Det tar visst litt tid å lage noe perfekt <3 Sol.i.hjertet

[Trallefrøken]

5+0 - en ny milepæl og tul

Enn at et lite frø på størrelse med et riskorn allerede betyr alt Endelig er kjemiskgrensen passert.

Fra jeg våkner til jeg legger meg er det bare du, lille venn, som opptar hodet mitt. Det er nok derfor jeg putter skinke på kaviarbrødskiven, og aldri husker hvor jeg har lagt fra meg mobilen. Og om natta, når jeg sover, så hender det jeg bråvåkner av at magehulen utvider seg og gjør god plass til deg. For du skal vokse deg så stor og sterk inni der! Ofte må jeg da også løpe på toalettet. For allerede er det så mye hormoner i kroppen at når mamma må tisse - da MÅ hun tisse. Kvalmebølgene kommer innimellom, men holder seg ganske beskjeden så langt - jeg må bare være flink til å ikke ha tom mage. Pappa er en helt om dagen, og forsøker så godt han kan å gjøre mamma tilfreds. Han omtrent bærer meg i seng i nitiden hver kveld, for da går øynene til mamma i kryss. Det krever visst endel energi når to hjerter skal slå - faktisk så mye at når mamma hviler brukes nesten like mye energi som når pappa trener! Jeg skal fortsette å gjøre alt jeg kan for at du skal få den beste forutsetningen for å vokse videre, lille venn. Hang in there

Endelig svar fra Fürst i dag.
4+0 var hcg 469
4+2 var hcg 1100!

Og i dag 5+0 kunne vi se foster- og plummesekk som lå helt perfekt i magehulen

Gyn ville ha oppfølging med ul om to uker - jeg er ikke tung å be! Kunne ikke utelukke at cysten forårsaker endel ensidige smerter, og den var kanskje blitt bittelitt større, så greit å følge litt med. Ellers så alt bra ut

Milepæler og oversikt:
4+0: 3/3-21 IKM og første hcg-måling
5+0: 10/3-21 Grensa for kjemisk, og tul#1
6+2: 19/3-21 tul#2 (privat)
6+6: 23/3-21 tul#3

Så utrolig fint skrevet, ble helt rørt jeg Hurra for fantastisk stigning!

 

[B82]

Rørt her og..! Nydelig oppdatering gleder meg til å følge deg videre

 

[Timi90]

 

[Lillafrosk]

Hurra for deg og frøet
Godt med tett oppfølging i starten! Neste UL håper jeg du får se hjerteblink, for det er det kuleste i hele verden

 

[Dipsy]

5+0 - en ny milepæl og tul

Enn at et lite frø på størrelse med et riskorn allerede betyr alt Endelig er kjemiskgrensen passert.

Fra jeg våkner til jeg legger meg er det bare du, lille venn, som opptar hodet mitt. Det er nok derfor jeg putter skinke på kaviarbrødskiven, og aldri husker hvor jeg har lagt fra meg mobilen. Og om natta, når jeg sover, så hender det jeg bråvåkner av at magehulen utvider seg og gjør god plass til deg. For du skal vokse deg så stor og sterk inni der! Ofte må jeg da også løpe på toalettet. For allerede er det så mye hormoner i kroppen at når mamma må tisse - da MÅ hun tisse. Kvalmebølgene kommer innimellom, men holder seg ganske beskjeden så langt - jeg må bare være flink til å ikke ha tom mage. Pappa er en helt om dagen, og forsøker så godt han kan å gjøre mamma tilfreds. Han omtrent bærer meg i seng i nitiden hver kveld, for da går øynene til mamma i kryss. Det krever visst endel energi når to hjerter skal slå - faktisk så mye at når mamma hviler brukes nesten like mye energi som når pappa trener! Jeg skal fortsette å gjøre alt jeg kan for at du skal få den beste forutsetningen for å vokse videre, lille venn. Hang in there

Endelig svar fra Fürst i dag.
4+0 var hcg 469
4+2 var hcg 1100!

