Hihi ja her har det gått fort i svingene plutselig!! Tuuuuuuuusen tusen takkHer har man gått glipp av ting!Gratulerer sååååå mye!!
Får vi det til? (Ja! Etter SA/MA/SA/SA er endelig nr.2 født) ❤️☺️
Tusen hjertelig takk gode SarabiSå gøy å stikke innom og se at prinsen har kommet
hvordan går det med dere?
Hihi ja!!! Han overrasket oss alle! Ting skjedde plutselig mye fortere enn forventetÅååhhh her har det jo skjedd masse!! Gratulerer så mye med lillebror!
Stor klem til deg
egentlig veldig gøy at det ble september, da deler han bursdagsmåned med barnefar. Tusen tusen takk fineste du vi nyter som bare det hihi. Hvordan går det med dere? Stor klem tilbake!
Så herlig!!Hihi ja!!! Han overrasket oss alle! Ting skjedde plutselig mye fortere enn forventet
Med oss går det veldig fint! Har begynt å komme inn i en rutine med lillesøster, og det syns jeg er så godt. Jeg elsker rutiner like mye som barna hahaha
Vi koser oss masse!
Åh rutiner gjør godt for store og små jaSå herlig!!
Med oss går det veldig fint! Har begynt å komme inn i en rutine med lillesøster, og det syns jeg er så godt. Jeg elsker rutiner like mye som barna hahaha
så deilig!! Så koselig å høre at dere koser dere masse er sååå stas synes jeg å være en familie med flere barn i 
Marsmamman
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
September To Remember
Aprilspirene 2024❤️
Maisløyfene 2024
Er så glad for at alt gikk bra for dere nåTusen hjertelig takk fina
Joda går bra her, bortsett fra at tiden gikk alt for fort
om få dager er fjerdemann 6 måneder.. trist og godt på en gang dagene er travle, men vi har det veldig godt akkurat nå
Så god du erEr så glad for at alt gikk bra for dere nå
Joda går bra her, bortsett fra at tiden gikk alt for fort
6 måneder allerede!?
tiden flyr virkelig, kjenner meg igjen i den trist og godt på en gang tenk at dere har 4 små da godt å høre at dere har det godt travelt er slitsomt men også fint hihi, blir ihvertfall ikke kjedelig 
Termin
Da har vi kommet til 16. Oktober som var opprinnelig termindato, men her ligger lille gullet på magen min og sover, allerede 2 uker og 6 dager gammel helt utrolig!
Alt er bra med lillemann, han spiser utrolig godt, ammingen går som en drøm, i motsetning til storesøster hvor vi slet i ukesvis med å komme i gang. Det føles så godt! Selvom han ligger på puppen, uten å overdrive, 24/7. Så jeg får ikke gjort stort annet. Han nekter å sove lenger vekk en 5 cm ifra meg, men lar seg iallefall legge ned på madrassen nå, de første dagene/uka slet han så med oppgulp at han kunne ikke legges ned på rygg i det hele tatt. Selv ikke med vinkel på krybba. Hørtes ut som om han lå å kveltes i det stakkars. Han hadde også litt gulsott, med litt forhøyede nivåer av bilirubin fra dag 2, så har vært på flere kontroller på sykehuset for å se at de sank fint igjen. Her er behandlingen å simpelthen ta han med ut i dagslys (ikke direkte sol), da lyset jo er mye sterkere her enn i Norge. Så vi har vært ute og gått tur, eller sittet på terrassen/i døråpningen de dagene det ikke var mulig å gå tur.
