CD23 09.11.18
Imorra er det forhåpentligvis innsett og jeg er så sykt stressa for egget! Og det er over et døgn igjen til telefonen kommer! Hjelpe meg!!
Idag er det akkurat et år siden vi var på Medicus! Blodprøvene var tatt, prøve av mannen skulle leveres og jeg skulle undersøkes opp og ned i mente! Vi var spente, men ikke veldig nervøse! Endelig skulle vi få noen svar- og forhåpentligvis bare noen tips på hva vi kunne gjøre for å bli gravide på egenhånd! Lite visste vi da om hvordan det neste året kom til å bli... Vårt første som nygifte og så langt det tøffeste vi har vært igjennom! For fyttikatta for et år det har vært! Blir det innsett imorra er det vårt femte på 10 måneder! Jeg vet ikke hvor mange tårer jeg har grått, hvor mange timer jeg har vært sint og frustrert, hvor mange hormonpiller jeg har spist, hvor mange tester jeg har brukt, hvor mange timer jeg har sitti her på BV forumet, opp og nedturer! Desverre mest av det siste! I ett år har hodet mitt vært i konstant jobb, tenking non stop på når vi skal lykkes! Og det tenker jeg fortsatt! Jeg håper så inderlig at egget som forhåpentligvis settes inn imorra skal gi oss vårt første og ekstremt etterlengta barn! Men på samme tid så tenker jeg allerede på neste forsøk- ny runde med sprøyter og uttak! Får jeg andre medisiner neste gang? Støttebehandling? Like mange egg ut og på frys som første uttak?
Jeg håper vi snart kan være ferdig med denne prosessen! Jeg er sliten og jeg er lei, jeg vil finne tilbake til meg selv 100%! Men dette vil kanskje prege og endre meg for alltid! Jeg er dypt takknemlig for alle dere her inne som er så utrolig støttende! Måtte vi ALLE lykkes snart [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
Nå må jeg skjekke ørreten i røykhuset og slenge på røykspon i ovnen- hva gjør man ikke for å få tiden til å gå [emoji12][emoji12][emoji12]
