Februar 2024

[Balderina]

Hei damer!

Tenkte bare skrive et lite innlegg her. Jeg har ikke skrevet meg opp som stimulerer, ruger eller gravid. Jeg er bare her. Jeg bruker skrive meg opp, men desverre etter veldig mange forsøk har jeg enda ikke lyktes. Har hatt positive tester flere ganger, men aldri endt bra. Porsgrunn var ikke sikre på om de ønsket gi meg det siste forsøket jeg hadde igjen, siden jeg enda ikke hadde lyktes. Det meste jeg noen gang fikk ut var tre folikler. Jeg har hatt to avbrutte der første uttak endte med at ingen av foliklene var modne, og andre uttak endte med at ingen av de overlevde. Jeg har hatt ett uttak der de fikk ut tre og to av de ble blasto, og ett uttak der jeg fikk utt kun ett, men det overlevde og ble til blasto. Så til tross for få folikler har jo kvaliteten vært god på de siste forsøkene. Men selv med god kvalitet endte det aldri med noe mer enn kjemisk. Så i frykt for at de skulle «gi meg opp» spurte jeg om kona kunne ta siste forsøket. Den problemstillingen hadde de aldri vært borti før og måtte ta det med ledelsen. Heldigvis viste det seg at det var i orden. Siden vi er ett par gjelder samme regler, med tre fullførte forsøk, så vi har kun dette siste forsøket vi er inne i nå.

Kona har aldri forsøkt å bli gravid. Kun jeg, fordi det har vært min drøm å gå gravid og føde. Det har vært en tung prosess å måtte gi fra meg drømmen, og sende stafettpinnen videre. Å videreføre gener og føde er det vi kvinner er «lagd for», og jeg klarer ikke det met kvinnelige en gang. Det har vært veldig vondt for meg. Kona lyktes på første forsøk, og vi tok clearblue ulesindikator i dag og der står det 1+2. testene vi var tatt underveis har også steget Jeg er ufattelig glad! Vi har vært i prosessen siden 2019, så nå er det på tide at det går! Corona stanset to år av prøvingen, så det har også tatt på. Men selv om jeg er ubeskrivelig glad er det en sorg i bunnen av hjertet. Sorgen over det jeg aldri får oppleve. Som har vært min store drøm så lenge jeg kan huske. Jeg er flink til å prate med kona om det, og senest i går gråt jeg. Å se hun være kvalm, sove ekstremt mye, miste matlysten, få vondt når håndklet treffer puppene når hun tørker seg etter å ha dusjet osv er symptomene jeg også følte på i 2019, men mistet i uke 9. Fra 2019 har jeg jobbet for å bli gravid igjen. Men uansett hvor hardt jeg prøver får jeg det ikke til. Det er vondt at det er hun som ikke engang vil være gravid eller føde som sitter med disse syntomene og ikke jeg. Igjen, jeg er VELDIG glad for at hun er gravid. Det viktigste er at vi får barnet vi har ventet på i 5 år! Men det har aldri vært viktig for kona å videreføre sine gener, men det har vært et stort ønske fra meg, men nå skjer det aldri, og det er vondt. Men det aller viktigste er at vi får vårt lille lykketroll

Dette ble et mye lenger innlegg enn jeg så for meg

Det jeg egentlig skulle frem til var at jeg ønsker å ta del i februar gjengen her, og bli med i termingruppen med de av dere som blir gravide, selv om det ikke er jeg som går gravid. Jeg skal jo bli mamma jeg også

Bare vanskelig å vite hvordan jeg skal formulere det, når det ikke er mitt forsøk, men vi er sammen om det. Blir jo rart å skrive at det er første forsøket mitt når jeg har hatt 9 forsøk. For kona kommer nok ikke til å melde seg inn her, men for meg er det viktig å ha ett sted å gå til og vi har jo hatt forsøkene sammen, selv om det er jeg som har hatt alle bortsett fra et.

Så her er min informasjon: veientilbabylykke - Porsgrunn - barn 1 - 5 iui, 5 uttak, 4 innsett, Oppstart 19 januar menopur 200 iu, fyremadel, ovitrielle. Uttak 31 januar, innsett 5 februar.