Selv har jeg en del rare og motstridende følelser om dagen, er så overlykkelig og takknemlig for at han er her. At fødselen har gått fint, at storesøster har tatt det fint, at han er frisk og rask, at jeg slipper plagene ifra 3. trimester. Samtidig så savner jeg sånn å gå gravid, jeg savner den store magen og de fine sparkene. Tror jeg er litt overrasket over at han kom tidligere enn forventet, jeg hadde en magefølelse på at jeg kom til å gå over termin, men så var han plutselig her, så tror jeg må ha litt tid på å prosessere det hehe. Også er det jo siste gangen i livet jeg kommer til å gå gravid, så prøvde å nyte det så mye jeg kunne og føles litt trist at jeg aldri skal oppleve det igjen. Samtidig som det føles godt å aldri skulle gjøre det igjen hvis jeg tenker på alle plagene, og stresset, fødsel og alt jeg ikke kan spise. Er veldig godt å ha fått tilbake kroppen min for meg selv igjen, og kunne spise og drikke så og si hva jeg vil uten å tenke så mye over det. Har ikke begynt med alkohol enda da, venter til han er minimum 6 uker siden jeg ammer, sånn føre var. Hvis jeg har kunnet vente i 9 mnd på det vinglasset så kan jeg vente 6 uker til, DET går fint hehe.
Vi koser oss virkelig masse som en familie på 4 nå, og storesøster begynner å bli mer vant til å ha en lillebror. Hun er ikke så interessert i å holde han eller være fysisk i kontakt med han, men hun passer på, og hvis han kommer med det minste lille klynk så er hun der og sier til meg at jeg må plukke han opp og gi han melk ifra puppen hun har prøvd seg litt på at hun også vil ha pupp, men det orker jeg ikke så vi har forklart at den er bare for bittesmå babyer. Hun vil også være baby om dagen så hun får da som en mellomløsning melk på de gamle tåteflaskene sine, også setter hun seg i babybjørn-vippestolen (som hun knapt får plass i) og leker baby 
Da har vi kommet til 16. Oktober som var opprinnelig termindato, men her ligger lille gullet på magen min og sover, allerede 2 uker og 6 dager gammel
helt utrolig!Alt er bra med lillemann, han spiser utrolig godt, ammingen går som en drøm, i motsetning til storesøster hvor vi slet i ukesvis med å komme i gang. Det føles så godt! Selvom han ligger på puppen, uten å overdrive, 24/7. Så jeg får ikke gjort stort annet. Han nekter å sove lenger vekk en 5 cm ifra meg, men lar seg iallefall legge ned på madrassen nå, de første dagene/uka slet han så med oppgulp at han kunne ikke legges ned på rygg i det hele tatt. Selv ikke med vinkel på krybba. Hørtes ut som om han lå å kveltes i det stakkars. Han hadde også litt gulsott, med litt forhøyede nivåer av bilirubin fra dag 2, så har vært på flere kontroller på sykehuset for å se at de sank fint igjen. Her er behandlingen å simpelthen ta han med ut i dagslys (ikke direkte sol), da lyset jo er mye sterkere her enn i Norge. Så vi har vært ute og gått tur, eller sittet på terrassen/i døråpningen de dagene det ikke var mulig å gå tur.
Selv har jeg en del rare og motstridende følelser om dagen, er så overlykkelig og takknemlig for at han er her. At fødselen har gått fint, at storesøster har tatt det fint, at han er frisk og rask, at jeg slipper plagene ifra 3. trimester. Samtidig så savner jeg sånn å gå gravid, jeg savner den store magen og de fine sparkene. Tror jeg er litt overrasket over at han kom tidligere enn forventet, jeg hadde en magefølelse på at jeg kom til å gå over termin, men så var han plutselig her, så tror jeg må ha litt tid på å prosessere det hehe. Også er det jo siste gangen i livet jeg kommer til å gå gravid, så prøvde å nyte det så mye jeg kunne og føles litt trist at jeg aldri skal oppleve det igjen. Samtidig som det føles godt å aldri skulle gjøre det igjen hvis jeg tenker på alle plagene, og stresset, fødsel og alt jeg ikke kan spise. Er veldig godt å ha fått tilbake kroppen min for meg selv igjen, og kunne spise og drikke så og si hva jeg vil uten å tenke så mye over det. Har ikke begynt med alkohol enda da, venter til han er minimum 6 uker siden jeg ammer, sånn føre var. Hvis jeg har kunnet vente i 9 mnd på det vinglasset så kan jeg vente 6 uker til, DET går fint hehe.
