Tusen takk for gode ord Det betyr virkelig enormt mye. Dette er året for oss begge! Jeg med nr 2 og du med nr 6, like etterlengtet begge toHuff, så vondt å lese Dette er året spiren sitter vettu- nå skal det gå! Følger deg på veien, og heier
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Tusen takk for gode ord Det betyr virkelig enormt mye. Dette er året for oss begge! Jeg med nr 2 og du med nr 6, like etterlengtet begge toHuff, så vondt å lese Dette er året spiren sitter vettu- nå skal det gå! Følger deg på veien, og heier
Tusen takk for gode ord Det betyr virkelig enormt mye. Dette er året for oss begge! Jeg med nr 2 og du med nr 6, like etterlengtet begge to
Tenk så fint det blir, da!Tusen takk Det er så utrolig deilig med heiing. Det betyr virkelig enormt mye! Vi skal begge få ei spire i løpet av kort tid, og ruge gjennom resten av 2021. Så kan 2020 bare gå å legge seg
Gikk meg en deilig tur i kveld Det er så godt å lufte kroppen og hodet på kvelden.
Jeg tenker og grubler alltid endel når jeg går turer, og i kveld handlet det mye om at min andre SA-termin nærmer seg. Jeg hadde min første SA for snart et år siden (slutten av feb), og ble gravid igjen i juni, med en termin 26. feb. Det var jo egentlig helt perfekt. Jeg fikk termin i tiden rundt min første abort. Jeg tenkte at dette var skjebnen, og jeg var takknemlig over tanken på å gå gjennom årsdagen med frø i magen (ja til og med kanskje utenfor magen ). Men akk nei...så heldig skulle man ikke være. I stedet mistet jeg også denne graviditeten. Så i stedet for å være gravid på årsdagen for min første abort, så fikk jeg i stedet enda en dag å tenke på. Enda en terminsdato som skal passere, uten en baby å kose med. Det er så vondt. Jeg tenker på hva jeg ville tenkt akkurat nå hvis jeg var super-høygravid. Jeg ville hatt ti dager til termin. Shit, så spennende. Tenk om!!
Fine du Det er så vanlig å kjenne på disse følelsene, og de er så vonde Jeg skulle vært ute i perm, og mest sannsynlig vært igangsatt nå. Livet altså Men den dagen vi får oppfylt ønske vårt, kommer vi til å skjønne hvorfor det ble akkurat DEN lille skatten vi endte opp med for det skal skje!Gikk meg en deilig tur i kveld Det er så godt å lufte kroppen og hodet på kvelden.
Jeg tenker og grubler alltid endel når jeg går turer, og i kveld handlet det mye om at min andre SA-termin nærmer seg. Jeg hadde min første SA for snart et år siden (slutten av feb), og ble gravid igjen i juni, med en termin 26. feb. Det var jo egentlig helt perfekt. Jeg fikk termin i tiden rundt min første abort. Jeg tenkte at dette var skjebnen, og jeg var takknemlig over tanken på å gå gjennom årsdagen med frø i magen (ja til og med kanskje utenfor magen ). Men akk nei...så heldig skulle man ikke være. I stedet mistet jeg også denne graviditeten. Så i stedet for å være gravid på årsdagen for min første abort, så fikk jeg i stedet enda en dag å tenke på. Enda en terminsdato som skal passere, uten en baby å kose med. Det er så vondt. Jeg tenker på hva jeg ville tenkt akkurat nå hvis jeg var super-høygravid. Jeg ville hatt ti dager til termin. Shit, så spennende. Tenk om!!
Ja, dette livet altså... godt du får luftet både deg og hodet - gratis og undervurdert terapi!Gikk meg en deilig tur i kveld Det er så godt å lufte kroppen og hodet på kvelden.
Jeg tenker og grubler alltid endel når jeg går turer, og i kveld handlet det mye om at min andre SA-termin nærmer seg. Jeg hadde min første SA for snart et år siden (slutten av feb), og ble gravid igjen i juni, med en termin 26. feb. Det var jo egentlig helt perfekt. Jeg fikk termin i tiden rundt min første abort. Jeg tenkte at dette var skjebnen, og jeg var takknemlig over tanken på å gå gjennom årsdagen med frø i magen (ja til og med kanskje utenfor magen ). Men akk nei...så heldig skulle man ikke være. I stedet mistet jeg også denne graviditeten. Så i stedet for å være gravid på årsdagen for min første abort, så fikk jeg i stedet enda en dag å tenke på. Enda en terminsdato som skal passere, uten en baby å kose med. Det er så vondt. Jeg tenker på hva jeg ville tenkt akkurat nå hvis jeg var super-høygravid. Jeg ville hatt ti dager til termin. Shit, så spennende. Tenk om!!
