Er det bare meg?

Er dessverre helt enig!
Sier det jo selvfølgelig ikke til den det måtte gjelde, og folk får velge selv. Men det hadde ikke funket her :)
 
Folk synes det er helt greit å bytte ut sin egen morsmelk (fordi det plutselig blir ekkelt) med en annen art morsmelk. Poenget mitt er å få frem hvor RAR tankegang det er.
Og det er jeg jo helt enig i at er en rar tankegang :p
 
Folk synes det er helt greit å bytte ut sin egen morsmelk (fordi det plutselig blir ekkelt) med en annen art morsmelk. Poenget mitt er å få frem hvor RAR tankegang det er.

Så sant! Den kommer jeg til å tenke på når ungene mine spiser frokost.

Jeg vet at det er mye forskjellige meninger rundt dette temaet... Men,når jeg ser eller hører store unger blir amma så synes jeg rett å slett at det er ekkelt.. For meg er amming for babyer,ikke når dem kan gå å snakke,og er så store at di selv kan finne frem mammas pupp.. Føler det er en "stygg" tanke å ha,er det andre som tenker det samme?

Nei, det er ikke bare deg. Og ja, det er en ganske slem tanke. Jobb litt med holdningene dine.
 
Synes duxillegger andre en baktanke eller underliggende tanke som for meg blir fryktelig feil.
Ja, amming er både mat og trygghet fra starten av, men for meg ligger tryggheten for barnet i det at annen kommunikasjon utgår grunnet manglende soråk og at barnet ikke har andre måter å kommunisere på enn å oppsøke kontakt og nærhet, da først og fremst i form av ammingen.
Når barnet blir eldre (WHO anbefaler amming FREM MOT 2 års alder, ikke videre, og hvertfall ikke til mininum den alderen), blir det for meg mer naturlig å erstatte denne tryggheten og nærheten mellom mor og barn til andre, mer alderstilpassede ting. Når barnet ikke har behovet for maten gjennom amming what so ever, og til og med har sluttet med eventuell MME som tilleggskost, og kun trenger dast føde, kormale liddagernog brødmåltider, er babyperioden over, også ift ammingen. Det er rett og slett ikke behov mer. Har man et barn som er veldig bedagelig av seg, og er litt "etter" ift standarden, er det selvsagt en helt annen sak. Men de aller fleste toåringer har utviklet et greit språk, god kommunikasjon og har helt andre fysiske og følelsmessige behov for nærhet enn ammingen. Det er MIN erfaring, og dermed også min mening rundt temaet :)

Kunne skrevet mye mer rundt det, kpmmet med eksempler fra både egne og andres opplevelser og barnas situasjoner som begrunner min mening, men føler ikke jeg skal måtte forsvare meg på dette, og heller ikke få tanker som ikke eksisterer lagt på meg.

De anbefal amming fram til 2 år OG LENGRE! Les artikkelen ;)

http://www.who.int/nutrition/topics/exclusive_breastfeeding/en/
ImageUploadedByBV Forum1454541313.338446.jpg
 
Jeg hvet ikke hvor min grense om det er 1 eller 2 år men jeg hvet at en 8 ikke skal ha pupp..etter min mening

Naturlig avvenning skjer mellom 2,5 år og 7 år trur æ det va :) trur ikke æ blir å amm til gutten min e 7 år da, blir nok å si stopp når han e 3, MEN han ska få morsmelk så lenge han ønska men da blir det på kopp :) nu e han bare 15 mnd gammel så mye kan endre sæ, kan fort hend æ ombestem mæ å amma til han e 7 :p
 
Jeg vet at det er mye forskjellige meninger rundt dette temaet... Men,når jeg ser eller hører store unger blir amma så synes jeg rett å slett at det er ekkelt.. For meg er amming for babyer,ikke når dem kan gå å snakke,og er så store at di selv kan finne frem mammas pupp.. Føler det er en "stygg" tanke å ha,er det andre som tenker det samme?
Altså ungen til venninna mi, Har akkurat fylt et år. Hun går, snakker å finner fram puppen selv. Men hun er jo liten for det. Bare fordi ungen går, og kan finne puppen selv så er dem ikke store. Men synes derimot at det er ekkelt etter passert 2 år
 
Lille gull er et år og han vett kjempe godt hvor puppen er og gjort det i noen mnd... Ammer fortsatt og tenker å fortsette til han er 1,5-2 år og da pakkes puppen bort,,,,
 
Hvis du ikke finner mitt svar utfyllende eller "skikkelig" nok, så er det nok mer mangel på lysten til å se svaret ordentlig, men samme det..

Jeg sa aldri opp til ett år, så da må du lese hva jeg har skrevet.. FOR MEG er "grensen" 1,5 år... Selvsagt ulikt fra barn til barn hvor de er utviklingsmessig også.. Er ikke sånn at på dagen 18mnd skal puppen vekk.