Vi koser oss virkelig masse som en familie på 4 nå, og storesøster begynner å bli mer vant til å ha en lillebror. Hun er ikke så interessert i å holde han eller være fysisk i kontakt med han, men hun passer på, og hvis han kommer med det minste lille klynk så er hun der og sier til meg at jeg må plukke han opp og gi han melk ifra puppen
hun har prøvd seg litt på at hun også vil ha pupp, men det orker jeg ikke så vi har forklart at den er bare for bittesmå babyer. Hun vil også være baby om dagen så hun får da som en mellomløsning melk på de gamle tåteflaskene sine, også setter hun seg i babybjørn-vippestolen (som hun knapt får plass i) og leker baby 
Må være skikkelig spesielt med termindato og nesten 3 uker gammel baby
Så godt det går fint med ammingen, det er så godt å høre
Enig med deg i at det er litt vemodig at det ikke er noen mageboer mer. Det er helt utrolig fint å gå gravid, når man vet at det går bra.
Kunne du tenkt deg flere barn?
Kjente selv at mersmak-følelsen etter første fødsel manglet denne gangen
Fortsett å kose dere masse og la tankene rundt svangerskapet få rom sånn at de ikke blir liggende å plage deg
Kan foresten oppdatere om at babynestet fra Najell er beste investeringen vi har gjort denne runden! Det passer i vogna, i vugga, i bedside criben og ellers hvor man måtte ønske
Så godt det går fint med ammingen, det er så godt å høre Enig med deg i at det er litt vemodig at det ikke er noen mageboer mer. Det er helt utrolig fint å gå gravid, når man vet at det går bra.
Kunne du tenkt deg flere barn?
Kjente selv at mersmak-følelsen etter første fødsel manglet denne gangen
Fortsett å kose dere masse og la tankene rundt svangerskapet få rom sånn at de ikke blir liggende å plage deg
Kan foresten oppdatere om at babynestet fra Najell er beste investeringen vi har gjort denne runden! Det passer i vogna, i vugga, i bedside criben og ellers hvor man måtte ønske
Haha ja det er ganske spesielt, han er jo nesten 3 uker gammel, men hvis man sammenligner med storesøster og når hun ble født så var jo hun bare 1 uke på samme tid siden hun kom 39+4. Morsomt å tenke påMå være skikkelig spesielt med termindato og nesten 3 uker gammel baby
Enig med deg i at det er litt vemodig at det ikke er noen mageboer mer. Det er helt utrolig fint å gå gravid, når man vet at det går bra.
Kunne du tenkt deg flere barn?
Kjente selv at mersmak-følelsen etter første fødsel manglet denne gangen
Fortsett å kose dere masse og la tankene rundt svangerskapet få rom sånn at de ikke blir liggende å plage deg
Kan foresten oppdatere om at babynestet fra Najell er beste investeringen vi har gjort denne runden! Det passer i vogna, i vugga, i bedside criben og ellers hvor man måtte ønske
Ja når man vet at det går bra er det utrolig fint!
Når man prøver og prøver og det ikke går så er det ikke så fint... På ett vis kunne jeg godt tenkt meg flere barn, men pga livssituasjon (sykdom) i familien vår så tror jeg ikke det er bærekraftig å ha flere enn 2 desverre. Men hvis situasjonen vår endres så kanskje det kan revurderes. Samtidig så kjenner jeg at jeg ikke orker en ny sånn prøveprosess som vi har hatt, for fyyy det har vært tungt psykisk. Men kunne godt tenkt meg å gått gravid igjen. Men ikke føde..
enig at jeg ikke fikk samme mersmak-følelse etter denne fødselen som med første. Hva med deg, vil du ha flere? Takk det skal vi og jeg gjøre
Ååå så bra!! Er fortsatt i sterk vurdering å kjøpe det altså haha, saken diskuteres stadig
selvom han akkurat nå ikke ligger mer enn 5 minutter noe som helst sted 
Går bra her❤ lillebror blir 5 mnd på søndag! Tiden flyrTusen hjertelig takk gode Sarabi
Ja sant! Storebror var nesten 5 uker på samme tid, skikkelig snålt å tenke påHaha ja det er ganske spesielt, han er jo nesten 3 uker gammel, men hvis man sammenligner med storesøster og når hun ble født så var jo hun bare 1 uke på samme tid siden hun kom 39+4. Morsomt å tenke på
Ja når man vet at det går bra er det utrolig fint!