Og i dag 5+0 kunne vi se foster- og plummesekk som lå helt perfekt i magehulen

Gyn ville ha oppfølging med ul om to uker - jeg er ikke tung å be! Kunne ikke utelukke at cysten forårsaker endel ensidige smerter, og den var kanskje blitt bittelitt større, så greit å følge litt med. Ellers så alt bra ut

Milepæler og oversikt:
4+0: 3/3-21 IKM og første hcg-måling
5+0: 10/3-21 Grensa for kjemisk, og tul#1
6+2: 19/3-21 tul#2 (privat)
6+6: 23/3-21 tul#3

Dette er så herlig å høre! Tenk snart skal du få se det lille hjerte slå

 

[Liilje]

Hvordan går det her?

 

[-TP-]

5+0 - en ny milepæl og tul

Enn at et lite frø på størrelse med et riskorn allerede betyr alt Endelig er kjemiskgrensen passert.

Fra jeg våkner til jeg legger meg er det bare du, lille venn, som opptar hodet mitt. Det er nok derfor jeg putter skinke på kaviarbrødskiven, og aldri husker hvor jeg har lagt fra meg mobilen. Og om natta, når jeg sover, så hender det jeg bråvåkner av at magehulen utvider seg og gjør god plass til deg. For du skal vokse deg så stor og sterk inni der! Ofte må jeg da også løpe på toalettet. For allerede er det så mye hormoner i kroppen at når mamma må tisse - da MÅ hun tisse. Kvalmebølgene kommer innimellom, men holder seg ganske beskjeden så langt - jeg må bare være flink til å ikke ha tom mage. Pappa er en helt om dagen, og forsøker så godt han kan å gjøre mamma tilfreds. Han omtrent bærer meg i seng i nitiden hver kveld, for da går øynene til mamma i kryss. Det krever visst endel energi når to hjerter skal slå - faktisk så mye at når mamma hviler brukes nesten like mye energi som når pappa trener! Jeg skal fortsette å gjøre alt jeg kan for at du skal få den beste forutsetningen for å vokse videre, lille venn. Hang in there

Endelig svar fra Fürst i dag.
4+0 var hcg 469
4+2 var hcg 1100!

Og i dag 5+0 kunne vi se foster- og plummesekk som lå helt perfekt i magehulen

Gyn ville ha oppfølging med ul om to uker - jeg er ikke tung å be! Kunne ikke utelukke at cysten forårsaker endel ensidige smerter, og den var kanskje blitt bittelitt større, så greit å følge litt med. Ellers så alt bra ut

Milepæler og oversikt:
4+0: 3/3-21 IKM og første hcg-måling
5+0: 10/3-21 Grensa for kjemisk, og tul#1
6+2: 19/3-21 tul#2 (privat)
6+6: 23/3-21 tul#3

For en lettelse det må ha vært, å se fosteranlegget på riktig sted i magehulen!
Og så fint du skriver, det skinner gjennom hvor ønsket og elsket det lille frøet er! Håper du kommer deg gjennom dagene uten å stresse for mye.

 

[FrøkenMG]

Håper alt er bra med deg.

 

[Sol.i.hjertet]

6+0

Dagene går, sakte, men sikkert fremover. Tenk at lille er på størrelse med en blåbær. Og enn så lenge kjennes og føles det ut som det går bra. Hver dag er jeg nervøs for disse symptomene som kommer og går. Murrer det for mye blir jeg bekymret. Murrer det for lite blir jeg bekymret. I går morges var jeg kjempekvalm. I dag var det ikke noe problem å få i seg morgenmat i hele tatt. Tanken om at «nå har det gått galt» blir kjempesterk. Sjekker brystene, og de er fortsatt ømme. Fjoh, det er jo i hvert fall noe. Lutinus går jeg fortsatt på (kommer til å bruke til uke 10-ish), og den renner gjennom hele dagen. Sjekker trusa hver gang. Fjoh, ikke blod nå heller. Sjekker papiret hver gang jeg er på toalettet. Tørr ikke presse for hardt når jeg sitter på toalettet, for mensen kommer alltid når jeg bommelommer. Kan ikke, tørr ikke. For tenk om det kommer blod.