Nei, det er ikke lysten det står på. Det er bare så tydelig at folk ikke har nok kunnskap om langtidsamming og at argumentene, om en kan kalle det det, ikke har hold i det hele tatt. I hvert fall ikke hos meg. Jeg lurer bare veldig på hvorfor folk tenker sånn som de gjør angående amming.

Og ett år brukte jeg som et eksempel fordi jeg ser mange har den grensen.

Men 1-1 1/2 år er jo kjempebra å amme! Det som forbauser og provoserer er at noen syns det er ekkelt å amme over det når de hverken er klar over grunnen og i tillegg ikke har peiling på hvorfor andre gjør det.

Og hadde det vært mange som ammet toåringen sin offentlig så tipper jeg at det ikke hadde blitt så rart for en. Ingen leer et øyebryn dersom en kvinne spiller på sex for å selge whatever, men det er fordi vi blir jo foret med det hver eneste dag, overalt. Vi godtar det fordi samfunnet gjør det.

Og bildet over er ikke det noen har skrevet for moro skyld. Morsmelk og amming er forsket mye på.

Vil anbefale folk å gå inn på ammehjelpen.no og lese litt.
 
Last edited:
Må bare le litt når jeg leser hvordan denne tråden utviklet seg etter jeg la meg i går... Her bruker det tid og innsats for å leite fram bilder og forskning for å få frem hvor bra amming er, HALLO damer, er da vel INGEN her som har nekta for at amming er sundt for barnet? Eller at det er ikke er positivt helsemessig? Skjønner ikke hvorfor dere drar det i den retningen? Og alltid gjør det når denne diskusjonen kommer opp.

TS lurte på om hun var alene om å syns amming av større barn var rart, hun og noen andre her inkl meg selv brukte også ordet ekkelt.

Hvorfor i alle dager skal vi måtte forklare oss oven for dere andre i "ammepolitiet"?

Vi har alle forskjellige meninger og føler dere som ammer store barn dere angrepet av dette så lavære å les, kan si dere at det er misnt like ille å bli angrepet og kritisert for ikke å amme i det hele tatt, bli kaldt dårlig mor osv. For tro det eller ei damer, amming er ikke for alle, noen får det ikke til, andre syns det er unaturlig, også er det de som føler det stopper seg selv når barna blir for store. Er det virkelig så vanskelig å skjønne? Og forstå?

Må det virkelig forklares opp og ned hver jævla gang? Må vi beskyldes for å tenke sex? Noe jeg mener er ganske nedverdigende å stygt å si til noen når det er snakk om små barn, tenk litt på det, dere er ikke bedre dere enn de som syns amming er ekkelt når dere skriver slikt.

Så jeg svarer alle som lurte IGJEN...
For meg blir det ekkelt å amme et stort barn fordi barnet kan spise vanlig mat og barnet kan tygge, snakke og forstå. Slik er det for meg og det er min mening. Ingen vits å blande inn pupper, sex, kyssing i panna her. For nei jeg tenker ikke sex når det gjelder et lite barn... Men jeg vil ikke bruke min kropp som matfat til et så stort barn.
 
Må bare le litt når jeg leser hvordan denne tråden utviklet seg etter jeg la meg i går... Her bruker det tid og innsats for å leite fram bilder og forskning for å få frem hvor bra amming er, HALLO damer, er da vel INGEN her som har nekta for at amming er sundt for barnet? Eller at det er ikke er positivt helsemessig? Skjønner ikke hvorfor dere drar det i den retningen? Og alltid gjør det når denne diskusjonen kommer opp.

TS lurte på om hun var alene om å syns amming av større barn var rart, hun og noen andre her inkl meg selv brukte også ordet ekkelt.

Hvorfor i alle dager skal vi måtte forklare oss oven for dere andre i "ammepolitiet"?

Vi har alle forskjellige meninger og føler dere som ammer store barn dere angrepet av dette så lavære å les, kan si dere at det er misnt like ille å bli angrepet og kritisert for ikke å amme i det hele tatt, bli kaldt dårlig mor osv. For tro det eller ei damer, amming er ikke for alle, noen får det ikke til, andre syns det er unaturlig, også er det de som føler det stopper seg selv når barna blir for store. Er det virkelig så vanskelig å skjønne? Og forstå?

Må det virkelig forklares opp og ned hver jævla gang? Må vi beskyldes for å tenke sex? Noe jeg mener er ganske nedverdigende å stygt å si til noen når det er snakk om små barn, tenk litt på det, dere er ikke bedre dere enn de som syns amming er ekkelt når dere skriver slikt.

Så jeg svarer alle som lurte IGJEN...
For meg blir det ekkelt å amme et stort barn fordi barnet kan spise vanlig mat og barnet kan tygge, snakke og forstå. Slik er det for meg og det er min mening. Ingen vits å blande inn pupper, sex, kyssing i panna her. For nei jeg tenker ikke sex når det gjelder et lite barn... Men jeg vil ikke bruke min kropp som matfat til et så stort barn.
Signerer.
 