På ett vis kunne jeg godt tenkt meg flere barn, men pga livssituasjon (sykdom) i familien vår så tror jeg ikke det er bærekraftig å ha flere enn 2 desverre. Men hvis situasjonen vår endres så kanskje det kan revurderes. Samtidig så kjenner jeg at jeg ikke orker en ny sånn prøveprosess som vi har hatt, for fyyy det har vært tungt psykisk. Men kunne godt tenkt meg å gått gravid igjen. Men ikke føde..
Takk det skal vi og jeg gjøre
Ååå så bra!! Er fortsatt i sterk vurdering å kjøpe det altså haha, saken diskuteres stadig
Nei den prøveprosessen frister ikke igjen, tror nesten ikke jeg hadde maktet det enda en gang
Husker jeg skrev i dagboka mi at jeg følte vi skulle ha to og den følelsen står ved i dag. Føles veldig rett nå med våre to herlige gutter så det var ikke det at vi "måtte" ha en av hver. Med det sagt så hadde jeg aldri takket nei om jeg skulle bli uplanlagt gravid igjen
Men er litt sykdom her og + at vi har ikke flere soveromHehe, nei det er klart at et nest ikke hjelper når man har et lite klistremerke
Relaterer fra forrige og de lærer å sove for seg selv etterhvert
Dere hadde kjøpt en moonboon? Håper dere får brukt den snart, den virker skikkelig digg Kjenner jeg kunne hatt lyst på en nå jeg og, men nå har vi vugge, nest og vogn som brukes til soving foreløpig så tror ikke jeg kan rettferdiggjøre ennå en soveplass
Marsmamman
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
September To Remember
Aprilspirene 2024❤️
Maisløyfene 2024
Blir noen år til vi får kjede oss jaSå god du er
6 måneder allerede!?
driver og forsoner meg med at dette er siste. Hjertet mitt vil så gjerne ha en til, fornuften skriker nei. Har antagelig vært i «gravid/baby-bobla» så lenge at det er litt vanskelig å skulle forlate den. Gruer meg til det «vanlige» livetJeg er ikke klar til at han her blir stor, han er 6 mnd på lørdag og jeg må vel begynne med fast føde da. Vi har tviholdt på bare pupp og han er så fornøyd og glad
kjøpte til og med ny vogn med større bag for å slippe å bytte til sportsdel. I tillegg er han en stor type, var 72 cm på 5 mnd kontroll Kjenner meg så igjen i de motstridende følelseneTermin
Da har vi kommet til 16. Oktober som var opprinnelig termindato, men her ligger lille gullet på magen min og sover, allerede 2 uker og 6 dager gammel
Alt er bra med lillemann, han spiser utrolig godt, ammingen går som en drøm, i motsetning til storesøster hvor vi slet i ukesvis med å komme i gang. Det føles så godt! Selvom han ligger på puppen, uten å overdrive, 24/7. Så jeg får ikke gjort stort annet. Han nekter å sove lenger vekk en 5 cm ifra meg, men lar seg iallefall legge ned på madrassen nå, de første dagene/uka slet han så med oppgulp at han kunne ikke legges ned på rygg i det hele tatt. Selv ikke med vinkel på krybba. Hørtes ut som om han lå å kveltes i det stakkars. Han hadde også litt gulsott, med litt forhøyede nivåer av bilirubin fra dag 2, så har vært på flere kontroller på sykehuset for å se at de sank fint igjen. Her er behandlingen å simpelthen ta han med ut i dagslys (ikke direkte sol), da lyset jo er mye sterkere her enn i Norge. Så vi har vært ute og gått tur, eller sittet på terrassen/i døråpningen de dagene det ikke var mulig å gå tur.