Jeg synes det er veldig fint at du har lyst til å henge med i prøvergruppe og etterhvert termingrupper, selv om det ikke er du som er gravid
Også må jeg bare si at det er virkelig stort av deg at du ga stafettpinnen videre for å kunne nå deres felles mål. Jeg kan ikke engang se for meg hvor tøft det må ha vært for deg å komme til den beslutningen

 

[Veientilbabylykke]

Av det jeg har lest her på forumet så kommer veldig an på legen og historikken. Noen leger tar blodprøve uten noen spes. grunn, mens andre er mer kritisk.
For å bekrefte graviditet er jo test tilstrekkelig. Blodprøve synes jeg er nyttig når man er i tvil - f.eks. begynner å blø men testene øker eller lign. situasjon.
Jeg tok også kontakt med lege og bedt om blodprøve da testene mine ikke økte etter første innsett. Fikk da time en uke senere (takk skal dere ha) - men begynte å blø etterhvert så jeg hadde ikke behov for timen. I ettertid ser jeg at jeg hadde egentlig ikke behov for den blodprøven uansett.
Sikkert flere med mer erfaring her, men så lenge testen er positiv er kona gravid

Kona orket ikke stresse mer med det, så vi lar bare være. Hun er sliten nok fra før stakkar. Men jeg liker bare å se at det øker. Og det er jo litt gøy å se tallene Det er ingen tvil om at hun er gravid i alle fall. Testene øker i styrke, kvalme, dårlig matlyst, hun sover 5-6 timer etter jobb, våkner for å pusse tenner for så gå å legge seg

 

[Veientilbabylykke]

Jeg synes det er veldig fint at du har lyst til å henge med i prøvergruppe og etterhvert termingrupper, selv om det ikke er du som er gravid
Også må jeg bare si at det er virkelig stort av deg at du ga stafettpinnen videre for å kunne nå deres felles mål. Jeg kan ikke engang se for meg hvor tøft det må ha vært for deg å komme til den beslutningen

Takk for gode ord Og den delen med at du synes det var stort av meg å gi stafettpinnen videre for å nå vårt felles mål» rørte noe i meg. For det er jo vårt felles mål og det blir jo vårt barn uansett hvem som bærer det frem Er bare tungt at det ikke er meg, men det viktigste er at vi får barn nå. Jeg prøver å fokusere mest på at dette etterlengtede barnet, så får sorgen bare dukke oppe innimellom der. Viktig at jeg får bearbeidet det før ungen kommer tror jeg, så jeg ikke distanserer meg. Den beslutningen var usedvanlig tøff, ja! Det er det ingen tvil om..

 

[Stor&liten]

Hei damer!

Tenkte bare skrive et lite innlegg her. Jeg har ikke skrevet meg opp som stimulerer, ruger eller gravid. Jeg er bare her. Jeg bruker skrive meg opp, men desverre etter veldig mange forsøk har jeg enda ikke lyktes. Har hatt positive tester flere ganger, men aldri endt bra. Porsgrunn var ikke sikre på om de ønsket gi meg det siste forsøket jeg hadde igjen, siden jeg enda ikke hadde lyktes. Det meste jeg noen gang fikk ut var tre folikler. Jeg har hatt to avbrutte der første uttak endte med at ingen av foliklene var modne, og andre uttak endte med at ingen av de overlevde. Jeg har hatt ett uttak der de fikk ut tre og to av de ble blasto, og ett uttak der jeg fikk utt kun ett, men det overlevde og ble til blasto. Så til tross for få folikler har jo kvaliteten vært god på de siste forsøkene. Men selv med god kvalitet endte det aldri med noe mer enn kjemisk. Så i frykt for at de skulle «gi meg opp» spurte jeg om kona kunne ta siste forsøket. Den problemstillingen hadde de aldri vært borti før og måtte ta det med ledelsen. Heldigvis viste det seg at det var i orden. Siden vi er ett par gjelder samme regler, med tre fullførte forsøk, så vi har kun dette siste forsøket vi er inne i nå.

