Enkefalos hopper i det igjen!

[Enkefalos]

Gratulerer med uke 10

Takk for det

 

[Enkefalos]

Før du vet ordet av det er du på sykehuset og skal føde igjen Kjenner jeg er misunnelig altså

Haha, hjelp, ja! Tenk det a! Håper du følger snarlig etter

 

[Enkefalos]

Hurra for 10 uker og at du kan finne hjertelyden- DET tenker jeg tar av brodden på sånn dum før-sparkene-angst som vi begge tydeligvis har og har hatt! Nå har du snart gjort unna 1/3 allerede- tenk på DET! Er så innmari koselig å se fremgangen din her, at alt er så BRA liksom! Hurra for baby!

Ja, det er helt nydelig å kunne lytte til hjertelyden hvis jeg blir redd Jeg bruker den absolutt ikke ofte, men det er veldig godt å ha muligheten Det er like magisk hver gang Det er utrolig deilig å kunne oppdatere om positive ting hele tiden

 

[Enkefalos]

10+4
Og dagene går. Det er så deilig å ha kommet så langt. Veldig uvirkelig.

Jeg har vært litt mer kvalm de siste dagene igjen. Det har jo vært ganske rolig de siste par ukene, så jeg begynte nesten å bli vant til det Men det er langt ifra ille altså, og det var verre tidligere i svangerskapet. Så jeg klager ikke. Denne typen kvalme er jo egentlig bare beroligende Synes matlysten alltid øker i takt med kvalmen da. Det er sikkert fordi jeg ofte blir kvalm når jeg er sulten, og da må det jo spises da.. Det er virkelig vanskelig å begrense seg. En evig kamp

Jeg hadde en veldig god periode mtp bekkenet frem til sist helg. Da begynte jeg å tenke at det kanskje var hormonkaoset i starten som gjorde at det var vondt da og at det nå ville roe seg en periode. Meeen så pushet jeg det ALTFOR langt den lørdagen, og da ble det helt j*****. Jeg husker ikke sist det var så vondt. Ganske frustrerende når du vet at det du driver på med, vil straffe deg bigtime senere, men du må bare fortsette. Det er rett og slett umulig å alltid unngå enkelte aktiviteter selv om jeg hele tiden har fokus på å ta det så mye med ro som mulig.

Jeg begynner jo å bli vant til å ha det vondt nå. For et år siden tenkte jeg fortsatt at jeg kanskje kunne begynne å løpe igjen snart, men nå er jeg ikke en gang innom den tanken lenger. Jeg skal vel bare være glad om jeg kan fungere i det daglige.. Det føles ganske urettferdig, men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Nå er det i alle fall meningsløst å bruke noe energi på det, for nå er sannsynligheten veldig stor for at det heller blir verre enn bedre fremover.

Ellers føles det som en liten evighet til neste UL. Skal si jeg er blitt godt vant med en/halvannen uke mellom hver UL frem til nå Nå vil det jo være 2,5 uke mellom. Men jeg føler meg ganske rolig. Selvfølgelig kom det litt brunt på onsdag, så da ble jeg litt skeptisk igjen, men det ble heldigvis ikke noe mer ut av det denne gangen heller. Blir alltid litt redd når jeg ser farget utflod, men begynner jo å bli vant til at det kommer og går litt.

I dag skal mini en tur til besteforeldrene sine, og jeg og mannen skal ha litt sårt tiltrengt kjærestetid Vi skal ut og spise i kveld, og jeg håper vi orker en tur ut og ta oss en drink/øl (alkoholfri for meg selvfølgelig) etter det. Og så skal jeg overraske han med frokost på døra i morgen. Det tror jeg blir skikkelig skikkelig bra for oss nå

 

[Alvea]

Aw, tusen takk for gode ord, fine deg Innerst inne føler jeg vel egentlig at det er litt fortjent, men jeg hadde VIRKELIG håpa det skulle klaffe for dere nå også. Synes det er fryktelig urettferdig!