Selv har jeg en del rare og motstridende følelser om dagen, er så overlykkelig og takknemlig for at han er her. At fødselen har gått fint, at storesøster har tatt det fint, at han er frisk og rask, at jeg slipper plagene ifra 3. trimester. Samtidig så savner jeg sånn å gå gravid, jeg savner den store magen og de fine sparkene. Tror jeg er litt overrasket over at han kom tidligere enn forventet, jeg hadde en magefølelse på at jeg kom til å gå over termin, men så var han plutselig her, så tror jeg må ha litt tid på å prosessere det hehe. Også er det jo siste gangen i livet jeg kommer til å gå gravid, så prøvde å nyte det så mye jeg kunne og føles litt trist at jeg aldri skal oppleve det igjen. Samtidig som det føles godt å aldri skulle gjøre det igjen hvis jeg tenker på alle plagene, og stresset, fødsel og alt jeg ikke kan spise. Er veldig godt å ha fått tilbake kroppen min for meg selv igjen, og kunne spise og drikke så og si hva jeg vil uten å tenke så mye over det. Har ikke begynt med alkohol enda da, venter til han er minimum 6 uker siden jeg ammer, sånn føre var. Hvis jeg har kunnet vente i 9 mnd på det vinglasset så kan jeg vente 6 uker til, DET går fint hehe.
Vi koser oss virkelig masse som en familie på 4 nå, og storesøster begynner å bli mer vant til å ha en lillebror. Hun er ikke så interessert i å holde han eller være fysisk i kontakt med han, men hun passer på, og hvis han kommer med det minste lille klynk så er hun der og sier til meg at jeg må plukke han opp og gi han melk ifra puppen
man vil så gjerne at babyen skal bli født fortest mulig, og to sekund etterpå er det trist å ikke være gravid lenger, man savner forventningene og vil gjøre det 1000 ganger til. Haha litt satt på spissen menFikk faktisk også beskjed om å legge storesøster på 8 år i lyset i vinduet når hun ble født, hadde lett gulsott
6 uker pospartum
Her har vi hatt noen helt ville uker. Ikke akkurat sånn jeg ønsket meg at barsel skulle være...
Føles som den perfekte storm dannet seg:
- han ble født rett før det braket løs med montering av kjøkken, håpet han skulle komme etter det men, nei..
- når han var 3 uker flyttet vi i ny leilighet, da fikk vi også overraskelsesbesøk av besteforeldrene til lille, på ubestemt tid, som trengte seg inn hos oss i vår lille 3-roms. De hjalp med flytting men ikke med barna, nekter å ta dem med mindre de er fornøyde eller sover. Så det var jo omtrent like mye hjelp i dem som moonboonen... Bortsett fra at den ikke sliter meg ut hele dagen ved å snakke om alt mulig av verdensproblemer og negative ting. Akkurat nå som jeg er som et åpent sår av følelser og hormoner så orker jeg ikke det... De hjalp heller ikke med å lage mat, vaske, spør om jeg trengte ett glass vann eller lignende.. Ingenting! De har dratt igjen nå, etter 3 uker med oss.
- når han var 4 uker fikk jeg en heftig halsbetennelse som spredde seg til kjeven og som var så alvorlig at jeg ikke klarte å åpne munnen (fikk ikke inn en gaffel engang). Ble satt på antibiotika og kortikosteroider, og er bedre men fortsatt ikke helt bra.
- ved 5 uker fikk storesøster omgangssyken, høy feber med spying og diare. Og ville bare ha mamma, med raserianfall som jeg aldri har opplevd før hele tiden. 5-6-7 ganger for dagen. For ALT. Tydeligvis ikke i form stakkars... Og med ny lillebror, flytting OG besøk er det ikke rart det ble mye for henne. Jeg sov alene hver natt med ett barn på puppen og ett barn i ryggen. 2 dager etterpå tok jeg vare på bestemor som begynte å spy. Dagen etter det igjen ble jeg dårlig med det samme men ingen lettelse i "arbeidsbyrde" på meg.
