Februarskravla!

Ser alle dykk med flotte blomster. Siste blom eg drepte, var ein vandrende jøde:arghh:
Inntil for et år siden var hjemmet mitt dit planter dro for å dø :P
Så skjedde noe, og ALT trives alt for godt.....

Ting kan endre seg
 
Jeg har vært på gravid/baby/barne-forum siden jeg var gravid med eldste som blir 14 om en måneds tid.
Jeg har sett mye, og lest mye på denne tiden.
De siste dagene tenker jeg på alle mødrene med barn med diagnoser.
Mye av det jeg husker er frustrasjonen og rådvillheten når barna, det kjæreste vi har, får diagnosen.

På onsdag ble frøkna diagnostisert med ADHD.
Jeg føler jeg reagerer helt feil.
Jeg er ikke trist, jeg er ikke lei meg, jeg er ikke en gang frustrert.
Jeg er lettet. endelig har vi et svar, endelig faller brikkene på plass.
Beskrivelsen BUP kom med føler jeg stemmer 100% med frøkna vår.'
Endelig kan hun får hjelp. Nå vet vi hva vi skal jobbe med.
Endelig vet vi hvordan vi mer kan jobber mer målrettet med henne.
Det er ikke et stykke papir som gir henne diagnosen, den har hun hatt hele tiden, men papiret gir henne hjelp

Er det virkelig så galt av meg å være lettet?
Nei. Det er ikke galt. Nå har du en grunn, en handlingsplan. En måte å takle det på.
Samme som når legen sa han ga meg fibro diagnosen, brikker falt på plass. Det er ofte lettere når man vet hva man har å håndtere/takle, selv om det ofte er en diagnose man ikke helt ønsker..
Som når mannen fikk Aspergers diagnosen. Jeg skjønner deg veldig godt.
 
Jeg har vært på gravid/baby/barne-forum siden jeg var gravid med eldste som blir 14 om en måneds tid.
Jeg har sett mye, og lest mye på denne tiden.
De siste dagene tenker jeg på alle mødrene med barn med diagnoser.
Mye av det jeg husker er frustrasjonen og rådvillheten når barna, det kjæreste vi har, får diagnosen.

På onsdag ble frøkna diagnostisert med ADHD.
Jeg føler jeg reagerer helt feil.
Jeg er ikke trist, jeg er ikke lei meg, jeg er ikke en gang frustrert.
Jeg er lettet. endelig har vi et svar, endelig faller brikkene på plass.
Beskrivelsen BUP kom med føler jeg stemmer 100% med frøkna vår.'
Endelig kan hun får hjelp. Nå vet vi hva vi skal jobbe med.
Endelig vet vi hvordan vi mer kan jobber mer målrettet med henne.
Det er ikke et stykke papir som gir henne diagnosen, den har hun hatt hele tiden, men papiret gir henne hjelp

Er det virkelig så galt av meg å være lettet?
Overhodet ikke. Papiret vil i mange tilfeller være viktig, men endrer jo ikke hvem hun er. :Heartred Tenker det må være godt når brikkene faller på plass, selv om bildet kanskje blir litt annerledes enn man trodde da man begynte.
Lykke til på veien videre!
 
Jeg har vært på gravid/baby/barne-forum siden jeg var gravid med eldste som blir 14 om en måneds tid.
Jeg har sett mye, og lest mye på denne tiden.
De siste dagene tenker jeg på alle mødrene med barn med diagnoser.
Mye av det jeg husker er frustrasjonen og rådvillheten når barna, det kjæreste vi har, får diagnosen.

På onsdag ble frøkna diagnostisert med ADHD.
Jeg føler jeg reagerer helt feil.
Jeg er ikke trist, jeg er ikke lei meg, jeg er ikke en gang frustrert.
Jeg er lettet. endelig har vi et svar, endelig faller brikkene på plass.
Beskrivelsen BUP kom med føler jeg stemmer 100% med frøkna vår.'
Endelig kan hun får hjelp. Nå vet vi hva vi skal jobbe med.
Endelig vet vi hvordan vi mer kan jobber mer målrettet med henne.
Det er ikke et stykke papir som gir henne diagnosen, den har hun hatt hele tiden, men papiret gir henne hjelp

Er det virkelig så galt av meg å være lettet?

Synes reaksjonen din er reflektert og god jeg. Det er jo mye der man forteller de som er fortvilt. Papiret gir ikke diagnosen, den har barnet hatt hele tiden, barnet er det samme, du bare vet mer om hvordan du skal hjelpe det. Frøkna er heldig som har deg som mamma.
 
