Takk som spør, her går det fint, men forumet har blitt heilt nedprioritert oppi alt. Mannen blei veldig sjuk av korona og er først nå på bedringens vei, samtidig som jentene har hatt fleire runder og eg har jobba 100% siden me kom fra sjukehuset
travel jul, føle vell eg knapt har landa her endo
men eg og Romeo har holdt oss friske då. Delte heile sulamikken på fødetråden vår, så kopierer den berre over her
Min fødsel
Navn på barnet: Romeo
Kjønn: gutt
Barn nr: 3
Termin: 12.12.21
Dato født: 28.11.21
Uke+dag: 38+3
Klokkeslett: 00:26
Fødested: Stord Sjukehus
Vekt: 3525g
Lengde: 50 cm
Hodeomkrets: 36 cm
Forløsningsmetode: Vaginal
Smertelindring: lystgass, varmeputer og epidural.
Off, har utsatt og utsatt og skrive dette, då det har vært totalt kaos både før og ettet fødsel, føler enda eg/me knapt har landa! Men må få det gjort før eg flytter inn på vi som prøver igjen
Hadde planlagt igangsettelse 25.nov pga historie. Men den 20.nov fekk eg påvist korona og smitta familien som havna i isolasjon. Eg fekk likevel komme til igangsettelse, men med restriksjoner, romarrest og masker. Kom inn kl 10, blei lagt inn og sjekka, umodne forhold, fekk ballong som gjorde nada, og som blei tatt ut kl 22 pga overfulle fødestuer
alt av maserier forvant umiddelbart. Sov godt til Fredag 26.nov og då fekk eg piller istedenfor ny ballong. Fekk litt maserier, veldig punktlige, men som ikkje gjorde noko nytte. Fekk tab kl 10:00 og 16:00. Her på Stord stopper dei på kvelden, så eg fekk smertestillande og sovetab kl 01 då dei ikkje gjekk opp i styrke. Hadde rundt 2cm.
Lørdagen starta me tidligere då eg ville at me skulle utnytta dagen bedre, ctg kl 06:30 og vurdering av lege kl 08. Fekk cytotec kl 09:00, og ved ein feil ny kl 11:00, resulterte i overstimulering og stormrier, så kl 13 fekk eg fødestue på 3 tøyelige cm og stormrier. Fekk også ei jordmor som helst ikkje ville vært med meg, så låg på benken med stormrier og pusta i lystgassmaska aleine i 3timer uten mulighet å oppdatere familien heime før eg krevde epidural for å klare å komme meg gjennom alt. Fekk epidural og etter 30min kunne eg endelig ringe familien og rigge til på fødestua med lys og kamera og slikt, til jordmoras store frustrasjon. Eg tipper at av dei 8t hu var på vakt var hu inne hos meg ca 1t tilsammen.
Klokka 20 kom legen for å ta ny vurdering, låg på 4cm og lite framgang, så hu valgte å ta vatnet. Fekk då rier som epiduralen ikkje klarte og ta, som vokste til stormrier som enda opp i konstante rier som raste gjennom kroppen. Fekk ny FANTASTISK jordmor kl 21:30, i PERFEKT tid då det akkuratt eksploderte. Eg huske ikkje så masse då eg budde i lystgassmaska, men legen kom inn rundt 22:30 og eg fekk forskjellige medisiner, hadde fått feber og infeksjon, så fekk antibiotika intravanøst og noko greier som stoppa riene då eg ikkje hadde pause og epiduralen på maks dose hjalp nada. Fekk då 30min med relativt ro før riene bygde seg litt opp igjen. Hadde då rundt 7-8cm. Kl 23:30 hadde eg gode rier som kom normalt, og hadde 8cm tøyelig. Her var det nå spenningen kom inn, for med begge jentene har det stoppa på 8-9cm i maaaange timer og eg har født dei på det på eget initiativ, noko denna jordmora var klar over og me lurte på om eg kom til å få pressrier på 8cm (med dei andre hadde eg så kraftige epidural at eg kjente ikkje eit snev av rier). Rundt 23:45 bytta eg stilling til kneståande og første ria var ei heftig pressria. Jordmor bestemte seg for å tøya dei resterende 2cm mens eg pressa, noko som var sjukt vondt, men pressriene var jo ikkje vonde så det gjekk heilt greit. Ca rundt midnatt var det full åpning og hodet godt nede, men då skjedde noko rart, riene blei brått kjempe vonde, og når jordmor ba meg pressa så eksploderte det i smerte fra ribbeina og ned til knærne, det var heilt klin umulig å pressa. Slik var det fleire rier, desto meir eg pressa desto meir smerte fekk eg, så eg ga heilt opp og berre hylte
