Det tar visst litt tid å lage noe perfekt <3 Sol.i.hjertet

[Ønskerbarn24]

Forstår deg kjempe godt med alle tankene og følelsene håper ivf prosessen deres går bra

 

[Vanillaflower]

Sender over en stor klem veien blir litt lenger, men jeg er sikker på at dere kommer i mål om ikke lenge

 

[Luna94]

Det er tusen tanker som svirrer rundt når en pp etter pp forsøker, og enda fler som kommer når ivf blir nevnt, og enda fler når eet blirnen realitet. Men tenk så deilig det kan være å slippe denne "pliktsexen" på rett tid og all den prøvinga som da blir overlatt til sykehuset.
Synes du er flink til å sette ord på tankene dine, og det burde du nok forsette med, da jeg har forstått at ivf er en veldig følelsesladet reise.
Du er kjempe sterk og heier så på sidelinjen! Nå skal det bli baby❤❤❤

 

[Dipsy]

Pp 16 - 13 dpo - cd 24

Dagens morgentest var slag-i-trynet-blenda-som-vanlig-negativ, så da begynner virkelig det faktum at vi skal i gang med ivf å gå opp for meg... Hva kroppen min skal gjennom. Flere tusen kroner (absolutt verdt det!!) for å oppnå noe som man i alle de år har tatt som en selvfølge bare skulle skje når man bestemte seg for det. Alle de årene med prevensjon før jeg bestemte meg for å slutte og tilføre kroppen hormoner for fire år siden; da var jeg lei alle bivirkningene (ironisk nå, huh?). Ca tre år med å «hoppe av i svingen», til og med noen graviditetstester fordi jeg var redd vi hadde vært litt uforsiktig. Jeg ble glad da den var negativ. Ja, senest i fjor sommer ble jeg lettet over negativ test, for vi skulle jo ikke begynne å prøve før til høsten... Det er mange tanker og følelser som dukker opp nå. Skulle ønske jeg var litt flinkere til å sette ord på dem. Jeg tror jeg kjenner på forventning, spenning, en utrolig stor frykt for at det ikke skal lykkes med ivf HELLER, hva skal fremtiden bringe da i så fall? Sliter med å være positiv, samtidig som jeg vet at jeg må være det, og jeg VIL være det. Er bare så redd for å la meg selv føle på muligheten for at det kan gå med ivf, jeg er så redd for å gå helt i kjelleren hvis det ikke funker. Føler jeg distanserer meg litt, setter opp en gjennomsiktig vegg som sorterer ut følelsene rundt prosessen og bare ser på den som en prosedyre. Hvis noen hadde sagt til meg da vi begynte prøvingen at vi om 16 pp-er skal til St Olavs for å få ivf... Det er helt surrealistisk å tenke på. Jeg fylles også av en ekstrem takknemlighet når jeg skriver dette. Takknemlig over å bo i Norge, hvor det er en selvfølgelighet at man skal få inntil TRE forsøk dekket av staten. Vi er virkelig privilegerte i dette landet En veldig nær venninne fortalte hun er gravid her om dagen. Hun ble så lei seg for at hun ikke hadde sagt det tidligere, men hun visste ikke hvordan å si det til meg... Det er godt å ha så medfølende venninner, men samtidig skulle jeg bare ønske at jeg ble behandlet som alle andre. Jeg vil ikke være hun barnløse som må tas hensyn til - samtidig som jeg VET at det kan være det beste for meg siden det faktisk er tøft å få sånne nyheter. Jeg kjenner også på det at jeg vet en del om det vi skal gjennom, men jeg har ikke hatt overskudd til å sette meg inn i alt det praktiske rundt. Hva telles som ett forsøk? Hva kan jeg få dekket av reise og opphold? Etc etc. Jeg får bruke helga godt og forsøke å sette meg inn i det så godt som mulig, også krysser jeg fingrene for at tr innfinner seg iløpet av de neste dagene
Dette ble et rotete innlegg her på mårraskvisten. Tankekaos

Skjønner så godt tankekjøret du er i nå, men det er lov å kjenne på håpet for at det kan lykkes med IVF. Det er jo ingen grunn til at det ikke skal gjøre det, så bruk tiden godt til å ta vare på deg selv - tillat alle følelser og pust med magen nå er du straks i gang