Ja akkurat DET er veldig urettferdig! Men jeg kommer nok luskende etter veldig snart

 

[Poppi]

10+4
Og dagene går. Det er så deilig å ha kommet så langt. Veldig uvirkelig.

Jeg har vært litt mer kvalm de siste dagene igjen. Det har jo vært ganske rolig de siste par ukene, så jeg begynte nesten å bli vant til det Men det er langt ifra ille altså, og det var verre tidligere i svangerskapet. Så jeg klager ikke. Denne typen kvalme er jo egentlig bare beroligende Synes matlysten alltid øker i takt med kvalmen da. Det er sikkert fordi jeg ofte blir kvalm når jeg er sulten, og da må det jo spises da.. Det er virkelig vanskelig å begrense seg. En evig kamp

Jeg hadde en veldig god periode mtp bekkenet frem til sist helg. Da begynte jeg å tenke at det kanskje var hormonkaoset i starten som gjorde at det var vondt da og at det nå ville roe seg en periode. Meeen så pushet jeg det ALTFOR langt den lørdagen, og da ble det helt j*****. Jeg husker ikke sist det var så vondt. Ganske frustrerende når du vet at det du driver på med, vil straffe deg bigtime senere, men du må bare fortsette. Det er rett og slett umulig å alltid unngå enkelte aktiviteter selv om jeg hele tiden har fokus på å ta det så mye med ro som mulig.

Jeg begynner jo å bli vant til å ha det vondt nå. For et år siden tenkte jeg fortsatt at jeg kanskje kunne begynne å løpe igjen snart, men nå er jeg ikke en gang innom den tanken lenger. Jeg skal vel bare være glad om jeg kan fungere i det daglige.. Det føles ganske urettferdig, men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Nå er det i alle fall meningsløst å bruke noe energi på det, for nå er sannsynligheten veldig stor for at det heller blir verre enn bedre fremover.

Ellers føles det som en liten evighet til neste UL. Skal si jeg er blitt godt vant med en/halvannen uke mellom hver UL frem til nå Nå vil det jo være 2,5 uke mellom. Men jeg føler meg ganske rolig. Selvfølgelig kom det litt brunt på onsdag, så da ble jeg litt skeptisk igjen, men det ble heldigvis ikke noe mer ut av det denne gangen heller. Blir alltid litt redd når jeg ser farget utflod, men begynner jo å bli vant til at det kommer og går litt.

I dag skal mini en tur til besteforeldrene sine, og jeg og mannen skal ha litt sårt tiltrengt kjærestetid Vi skal ut og spise i kveld, og jeg håper vi orker en tur ut og ta oss en drink/øl (alkoholfri for meg selvfølgelig) etter det. Og så skal jeg overraske han med frokost på døra i morgen. Det tror jeg blir skikkelig skikkelig bra for oss nå

Tenk at du allerede er snart 12 uker på vei! Selv om du sikkert har følt at disse ukene har vært uendelig lange da kos dere masse med velfortjent kjærestehelg!

 

[Enkefalos]

Tenk at du allerede er snart 12 uker på vei! Selv om du sikkert har følt at disse ukene har vært uendelig lange da kos dere masse med velfortjent kjærestehelg!

Ja, det er litt sånn både òg Synes det er utrolig at jeg har kommet så langt samtidig som jeg føler det er en liten evighet siden jeg fikk den første positive testen Hadde ALDRI trodd at det skulle gå så bra så fort (BANK I BORDET )! Vi har stooorkost oss med kjærestetid Det ble helt perfekt

 

[~Ønskebarn17&19]

Gosj så langt du er kommet! Tiden flyr virkelig! Snart i magiske uke 12 og

 

[Avocado]

Så fortjent med en skikkelig kjærestekveld

 

[Enkefalos]

Gosj så langt du er kommet! Tiden flyr virkelig! Snart i magiske uke 12 og

Ja, det føles uvirkelig å ha kommet så langt! På første forsøk liksom

 

[Enkefalos]

Så fortjent med en skikkelig kjærestekveld

Takk Det føltes enormt godt!

