Inntil for et år siden var hjemmet mitt dit planter dro for å døSer alle dykk med flotte blomster. Siste blom eg drepte, var ein vandrende jøde
Så skjedde noe, og ALT trives alt for godt.....
Ting kan endre seg
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Inntil for et år siden var hjemmet mitt dit planter dro for å døSer alle dykk med flotte blomster. Siste blom eg drepte, var ein vandrende jøde
Nei. Det er ikke galt. Nå har du en grunn, en handlingsplan. En måte å takle det på.Jeg har vært på gravid/baby/barne-forum siden jeg var gravid med eldste som blir 14 om en måneds tid.
Jeg har sett mye, og lest mye på denne tiden.
De siste dagene tenker jeg på alle mødrene med barn med diagnoser.
Mye av det jeg husker er frustrasjonen og rådvillheten når barna, det kjæreste vi har, får diagnosen.
På onsdag ble frøkna diagnostisert med ADHD.
Jeg føler jeg reagerer helt feil.
Jeg er ikke trist, jeg er ikke lei meg, jeg er ikke en gang frustrert.
Jeg er lettet. endelig har vi et svar, endelig faller brikkene på plass.
Beskrivelsen BUP kom med føler jeg stemmer 100% med frøkna vår.'
Endelig kan hun får hjelp. Nå vet vi hva vi skal jobbe med.
Endelig vet vi hvordan vi mer kan jobber mer målrettet med henne.
Det er ikke et stykke papir som gir henne diagnosen, den har hun hatt hele tiden, men papiret gir henne hjelp
Er det virkelig så galt av meg å være lettet?
Er det en blomst som heter det?Ser alle dykk med flotte blomster. Siste blom eg drepte, var ein vandrende jøde
Overhodet ikke. Papiret vil i mange tilfeller være viktig, men endrer jo ikke hvem hun er. Tenker det må være godt når brikkene faller på plass, selv om bildet kanskje blir litt annerledes enn man trodde da man begynte.Jeg har vært på gravid/baby/barne-forum siden jeg var gravid med eldste som blir 14 om en måneds tid.
Jeg har sett mye, og lest mye på denne tiden.
De siste dagene tenker jeg på alle mødrene med barn med diagnoser.
Mye av det jeg husker er frustrasjonen og rådvillheten når barna, det kjæreste vi har, får diagnosen.
På onsdag ble frøkna diagnostisert med ADHD.
Jeg føler jeg reagerer helt feil.
Jeg er ikke trist, jeg er ikke lei meg, jeg er ikke en gang frustrert.
Jeg er lettet. endelig har vi et svar, endelig faller brikkene på plass.
Beskrivelsen BUP kom med føler jeg stemmer 100% med frøkna vår.'
Endelig kan hun får hjelp. Nå vet vi hva vi skal jobbe med.
Endelig vet vi hvordan vi mer kan jobber mer målrettet med henne.
Det er ikke et stykke papir som gir henne diagnosen, den har hun hatt hele tiden, men papiret gir henne hjelp
Er det virkelig så galt av meg å være lettet?
Jeg har vært på gravid/baby/barne-forum siden jeg var gravid med eldste som blir 14 om en måneds tid.
Jeg har sett mye, og lest mye på denne tiden.
De siste dagene tenker jeg på alle mødrene med barn med diagnoser.
Mye av det jeg husker er frustrasjonen og rådvillheten når barna, det kjæreste vi har, får diagnosen.
På onsdag ble frøkna diagnostisert med ADHD.
Jeg føler jeg reagerer helt feil.
Jeg er ikke trist, jeg er ikke lei meg, jeg er ikke en gang frustrert.
Jeg er lettet. endelig har vi et svar, endelig faller brikkene på plass.
Beskrivelsen BUP kom med føler jeg stemmer 100% med frøkna vår.'
Endelig kan hun får hjelp. Nå vet vi hva vi skal jobbe med.
Endelig vet vi hvordan vi mer kan jobber mer målrettet med henne.
Det er ikke et stykke papir som gir henne diagnosen, den har hun hatt hele tiden, men papiret gir henne hjelp
Er det virkelig så galt av meg å være lettet?
Inntil for et år siden var hjemmet mitt dit planter dro for å dø
Så skjedde noe, og ALT trives alt for godt.....
Ting kan endre seg
Ja altså med ingen store planet mente jeg vel ingen gøye ting , det må ryddes i bil , legges ut klær til salgs, handles osvLørdagsplaner her:
Biblioteket, muligens med en unge eller to på slep, ikke helt anbefalt, vi får se.
Handletur, men trolig bare kjedelig (kiwi), ikke gøy (hageland)
Likevel litt "hagegøy", gi jukslingene mine bedre vekstvilkår, så litt med ungene og se hva jeg skal finne på med påskeliljene og stemor som jeg kjøpte med meg, jeg pleier ha en krukke med slikt på trappa. Men der er litt tidlig enda, bør ikke plante det i den jeg pleier ha det i, for den kan ikke flyttes. Og det kan enda bli litt for kaldt...
Denne skal vannes rundt 3 ganger i året. Den tåler sol, skygge og tørke. Det er en Zamioculcas, jeg har 2 av disse i tillegg til mange andre blomster og grønne planter. Men denne er utrolig lett å ha med å gjøreSer alle dykk med flotte blomster. Siste blom eg drepte, var ein vandrende jøde
Mannen liker å styre litt med planter, men jeg er som deg. Har gitt tindrende klar beskjed om at jeg ikke eier noe som helst ansvar for planter og blomster.Det har vert slik alltid, det er det at eg glemmer dei..
Denne skal vannes rundt 3 ganger i året. Den tåler sol, skygge og tørke. Det er en Zamioculcas, jeg har 2 av disse i tillegg til mange andre blomster og grønne planter. Men denne er utrolig lett å ha med å gjøre
Ja altså med ingen store planet mente jeg vel ingen gøye ting , det må ryddes i bil , legges ut klær til salgs, handles osv
Sant, den gjør det ja Er vel like lett å ha med å gjøre som en kaktusDen der er nesten umulig å drepe for oss som glemmer å vanne. Kalles vel også for "studentens trøst".
Synn at det skal ofte ta så lang tid for jenter å få denne diagnosen ..Overhodet ikke. Papiret vil i mange tilfeller være viktig, men endrer jo ikke hvem hun er. Tenker det må være godt når brikkene faller på plass, selv om bildet kanskje blir litt annerledes enn man trodde da man begynte.
Lykke til på veien videre!