Kona har aldri forsøkt å bli gravid. Kun jeg, fordi det har vært min drøm å gå gravid og føde. Det har vært en tung prosess å måtte gi fra meg drømmen, og sende stafettpinnen videre. Å videreføre gener og føde er det vi kvinner er «lagd for», og jeg klarer ikke det met kvinnelige en gang. Det har vært veldig vondt for meg. Kona lyktes på første forsøk, og vi tok clearblue ulesindikator i dag og der står det 1+2. testene vi var tatt underveis har også steget Jeg er ufattelig glad! Vi har vært i prosessen siden 2019, så nå er det på tide at det går! Corona stanset to år av prøvingen, så det har også tatt på. Men selv om jeg er ubeskrivelig glad er det en sorg i bunnen av hjertet. Sorgen over det jeg aldri får oppleve. Som har vært min store drøm så lenge jeg kan huske. Jeg er flink til å prate med kona om det, og senest i går gråt jeg. Å se hun være kvalm, sove ekstremt mye, miste matlysten, få vondt når håndklet treffer puppene når hun tørker seg etter å ha dusjet osv er symptomene jeg også følte på i 2019, men mistet i uke 9. Fra 2019 har jeg jobbet for å bli gravid igjen. Men uansett hvor hardt jeg prøver får jeg det ikke til. Det er vondt at det er hun som ikke engang vil være gravid eller føde som sitter med disse syntomene og ikke jeg. Igjen, jeg er VELDIG glad for at hun er gravid. Det viktigste er at vi får barnet vi har ventet på i 5 år! Men det har aldri vært viktig for kona å videreføre sine gener, men det har vært et stort ønske fra meg, men nå skjer det aldri, og det er vondt. Men det aller viktigste er at vi får vårt lille lykketroll

Dette ble et mye lenger innlegg enn jeg så for meg

Det jeg egentlig skulle frem til var at jeg ønsker å ta del i februar gjengen her, og bli med i termingruppen med de av dere som blir gravide, selv om det ikke er jeg som går gravid. Jeg skal jo bli mamma jeg også

Bare vanskelig å vite hvordan jeg skal formulere det, når det ikke er mitt forsøk, men vi er sammen om det. Blir jo rart å skrive at det er første forsøket mitt når jeg har hatt 9 forsøk. For kona kommer nok ikke til å melde seg inn her, men for meg er det viktig å ha ett sted å gå til og vi har jo hatt forsøkene sammen, selv om det er jeg som har hatt alle bortsett fra et.

Så her er min informasjon: veientilbabylykke - Porsgrunn - barn 1 - 5 iui, 5 uttak, 4 innsett, Oppstart 19 januar menopur 200 iu, fyremadel, ovitrielle. Uttak 31 januar, innsett 5 februar.

Kan bare prøve å forstå sorgen du må ha følt på, tross at du selvfølgelig ønsker deg barn med din kjære. Håper så sykt at jeg blir gravid nå slik at jeg kan følge deg hele veien

 

[Veientilbabylykke]

Kan bare prøve å forstå sorgen du må ha følt på, tross at du selvfølgelig ønsker deg barn med din kjære. Håper så sykt at jeg blir gravid nå slik at jeg kan følge deg hele veien

Jaaa, det hadde vært koselig! Heia heia Heia alle andre også!

 

[Søskenprøveren]

Hei damer!

Tenkte bare skrive et lite innlegg her. Jeg har ikke skrevet meg opp som stimulerer, ruger eller gravid. Jeg er bare her. Jeg bruker skrive meg opp, men desverre etter veldig mange forsøk har jeg enda ikke lyktes. Har hatt positive tester flere ganger, men aldri endt bra. Porsgrunn var ikke sikre på om de ønsket gi meg det siste forsøket jeg hadde igjen, siden jeg enda ikke hadde lyktes. Det meste jeg noen gang fikk ut var tre folikler. Jeg har hatt to avbrutte der første uttak endte med at ingen av foliklene var modne, og andre uttak endte med at ingen av de overlevde. Jeg har hatt ett uttak der de fikk ut tre og to av de ble blasto, og ett uttak der jeg fikk utt kun ett, men det overlevde og ble til blasto. Så til tross for få folikler har jo kvaliteten vært god på de siste forsøkene. Men selv med god kvalitet endte det aldri med noe mer enn kjemisk. Så i frykt for at de skulle «gi meg opp» spurte jeg om kona kunne ta siste forsøket. Den problemstillingen hadde de aldri vært borti før og måtte ta det med ledelsen. Heldigvis viste det seg at det var i orden. Siden vi er ett par gjelder samme regler, med tre fullførte forsøk, så vi har kun dette siste forsøket vi er inne i nå.

