Enda en tråd om konfirmasjon..

Jeg lurer litt på greia med å gi konfirmanter så mye penger og jeg da. Egentlig så ser jeg ikke helt hva som er så stort med å være konfirmant, men kanskje det blir annerledes når mine unger blir det. Konfirmasjoner er jo så kjedelig:p
 
Helt sikkert , bare lurer på hvor folk bor som har sånne summer involvert.

Vi bor på Sunnmøre, i møre og Romsdal.
Mye «pengefolk» her oppe..
har også inntrykk av at Oslo/ Østlandet er en plass der folk har dårligere råd. Dyrere å leve der
 
Vi bor på Sunnmøre, i møre og Romsdal.
Mye «pengefolk» her oppe..
har også inntrykk av at Oslo/ Østlandet er en plass der folk har dårligere råd. Dyrere å leve der
Store forskjeller på Sunnmøre også , som sagt ingen sv de tre jeg er tante til er i nærheten sv 75 000 og de bor på Sunnmøre
 
Store forskjeller på Sunnmøre også , som sagt ingen sv de tre jeg er tante til er i nærheten sv 75 000 og de bor på Sunnmøre

Det er så forskjellig..
folk får bare gi det de ønsker å gi, og konfirmantene blir glad for det de får uansett.

Hver og en må gi utifra hva de føler for og har råd til.
Forskjeller i samfunnet vil vi aldri komme bort fra.
Både barn og voksne må leve med at andre har mer eller mindre enn oss selv.
En må finne trygghet og glede i seg selv, og være glad for det man har rundt seg.

Hvis lykke og tilfreds skal måles med penger og verdier vil en aldri bli lykkelig.

Det viktigste for en konfirmant er at han får en fin og minnerik dag, sammen med de en er glad i, og som er med på å gjøre dagen fin.

Om de får 10.000 eller 80.000 får så være.
Det er ikke det som betyr noe i det store bilde.
 
Det er så forskjellig..
folk får bare gi det de ønsker å gi, og konfirmantene blir glad for det de får uansett.

Hver og en må gi utifra hva de føler for og har råd til.
Forskjeller i samfunnet vil vi aldri komme bort fra.
Både barn og voksne må leve med at andre har mer eller mindre enn oss selv.
En må finne trygghet og glede i seg selv, og være glad for det man har rundt seg.

Hvis lykke og tilfreds skal måles med penger og verdier vil en aldri bli lykkelig.

Det viktigste for en konfirmant er at han får en fin og minnerik dag, sammen med de en er glad i, og som er med på å gjøre dagen fin.

Om de får 10.000 eller 80.000 får så være.
Det er ikke det som betyr noe i det store bilde.
Nå var det ike det vi diskuterte nå da, men summene 75-125 000, rart å si det er normalt liksom og derfor lurte jeg på hvor det var nornalt å få så mye
 
Nå var det ike det vi diskuterte nå da, men summene 75-125 000, rart å si det er normalt liksom og derfor lurte jeg på hvor det var nornalt å få så mye

Det er vel ikke noe fasit på det.. noen får mye, andre får mindre.. det er nok individuelt. Ikke noe fasitsvar.

Konfirmanten jeg var hos i går fikk 40.000
Den jeg var på i fjor fikk 60.000

De fleste rundt om her får mellom 30.000- 80.000 et sted. Noen mer andre mindre.

Når jeg ser forbrukerøkonomen snakke om hva som er snitt å gi tenker jeg at det er feil tall..

Nå er det vel ikke registrert hva alle konfirmanter i Norge får.

Dette er nok ei gruppe bare som er med i undersøkelsen.

Jeg vet at nabogutten får lite neste år. De blir 7 gjester inkludert de selv på en fam på 4 og foreldrene har dårlig råd.
 
jeg har spart opp 50.000 kr til mitt barn som skal konfirmeres neste år. Jeg vil gi det i konf gave. Han er ikke en gutt som skryter, og han vil neppe gni det utover, men kommer til å svare om han får spm.

Er jeg med på å legge press?
Har ikke sagt til mine søsken eller foreldre at vi har spart opp en slik gave til han. Føler det er litt privat. Og vil ikke ha deres meninger om det..

Jeg tenker at du kanskje skal holde det litt under bordet at han får så mye. Trenger ikke annonsere det høyt, liksom, men heller si (og be han om å svare) at han har fått en pengegave. Om han blir spurt om hvor mye (og det vil han bli spurt om) så er det en fin anledning til å øve på kommentaren: jeg diskuterer ikke penger, det er en privatsak. Det er en veldig fin ting å si, og gjør det enklere for andre som heller ikke vil si beløpet, da de også bare kan svare det. Si til gutten din at det er helt greit å ikke ville diskutere penger, og at det da er bra å svare at det ønsker man ikke å gå inn på.
Bare fordi folk spør, så har de ikke rett på svar. Dette synes jeg har vært så kjekt å vite, og er absolutt noe man burde lære barna sine. Selv ble jeg jo opplært til at man skulle gjøre som man ble fortalt, og ikke protestere, og da har det vært vanskelig å holde ting privat som man ikke vil dele, om noen spør. Så veldig kjekt å lære seg noen fraser om at man ikke vil diskutere saken da det er privat.
 
