Ja, jeg synes det er dårlig gjort. Og jeg ville aldri gjort det selv, og det vet jeg, for jeg har kjent flere som har vært ufrivillig barnløse før jeg begynte å prøve selv (nå har heldigvis de jeg kjenner som slet med å få barn fått barn da), men jeg var forsiktig med hva jeg snakket om rundt dem og forsøkte heller å snakke om temaet dersom de tok det opp selv og på den måten de snakket om det.
Jeg unner alle å få barn, enten det skjer på første forsøk eller pp 50 jeg altså, så jeg blir glad når det går bra, og unner alle å få friske, fine småttiser, men ja, som samtaleemne helt sånn generelt, så ligger det langt nede på listen min nå for tiden. Jeg blir jo fort lei meg nå merker jeg, om det blir mye fokus på babyer. Og jeg kan ikke lenger titte på babytøyet på klesbutikkene og sånt. Det kunne jeg i høst, for da drømte jeg om en baby snart. Nå føles det mer vondt og vanskelig sånn sett, selv om jeg forsøker å være optimist. Ja. Dette ble kanskje surrete. Og her inne er det jo helt greit å snakke om babyer og følge med på de av dere som er gravide osv. Så jeg er jo ikke helt anti-temaet totalt, men jeg synes folk kan tenke seg litt mer om.
Og så lurer jeg på om de merket at jeg gradvis sluttet helt å svare og overlot samtalen helt til alle de andre. Jeg orket ikke.