 

[Lanterne]

Åh kjære deg, dette skjønner jeg er leit Tenk hvor mye lettere livet ville vært hvis man på forhånd hadde visst når man ville bli gravid! Oddsen for å lykkes er vel ganske stor for ivf, så jeg har absolutt troen for dere

 

[Lillafrosk]

Skjønner det går mange tanker i hodet nå.. Jeg var sånn sett heldig denne gang; jeg visst det tok tid med forrige baby, og hadde sett for meg at det tok tid denne gang også, spesielt med ny mann. Så at det skulle ta over et år, og henvisning til ivf - og selv det at vi startet på ivf, kom ikke som noe sjokk for meg. Jeg hadde også mildt forventet en lett overstimulering, så ingen sjokk der heller. Tror det er verre å skal omstille seg helt fra å gå på prevensjon og være redd for å bli gravid for tidlig, til å ''plutselig'' måtte prøve lenge, og få IVF slengt opp.
Forøvrig, synes jeg egentlig det var veldig digg å slippe Tempe og ta EL tester denne måneden. Selv om alt annet er dyrt og viktig å ta til rett tid, så synes jeg det er nesten litt enklere. Og, alt blir så medisinsk. Ingen pliktsex. (Sånn, annet enn at jeg HELT MEDISINSK SETT sa at gubben fikk passe på å tømme seg på et eller annet vis nå i helga, sånn at det ikke var gamle spermier til uttaket ).
Det er ikke vits i å tenke på om EL kan komme en dag senere eller tidligere, og planlegge sex ut fra dette. Uttaket skjer på et forhåndsbestemt tidspunkt, og jeg trenger bare ligge dopa på en krakk for det. Selvsagt hadde det jo vært fint om vi ble gravide på det naturlige viset, men.. på dette viset, så får vi jo GODE og befruktede egg satt inn, og hormoner til å hjelpe på. Ballen er begynt å rulle, og man SKAL greie å bli gravid innen en VISS tid i alle fall. (For de aller aller fleste er det sånn i alle fall).

Uansett. Satser på at St. Olavs mikser opp en fin liten spire til dere

 

[-TP-]

Pp 16 - 13 dpo - cd 24

Dagens morgentest var slag-i-trynet-blenda-som-vanlig-negativ, så da begynner virkelig det faktum at vi skal i gang med ivf å gå opp for meg... Hva kroppen min skal gjennom. Flere tusen kroner (absolutt verdt det!!) for å oppnå noe som man i alle de år har tatt som en selvfølge bare skulle skje når man bestemte seg for det. Alle de årene med prevensjon før jeg bestemte meg for å slutte og tilføre kroppen hormoner for fire år siden; da var jeg lei alle bivirkningene (ironisk nå, huh?). Ca tre år med å «hoppe av i svingen», til og med noen graviditetstester fordi jeg var redd vi hadde vært litt uforsiktig. Jeg ble glad da den var negativ. Ja, senest i fjor sommer ble jeg lettet over negativ test, for vi skulle jo ikke begynne å prøve før til høsten... Det er mange tanker og følelser som dukker opp nå. Skulle ønske jeg var litt flinkere til å sette ord på dem. Jeg tror jeg kjenner på forventning, spenning, en utrolig stor frykt for at det ikke skal lykkes med ivf HELLER, hva skal fremtiden bringe da i så fall? Sliter med å være positiv, samtidig som jeg vet at jeg må være det, og jeg VIL være det. Er bare så redd for å la meg selv føle på muligheten for at det kan gå med ivf, jeg er så redd for å gå helt i kjelleren hvis det ikke funker. Føler jeg distanserer meg litt, setter opp en gjennomsiktig vegg som sorterer ut følelsene rundt prosessen og bare ser på den som en prosedyre. Hvis noen hadde sagt til meg da vi begynte prøvingen at vi om 16 pp-er skal til St Olavs for å få ivf... Det er helt surrealistisk å tenke på. Jeg fylles også av en ekstrem takknemlighet når jeg skriver dette. Takknemlig over å bo i Norge, hvor det er en selvfølgelighet at man skal få inntil TRE forsøk dekket av staten. Vi er virkelig privilegerte i dette landet En veldig nær venninne fortalte hun er gravid her om dagen. Hun ble så lei seg for at hun ikke hadde sagt det tidligere, men hun visste ikke hvordan å si det til meg... Det er godt å ha så medfølende venninner, men samtidig skulle jeg bare ønske at jeg ble behandlet som alle andre. Jeg vil ikke være hun barnløse som må tas hensyn til - samtidig som jeg VET at det kan være det beste for meg siden det faktisk er tøft å få sånne nyheter. Jeg kjenner også på det at jeg vet en del om det vi skal gjennom, men jeg har ikke hatt overskudd til å sette meg inn i alt det praktiske rundt. Hva telles som ett forsøk? Hva kan jeg få dekket av reise og opphold? Etc etc. Jeg får bruke helga godt og forsøke å sette meg inn i det så godt som mulig, også krysser jeg fingrene for at tr innfinner seg iløpet av de neste dagene
Dette ble et rotete innlegg her på mårraskvisten. Tankekaos