Så dei ringte på lege som kom og observerte, og hu berre: ehm, har du pressrier i det heila tatt? Og eg sa eg trudde ikkje det. Dei stressa litt med pulsen til Romeo, og eg huske eg la meg ned etter ei ri og tenkte at eg gir berre opp, det var for vondt. Akkuratt då la eg merke til at ein av mine favoritt lovsanger sto på, så eg ba til Jesus at nå måtte det løsne og gå av seg sjøl, for nå klare eg ikkje meir. På neste ri var pressriene tilbake og Romeo sitt hode kom heilt ned i åpningen. Liten pause før neste ria og då pressa eg bevist på kommando fra jordmor til hodet sto og tøya i åpningen og pusta meg gjennom resten av ria, for hu ville at heile Romeo skulle komme på ei ria. Eg fekk styra alt sjølv, hadde hendene på hodet til Romeo fra han kom langt nok ned, og tøyde rundt åpningen og både kjente etter og med fingrene at det ikkje skulle revne, var heilt MAGISK å få styre sjølv, med veiledning. På neste ria så kom heile hodet ut og han roterte fint rundt slik at eg fekk tak under armene og drog han ut og opp
Opplevde ikkje "ring of fire" eller smerter, og øyeblikket når han kom ut var ubeskrivelig overveldande! Han var SÅ lik på søstrene, og SÅ mykje større enn forventa!
Pressa morkaka ut rett etterpå, uten at ei sjel trykka meg på magen (skreiv i fødebrevet at ingen skulle trykka meg på magen før det var nødvendig, då eg syns det har vært værre enn fødselen ved fleire anledninger) og så klippa eg navlestrengen. Jordmor brukte 3min på å setta på eit par pyntesting så den bittelille rifta ikkje skulle svi når eg tissa❤
Familien fekk ver med via facetime heile tida❤ jordmor og barnelege gjekk ut så eg og familien fekk prata litt. Formen var egentlig super, til tross for at eg var veldig sliten.
Ei fantastisk jordmor tok tinga mine fra føderommet og pimpa barslesrommet mitt med det, så eg kom inn til eit super koselig rom ❤
Sjølv om den domme koronaen kom på værst tenkelig tid var det ikkje så halvgale å føda aleine, var hakket værre å ver der aleina i 4 dagar etterpå, med barselhormoner og ekstremt harde tilstander heime. Men me kom oss gjennom alt og til tross for at me nesten har vært på sjukehuset annakvar dag pga gulsot så har alt gått seg til på eit sett og vis! Og på julafta var alle friske i huset, og sjukehuset ringte oss og sa at Romeo også blei erklært ferdig med kontroller då gulsoten for første gang sank etter me fekk konstatert at det var morsmelka som gjorde at den berre steig! Så bittelitt mme etter kvart måltid gjorde susen!
Til tross for at "alt" jobba imot oss, aleine på sjukehuset, veldig sjuke heima, laaaang og veldig tøff fødsel, gulsot som aldri tok slutt osv så sitte eg igjen med ein god følelse, kroppen e ganske normal, me tålte farting til sjukehuset og Romeo var ein sann helt gjennom alt! Eg forventa ikkje ein enkel fødsel, og eg e veldig fornøyd med at eg ikkje blei ødelagt og at alt gjekk på skinner etter det. Har jobba 100% siden eg kom heim og det var godt å ta julaferie den 23.
Nå ser eg fram mot neste graviditet og fødsel, for sjølv om dei e tøffe får eg verdens snillaste sovebabyer, og då e jo alt berre gull
Nyfødtfotografering på dag 3❤