- deretter fikk vi plutselig beskjed om at en i nær familie hadde fått kreft og at det var spredd til hele kroppen, h@n døde denne uken og vi har vært i begravelse og det har vært fryktelig tungt og vanskelig.
- stingene i underlivet har vært veldig hovne og vonde og har ikke grodd helt som de skulle, vært på flere kontroller for det og styrt mye med kremer osv osv. I tillegg til at å sitte å amme har vært vondt, eller å gå tur. Blitt mye liggende amming. Glad jeg har erfaring!
- denne helgen fikk storesøster høy feber igjen, denne gangen med gjøende hoste og så hoven hals at hun knapt fikk puste, spesielt ikke når hun da også fikk raserianfall for å ikke få lov til å se på tv kl.04 på morgenen. Hun er fortsatt syk men mye bedre. Begynt å pumpe og gi henne morsmelk på flaske så forhåpentligvis hjelper den, da jeg nok har det samme og produserer antistoffer nå.
Det positive er at lillebror har ikke vært syk i det hele tatt, ingen feber, kanskje litt tett nese i ny og ne, og nå ved 5-6 uker så jobber han definitivt mer med luft i magen/bæsjingen. Barnelegen sa at de nå lærer å presse for å gå på do, men at noen ikke får det helt til og kniper istedenfor, og da blir det mye eksing og ordning. Fikk noen mikroklyster vi kan sette hvis han ikke har avføring på 36 timer. Men hittil har det holdt med varme bad og magemassasje.
Lille er absolutt ikke så liten lenger, han spiser hele tiden, elsker puppen ammingen har gått som en drøm. Jeg har masse melk og han har snart nådd 5 kg! Blitt en skikkelig god og rund michelinbaby. Vi måtte jo kjøpe inn prematur-klær og bleier da han var så liten da han kom, men nå har han bare plutselig hoppet opp til 3-6 mnd størrelsen nesten, så en del klær vi knapt har rukket å bruke.
Han sover godt så lenge han ligger inntil meg, og gråter lite. Knirker mer hvis han er litt misfornøyd. Hittil virker han som en fornøyd og blid kar, har såvidt begynt å smile og kikker veldig mye når han er våken. Også er han utrolig sterk! Kan allerede løfte seg opp på albuene når han ligger på magen (uten at vi har gjort noe særlig for det annet enn at han har ligget mage mot mage på meg). Og han snur seg nesten på stellebordet allerede skikkelig fin er han, og innimellom all "elendigheten" så passer vi på å kose oss masse med han. Det går også bedre med sjalusien fra storesøster, selvom jeg i praksis sitter med begge barna oppå meg dagen lang
Gleder meg masse til å bare nyte barsel videre nå som ting forhåpentligvis roer seg framover
Her har vi hatt noen helt ville uker. Ikke akkurat sånn jeg ønsket meg at barsel skulle være...
Føles som den perfekte storm dannet seg:
- han ble født rett før det braket løs med montering av kjøkken, håpet han skulle komme etter det men, nei..
- når han var 3 uker flyttet vi i ny leilighet, da fikk vi også overraskelsesbesøk av besteforeldrene til lille, på ubestemt tid, som trengte seg inn hos oss i vår lille 3-roms. De hjalp med flytting men ikke med barna, nekter å ta dem med mindre de er fornøyde eller sover. Så det var jo omtrent like mye hjelp i dem som moonboonen... Bortsett fra at den ikke sliter meg ut hele dagen ved å snakke om alt mulig av verdensproblemer og negative ting. Akkurat nå som jeg er som et åpent sår av følelser og hormoner så orker jeg ikke det... De hjalp heller ikke med å lage mat, vaske, spør om jeg trengte ett glass vann eller lignende.. Ingenting! De har dratt igjen nå, etter 3 uker med oss.
- når han var 4 uker fikk jeg en heftig halsbetennelse som spredde seg til kjeven og som var så alvorlig at jeg ikke klarte å åpne munnen (fikk ikke inn en gaffel engang). Ble satt på antibiotika og kortikosteroider, og er bedre men fortsatt ikke helt bra.