Kjære deg! For det første vil jeg si at jeg syns du er veldig flink til å sette ord på tankene og følelsene dine! Og jeg kjenner meg veldig, VELDIG godt igjen! Årevis med redsel for å bli gravid, og nå er det redselen for å ikke bli gravid som gjennomsyrer alt. Men som de sa til meg på klinikk Hausken i vår: "du kommer til å bli mamma! Det er bare et spørsmål om hvor lang tid det tar". Så jeg trøster meg iallefall med det, om at det en gang kommer til å skje!

Mitt tips til deg før du skal igang med IVF, er å prøve å "legge det litt bort", om du klarer. Hos meg ble det ALT som betydde noe i en periode, jeg tenkte på det 24/7, og det påvirket psyken min veldig. Jeg hadde i tillegg ganske høye forventninger, og når jeg mistet gikk jeg helt i kjelleren! Nå før fryseforsøk har jeg en helt annen innstilling, føler meg mer avslappet til alt og det kjennes ikke like livsviktig som tidligere liksom. Det er utrolig godt for kropp og sinn!

Og jeg må bare si, hvis noen hadde gitt meg dette rådet før vi startet ivf-prosessen, er det ikke sikkert jeg hadde klart å være avslappet rundt det uansett. Det er jo første gang, og det er mye nerver, usikkerhet og spenning i sving. Lytt til kroppen din, ta pauser når du trenger og prøv å lev livet noenlunde som normalt om du klarer. Du har en spennende tid foran deg og jeg gleder meg til å følge med!

 

[Sol.i.hjertet]

Helt naturlige tanker ❤ Du er sterk og dette skal gå bra! Det kommer til å være så verdt det. Heier som bare det på deg!

Tusen takk, innimellom trenger man å bli påminnet hvor sterk vi faktisk er som går gjennom alt dette!

 

[Sol.i.hjertet]

Forstår deg kjempe godt med alle tankene og følelsene håper ivf prosessen deres går bra

Tusen takk, fine Det er så godt å dele her inne for alle forstår hva man går gjennom...

 

[Sol.i.hjertet]

Sender over en stor klem veien blir litt lenger, men jeg er sikker på at dere kommer i mål om ikke lenge

Tusen takk for klem

 

[Sol.i.hjertet]

Det er tusen tanker som svirrer rundt når en pp etter pp forsøker, og enda fler som kommer når ivf blir nevnt, og enda fler når eet blirnen realitet. Men tenk så deilig det kan være å slippe denne "pliktsexen" på rett tid og all den prøvinga som da blir overlatt til sykehuset.
Synes du er flink til å sette ord på tankene dine, og det burde du nok forsette med, da jeg har forstått at ivf er en veldig følelsesladet reise.
Du er kjempe sterk og heier så på sidelinjen! Nå skal det bli baby❤❤❤

Ja, det blir fantastisk å slippe og tenke på noe som helst annet enn å ta medisinene til riktig tid og møte opp på ul Ta forholdet litt tilbake Jeg blir nok å forsøke å fortsette å sette ord på reisen. Tusen takk for heiing

 

[Sol.i.hjertet]

Skjønner så godt tankekjøret du er i nå, men det er lov å kjenne på håpet for at det kan lykkes med IVF. Det er jo ingen grunn til at det ikke skal gjøre det, så bruk tiden godt til å ta vare på deg selv - tillat alle følelser og pust med magen nå er du straks i gang

Takk for støtten, fine Nå skjer det!

