Februarskravla!

De plantene jeg dreper, det er orkideer.

De jeg kan tusle rundt og gi en skvett vann på skåla, de lever fint. Orkideer som jeg skal dyppe i vann en gang i mnd eller hva det er.... De har daua alle sammen. Jeg fikk det til lenge, fikk nye blomster og sånn, men nå må jeg bare kaste dem. Heller ønske meg nye.
Samme erfaring som deg. Helt til jeg stoppet med å flytte på de, la de renne av vannet og la de stå mørkt når de ikke blomstret.
Nå står de samme plass i vinduskarmen og kommer igjen og igjen, vanner de 1 dag uka ca. Gjort sånn de siste årene nå :happy:
 
Den der er nesten umulig å drepe for oss som glemmer å vanne. :p Kalles vel også for "studentens trøst".
Gav en sånn til en venninne en gang. Hun drepte den på under 1 mnd. Selv om jeg gav beskjed om å bare gi bittelitt vann 1 gang i mnd. Hun druknet den rett å slett :hilarious:
 
De plantene jeg dreper, det er orkideer.

De jeg kan tusle rundt og gi en skvett vann på skåla, de lever fint. Orkideer som jeg skal dyppe i vann en gang i mnd eller hva det er.... De har daua alle sammen. Jeg fikk det til lenge, fikk nye blomster og sånn, men nå må jeg bare kaste dem. Heller ønske meg nye.

Dreper orkideer også:laughing001
 
Jeg har vært på gravid/baby/barne-forum siden jeg var gravid med eldste som blir 14 om en måneds tid.
Jeg har sett mye, og lest mye på denne tiden.
De siste dagene tenker jeg på alle mødrene med barn med diagnoser.
Mye av det jeg husker er frustrasjonen og rådvillheten når barna, det kjæreste vi har, får diagnosen.

På onsdag ble frøkna diagnostisert med ADHD.
Jeg føler jeg reagerer helt feil.
Jeg er ikke trist, jeg er ikke lei meg, jeg er ikke en gang frustrert.
Jeg er lettet. endelig har vi et svar, endelig faller brikkene på plass.
Beskrivelsen BUP kom med føler jeg stemmer 100% med frøkna vår.'
Endelig kan hun får hjelp. Nå vet vi hva vi skal jobbe med.
Endelig vet vi hvordan vi mer kan jobber mer målrettet med henne.
Det er ikke et stykke papir som gir henne diagnosen, den har hun hatt hele tiden, men papiret gir henne hjelp

Er det virkelig så galt av meg å være lettet?

Her har yngste nett fått samme diagnose. Eg er også letta, glad eg har hatt rett i mine mistanker. Jobber med at eldste skal bli ferdig utreda. Det er lov å føle akkurat det man føler, ingen kan sei kva som er feil eller rett.
 
Kengubsrnet altså , han har virkelig stått på etter jeg og mannen la ods, kom ned til helt shina kjøkken , spisebord var ryddet , benken var gullende ren, han har ryddet i arbeidskroken til pappaen. Og i tillegg har han gjort de pliktene han har hver uke som tørke støv , vaske do, vask og speil på badet, vanne blomster ❤️

Så herlig:Heartbigred Her må eg ta alt sjølv;)
 
Jeg har drept kaktus. Det er mitt bevis på at jeg ikke kan betros planter.
Ooh. Jeg var veldig dårlig til å huske å vanne før, hadde bare kaktus og ett par grønne planter i starten som overlevde uten vann var ett par uker, men har drept noen blomster og planter oppigjennom årene altså :hilarious: Men har blitt bedre og bedre. Har mange nå og det dør sjeldent noen, men har ingen blomster eller planter som må vannes oftere enn 1 gang i uka(utenom varme sommer dager da, da tørkes de fort og må vanne oftere) Jeg synes det er så fint med ekte blomster og planter i hus ikke bare fake - men har faktisk 2 fake enda(som ser ekte ut):p
 
Jeg klarte å drepe en kaktus en gang..
Det har jeg også :P
Først vannet jeg den for mye, og i et forsøk på å redde den gjemte jeg den for å tørke ut og glemte den :P
 
Drept en kaktus her og, men da var jeg typ 10år og insisterte på å vanne og passe på selv:) Etter det tatt livet av en del, men ingen kaktus. Min mor og søster har drøssevis med planter, og ingenting dør der. De har full kontroll. Jeg derimot kan ikke skryte på meg det samme, men interesserer meg heller ikke stort. Glad så lenge de lever , så kjøper jeg nytt:p
 
Jeg har vært på gravid/baby/barne-forum siden jeg var gravid med eldste som blir 14 om en måneds tid.
Jeg har sett mye, og lest mye på denne tiden.
De siste dagene tenker jeg på alle mødrene med barn med diagnoser.
Mye av det jeg husker er frustrasjonen og rådvillheten når barna, det kjæreste vi har, får diagnosen.

På onsdag ble frøkna diagnostisert med ADHD.
Jeg føler jeg reagerer helt feil.
Jeg er ikke trist, jeg er ikke lei meg, jeg er ikke en gang frustrert.
Jeg er lettet. endelig har vi et svar, endelig faller brikkene på plass.
Beskrivelsen BUP kom med føler jeg stemmer 100% med frøkna vår.'
Endelig kan hun får hjelp. Nå vet vi hva vi skal jobbe med.
Endelig vet vi hvordan vi mer kan jobber mer målrettet med henne.
Det er ikke et stykke papir som gir henne diagnosen, den har hun hatt hele tiden, men papiret gir henne hjelp

Er det virkelig så galt av meg å være lettet?
Svigerinnen min fikk nettopp beskjed at sønnen hennes har tourettes, hun er lettet for å endelig få bekreftet det. Så nei, syns ikke det er det minste rart at du er lettet :happy:
 
Alle jukslingene mine

Eller. Mest stiklinger og noen jukslinger (agurk og chili, siden jeg ikke har sådd selv går jeg ned på at de er jukslinger, hageland hadde chili, men bare en veldig sterk type.

Aguek har jeg aldri fått til fra frø, så jeg tok et par av dem. Og ellers er det stiklinger av blomster IMG_20210227_151730.jpg

Fire fra plantasjen i går, fushia, pelargonia og praktspragle, og fire fra hageland i dag, agurk, chili og verbena.

Verbena og praktspragle har jeg aldri hatt før, bare tatt med for å få "fire for" pris, for å se hva gøy jeg får til.

De hadde paprika - juksing på hageland også, men de hadde to blad. Det sår jeg selv og har like langt kommet om et par uker, så det droppet jeg, og tomat sår jeg selv. Nå i starten av mars. Eller. Trolig nå i helgen som sånn hage-messing regnes som tidlig mars i mitt hode.
 
Back
Topp