Kona har aldri forsøkt å bli gravid. Kun jeg, fordi det har vært min drøm å gå gravid og føde. Det har vært en tung prosess å måtte gi fra meg drømmen, og sende stafettpinnen videre. Å videreføre gener og føde er det vi kvinner er «lagd for», og jeg klarer ikke det met kvinnelige en gang. Det har vært veldig vondt for meg. Kona lyktes på første forsøk, og vi tok clearblue ulesindikator i dag og der står det 1+2. testene vi var tatt underveis har også steget Jeg er ufattelig glad! Vi har vært i prosessen siden 2019, så nå er det på tide at det går! Corona stanset to år av prøvingen, så det har også tatt på. Men selv om jeg er ubeskrivelig glad er det en sorg i bunnen av hjertet. Sorgen over det jeg aldri får oppleve. Som har vært min store drøm så lenge jeg kan huske. Jeg er flink til å prate med kona om det, og senest i går gråt jeg. Å se hun være kvalm, sove ekstremt mye, miste matlysten, få vondt når håndklet treffer puppene når hun tørker seg etter å ha dusjet osv er symptomene jeg også følte på i 2019, men mistet i uke 9. Fra 2019 har jeg jobbet for å bli gravid igjen. Men uansett hvor hardt jeg prøver får jeg det ikke til. Det er vondt at det er hun som ikke engang vil være gravid eller føde som sitter med disse syntomene og ikke jeg. Igjen, jeg er VELDIG glad for at hun er gravid. Det viktigste er at vi får barnet vi har ventet på i 5 år! Men det har aldri vært viktig for kona å videreføre sine gener, men det har vært et stort ønske fra meg, men nå skjer det aldri, og det er vondt. Men det aller viktigste er at vi får vårt lille lykketroll

Dette ble et mye lenger innlegg enn jeg så for meg

Det jeg egentlig skulle frem til var at jeg ønsker å ta del i februar gjengen her, og bli med i termingruppen med de av dere som blir gravide, selv om det ikke er jeg som går gravid. Jeg skal jo bli mamma jeg også

Bare vanskelig å vite hvordan jeg skal formulere det, når det ikke er mitt forsøk, men vi er sammen om det. Blir jo rart å skrive at det er første forsøket mitt når jeg har hatt 9 forsøk. For kona kommer nok ikke til å melde seg inn her, men for meg er det viktig å ha ett sted å gå til og vi har jo hatt forsøkene sammen, selv om det er jeg som har hatt alle bortsett fra et.

Så her er min informasjon: veientilbabylykke - Porsgrunn - barn 1 - 5 iui, 5 uttak, 4 innsett, Oppstart 19 januar menopur 200 iu, fyremadel, ovitrielle. Uttak 31 januar, innsett 5 februar.

Velkommen i tråden og du er hjertelig velkommen ..
selvfølgelig kan du være med , du skal jo også bli mamma!!
Skjønner va du tenker og føler men tenk at selv om det ikke er du som føder så blir du mamma allikevel , kroppen er rar sånn og ikke alt vi skal forstå hvorfor det ikke skjer men du har så mye glede deg til med en liten på vei

 

[Søskenprøveren]

Disse dagene går så sakte Føles som 2 uker siden mandag .. Krampetak nederst i magen fra lutinus og ustoppelig trøtt. Hva gjør dere for å fylle dagene? Jeg er jo på jobb, men det er alle de andre timene. Legger meg riktignok kl 10 i stede for 12 og sovner med en gang nå, så der får jeg brukt opp noen timer

Mase lykke til håper tiden går fort

 

[Aleneprøver85]

Hei damer!