 

[Sol.i.hjertet]

Åh kjære deg, dette skjønner jeg er leit Tenk hvor mye lettere livet ville vært hvis man på forhånd hadde visst når man ville bli gravid! Oddsen for å lykkes er vel ganske stor for ivf, så jeg har absolutt troen for dere

Ja, 2 av 3 klarer det jo faktisk med ivf Etter så mye motgang er det bare vanskelig å ikke tenke at vi er de siste 1 av 3 Men prøver veldig, veldig hardt å holde håpet og troen oppe Også hjelper det utrolig å ha en så fin heiagjeng her inne!

 

[Sol.i.hjertet]

Skjønner det går mange tanker i hodet nå.. Jeg var sånn sett heldig denne gang; jeg visst det tok tid med forrige baby, og hadde sett for meg at det tok tid denne gang også, spesielt med ny mann. Så at det skulle ta over et år, og henvisning til ivf - og selv det at vi startet på ivf, kom ikke som noe sjokk for meg. Jeg hadde også mildt forventet en lett overstimulering, så ingen sjokk der heller. Tror det er verre å skal omstille seg helt fra å gå på prevensjon og være redd for å bli gravid for tidlig, til å ''plutselig'' måtte prøve lenge, og få IVF slengt opp.
Forøvrig, synes jeg egentlig det var veldig digg å slippe Tempe og ta EL tester denne måneden. Selv om alt annet er dyrt og viktig å ta til rett tid, så synes jeg det er nesten litt enklere. Og, alt blir så medisinsk. Ingen pliktsex. (Sånn, annet enn at jeg HELT MEDISINSK SETT sa at gubben fikk passe på å tømme seg på et eller annet vis nå i helga, sånn at det ikke var gamle spermier til uttaket ).
Det er ikke vits i å tenke på om EL kan komme en dag senere eller tidligere, og planlegge sex ut fra dette. Uttaket skjer på et forhåndsbestemt tidspunkt, og jeg trenger bare ligge dopa på en krakk for det. Selvsagt hadde det jo vært fint om vi ble gravide på det naturlige viset, men.. på dette viset, så får vi jo GODE og befruktede egg satt inn, og hormoner til å hjelpe på. Ballen er begynt å rulle, og man SKAL greie å bli gravid innen en VISS tid i alle fall. (For de aller aller fleste er det sånn i alle fall).

Uansett. Satser på at St. Olavs mikser opp en fin liten spire til dere

Tusen takk for at du deler, du er så skjønn Jeg ser veldig frem til en pliktfri mnd! Det skal bli helt utrolig deilig å bare være oss uten noe press eller noe. Haha! Mulig jeg blir å be mannen om det samme - med mindre vi rekker ei litta økt
Heier på at vi er i de beste hender på St Olavs

 

[Sol.i.hjertet]

Kjære deg! For det første vil jeg si at jeg syns du er veldig flink til å sette ord på tankene og følelsene dine! Og jeg kjenner meg veldig, VELDIG godt igjen! Årevis med redsel for å bli gravid, og nå er det redselen for å ikke bli gravid som gjennomsyrer alt. Men som de sa til meg på klinikk Hausken i vår: "du kommer til å bli mamma! Det er bare et spørsmål om hvor lang tid det tar". Så jeg trøster meg iallefall med det, om at det en gang kommer til å skje!

Mitt tips til deg før du skal igang med IVF, er å prøve å "legge det litt bort", om du klarer. Hos meg ble det ALT som betydde noe i en periode, jeg tenkte på det 24/7, og det påvirket psyken min veldig. Jeg hadde i tillegg ganske høye forventninger, og når jeg mistet gikk jeg helt i kjelleren! Nå før fryseforsøk har jeg en helt annen innstilling, føler meg mer avslappet til alt og det kjennes ikke like livsviktig som tidligere liksom. Det er utrolig godt for kropp og sinn!

Og jeg må bare si, hvis noen hadde gitt meg dette rådet før vi startet ivf-prosessen, er det ikke sikkert jeg hadde klart å være avslappet rundt det uansett. Det er jo første gang, og det er mye nerver, usikkerhet og spenning i sving. Lytt til kroppen din, ta pauser når du trenger og prøv å lev livet noenlunde som normalt om du klarer. Du har en spennende tid foran deg og jeg gleder meg til å følge med!