 

[Enkefalos]

11+0
Ny uke! Og bare én uke til de magiske 12 6 dager til siste tidlige ultralyd. Veldig spent på den. Føler jeg har klart meg ganske godt med å ikke bli for nervøs. Det har ikke vært altfor uutholdelig å vente 2,5 uke heldigvis. Men doppleren har mye av fortjenesten der altså. Veldig veldig deilig å kunne ta en liten lytt en gang i blant.

Fortsatt er kvalmen litt mer tilstede enn den har vært de siste drøyt to ukene. Bekkenet er ekstremt uforutsigbart, men generelt litt bedre enn det var de første ukene. Og jeg er veldig sliten og tiltaksløs om dagen. Kjenner ikke så mye på sånn ekstrem trøtthet som mange andre beskriver, men mer en sånn generell daffhet Og jeg eeer så sulteeeen. Fryktelig fryktelig slitsomt!

Men aller mest er jeg glad og spent og takknemlig og ydmyk

Edit: Må bare få med for ordens skyld at jeg har hatt litt farga Crinonerester et par dager nå igjen. Så det har tydeligvis ikke gitt seg helt.

 

[Spero]

Jeg burde nesten skamme meg for å ikke engang ha vært innom forumet omtrent Men kjære vene, DU VENTER JO EN TIL!!!! Gratulerer så utrolig mye! Også nesten 12 uker?!? Helt fantastisk!

Med to barn i hus er liksom forumet så langt bak i hodet at det blir heeeelt nedprioritert Men jeg har tenkt så mye på deg og håpet på gode nyheter når jeg tittet innom! Og jommen fikk jeg ikke det!!!!

Dette gjorde dagen min enda bedre Tenk at du skal få holde et lite nøste om noen måneder igjen

 

[Enkefalos]

Jeg burde nesten skamme meg for å ikke engang ha vært innom forumet omtrent Men kjære vene, DU VENTER JO EN TIL!!!! Gratulerer så utrolig mye! Også nesten 12 uker?!? Helt fantastisk!

Med to barn i hus er liksom forumet så langt bak i hodet at det blir heeeelt nedprioritert Men jeg har tenkt så mye på deg og håpet på gode nyheter når jeg tittet innom! Og jommen fikk jeg ikke det!!!!

Dette gjorde dagen min enda bedre Tenk at du skal få holde et lite nøste om noen måneder igjen

Ååå, kjære Spero, for en utrolig koselig kommentar Det er faktisk ikke så lenge siden jeg tenkte på deg og lurte på hvordan det gikk med deg. Skjønner VELDIG godt at livet med to små gjør at forumet blir om enn enda mer nedprioritert enn før. Jeg synes det er vanskelig med én liksom! Håper dere har det bra og at livet som tobarnsmor leverer (selv om jeg regner med at det er mye slit også)

Og ja, det er jaggu helt AMAZING at jeg er gravid på nytt så fort! Jeg klarer bare ikke å ta det innover meg. Jeg har jo mye symptomer, men jeg fatter liksom ikke at det faktisk er noe som lever i magen min Tenker det skal bli helt greit med ultralyden på mandag hvor de jo gjerne ser litt mer ut som en ordentlig baby

Igjen, superkoselig melding å logge inn til

 

[Enkefalos]

11+6
I dag var det klart for den O'Store 12-ukers-ultralyden. Rakk selvfølgelig å bli veldig spent og tenke alskens katastrofetanker, men hva som faktisk skjedde, hadde jeg aldri i verden sett for meg at skulle skje.

Denne gangen var det utvendig UL. Vi får se en frisk og fin liten minibaby som sparker og spreller og har det bra. Troor han målte den til litt mer enn 6 cm, men det er litt blurry for meg. I alle fall noen dager over 12 uker i vekst.