Tenkte bare skrive et lite innlegg her. Jeg har ikke skrevet meg opp som stimulerer, ruger eller gravid. Jeg er bare her. Jeg bruker skrive meg opp, men desverre etter veldig mange forsøk har jeg enda ikke lyktes. Har hatt positive tester flere ganger, men aldri endt bra. Porsgrunn var ikke sikre på om de ønsket gi meg det siste forsøket jeg hadde igjen, siden jeg enda ikke hadde lyktes. Det meste jeg noen gang fikk ut var tre folikler. Jeg har hatt to avbrutte der første uttak endte med at ingen av foliklene var modne, og andre uttak endte med at ingen av de overlevde. Jeg har hatt ett uttak der de fikk ut tre og to av de ble blasto, og ett uttak der jeg fikk utt kun ett, men det overlevde og ble til blasto. Så til tross for få folikler har jo kvaliteten vært god på de siste forsøkene. Men selv med god kvalitet endte det aldri med noe mer enn kjemisk. Så i frykt for at de skulle «gi meg opp» spurte jeg om kona kunne ta siste forsøket. Den problemstillingen hadde de aldri vært borti før og måtte ta det med ledelsen. Heldigvis viste det seg at det var i orden. Siden vi er ett par gjelder samme regler, med tre fullførte forsøk, så vi har kun dette siste forsøket vi er inne i nå.

Kona har aldri forsøkt å bli gravid. Kun jeg, fordi det har vært min drøm å gå gravid og føde. Det har vært en tung prosess å måtte gi fra meg drømmen, og sende stafettpinnen videre. Å videreføre gener og føde er det vi kvinner er «lagd for», og jeg klarer ikke det met kvinnelige en gang. Det har vært veldig vondt for meg. Kona lyktes på første forsøk, og vi tok clearblue ulesindikator i dag og der står det 1+2. testene vi var tatt underveis har også steget Jeg er ufattelig glad! Vi har vært i prosessen siden 2019, så nå er det på tide at det går! Corona stanset to år av prøvingen, så det har også tatt på. Men selv om jeg er ubeskrivelig glad er det en sorg i bunnen av hjertet. Sorgen over det jeg aldri får oppleve. Som har vært min store drøm så lenge jeg kan huske. Jeg er flink til å prate med kona om det, og senest i går gråt jeg. Å se hun være kvalm, sove ekstremt mye, miste matlysten, få vondt når håndklet treffer puppene når hun tørker seg etter å ha dusjet osv er symptomene jeg også følte på i 2019, men mistet i uke 9. Fra 2019 har jeg jobbet for å bli gravid igjen. Men uansett hvor hardt jeg prøver får jeg det ikke til. Det er vondt at det er hun som ikke engang vil være gravid eller føde som sitter med disse syntomene og ikke jeg. Igjen, jeg er VELDIG glad for at hun er gravid. Det viktigste er at vi får barnet vi har ventet på i 5 år! Men det har aldri vært viktig for kona å videreføre sine gener, men det har vært et stort ønske fra meg, men nå skjer det aldri, og det er vondt. Men det aller viktigste er at vi får vårt lille lykketroll

Dette ble et mye lenger innlegg enn jeg så for meg

Det jeg egentlig skulle frem til var at jeg ønsker å ta del i februar gjengen her, og bli med i termingruppen med de av dere som blir gravide, selv om det ikke er jeg som går gravid. Jeg skal jo bli mamma jeg også

Bare vanskelig å vite hvordan jeg skal formulere det, når det ikke er mitt forsøk, men vi er sammen om det. Blir jo rart å skrive at det er første forsøket mitt når jeg har hatt 9 forsøk. For kona kommer nok ikke til å melde seg inn her, men for meg er det viktig å ha ett sted å gå til og vi har jo hatt forsøkene sammen, selv om det er jeg som har hatt alle bortsett fra et.

Så her er min informasjon: veientilbabylykke - Porsgrunn - barn 1 - 5 iui, 5 uttak, 4 innsett, Oppstart 19 januar menopur 200 iu, fyremadel, ovitrielle. Uttak 31 januar, innsett 5 februar.

Jeg er sikker på at du blir en fantastisk mamma, selv om jeg skjønner ønsket om å gå gravid Og tusen takk for åpenheten Mange varme klemmer til deg

 

[Spirehybelen]

Uff - fikk også mye væske i buken og det uttaket var grusomt. Er det derfor det gjør mer vondt, pga all væsken? Det uttaket jeg hadde sist (uten væske) var så utrolig mye bedre, langt mindre dramatisk og smertefullt.