Tusen takk for forståelsen Det er så deilig å dele med dere her inne som kan relatere til alle følelsene - og til og med har vært gjennom det og mer til. Jeg skal forsøke å ta deg på ordet og legge det litt bort, samtidig, som du sier, så er det første gangen, og jeg tror jeg kan slite litt med nettopp det Det jeg skal forsøke er derimot å ikke ha for høye forventninger, og heller bli positivt overrasket. Jeg tror jeg har et ganske realistisk bilde allerede på hele prosessen, men forsøker å samtdig tenke at 2 av 3 blir faktisk gravide med ivf! Må bare klare å legge fra meg den lille tanken i bakhodet som roper "men husk at du fort kan være 1 av 3!"

Jeg ser veldig fremt til dagene videre nå! Gleder meg til å følge deg også Heia oss!!

 

[Sol.i.hjertet]

IVF#1 - Pp 17 - cd 2 - sprøytestart!

Tusen, tusen takk for all forståelse og gode ord. Dere en en fantastisk heiagjeng å ha i ryggen når vi nå går inn i kanskje den mest utfordrende tiden av livet vårt noen gang

Det som skjedde i går var at jeg fikk tr! Allerede i 12-tiden kom hun med et brak, så gjett hvem som fikk det travelt med å handle inn og allerede er i gang med sprøyter i dag?! This one

Tenkte at en liten oversiktsplan er fint å ha med i denne perioden, så skal prøve meg på en:

Lørdag: Bemfola 300IE
Søndag: Bemfola 300IE
Mandag: Bemfola 300IE
Tirsdag: Bemfola 300IE
Onsdag: Bemfola 300IE + Fyremadel 0,25mg
Torsdag: Bemfola 300IE + Fyremadel 0,25mg
Fredag: Fyremadel 0,25mg og ultralyd! Deretter legges videre plan med St. Olavs ut fra resultatet på ul.
Lørdag: ?
Søndag: ?

Dette blir spennende

 

[Lillafrosk]

Lykke til Jeg har siste Bemfola om en time (siste fyremadel i morgen), skal sette EL sprøytene i morgen kveld.. Skal bli godt å bli ferdig også, haha..

 

[Lillafrosk]

Tusen takk for at du deler, du er så skjønn Jeg ser veldig frem til en pliktfri mnd! Det skal bli helt utrolig deilig å bare være oss uten noe press eller noe. Haha! Mulig jeg blir å be mannen om det samme - med mindre vi rekker ei litta økt
Heier på at vi er i de beste hender på St Olavs

Rekker sikkert en økt, altså, men.. i alle fall jeg og mine over tjue egg, synes det ble litt too much. Prøvde litt, men man er så "full" i magen, rett og slett. Jeg føler i alle fall selv et trykk, og skjønner godt hvorfor enkelte klinikker fraråder f.eks jogging Føler jeg må være kjempeforsiktig så alt ikke bare faller fra hverandre

 

[Timi90]

For en spennende tid du går inn i nå! Masse lykke til, jeg krysser alle fingrene mine for deg, for dette fortjener du!

 

[Sol.i.hjertet]

Lykke til Jeg har siste Bemfola om en time (siste fyremadel i morgen), skal sette EL sprøytene i morgen kveld.. Skal bli godt å bli ferdig også, haha..

Forstår godt du kanskje er litt lei nå! Det blir veldig spennende å få høre resultatet

Rekker sikkert en økt, altså, men.. i alle fall jeg og mine over tjue egg, synes det ble litt too much. Prøvde litt, men man er så "full" i magen, rett og slett. Jeg føler i alle fall selv et trykk, og skjønner godt hvorfor enkelte klinikker fraråder f.eks jogging Føler jeg må være kjempeforsiktig så alt ikke bare faller fra hverandre

Ja, når du sier det så tviler jeg på at vi kommer til å gjøre noe sånt selv Haha, var jo ille bare den gangen jeg hadde el med Ovitrelle! føltes jo som tidenes ballong der inne. Og nå med kanskje titalls ballonger?? hah, nei takk