Dritt lei - syteforum

I dag er mannen dritsur uten at jeg vet hvorfor, kjefter og har null tålmodighet. Prøver å snakke med han, men det er helt umulig. Måtte ta over legging av storebror nå, en forbanna pappa roer ikke akkurat ned en 2-åring. Jeg er utrolig sliten om dagen og orker ikke å gjøre det husarbeidet jeg pleier, så tipper at det er derfor han er så sur. Nå om dagen takler han virkelig ikke å ta i et tak ekstra. I går hang jeg over doskåla mens jeg fikk kjeft fordi han måtte lage middag.

Jeg klikker snart!
Hadde mannen mast om middag mens jeg hang over do hadde han fått høre det! Han sulter vel ikke foran brødskuffen?
 
Hadde mannen mast om middag mens jeg hang over do hadde han fått høre det! Han sulter vel ikke foran brødskuffen?

Han oppfører seg som en unge i trassalderen innimellom, hvis ting ikke går akkurat som han har sett for seg går han helt i vranglås.

Han lagde middag, men bannet og kjeftet hele tiden. Good times:/ Nå har jeg laget middag til oss, men i steden for å spise med storebror og meg støvsuger han. Dritsur.
 
Han oppfører seg som en unge i trassalderen innimellom, hvis ting ikke går akkurat som han har sett for seg går han helt i vranglås.

Han lagde middag, men bannet og kjeftet hele tiden. Good times:/ Nå har jeg laget middag til oss, men i steden for å spise med storebror og meg støvsuger han. Dritsur.
Dette samme har jeg snakket en del med legen, jordmor og min psykolog om, - de sa unisont, - dette er en trening på hva som kommer - vi gravide/ mødre må passe på så far tar i skikkelig hjemme nå så han våkner opp til virkeligheten - han kan komme til å bli drit sur, men bedre å la ham sprelle og surmule nå føør barnet kommer! - Vi må passe på å si tydelig fra om hva vi ikke orker og "be om hjelp". - Det er ikke bærekraftig å dra lasset hjemme aleine lenger, ikke som gravid og ikke senere heller. Svangerskap og tilværelsen som småbarnsforeldre vil aldri bli forutsigbart. Better get used to it liksom.

Klokt og nyttig råd til dere også jenter, det kan bli litt suring i heimen, men I promise, det er verdt det :-)

Hilsen og stor klem fra meg :-)
 
Dette samme har jeg snakket en del med legen, jordmor og min psykolog om, - de sa unisont, - dette er en trening på hva som kommer - vi gravide/ mødre må passe på så far tar i skikkelig hjemme nå så han våkner opp til virkeligheten - han kan komme til å bli drit sur, men bedre å la ham sprelle og surmule nå føør barnet kommer! - Vi må passe på å si tydelig fra om hva vi ikke orker og "be om hjelp". - Det er ikke bærekraftig å dra lasset hjemme aleine lenger, ikke som gravid og ikke senere heller. Svangerskap og tilværelsen som småbarnsforeldre vil aldri bli forutsigbart. Better get used to it liksom.

Klokt og nyttig råd til dere også jenter, det kan bli litt suring i heimen, men I promise, det er verdt det :-)

Hilsen og stor klem fra meg :-)

Problemet her er at han har surmulet mye siden storebror kom for snart 2 år siden. Så tror ikke det blir bedre når nr 2 kommer....
 
Natta blir mer og mer ett problem.. Finnes ingen sovestillinger lenger.. Og med ein gang eg går i senga kommer halsbrannen for fult. Opp og tisse hele tiden. Og føler meg mer trøtt etter ei natt en før eg la meg. Vondt i ryggen av og ligge uansett stilling og bekkenet stivner. Umulig og såve uten pute mellom knærne. Blæææ.. 37 dager til termin...
 
