Enda en tråd om konfirmasjon..

Nå er jeg selv ikke konfirmert så sånn sett får du ta det med en klype salt,men jeg tenker at alle både barn og voksne må lære seg at folk har ulikt med penger. Noen får mye,noen får lite. I en skoleklasse er det normalt en ganske stor variasjon. Selv var jeg som nevnt ikke konfirmert,så fikk nå noen kroner fra mine foreldre og et lite familieselskap, men det hadde ikke blitt mer om jeg hadde valgt konfirmasjon. Også den gang var det noen i klasse som fikk mye penger,flere titusener.

Jeg er litt uenig i at det skaper press,for alle familier har jo ulik økonomi og ungdommer i den alderen bør forklares realitetene dersom de ikke har forstått det selv,og forventinger må justeres til de foreldrene kan oppfylles. Det vil alltid være noen som har mer,og for de fleste også noen som har mindre. Jeg tenker at foreldrene faktisk må stå mot og justere forventningene til sin konfirmant,og at konfirmanten må takle livets realiteter også. Vil dere gi en slik sum så tenker jeg dere skal gjøre det.

Om du vil la en så ung person få tilgang på så mye penger er jo i grunnen et annet spørsmål.
 
Dere som mener at det skaper press, er det virkelig slik at man ikke kan gi den summen man har lyst og råd til å gi til sin egen unge, fordi noen andre får mindre? Hvilken sum er akseptabel og skaper ikke press?
 
Ja.
Jeg var av de som ikke fikk så mye, liten slekt og mamma hadde ikke mye penger. Jeg syns det var så trist når alle andre i klassen skrøt av hvor myr penger de fikk, følte meg som den fattiglusa. Selv om jeg skjønte at vi ikke hadde like mye penger som mange andre, så var det fortsatt trist.
Jeg ser heller ikke poenget med å gi 50k til en 14 åring. Og om uansett ikke får bruke de før om flere år, så er det vel bedre å gi han en gave han kan nyte nå.

Jeg også. Jeg la på 20.000(!!)kr på summen min når folk spurte, og alikevel var det lite i forhold til de fleste. Så kjip følelse.
 
Dere som mener at det skaper press, er det virkelig slik at man ikke kan gi den summen man har lyst og råd til å gi til sin egen unge, fordi noen andre får mindre? Hvilken sum er akseptabel og skaper ikke press?
Nei set er det ikke, men hun spør om det skaper press og det gjør det
 
Dere som mener at det skaper press, er det virkelig slik at man ikke kan gi den summen man har lyst og råd til å gi til sin egen unge, fordi noen andre får mindre? Hvilken sum er akseptabel og skaper ikke press?

Jeg teker at 50k er en høy sum. Men man skal jo velge den summen man vil selv. Jeg synes det skaper press gitt at ikke alle har mulighet til å gi like mye, men jeg synes ikke det skal være argumentet som veier tyngst. Jeg synes måtehold er viktig, konfirmasjon er en stor dag, men innenfor rimelig måtehold synes jeg 25k fra foreldre er masse penger. En 14-15åring har ikke fullt utviklet perspektiv på penger, og vil sette mer pris på å få den andre halvparten når han er litt eldre. Dessuten regner jeg med at foreldrene ikke tenker å gi en konfirmant råderedd over 50k, da kan han likegjerne ha den andre halvparten til gode. Jeg satt mye mer pris på litt tilskudd til bolig da jeg var 20 kontra 15 og det vr en god motivasjon til å bygge videre på det jeg hadde fått. Det perspektivet har de færreste 15åringer, og uansett synes jeg måtehold er en viktig del av oppveksten.
 
Jeg også. Jeg la på 20.000(!!)kr på summen min når folk spurte, og alikevel var det lite i forhold til de fleste. Så kjip følelse.
Veldig kjip følelse. Selv om jeg hadde forståelse for penger og skjønte at mamma ikke hadde råd til å gi meg så mye som hun ønsket, så var det utrolig kjipt å kun få noen få tusenlapper totalt.
Jeg syns ikke nødvendigvis det var så kjipt å ikke ha de pengene, det var mer det gruppepresset rundt på skolen om at «åh jeg fikk 50k og ny bil».
Jeg husker ikke hvor mye jeg fikk heller, men det var under 10k.
 
