Nå er det deres turUttak #2 - selve uttaket
På tirsdag var jeg på klinikken og fikk hentet ut eggene. Sist gang bikket jeg 20 egg, denne gangen var det 8 stk. Jeg ble umiddelbart veldig skuffet, men legen betrygget meg på at dette var et godt antall, og egentlig noe de strebet etter hver gang. Jeg har ikke helt klart å legge fra meg skuffelsen, og det er nok litt av grunnen til at jeg ikke har orket skrive noe her. Jeg har innsett i morgen, og gruer meg innmari. Ikke til prosessen, men til det å motta en telefon om at noe ikke fungerer som det skal. Jeg kjenner faktisk at jeg skjelver endel, og må flere ganger gå på et rom for meg selv for å puste. Jeg tror jeg ikke har kjent det sånn i hele denne prosessen. Det er tungt og ubehagelig, og jeg kjenner at jeg bare vil ha det overstått.
Jeg skvetter til hver gang telefonen lager lyd, og jeg frykter at det er klinikken som ringer.
Jeg håper jeg blir ruger i morgen, og tenk om dette skulle være den ene som sitter til termin. Det hadde vært nydelig