- ved 5 uker fikk storesøster omgangssyken, høy feber med spying og diare. Og ville bare ha mamma, med raserianfall som jeg aldri har opplevd før hele tiden. 5-6-7 ganger for dagen. For ALT. Tydeligvis ikke i form stakkars... Og med ny lillebror, flytting OG besøk er det ikke rart det ble mye for henne. Jeg sov alene hver natt med ett barn på puppen og ett barn i ryggen. 2 dager etterpå tok jeg vare på bestemor som begynte å spy. Dagen etter det igjen ble jeg dårlig med det samme men ingen lettelse i "arbeidsbyrde" på meg.
- deretter fikk vi plutselig beskjed om at en i nær familie hadde fått kreft og at det var spredd til hele kroppen, h@n døde denne uken og vi har vært i begravelse og det har vært fryktelig tungt og vanskelig.
- stingene i underlivet har vært veldig hovne og vonde og har ikke grodd helt som de skulle, vært på flere kontroller for det og styrt mye med kremer osv osv. I tillegg til at å sitte å amme har vært vondt, eller å gå tur. Blitt mye liggende amming. Glad jeg har erfaring!
- denne helgen fikk storesøster høy feber igjen, denne gangen med gjøende hoste og så hoven hals at hun knapt fikk puste, spesielt ikke når hun da også fikk raserianfall for å ikke få lov til å se på tv kl.04 på morgenen. Hun er fortsatt syk men mye bedre. Begynt å pumpe og gi henne morsmelk på flaske så forhåpentligvis hjelper den, da jeg nok har det samme og produserer antistoffer nå.
Det positive er at lillebror har ikke vært syk i det hele tatt, ingen feber, kanskje litt tett nese i ny og ne, og nå ved 5-6 uker så jobber han definitivt mer med luft i magen/bæsjingen. Barnelegen sa at de nå lærer å presse for å gå på do, men at noen ikke får det helt til og kniper istedenfor, og da blir det mye eksing og ordning. Fikk noen mikroklyster vi kan sette hvis han ikke har avføring på 36 timer. Men hittil har det holdt med varme bad og magemassasje.
Lille er absolutt ikke så liten lenger, han spiser hele tiden, elsker puppen
ammingen har gått som en drøm. Jeg har masse melk og han har snart nådd 5 kg! Blitt en skikkelig god og rund michelinbaby. Vi måtte jo kjøpe inn prematur-klær og bleier da han var så liten da han kom, men nå har han bare plutselig hoppet opp til 3-6 mnd størrelsen nesten, så en del klær vi knapt har rukket å bruke.Han sover godt så lenge han ligger inntil meg, og gråter lite. Knirker mer hvis han er litt misfornøyd. Hittil virker han som en fornøyd og blid kar, har såvidt begynt å smile og kikker veldig mye når han er våken. Også er han utrolig sterk! Kan allerede løfte seg opp på albuene når han ligger på magen (uten at vi har gjort noe særlig for det annet enn at han har ligget mage mot mage på meg). Og han snur seg nesten på stellebordet allerede
skikkelig fin er han, og innimellom all "elendigheten" så passer vi på å kose oss masse med han. Det går også bedre med sjalusien fra storesøster, selvom jeg i praksis sitter med begge barna oppå meg dagen lang Gleder meg masse til å bare nyte barsel videre nå som ting forhåpentligvis roer seg framover
Hei Det er jammen en overveldende periode dere har vært igjennom. Men 3 uker med besøk rett etter fødsel hadde jeg ikke taklet. Du er raus som ikke sendte de hjem når de i tillegg ikke bidro. Skjønner meg ikke på folk bestandig, som ikke forstår at de ikke bare kan buse inn i livet til en nybakt småbarnsfamilie på den måten
Husker vi hadde besøk på trappa av fjerne slektninger når vi kom hjem fra sykehuset med vårt første felles barn. Ble så satt ut og syns det var innmari slitsomt med besøk før vi i det hele tatt hadde rukket å lande hjemme. Tror jeg hadde blitt en ekstremt dårlig versjon av meg selv av å ha besøk i 3 uker midt i en sånn tid. Føler virkelig med deg.