Nei set er det ikke, men hun spør om det skaper press og det gjør det

Men hvilken sum skaper ikke press? Jeg kan jo ikke ta hensyn til alle andre sin økonomi når jeg gir gave til mitt barn? Det er sikkert mange som ikke har råd til å gi pengegave i det hele tatt og som har mer enn nok med å skulle arrangere selve feiringen.

Jeg teker at 50k er en høy sum. Men man skal jo velge den summen man vil selv. Jeg synes det skaper press gitt at ikke alle har mulighet til å gi like mye, men jeg synes ikke det skal være argumentet som veier tyngst. Jeg synes måtehold er viktig, konfirmasjon er en stor dag, men innenfor rimelig måtehold synes jeg 25k fra foreldre er masse penger. En 14-15åring har ikke fullt utviklet perspektiv på penger, og vil sette mer pris på å få den andre halvparten når han er litt eldre. Dessuten regner jeg med at foreldrene ikke tenker å gi en konfirmant råderedd over 50k, da kan han likegjerne ha den andre halvparten til gode. Jeg satt mye mer pris på litt tilskudd til bolig da jeg var 20 kontra 15 og det vr en god motivasjon til å bygge videre på det jeg hadde fått. Det perspektivet har de færreste 15åringer, og uansett synes jeg måtehold er en viktig del av oppveksten.

Ja jeg er helt enig med deg i at 50.000 kr er en helt vill sum å gi en 15 åring. Og jeg er enig med deg i at de pengene kommer mye bedre med når barnet skal flytte ut. Men siden det var så mange som mente at det skapte press, så lurte jeg bare litt på hvorfor. Nå er jo dessverre verdenen vi lever i urettferdig på mange måter, og man dessverre lære på den ene eller andre måten at det alltids er noen som får mer penger/finere ting osv.

Og det er jo slik at mange har nok ikke råd til å gi noe i det hele tatt, men da kan det jo ikke være slik at ingen andre kan få noe heller(satt på spissen).
 
Men hvilken sum skaper ikke press? Jeg kan jo ikke ta hensyn til alle andre sin økonomi når jeg gir gave til mitt barn? Det er sikkert mange som ikke har råd til å gi pengegave i det hele tatt og som har mer enn nok med å skulle arrangere selve feiringen.



Ja jeg er helt enig med deg i at 50.000 kr er en helt vill sum å gi en 15 åring. Og jeg er enig med deg i at de pengene kommer mye bedre med når barnet skal flytte ut. Men siden det var så mange som mente at det skapte press, så lurte jeg bare litt på hvorfor. Nå er jo dessverre verdenen vi lever i urettferdig på mange måter, og man dessverre lære på den ene eller andre måten at det alltids er noen som får mer penger/finere ting osv.

Og det er jo slik at mange har nok ikke råd til å gi noe i det hele tatt, men da kan det jo ikke være slik at ingen andre kan få noe heller(satt på spissen).


Jeg tenker at man kan være bevisst dette om man har mye penger, selv om mange ikke er det. Men det er lærdom i at verden er urettferdig også, særlig for de som har mindre. Det er derfor jeg vil lære barna mine måtehold selv om vi skulle komme i en stasjon hvor vi hadde veldig mye. Jeg fikk en stor sum samlet i konfirmasjon fordi vi har diger familie, men ellers i det daglige hadde vi dårligere råd enn de fleste klassekameratene. Jeg fikk aldri merkeklær, jeg fikk sjeldent klær utenom bursdag, i noen perioder var kjøleskapet nesten tomt før hver lønning hos mora mi. Men vet du hva, det lærte meg at merkeklær ikke er nødvendig kun for merkets skyld, å sette ekstra pris på nye klær eller lignende, at det å spise på restaurant ikke er en selvfølge men noe kan virkelig koser seg med når man gjør det. Jeg føler at den perioden i oppveksten min med dårligere råd har gjort meg mer takknemlig som ungdom og i voksenlivet. Derfor mener jeg 50k er uhensiktsmessig på så mange måter. En kan jo la sin samvittighet få litt spillerom og tenke på konsekvensene for de som ikke får så mye, men det vil som du nevner aldri bli total rettferdighet på alle områder i verden noen gang.
 
Men hvilken sum skaper ikke press? Jeg kan jo ikke ta hensyn til alle andre sin økonomi når jeg gir gave til mitt barn? Det er sikkert mange som ikke har råd til å gi pengegave i det hele tatt og som har mer enn nok med å skulle arrangere selve feiringen.