Problemet her er at han har surmulet mye siden storebror kom for snart 2 år siden. Så tror ikke det blir bedre når nr 2 kommer....
Uff ja. Høres kjipt ut. Skjønner deg godt. Vi har fått masse rådgivning pga vi ble så alvorlig utmattet forrige spedbarnstid, fortsatt slitsomt egentlig 2-3 år etterpå. Og nå som forberedelse til neste økt, har jeg bedt om ekstra samtaler via helsestasjon m.m. for å forberede oss på det som kommer. Min erfaring er at det er veldig nyttig at spesielt min mann hører råd fra andre nøytrale personer, og ikke fra meg, venner/ familie. Da plutselig klarer han fokusere mer riktig/ hensiktsmessig.
Småbarnsforeldre tiden er tøff, så det er liksom noe med å bruke energi og krefter på det man får gjort noe med og ikke brenne kruttet på det man ikke får gjort noe med liksom, har vi lært the hard way :-)
Og forutsigbart blir det aldri igjen liksom :-)
Også er det noe med å klare å være rolig framfor sine barn liksom. De skjønner jo ingenting hvis far går rundt og er sint. Barn tror liksom alt er sin feil.
 
Jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å være i et bryllup til klokken 22.00. Selv om jeg skulle ønske jeg hadde mer energi, orket mer. Det var jo sykt slitsomt. Og opp å stå for å skåle hele tiden :-p

Og ei dum dame der bare "ååhh, da er det jo lenge til du skal ha barn" Når jeg svarte på når jeg hadde termin!
Du skjønner fort hvem som ikke har gått gravid før :-P Hode mitt holdt på å eksplodere "LENGE TIL???!!" Hun sa det som om da var det jo lett for meg siden jeg ikke var så langt på vei. Men holdt masken og smilte og gikk når jeg fikk sjansen :-p makan !
 
Natta blir mer og mer ett problem.. Finnes ingen sovestillinger lenger.. Og med ein gang eg går i senga kommer halsbrannen for fult. Opp og tisse hele tiden. Og føler meg mer trøtt etter ei natt en før eg la meg. Vondt i ryggen av og ligge uansett stilling og bekkenet stivner. Umulig og såve uten pute mellom knærne. Blæææ.. 37 dager til termin...

Nesten så man kvier seg for å gå å legge seg... Sitter oppe i det lengste fordi man vet at natta blir slitsom og søvnløs likevel... :(
 
Uff ja. Høres kjipt ut. Skjønner deg godt. Vi har fått masse rådgivning pga vi ble så alvorlig utmattet forrige spedbarnstid, fortsatt slitsomt egentlig 2-3 år etterpå. Og nå som forberedelse til neste økt, har jeg bedt om ekstra samtaler via helsestasjon m.m. for å forberede oss på det som kommer. Min erfaring er at det er veldig nyttig at spesielt min mann hører råd fra andre nøytrale personer, og ikke fra meg, venner/ familie. Da plutselig klarer han fokusere mer riktig/ hensiktsmessig.
Småbarnsforeldre tiden er tøff, så det er liksom noe med å bruke energi og krefter på det man får gjort noe med og ikke brenne kruttet på det man ikke får gjort noe med liksom, har vi lært the hard way :-)
Og forutsigbart blir det aldri igjen liksom :-)
Også er det noe med å klare å være rolig framfor sine barn liksom. De skjønner jo ingenting hvis far går rundt og er sint. Barn tror liksom alt er sin feil.

Vi går til parterapi nå, og det har fungert overraskende bra etter bare to ganger. Så satser på at ting går bedre fremover og at vi er bedre rustet til nr 2:)
 
Nå begynner jeg å bli lei av å være tett i nesen! Siste uken har jeg vært konstant tett i nesen!

Denne kjenner jeg meg veldig igjen i! Super lei av å være tett i nesen!
Dette er nå 6 måneden jeg er tett i nesen! Så lei!!!!!!
 
Hva gjør man?
Jeg får kynnere av å sitte, blir svimmel og kvalm om jeg legger meg litt bakover (f.eks. i stressless), halsbrannen blir mye verre ved å ligge (på venstre side), og bekkenet hyler om jeg holder meg på beina...

Skjønner ikke hvordan jeg kan gå slik 6 uker til!
 
Back
Topp