Jeg har vanskelig for å gå fra ufrivillig barnløs og føle at kroppen ikke funker, til å skulle stole på at den samme kroppen skal levere en perfekt liten plutt i november. Jeg jobber veldig mye med meg selv, og har god støtte fra de rundt. Men jeg klarer dessverre ikke være så mye her inne, og stadig bli påmint at det kan gå galt... Og jeg er så lei meg for det. Men håper jeg kommer sterkere tilbake og klarer å heie frem dere alle om en stund. Jeg tenker masse på dere og heier i det stille!

Fredag håper vi å få se et lite hjerteblink. Kanskje det blir litt bedre da

 

[FrøkenMG]

Åh, jeg kjenner meg så igjen i tanker og bekymringer at du aner ikke. Men du, det kan gå altså! For hver time som går er du en time nærmere målet. Du er 100% gravid. Statistikken er på din side nå.
Heia!

 

[Lillafrosk]

Ugh, lutinus er noe gris altså.. jeg gikk med relativt tykke truseinnlegg hele dagen da jeg gikk på dem. Rant så sjukt...!

Graviditet er skummelt.. men det går MEST SANNSYNLIG bare bra!

 

[MilaS]

6+0

Dagene går, sakte, men sikkert fremover. Tenk at lille er på størrelse med en blåbær. Og enn så lenge kjennes og føles det ut som det går bra. Hver dag er jeg nervøs for disse symptomene som kommer og går. Murrer det for mye blir jeg bekymret. Murrer det for lite blir jeg bekymret. I går morges var jeg kjempekvalm. I dag var det ikke noe problem å få i seg morgenmat i hele tatt. Tanken om at «nå har det gått galt» blir kjempesterk. Sjekker brystene, og de er fortsatt ømme. Fjoh, det er jo i hvert fall noe. Lutinus går jeg fortsatt på (kommer til å bruke til uke 10-ish), og den renner gjennom hele dagen. Sjekker trusa hver gang. Fjoh, ikke blod nå heller. Sjekker papiret hver gang jeg er på toalettet. Tørr ikke presse for hardt når jeg sitter på toalettet, for mensen kommer alltid når jeg bommelommer. Kan ikke, tørr ikke. For tenk om det kommer blod.

Jeg har vanskelig for å gå fra ufrivillig barnløs og føle at kroppen ikke funker, til å skulle stole på at den samme kroppen skal levere en perfekt liten plutt i november. Jeg jobber veldig mye med meg selv, og har god støtte fra de rundt. Men jeg klarer dessverre ikke være så mye her inne, og stadig bli påmint at det kan gå galt... Og jeg er så lei meg for det. Men håper jeg kommer sterkere tilbake og klarer å heie frem dere alle om en stund. Jeg tenker masse på dere og heier i det stille!

Fredag håper vi å få se et lite hjerteblink. Kanskje det blir litt bedre da

Jeg skjønner inderlig godt du er nervøs og trenger en pause fra babyverden. Jeg hadde en periode mellom uke 5-8 hvor jeg hadde litt problem med å være her inne. Heldigvis føltes det litt bedre ut etter at alt så bra ut på ultralyd i uke 8 fordi da er sjansen for at det går bra så ekstremt god.