Ja jeg er helt enig med deg i at 50.000 kr er en helt vill sum å gi en 15 åring. Og jeg er enig med deg i at de pengene kommer mye bedre med når barnet skal flytte ut. Men siden det var så mange som mente at det skapte press, så lurte jeg bare litt på hvorfor. Nå er jo dessverre verdenen vi lever i urettferdig på mange måter, og man dessverre lære på den ene eller andre måten at det alltids er noen som får mer penger/finere ting osv.

Og det er jo slik at mange har nok ikke råd til å gi noe i det hele tatt, men da kan det jo ikke være slik at ingen andre kan få noe heller(satt på spissen).
For meg er 50 000 en helt vill sum , gi det om man vil men det skaper mye mer press enn om man gir 10 000 som er vanlig sum her rundt.
Vi kan ogsp gi 50 000 om vi vil men det er uaktuelt å gi når barnet er 15 år..
 
Opplever mest at de spør; hvor mye fikk du?
Ikke hvor mye fikk du av hvem..
Det kan hende, men de fleste forstår at man får mest av foreldrene (jeg fikk 10tusen av foreldrene mine = 15tusen til sammen og noen smykker, vi er en relativt stor familie) :)
 
Jeg tenker at man kan være bevisst dette om man har mye penger, selv om mange ikke er det. Men det er lærdom i at verden er urettferdig også, særlig for de som har mindre. Det er derfor jeg vil lære barna mine måtehold selv om vi skulle komme i en stasjon hvor vi hadde veldig mye. Jeg fikk en stor sum samlet i konfirmasjon fordi vi har diger familie, men ellers i det daglige hadde vi dårligere råd enn de fleste klassekameratene. Jeg fikk aldri merkeklær, jeg fikk sjeldent klær utenom bursdag, i noen perioder var kjøleskapet nesten tomt før hver lønning hos mora mi. Men vet du hva, det lærte meg at merkeklær ikke er nødvendig kun for merkets skyld, å sette ekstra pris på nye klær eller lignende, at det å spise på restaurant ikke er en selvfølge men noe kan virkelig koser seg med når man gjør det. Jeg føler at den perioden i oppveksten min med dårligere råd har gjort meg mer takknemlig som ungdom og i voksenlivet. Derfor mener jeg 50k er uhensiktsmessig på så mange måter. En kan jo la sin samvittighet få litt spillerom og tenke på konsekvensene for de som ikke får så mye, men det vil som du nevner aldri bli total rettferdighet på alle områder i verden noen gang.

Ja jeg er helt enig i alt du sier og jeg har heller aldri vært bortskjemt på den måten der(før jeg ble voksen). Og ja, for meg så er 50.000 kr en helt vill sum å skulle gi en 15 åring. Men for noen som har veldig mye penger så er ikke 50.000 kr så vanvittig mye, og hvis det er det de har lyst til å gi så hvorfor ikke? Jeg klarer bare ikke å skjønne hvorfor andre skal legge føringer på hva folk skal gi ungene sine i gave. Og det er ikke fordi jeg har så mye penger selv(heldigvis så er det enda 14 år til han skal konfirmeres :D ).Men er mulig at jeg bare gjør meg dummere enn jeg er. Skal sove på det og sjekke med meg selv om jeg fortsatt mener det samme i morgen :p

For meg er 50 000 en helt vill sum , gi det om man vil men det skaper mye mer press enn om man gir 10 000 som er vanlig sum her rundt.
Vi kan ogsp gi 50 000 om vi vil men det er uaktuelt å gi når barnet er 15 år..

Ja 50.000 kr er en helt vill sum for meg også, men jeg vil tro at det er en del som tenker at 10.000 kr også er en vill sum. Det er det jeg mener, at ut i fra hver families økonomi og forhold til penger så vil det være store forskjeller, og det må være greit.

Så er det jo selvfølgelig en helt annen diskusjon om en 15 åring trenger å få 50.000 kr.
 
Skaper vel press ja :p
Men hva en gir er vel helt opp til enhver. Sagt blir det uansett tenker jeg.