Og ikke minst kondolerer
Den kreften tar de beste. Må være kjempe tøft å takle midt i en periode full av hormoner. Sender deg en god klem
Håper ting blir bedre for deg fremover mtp. i hus og smerter. Heldigvis har du en nydelig og frisk baby å kose med. Satser på at livet roer seg litt for dere nå.
Masse god bedring!
Det er jammen en overveldende periode dere har vært igjennom. Men 3 uker med besøk rett etter fødsel hadde jeg ikke taklet. Du er raus som ikke sendte de hjem når de i tillegg ikke bidro. Skjønner meg ikke på folk bestandig, som ikke forstår at de ikke bare kan buse inn i livet til en nybakt småbarnsfamilie på den måten Husker vi hadde besøk på trappa av fjerne slektninger når vi kom hjem fra sykehuset med vårt første felles barn. Ble så satt ut og syns det var innmari slitsomt med besøk før vi i det hele tatt hadde rukket å lande hjemme. Tror jeg hadde blitt en ekstremt dårlig versjon av meg selv av å ha besøk i 3 uker midt i en sånn tid. Føler virkelig med deg.Og ikke minst kondolerer
Den kreften tar de beste. Må være kjempe tøft å takle midt i en periode full av hormoner. Sender deg en god klemHåper ting blir bedre for deg fremover mtp. i hus og smerter. Heldigvis har du en nydelig og frisk baby å kose med. Satser på at livet roer seg litt for dere nå.
Masse god bedring!
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Åhhh, for en start på livet som tobarnsmamma!!! 
så mye uflaks, men de besteforeldrene da..... godt de har reist, hørtes ut som 3 lange uker....
Godt du gar mye melk og lille legger fint på seg håper du får bedre tider nå, det fortjener du
så mye uflaks, men de besteforeldrene da..... godt de har reist, hørtes ut som 3 lange uker....Godt du gar mye melk og lille legger fint på seg
håper du får bedre tider nå, det fortjener du
TakkHei
Og ikke minst kondolerer
Håper ting blir bedre for deg fremover mtp. i hus og smerter. Heldigvis har du en nydelig og frisk baby å kose med. Satser på at livet roer seg litt for dere nå.
Masse god bedring!
nei jeg skjønner meg ikke på folk alltid jeg heller. Møte opp på trappa sånn høres også veldig spesielt ut... Her hadde de kjørt bil ned fra Norge til Spania så ikke bare bare å hive de på dør heller. Skjønner jo at de var gira på å se barnebarnet også, men lite hensyn til meg, det var det... Tror ikke jeg har vært helt den beste versjonen av meg selv disse ukene jeg heller Men nå er det overstått, og vi har tid til å nyte bare oss i kjernefamilien Godt med en god klem og omtanke
den kreften er helt grusom, og jeg har jo ingen beskyttelse nå kjenner jeg. Har grått så mye. H@n som gikk bort var en så flott person som ikke fortjente dette 
Min mor fikk også kreft når jeg gikk gravid med første og hun var til behandling og operasjon når jeg fødte, gikk heldigvis bra med henne men jeg er skikkelig lei kreft.Tusen takk
nå er snuppa heldigvis bra nok til å dra i barnehagen igjen så da får jeg ihvertfall hvilt litt nå på dagtid, så blir vi nok alle snart bra igjen
Verdens lengste 3 uker..Åhhh, for en start på livet som tobarnsmamma!!!
Godt du gar mye melk og lille legger fint på seg
blir litt sint og for fokus de første 6 ukene skal jo være at jeg får hvilt og kommet meg, amming og å bli kjent med lille. Men men, nå er det overstått, vi er på plass i ny leilighet med nytt kjøkken, det er veldig fint, og heretter er det bare å nyte selvom det er grusomt vondt å miste et familiemedlem så er vi glade for at h@n slapp å lide lenge, da h@n hadde utrolig sterke smerter i hele kroppen (beinkreft). Var så vondt å se, og bare gå å vente på døden som man vet kommer også var grusomt...