Jeg krysser fingrene for at alt står bra til på ultralyd, og jeg har en kjempesterk magefølelse på at spiren din kommer til å sitte helt til terminen

 

[*RSB*]

De første ukene er slitsomme, hadde det akkurat likt så føler med deg. Jeg hadde flere ultralyder i starten og jevnlig gjennom hele svangerskapet. Det ble bedre for hver UL der alt var bra

 

[Sol.i.hjertet]

Åh, jeg kjenner meg så igjen i tanker og bekymringer at du aner ikke. Men du, det kan gå altså! For hver time som går er du en time nærmere målet. Du er 100% gravid. Statistikken er på din side nå.
Heia!

Tusen takk for at du sier det, føler meg litt mindre «dramatisk» og litt mer normal Ja, det er det jeg forsøker å tenke. Selv om statistikken ikke har vært på vår side tidligere, så er den det nå

Ugh, lutinus er noe gris altså.. jeg gikk med relativt tykke truseinnlegg hele dagen da jeg gikk på dem. Rant så sjukt...!

Graviditet er skummelt.. men det går MEST SANNSYNLIG bare bra!

Ja, fy søren. Jeg gjør det jo frivillig også Forøvrig ikke hørt noe fra St Olavs enda. Sende de melding forrige mandag. Synes det er underlig

Jeg skjønner inderlig godt du er nervøs og trenger en pause fra babyverden. Jeg hadde en periode mellom uke 5-8 hvor jeg hadde litt problem med å være her inne. Heldigvis føltes det litt bedre ut etter at alt så bra ut på ultralyd i uke 8 fordi da er sjansen for at det går bra så ekstremt god.

Jeg krysser fingrene for at alt står bra til på ultralyd, og jeg har en kjempesterk magefølelse på at spiren din kommer til å sitte helt til terminen

Så godt å høre jeg ikke er alene om å føle det sånn
Takk for god magefølelse! Liker den magefølelsen

De første ukene er slitsomme, hadde det akkurat likt så føler med deg. Jeg hadde flere ultralyder i starten og jevnlig gjennom hele svangerskapet. Det ble bedre for hver UL der alt var bra

Godt å høre vi er flere Det blir svært godt å få fredagens ul overstått - forhåpentlig med et fint resultat

 

[Kristin :)]

Rart hvordan man blir usikker de 12 første ukene altså Kjenner det så utrolig godt igjen! Og det er rart hvordan man føler at tida stopper fullstendig opp i den første delen av graviditeten Men hver dag går det framover, og lille blåbæret ditt vokser for hver dag Dette går nok veien så krysser jeg fingrene for hjerteblink på ul

 

[Dipsy]

6+0

Dagene går, sakte, men sikkert fremover. Tenk at lille er på størrelse med en blåbær. Og enn så lenge kjennes og føles det ut som det går bra. Hver dag er jeg nervøs for disse symptomene som kommer og går. Murrer det for mye blir jeg bekymret. Murrer det for lite blir jeg bekymret. I går morges var jeg kjempekvalm. I dag var det ikke noe problem å få i seg morgenmat i hele tatt. Tanken om at «nå har det gått galt» blir kjempesterk. Sjekker brystene, og de er fortsatt ømme. Fjoh, det er jo i hvert fall noe. Lutinus går jeg fortsatt på (kommer til å bruke til uke 10-ish), og den renner gjennom hele dagen. Sjekker trusa hver gang. Fjoh, ikke blod nå heller. Sjekker papiret hver gang jeg er på toalettet. Tørr ikke presse for hardt når jeg sitter på toalettet, for mensen kommer alltid når jeg bommelommer. Kan ikke, tørr ikke. For tenk om det kommer blod.

Jeg har vanskelig for å gå fra ufrivillig barnløs og føle at kroppen ikke funker, til å skulle stole på at den samme kroppen skal levere en perfekt liten plutt i november. Jeg jobber veldig mye med meg selv, og har god støtte fra de rundt. Men jeg klarer dessverre ikke være så mye her inne, og stadig bli påmint at det kan gå galt... Og jeg er så lei meg for det. Men håper jeg kommer sterkere tilbake og klarer å heie frem dere alle om en stund. Jeg tenker masse på dere og heier i det stille!