Jeg fikk ikke noe fra mine. Lappen og bil betalte jeg også selv når den tid kom. Det var kjedelig der og da. Ekstra kjedelig når jeg hørte hva alle andre fikk av sine foreldre. Alt fra både bunader, pianoer, 50 000 til mer. Ja, en fikk tom 100 000 av sine foreldre. Og "alt" jeg fikk var ett selskap og fotograf liksom. Bunad og slikt fikk vi aldri valg om.

Men i ettertid skjønte jeg fort det da. Vi er 4 søsken. 3 av oss er jenter. Blir dyrt det. Bunaden jeg ønska meg var 40 000 kr det :p Selskap og fotograf og alt det koster jammen det også for foreldre. :)

50 000 kr er veldig mye penger gitt. Heldige barn da. :)
 
Jeg tror faktisk at presset er størst for de som gir mindre enn gjennomsnittet. Hvis de fleste i klassen får 25000,så er presset på å gi deromkring. Jeg tror ikke presset er så stort når det gjelder de som definitivt får mer enn de fleste konfirmanter drømmer om. Jeg tror de fleste,både foreldre og konfirmanter, sammenligner seg mer med det som er vanlig og ikke de som ligger langt over.
 
Ja jeg er helt enig i alt du sier og jeg har heller aldri vært bortskjemt på den måten der(før jeg ble voksen). Og ja, for meg så er 50.000 kr en helt vill sum å skulle gi en 15 åring. Men for noen som har veldig mye penger så er ikke 50.000 kr så vanvittig mye, og hvis det er det de har lyst til å gi så hvorfor ikke? Jeg klarer bare ikke å skjønne hvorfor andre skal legge føringer på hva folk skal gi ungene sine i gave. Og det er ikke fordi jeg har så mye penger selv(heldigvis så er det enda 14 år til han skal konfirmeres :D ).Men er mulig at jeg bare gjør meg dummere enn jeg er. Skal sove på det og sjekke med meg selv om jeg fortsatt mener det samme i morgen :p



Ja 50.000 kr er en helt vill sum for meg også, men jeg vil tro at det er en del som tenker at 10.000 kr også er en vill sum. Det er det jeg mener, at ut i fra hver families økonomi og forhold til penger så vil det være store forskjeller, og det må være greit.

Så er det jo selvfølgelig en helt annen diskusjon om en 15 åring trenger å få 50.000 kr.
Klart det vil være forskjeller
 
Ja jeg er helt enig i alt du sier og jeg har heller aldri vært bortskjemt på den måten der(før jeg ble voksen). Og ja, for meg så er 50.000 kr en helt vill sum å skulle gi en 15 åring. Men for noen som har veldig mye penger så er ikke 50.000 kr så vanvittig mye, og hvis det er det de har lyst til å gi så hvorfor ikke? Jeg klarer bare ikke å skjønne hvorfor andre skal legge føringer på hva folk skal gi ungene sine i gave. Og det er ikke fordi jeg har så mye penger selv(heldigvis så er det enda 14 år til han skal konfirmeres :D ).Men er mulig at jeg bare gjør meg dummere enn jeg er. Skal sove på det og sjekke med meg selv om jeg fortsatt mener det samme i morgen :p



Ja 50.000 kr er en helt vill sum for meg også, men jeg vil tro at det er en del som tenker at 10.000 kr også er en vill sum. Det er det jeg mener, at ut i fra hver families økonomi og forhold til penger så vil det være store forskjeller, og det må være greit.

Så er det jo selvfølgelig en helt annen diskusjon om en 15 åring trenger å få 50.000 kr.

Jeg skjønner hva du mener ja,og jeg er delvis enig. For meg er det måtehold og et sunt forhold til penger og gaver som bør veie tyngst, heller enn at man gjør noe i forhold til hva naboen gjør :)
Jeg synes at måtehold bør være fokus selv om naboen får 90k om du skjønner hva jeg mener.
 
Jeg tror faktisk at presset er størst for de som gir mindre enn gjennomsnittet. Hvis de fleste i klassen får 25000,så er presset på å gi deromkring. Jeg tror ikke presset er så stort når det gjelder de som definitivt får mer enn de fleste konfirmanter drømmer om. Jeg tror de fleste,både foreldre og konfirmanter, sammenligner seg mer med det som er vanlig og ikke de som ligger langt over.
25.000 er fortsatt laaangt over hva de fleste her i området har fått/får :) men ja, ser poenget ditt. Her vil jeg tenke at det punktet kanskje hadde havnet på 15.000 eller noe der omkring.
 