Mannen pleier å si sånn på spøk, har du jukset nå, når jeg kommer hjem med stiklinger.

I går fikk de er nytt navn.

Har du kjøpt jukslinger, sa mannen med et smil.

Men, i år er det ikke juks engang. Å kjøpe "stiklinger" av tomat og agurk og paprika, som vel reelt er frøsådde småplanter, det er litt "juks" sammenlignet med å så. Men jeg kjøpte jo bare sånne som formeres nettopp ved å ta stiklinger! Jeg har kjøpt babyplanter!
 
Lørdagsplaner her:

Biblioteket, muligens med en unge eller to på slep, ikke helt anbefalt, vi får se.
Handletur, men trolig bare kjedelig (kiwi), ikke gøy (hageland)
Likevel litt "hagegøy", gi jukslingene mine bedre vekstvilkår, så litt med ungene og se hva jeg skal finne på med påskeliljene og stemor som jeg kjøpte med meg, jeg pleier ha en krukke med slikt på trappa. Men der er litt tidlig enda, bør ikke plante det i den jeg pleier ha det i, for den kan ikke flyttes. Og det kan enda bli litt for kaldt...
 
Lørdagsplaner her:

Biblioteket, muligens med en unge eller to på slep, ikke helt anbefalt, vi får se.
Handletur, men trolig bare kjedelig (kiwi), ikke gøy (hageland)
Likevel litt "hagegøy", gi jukslingene mine bedre vekstvilkår, så litt med ungene og se hva jeg skal finne på med påskeliljene og stemor som jeg kjøpte med meg, jeg pleier ha en krukke med slikt på trappa. Men der er litt tidlig enda, bør ikke plante det i den jeg pleier ha det i, for den kan ikke flyttes. Og det kan enda bli litt for kaldt...
Ja altså med ingen store planet mente jeg vel ingen gøye ting , det må ryddes i bil , legges ut klær til salgs, handles osv
 
Ser alle dykk med flotte blomster. Siste blom eg drepte, var ein vandrende jøde:arghh:
Denne skal vannes rundt 3 ganger i året. Den tåler sol, skygge og tørke. Det er en Zamioculcas, jeg har 2 av disse i tillegg til mange andre blomster og grønne planter. Men denne er utrolig lett å ha med å gjøre :happy:
 

Vedlegg

  • EE3FAFB9-DA36-4B62-A035-2F894B504B0E.jpeg
    EE3FAFB9-DA36-4B62-A035-2F894B504B0E.jpeg
    29,3 KB · Visninger: 8
Denne skal vannes rundt 3 ganger i året. Den tåler sol, skygge og tørke. Det er en Zamioculcas, jeg har 2 av disse i tillegg til mange andre blomster og grønne planter. Men denne er utrolig lett å ha med å gjøre :happy:

Den der er nesten umulig å drepe for oss som glemmer å vanne. :p Kalles vel også for "studentens trøst".
 
Ja altså med ingen store planet mente jeg vel ingen gøye ting , det må ryddes i bil , legges ut klær til salgs, handles osv

Biblioteket og hagegøy er gøye planer. Jeg har kjedelige også. Brette klær, vaske klær og en omgang på kjøkkenet. Og badet. Sånne vanlige, kjedelige ting
 
De plantene jeg dreper, det er orkideer.

De jeg kan tusle rundt og gi en skvett vann på skåla, de lever fint. Orkideer som jeg skal dyppe i vann en gang i mnd eller hva det er.... De har daua alle sammen. Jeg fikk det til lenge, fikk nye blomster og sånn, men nå må jeg bare kaste dem. Heller ønske meg nye.
 
Kengubsrnet altså , han har virkelig stått på etter jeg og mannen la ods, kom ned til helt shina kjøkken , spisebord var ryddet , benken var gullende ren, han har ryddet i arbeidskroken til pappaen. Og i tillegg har han gjort de pliktene han har hver uke som tørke støv , vaske do, vask og speil på badet, vanne blomster ❤️
 
Overhodet ikke. Papiret vil i mange tilfeller være viktig, men endrer jo ikke hvem hun er. :Heartred Tenker det må være godt når brikkene faller på plass, selv om bildet kanskje blir litt annerledes enn man trodde da man begynte.
Lykke til på veien videre!
Synn at det skal ofte ta så lang tid for jenter å få denne diagnosen ..
 
Back
Topp