Fredag håper vi å få se et lite hjerteblink. Kanskje det blir litt bedre da

Skjønner så godt at du trenger en pause. Ta vare på deg selv så lenge, så gleder jeg meg til oppdatering etter hjerteblink

 

[dagosi]

Næmmen! Gratulerer! Jeg er så glad på dine vegne! Hopper rundt i ring med armene over hode!!!!

Derimot så må jeg skudffe deg, bekymringene du har nå er bare starten åp den lilles liv. Det blir vist nok bare flere å flere av dem jo eldre de blir. Men er en god ting å være bekymret for. Hvertfall ville ikke jeg vært foruten mine bekymringer. Jeg tror jeg var nervøs hele forrige graviditet. Og måtte stadig sjekke selv med doppler om jeg kunne høre snipp. Så det er virkelig noe jeg anbefaler. må kanksje vente til uke 16 før man kan høre hjerteslagene, men det er så gull verd.

Jeg har jo også vært langtidsprøver å gitt opper. Og det var veldig surrialistisk å faktisk få konstatert graviditet. men min erfaring er at alle de tre gangene jeg har fått konstatert graviditet, så har det vært like uforklarlig. Men jeg har aldri sett en positiv graviditetstest , så vet ikke om det ville gjort det mer håndfast. Forhåpentligvis så vil du få mulighet til å kjenne spark etterhvert. Å da får man jo en god påminnelse av hvor heldig man er.

Håper hvertfall du får en fin graviditet og at tegnene fortsetter å dukke opp som perler på en snor de neste månedene. Og at du kan venne tilbake hit til babyverden etterhvert som du klarer å slappe litt bedre av.

Igjen, masse masse gratulerer å så kjempegøy at du har en liten spire i magen!

 

[Lillafrosk]

Ja, fy søren. Jeg gjør det jo frivillig også Forøvrig ikke hørt noe fra St Olavs enda. Sende de melding forrige mandag. Synes det er underlig

De har det sikkert travelt, og synes ikke det haster nok..? :s rart likevel.
Håper du føler deg bedre etter UL i morgen Men, *kremt*, jeg tror helt ærlig at du også kommer til å føle deg beroliget der og da, før angsten kommer tilbake. Jeg savner å være 16 og gravid, og ikke ha EVNE til å tenke at det kunne gå galt. Jeg tok ikke g-test selv engang, men hos helsesøster - så jeg så ikke en eneste gravidtest, og tenkte med all selvfølgelighet at det skulle gå bra. Av og til er det godt å være naiv, for det går jo i de fleste tilfellene veldig bra. På den andre siden, var jeg da IKKE mentalt forberedt på prematurfødsel Så vet ikke; man sitter vel gjerne med den angsten fordi man prøver forberede seg i tilfelle det ikke skulle gå veien?
Noe som er dumt, for sannsynligheten for at alt går bra er jo så høy

Jeg runder jo snart dit hen at jeg kjenner liv med lille.. men med erfaring fra forrige svangerskap, så vet jeg at bekymringene kommer selv om man kjenner liv hver dag. Det går som regel veldig greit i akkurat de periodene babyen er aktiv - også begynner hodet å spinne så snart babyen har snudd seg og sparker dårligere igjen... (Selv i mitt relativt bekymringsløse første svangerskap, var jeg inne på kontroll en gang pga bekymring, så..)

Poenget var, du er ikke alene om å føle deg bekymret, og ikke føl deg sinnsyk om bekymringene starter timen etter påvist hjerteblink på UL.
Gleder meg veldig til å høre oppdatering i morgen, sånn at du får pustet bittelitt i alle fall

 

[Sol.i.hjertet]

6+2

... og lille måler eksakt til dag og hadde et nydelig lite hjerteblink

Nå skal vi nyte helgen sammen - alle tre

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Så herlig med hjerteblink Ønsker dere en riktig god helg