Håper du ikke blir overstimulert! I mitt tilfelle var forsøk 2 så utrolig mye bedre enn nr 1. Hvor mange har du hatt? Kanskje er det det samme for deg, at de bare trengte litt mer tid for å lære kroppen din å kjenne?

Jeg tror nok det er verre med uttak jo mer stimulert man er på en måte, så mistenker at jeg var i overkant mye stimulert. Håper det blir bedre denne gangen, men blir jo litt redd når jeg går på høyere dose denne gangen enn forrige gang

Har hatt ett uttak før, i 2019. Da fikk vi ut 10 egg og 8 ble befruktet, så kjenner fallhøyden er stor denne ganga og at jeg blir skuffet dersom resultatet blir mye dårligere. Har jo vært gravid og født etter forrige stimulering, så det kan vel også ha litt å si på hvordan kroppen reagerer. Håper ihvertfall på rask og god stimuelring med mange brukbare embryo

 

[Søskenprøveren]

Jeg tror nok det er verre med uttak jo mer stimulert man er på en måte, så mistenker at jeg var i overkant mye stimulert. Håper det blir bedre denne gangen, men blir jo litt redd når jeg går på høyere dose denne gangen enn forrige gang

Har hatt ett uttak før, i 2019. Da fikk vi ut 10 egg og 8 ble befruktet, så kjenner fallhøyden er stor denne ganga og at jeg blir skuffet dersom resultatet blir mye dårligere. Har jo vært gravid og født etter forrige stimulering, så det kan vel også ha litt å si på hvordan kroppen reagerer. Håper ihvertfall på rask og god stimuelring med mange brukbare embryo

Krysser fingrene for deg. Men vet alt om dt og bli skuffet .. kroppen er underlig sånn, er så forskjellig , bare fra syklus til syklus.

 

[Veientilbabylykke]

Velkommen i tråden og du er hjertelig velkommen ..
selvfølgelig kan du være med , du skal jo også bli mamma!!
Skjønner va du tenker og føler men tenk at selv om det ikke er du som føder så blir du mamma allikevel , kroppen er rar sånn og ikke alt vi skal forstå hvorfor det ikke skjer men du har så mye glede deg til med en liten på vei

Tusen takk Når det først ikke går med meg så er jeg jo glad for at det går med kona. Sånn sett er jeg glad for at vi er to kvinner. En ekstra sjanse hvis det ikke går med den ene, så kan den andre prøve Og ja, jeg har ufattelig mye å glede meg til likevel Vi har stupt inn i denne graviditeten med begge beina, og har skikkelig god følelse denne gangen. Vi har til og med hentet opp alle klærne vi har kjøpt gjennom 5 år for å se på dem Litt skummelt å gå så all in, men det skal virkelig gå denne gangen. Er en følelse vi begge har! Takk for at dere tar meg så godt i mot selv om jeg ikke går gravid

 

[Veientilbabylykke]

Jeg er sikker på at du blir en fantastisk mamma, selv om jeg skjønner ønsket om å gå gravid Og tusen takk for åpenheten Mange varme klemmer til deg

Ååh, tusen takk, og det er jeg også sikker på at jeg blir Vi har så mye kjærlighet å gi, og dette barnet er så høyt ønsket at det kommer til å lyse lang vei ( det samme gjelder dere som jobber så hardt for dette)

 

[Søskenprøveren]

Tusen takk Når det først ikke går med meg så er jeg jo glad for at det går med kona. Sånn sett er jeg glad for at vi er to kvinner. En ekstra sjanse hvis det ikke går med den ene, så kan den andre prøve Og ja, jeg har ufattelig mye å glede meg til likevel Vi har stupt inn i denne graviditeten med begge beina, og har skikkelig god følelse denne gangen. Vi har til og med hentet opp alle klærne vi har kjøpt gjennom 5 år for å se på dem Litt skummelt å gå så all in, men det skal virkelig gå denne gangen. Er en følelse vi begge har! Takk for at dere tar meg så godt i mot selv om jeg ikke går gravid

Skulle bare mangle prosessen er nok å stå i og det å ha ett nettverk hær synes jeg er veldig greit selv også., det er absolutt lov og gå all inn bare ha i bakhode at om det ikke går sånn at en ikke går rett i kjelleren.. for det er fort men det går nok kjempe fint

 

[Aleneprøver85]