For mennskebarn er det naturlig å die til de er mellom 2 1/2-7 år hvis vi skal følge det biologiske. Desverre har kultur og religion og da i hovedsak anført av menn så langt som ca 3000 år tilbake i følge religiøse skrifter satt opp styrke grenser for hva som er "akseptabelt". Men det var da enda snakk om å amme minst i 2-3 år, noen tilfeller lengre.
Det er ingenting galt i å amme barna, gjerne i flere år. Det er sunt og bra for moroa barn helsemessig, når det gjelder tilknyttning er det også bra.
Og hvorfor skal vi gjemme oss bort? Når det kommer til mobbing fra andre barn så skyldes det foreldrene holdninger og snakk om det. Nei, gjør det mer normalt. Jo mer man ser av det, des mer normaliseres det.
Viste dere at mødre som ammer reduserer sin risiko for brystkreft med va 6 % for hvert år hun ammer? Intillegg reduseres risiko for diabetes, eggstokk kreft og hjerteinfarkt.
Barn som ammes er gjenomsnittlig mindre syke de første årene og har sansynligvis også endel langsiktige helsefordeler.
Ser man på hvem som ammer lenge så taler det også sitt tydelige språk, er unntak, men statestikken viser en klar sammenheng mellom alder og utdannelse når det kommer til ammelengde. Det bør da ringe en bjelle.
Jeg synes det er trist at noe så naturlig og vakkert, nært og kjærlig som amming blir sett på som "ekkelt".
Bare fordi barnet har fått for mange tenner, for langt hår, kan gå og snakke.
Den inderlige nærheten jeg føler til minsten på 1 1/2 år når han kommer løpende, spretter opp i fanget og klapper på brystet mitt mens han ser opp på meg med tindrende blå øyne og lager god lyder når han finner brystet er for meg det riktigere i verden. Jeg skulle ønske alle mødre var like heldige å kunne føle det samme, men så er det den kritikken mange får da fra uvitende kunnskapsløse folk med fordommer. Kansje det ikke er ammingen av større barn som er problemet, men at deres syn er forvrengt av kultur og samfunn.
Se også på fremmedfrykt, rasisme, kvinneundertrykkelse.
Å være langtidsammer er å være feminist. Å ha en mann som støtter seg, og et godt kvinnenettverk aom støtter og storfamilie som støtter gjør meg heldig. Og ikke minst er jeg heldig som har kunnskapen og kan stå imot press fra andre.
Jeg kommer uansett hva andre måtte mene amme så lenge som mitt barn ønsker det. Om så 3/4/5 år. Problemet er ikke oss, men andres holdning.
 
Jeg er den eneste på en stor barselgruppe om vil amme forbi et år, det synes jeg er trist. Folk er forskjellige og det er kjempefint :) bare man ikke gjør det ubehagelig for de som ønsker å amme litt lengre, for det er jo faktisk anbefalt av WHO.

I forhold til å slutte når barnet kan gå/snakke/finne frem puppen selv er jo det veldig individuelt når det skjer. Noen er veldig små når det skjer andre er kanskje 2 år.

Men når det er sagt er det vel ikke så mange som ammer offentlig når barnet er 2 år. Da spiser de jo mye mat selv :) da er det vel heller amming på kvelden osv og det påvirker jo ingen :)
 
Og til dere som mener vi bare skal la være å lese. Hvorfor skal vi ikke utrykke våre meninger og spre kunnskap?
Er den kunnskapen kansje litt vanskelig å ta innover seg? Gnager det litt at det er så sunt og bra? Kansje det skaper endel misunnelse å se lykkelige mødre med diende barn?
Jeg husker selv at etter jeg måtte gi opp ammingen da nr 3 var bare knappe 8mnd så var det vanskelig å se andre amme. Jeg var misunnelig, følte meg også mislykket som mor og kvinne over å ikke klare det lengre da, enda jeg hadde verdens beste grunn for å måtte kaste inn håndkleet. Ikke alle kan amme, og amming definerer ikke om man er god mor eller ikke. Men våre holdninger til andres amming derimot definere oss som mennesker. Om vi er åpne og aksepterende, eller om vi er fordomsfulle i forhold til andre mennesker.
Det må bli slutt på hets av ammende mødre og annen former for kvinneundertrykkelse. Det er ikke oss som er problemet og våre diende barn. Jobb med deres egne holdninger heller.
 
Jeg er ikke sånn, og syns folk kan holde kjeften igjen om det temaet. Det er et ømt tema og folk får gjøre akkurat slik som de vil.

Og ett år er en veldig merkelig maksgrense.

Dere som syns det er ekkelt, hva gjør det så ekkelt? For jeg tipper dere forbinder det med noe seksuelt, bevisst eller ubevisst.

Hvorfor er det et ømt tema? Hvis jeg ville ammet til ungen var flere år,å syntes det var helt naturlig,så burde ikke det være et ømt tema... Det er mange meninger om dette,hvorfor dkal vi som ikke synes dette er naturlig holde kjeft??
 
Back
Topp