Så ser jeg en "klump" ved siden av babyen. Han kommenterer den ikke med en gang, så jeg spør om det kan være morkaka (selv om jeg tenker at det ikke ser sånn ut. Er det benstrukturer i morkaka??). Da innrømmer han at han lurer litt på hva det der er også. Etter nærmere undersøkelser, bekrefter han mistanken vår. DET ER EN TIL DER INNE!! Den spreller og ser ut til å leve i beste velgående. I et par minutter rekker vi å gjøre om ALL tankegang i hodet og begynner å forberede oss på to små babyer samtidig med vår ekstremt aktive toåring. Det var virkelig ingen drømmebeskjed å få, men hva kan man gjøre? Må man, så må man liksom. Alt går..

Men gynekologen sliter med å få ordentlig oversikt over tvilling nr 2 (den nyoppdagede av dem). Han kan liksom ikke finne hele kroppen, og han ser ikke hodet. Tror han måler den til ca 3 cm lang. Han er også usikker på om det er noen sirkulasjon i den lille kroppen. Han bytter til innvendig UL, men kan heller ikke her finne noe hode. Nå er han også litt usikker på om den faktisk beveget seg eller om det var tvilling nr 1 som sparket til den og fikk den til å bevege seg. Men han bruker doppler og finner sirkulasjon, så den har nok et hjerte som slår. Men den ser virkelig ikke normal ut - det er ikke vanskelig for oss å se heller.

Gyn blir veldig flau og betutta. Han kan ikke skjønne at han ikke kan ha oppdaget dette på de fire (!) foregående ultralydene. Dette har han ikke opplevd før (han har sikkert jobbet som gyn i 40 år eller så). Han vil at noen spesialister skal se på meg, så han ringer det lokale sykehuset. Men de vil at vi skal kontakte Riksen. Han ringer dit, men der har de selvfølgelig nettopp stengt for dagen. Så han skal ringe dem i morgen og få bestilt time til oss. Han mente at slike ting som regel ble prioritert og at jeg kunne regne med time innen en dag eller to.

Så ja.. Jeg føler meg tygd på og spytta ut igjen. FOR en følelsesmessig berg-og-dalbane. Hadde aldri i mine villeste fantasier sett for meg at han skulle finne en til NÅ?! Hjelpes..

Jeg må jo si, selv om det er litt politisk ukorrekt å si det, at jeg ble litt letta da det viste seg at nr 2 kanskje ikke er levedyktig. Tvillinger var virkelig ikke planen vår. Men som sagt: vi hadde aldri tatt bort en hvis begge er friske altså. Så vi får se hva ekspertisen sier. Jeg blir selvfølgelig bekymra for hva dette betyr for nr. 1 da. Det er vel en viss risiko for den hvis nr 2. skulle falle fra på den ene eller den andre måten. Men prøver å huske på at den ser helt super ut nå, og det var det gyn vektla også.

Så ja.. Ingen bilder i dag da min stakkars gynekolog ble så paff at han glemte det bort

 

[Fruflis]

Wow! For en beskjed å få helt ut i uke 12 da! Skal bli interessant å høre hva de finner ut på videre utredning. Håper alt er fint med babyen som vokser som den skal ihvertfall

 

[Marthe<3]

Å HERREGUD! Da tror jeg at jeg hadde dåna I stolen der! Så spennende da! Oppdater oss med en gang du har vært på riksen! Herregud,

 

[TKW]

What?? I alle dager, så spesielt! Håper dere får time på riksen kjapt! Kan det hende tv2 bare ligger skikkelig rart i livmora, og ikke er helt synlig bak tv1? Nå økte du på spenningsnivået her altså! Venter i spenning på oppdatering!

 

[Avocado]

OMG!
Dette var jo bare villt!

Lykke til på riksen!

Og du, gratulerer såå mye med de magiske 12

 

[Kristin :)]

Oioioi, dette var mer spennende enn hva jeg var klar for kjenner jeg! ❤❤❤
Håper virkelig at de finner ut av dette raskt, og at dere får positive svar

Uansett, gratulerer så mye med magiske 12 uker ❤❤❤