Tenker at det med penger og verdien/ forståelsen av penger er det viktigste.
Det kan være fint for ungdommen å få en fin sum mtp bolig senere osv. Nå er det jo helt syke priser på boliger, så vanskelig for de unge å komme inn på markedet.
Noen synes 10.000 er mye også. Folk har forskjellig økonomi, og det er også noe barna må lære seg.
Våre barn får ikke alt de peker på, de må spare for ting de ønsker seg, ikke ting som de trenger. Dette for å bevisstgjøre de om at penger ikke vokser på trær.
Hadde de vært bortskjemte og kravstore hadde jeg ikke gitt de en så stor gave i konfirmasjon.

De er ikke vant til å få. Altså de får, og de har mer enn nok.. men får ikke ting i hytt og pine. De vet at ting koster penger, og at vi må prioritere og at vi har et budsjett. At regninger kommer først, at vi jobber med huset for å ta vare på verdiene båre osv. ( litt teit formulert ) men dere skjønner poenget.
Minsten ønsker seg en kul T-shirt i bursdagen sin.
 
Men hvilken sum skaper ikke press? Jeg kan jo ikke ta hensyn til alle andre sin økonomi når jeg gir gave til mitt barn? Det er sikkert mange som ikke har råd til å gi pengegave i det hele tatt og som har mer enn nok med å skulle arrangere selve feiringen.



Ja jeg er helt enig med deg i at 50.000 kr er en helt vill sum å gi en 15 åring. Og jeg er enig med deg i at de pengene kommer mye bedre med når barnet skal flytte ut. Men siden det var så mange som mente at det skapte press, så lurte jeg bare litt på hvorfor. Nå er jo dessverre verdenen vi lever i urettferdig på mange måter, og man dessverre lære på den ene eller andre måten at det alltids er noen som får mer penger/finere ting osv.

Og det er jo slik at mange har nok ikke råd til å gi noe i det hele tatt, men da kan det jo ikke være slik at ingen andre kan få noe heller(satt på spissen).
Altså det trenger vel ikke å være snakk om at man ikke har råd heller? Både mine foreldre hadde og vi har nok penger til å kunne gi barna våre så mye penger, men hva er vitsen med å gi 14 åringer så mye penger? Er en ting å gi en fin dyr gave men å gi 50’000kr til en 14 åring som ikke en gang får brukt de. Vi har kjøpt to boliger til barna som de skal få når den tid kommer, de får ikke de boligene til konfirmasjon for det, for de får ikke bruks for de. Da hadde det kun blitt skryt over at de fikk det, og det samme blir det med penger. Og det er nettop det som skaper press. Man trenger ikke å gi bare fordi man kan.

Men det er selvfølgelig opp til hver enkelt. Trådstarter spurte om det legger press, og ja det gjør det virkelig.
 
Det får være opp til vær enkelt.

Personlig fikk jeg maten og bunad av mine foreldre, ikke noe gave i tillegg - det er jo for mye forlangt mener jeg.
Hadde ei venninne som fikk 30.000 av sine foreldre...jeg fikk 10.000 til sammen av alle gjester osv.

Må da tåle at noen får mindre/mer enn seg selv....
 
Tenker at det med penger og verdien/ forståelsen av penger er det viktigste.
Det kan være fint for ungdommen å få en fin sum mtp bolig senere osv. Nå er det jo helt syke priser på boliger, så vanskelig for de unge å komme inn på markedet.
Noen synes 10.000 er mye også. Folk har forskjellig økonomi, og det er også noe barna må lære seg.
Våre barn får ikke alt de peker på, de må spare for ting de ønsker seg, ikke ting som de trenger. Dette for å bevisstgjøre de om at penger ikke vokser på trær.
Hadde de vært bortskjemte og kravstore hadde jeg ikke gitt de en så stor gave i konfirmasjon.

De er ikke vant til å få. Altså de får, og de har mer enn nok.. men får ikke ting i hytt og pine. De vet at ting koster penger, og at vi må prioritere og at vi har et budsjett. At regninger kommer først, at vi jobber med huset for å ta vare på verdiene båre osv. ( litt teit formulert ) men dere skjønner poenget.
Minsten ønsker seg en kul T-shirt i bursdagen sin.
Men hvorfor må det gis i konfirmasjonen ? De kjøper jo ikke bolig når de er 14/15 år akkurat
 
Back
Topp