Ååh, tusen takk, og det er jeg også sikker på at jeg blir Vi har så mye kjærlighet å gi, og dette barnet er så høyt ønsket at det kommer til å lyse lang vei ( det samme gjelder dere som jobber så hardt for dette)

Det som er viktig er kjærligheten til barnet, og det er jeg sikker på at deres barn får i massevis Jeg (singel) hadde inseminering på fredag, tredje forsøk, men jeg føler at kroppen allikevel gjør seg klar til mens om 1,5 uke. Går ikke på dette forsøket så blir det IVF.
Det er mange følelser i en sånn prosess, men felles for oss alle er at barna er sterkt ønsket Om man er aleneforeldre, mamma og pappa, mamma og mamma, eller pappa og pappa, barna får det beste av det beste

 

[Spirehybelen]

Krysser fingrene for deg. Men vet alt om dt og bli skuffet .. kroppen er underlig sånn, er så forskjellig , bare fra syklus til syklus.

Ja gud, har blitt noen skuffelser opp igjennom årene. Synes det er helt merkelig at kroppen reagerer forskjellig på samme type og mengde medisiner fra en syklus til en annen..

 

[Veientilbabylykke]

Skulle bare mangle prosessen er nok å stå i og det å ha ett nettverk hær synes jeg er veldig greit selv også., det er absolutt lov og gå all inn bare ha i bakhode at om det ikke går sånn at en ikke går rett i kjelleren.. for det er fort men det går nok kjempe fint

Det er veldig vanskelig å ikke være positiv når man er gravid, men skal forsøke ha det i bakhodet Jeg tror det var fertilitetscoachen Mari Fevaag Heger som sa i en podcast at «det er ikke vits å ikke tenke positivt, for i kjelleren kommer du uansett hvis det ikke går», eller noe i den duren. Kan være jeg husker feil. Og det er mange nedturer i denne prosessen, så å kjenne på glede og håp der man kan tror jeg er litt viktig Det skal gå bra

 

[Veientilbabylykke]

Det som er viktig er kjærligheten til barnet, og det er jeg sikker på at deres barn får i massevis Jeg (singel) hadde inseminering på fredag, tredje forsøk, men jeg føler at kroppen allikevel gjør seg klar til mens om 1,5 uke. Går ikke på dette forsøket så blir det IVF.
Det er mange følelser i en sånn prosess, men felles for oss alle er at barna er sterkt ønsket Om man er aleneforeldre, mamma og pappa, mamma og mamma, eller pappa og pappa, barna får det beste av det beste

Det er det ingen tvil om Ingenting er sikkert før du faktisk får mensen, og jeg skal krysse alt jeg har for at den ikke kommer! Hvordan er der å stå alene i denne prosessen uten en partner? Kan se for meg at det kan være litt tøft å stå i alene? Men jeg er glad for at dette forumet eksisterer, så du og alle andre i samme prosess står sammen om dette og er her for hverandre barna får helt klart det beste av det beste uansett

 

[Veientilbabylykke]

Hvordan regner man uker? Jeg blir ikke helt klok. Evelyn er 3+6 nå i følge en app. Er hun da i uke 4 i morgen?
Klinikken har sagt vi skal på tidlig ultralyd i uke 7. Når er uke 7? Er det liksom 6+1 og fremover? Eller er det 7+0 og fremover?

 

[Peonii]

Hvordan regner man uker? Jeg blir ikke helt klok. Evelyn er 3+6 nå i følge en app. Er hun da i uke 4 i morgen?
Klinikken har sagt vi skal på tidlig ultralyd i uke 7. Når er uke 7? Er det liksom 6+1 og fremover? Eller er det 7+0 og fremover?

Hun blir 4+0 da ja. Da har man påbegynt den 5. uken, men ved f.eks 4+2 er man 4 uker og 2 dager gravid. Ser for meg UL blir fra 7+0 og fremover, for da er man jo 7 uker gravid

 

[Søskenprøveren]

Ja gud, har blitt noen skuffelser opp igjennom årene. Synes det er helt merkelig at kroppen reagerer forskjellig på samme type og mengde medisiner fra en syklus til en annen..

Ja enig.. blir sprø av det snart. Samme alt med medisiner men allikevel så forskjellig