Jeg tenker at du kanskje skal holde det litt under bordet at han får så mye. Trenger ikke annonsere det høyt, liksom, men heller si (og be han om å svare) at han har fått en pengegave. Om han blir spurt om hvor mye (og det vil han bli spurt om) så er det en fin anledning til å øve på kommentaren: jeg diskuterer ikke penger, det er en privatsak. Det er en veldig fin ting å si, og gjør det enklere for andre som heller ikke vil si beløpet, da de også bare kan svare det. Si til gutten din at det er helt greit å ikke ville diskutere penger, og at det da er bra å svare at det ønsker man ikke å gå inn på.
Bare fordi folk spør, så har de ikke rett på svar. Dette synes jeg har vært så kjekt å vite, og er absolutt noe man burde lære barna sine. Selv ble jeg jo opplært til at man skulle gjøre som man ble fortalt, og ikke protestere, og da har det vært vanskelig å holde ting privat som man ikke vil dele, om noen spør. Så veldig kjekt å lære seg noen fraser om at man ikke vil diskutere saken da det er privat.

Så klokt svar. Det har jeg ikke tenkt på.. men som selvfølgelig er lurt. De fleste her skriver opp hvor mye de får med hvem, og folk leser gjennom listen. Jeg har ikke tenkt å skrive opp beløpet fra oss. Men han kan heller fortelle totalsummen om han ønsker det.. men ikke at han har fått 50k fra oss.
 
Tja, bunaden vi har i vårt fylke ligger på ca 30.000
Veldig fint å gi bunad i gave, da det er noe en har hele livet, og som skjelden blir prioritert å kjøpe senere om en ikke fikk det i konfirmasjonen.

Mange må spare til lappen selv, og kan drømme om råd til bil som 18 åring.
Jeg jobbet natt og dag i 4 mnd mens jeg bodde hjemme for å spare opp til bil. Mens andre fikk bil.

Pengene som han får i konfirmasjonen skal brukes på bolig, studier eller noe større. Ikke sus og dus..
Forresten, ville bare advare deg om at de færreste 18-åringer (og ihvertfall 14-åringer) drømmer om bolig og studier. I den alderen fester de og gjør andre mindre fornuftige ting. Jeg kjenner mange som blåste vekk konfirmasjonspenger og arv på vill festing. En jeg kjenner arvet noen millioner etter faren som døde da han var ung. Så snart han fikk tak på pengene, så blåste han de vekk på drikke, røyk og shopping. En annen jeg var sammen med hadde fått erstatning i hundetusener da hans mor ble drept. Hvor var de pengene etter 3 år? Nei de var gått til potetgull og brus og råning og div. Han hadde null oversikt over hva pengene var gått til. Så dette er bare til skrekk og advarsel. Alle disse personene som jeg kjente, de var snille og gode mennesker, og ikke idioter heller. Men de var veldig unge, og de fikk mye penger, og de skjønte nok ikke helt hva de skulle bruke de til, eller hvor fort det faktisk gikk å bruke de opp. Så... ta det med i betraktning og vær realistisk, ellers vil du se at din iherdige sparing blir borte i en russebuss.
 
Forresten, ville bare advare deg om at de færreste 18-åringer (og ihvertfall 14-åringer) drømmer om bolig og studier. I den alderen fester de og gjør andre mindre fornuftige ting. Jeg kjenner mange som blåste vekk konfirmasjonspenger og arv på vill festing. En jeg kjenner arvet noen millioner etter faren som døde da han var ung. Så snart han fikk tak på pengene, så blåste han de vekk på drikke, røyk og shopping. En annen jeg var sammen med hadde fått erstatning i hundetusener da hans mor ble drept. Hvor var de pengene etter 3 år? Nei de var gått til potetgull og brus og råning og div. Han hadde null oversikt over hva pengene var gått til. Så dette er bare til skrekk og advarsel. Alle disse personene som jeg kjente, de var snille og gode mennesker, og ikke idioter heller. Men de var veldig unge, og de fikk mye penger, og de skjønte nok ikke helt hva de skulle bruke de til, eller hvor fort det faktisk gikk å bruke de opp. Så... ta det med i betraktning og vær realistisk, ellers vil du se at din iherdige sparing blir borte i en russebuss.

Jada, det er mange skjebner.
De pengene blir uansett satt på konto som han ikke har tilgang til før han blir 18

Klart ikke barn drømmer om egen bolig, men realiteten i livet er at de en dag trenger bolig, og da må det noen midler til.

Samme med julegaver. De får både morsomme ting de ønsker seg, og kanskje en «kjedelig» ullgenser av besteforeldre.. de må lære seg å være takknemlig for det de får.
Ikke alt er sus og dus..
jeg vet at poden vår får 20.000 av mormor. Han får nok penger til å kjøpe seg PC eller andre ting, men får ikke bruke hele konf potten til fest og morro. Det er det faktisk vi som bestemmer.

De aller fleste ungdommer er flinke å spare, og har mål. Hverfall er vår sønn det.
 
Jada, det er mange skjebner.
De pengene blir uansett satt på konto som han ikke har tilgang til før han blir 18

Klart ikke barn drømmer om egen bolig, men realiteten i livet er at de en dag trenger bolig, og da må det noen midler til.

Samme med julegaver. De får både morsomme ting de ønsker seg, og kanskje en «kjedelig» ullgenser av besteforeldre.. de må lære seg å være takknemlig for det de får.
Ikke alt er sus og dus..
jeg vet at poden vår får 20.000 av mormor. Han får nok penger til å kjøpe seg PC eller andre ting, men får ikke bruke hele konf potten til fest og morro. Det er det faktisk vi som bestemmer.

De aller fleste ungdommer er flinke å spare, og har mål. Hverfall er vår sønn det.
Stor forskjell på ungdommene ja,min mann arvet en litt større sum etter moren døde og fikk det utbetalt da han var 18 år, han sløste de ikke bort .
 
Back
Topp