Ja, det er vondt. Men det er litt lettere når jeg kan dele det med andre, og når jeg kan lese at jeg ikke er alene Takk for håp og tro på min spireSå fint at du klarer å sette ord på følelsene. Det må være vondt å stå i, det er ikke annet å si. Håper så inderlig at spiren sitter for dere snart og at denne spiren sitter hele veien til termin og lyser opp alle dagene i mellomtiden
Takk gode deg Ja, de er så vonde. Det er så mye tanker rundt livet slik det kanskje skulle vært. Som du også sier, vi skulle vært i permisjon, vi skulle lengtet og gledet. Vi skulle hatt sommeren med en ny liten tassFine du Det er så vanlig å kjenne på disse følelsene, og de er så vonde Jeg skulle vært ute i perm, og mest sannsynlig vært igangsatt nå. Livet altså Men den dagen vi får oppfylt ønske vårt, kommer vi til å skjønne hvorfor det ble akkurat DEN lille skatten vi endte opp med for det skal skje!
Livet er vidunderlig, med alle sine opp- og nedturer. Men det er viktig å lufte hodet. Helt klart Nå blir det utrolig spennende med deg på mandagJa, dette livet altså... godt du får luftet både deg og hodet - gratis og undervurdert terapi!
Å kjære vene så grusomt Og så dumt at det ikke er oppdaget tidligereMannen min har en kamerat som venter barn nr 3 i mars. Nå har de fått vite at barnet antagelig dør i løpet av de første leveukene. Jeg ble helt knust når jeg hørte det. Her venter de på ei lita jente, og så kommer hun ikke til å leve Verden er ikke rettferdig!
Hei straks 35 år selvHvem er jeg?
Et stykke uti dagbokskrivingen kan man jo godt fortelle hvem man er, det er da bare ren høflighet
Jeg er ei jente (kanskje ikke overraskende...), som har bikka de magiske, eller ikke fullt så magiske 35 vintre. Misforstå meg rett, jeg nyter å bli eldre. Og et hvert år jeg legger til alderen, er et år mer jeg fikk ha sammen med mine fine folk (kliss klass, men like fullt sant). Det eneste kjipe med alderen er denne fertiliteten, som ikke akkurat liker å bli eldre.
Jeg har vært gift med mannen min i snart 8 år. Vi har en fireårig sønn sammen, og denne dagboka tar for seg forsøket på et søsken.
Jeg jobber som lærer (i likhet med ca halvparten av alle som har en profil her inne på forumet , er det fordi lærere liker å prate...).
Mine interesser og hobbyer er håndarbeid (strikk, hekle og broderi), kryssord (hmm...jeg nevner håndarbeid, og kryssord som nr 1 og 2, og plutselig ble jeg mormora mi...), friluftsliv (gjerne nærtur i hagen med bål, men skogen og fjellet er også kos), se på film/serier. Og selvfølgelig være med min deilige familie
Jeg er fra Viken fylke. Mer spesifikk kan man bli etterhvert kanskje, føles greit å bare si Viken enn så lenge.
Hvem er du?
Ja, det er helt forferdelig. Hun var til ultralyd midtveis i svangerskapet, og fikk ingen indikasjoner da. Babyen har sparket og vært "normal" så de har ikke vært bekymret. Inntil de skulle på en 3D ul for gøy, for å få noen hyggelige bilder. Og gynekologen visstnok hadde sendt dem videre til sykehuset. Mannen fikk ikke helt svaret på hva det var (eller mulig han ikke forsto hva kompisen sa), men det er uansett helt grusomt. De har fått psykologhjelp og mange samtaler med legen. Men det er selvfølgelig grusomt. Som du dessverre vetÅ kjære vene så grusomt Og så dumt at det ikke er oppdaget tidligere
Så sprek og sporty du er Fantastiske hobbyer. Det er deilig å være ute i naturen. Man får en helt egen ro der, som man ikke kan få noe annet sted. Jeg jakter på høsten, og den roen som er når du går i skogen eller sitter på post, den er vakker. Rett og slett vakkerHei straks 35 år selv
Gift i så mange år med mannen at jeg ble usikker nå i farta og gravide hjernen kobler ikke
Har ei levende fin datter på snart 8 år og ei engledatter som ble født i uke 21 (alvorlige misdannelser)
Jeg jobber på sykehuset som helsesekretær, men akkurat nå er jeg bare i 30% jobb da jeg har det litt tungt på flere måter i svangerskapet
Interesser og hobbyer: alt som har med ski natur, friluftsliv, fiske og slikt å gjøre egentlig. Også veldig glad i dyr (Har både katt, hund og akvarium selv bandt annet). Liker også å bake, se serier, være med familie/venner eller prøve nye ting
En perfekt Søndag før meg er først en topptur på over 1000 høydemeter til fots eller på ski og deretter en kake hjemme (sånn kan man spise en halv kake med god samvittighet)
Jeg bor i Tromsø
Huff ja det er grusomt Ååå jeg håper vennene sine kommer seg videre i ettertid.Ja, det er helt forferdelig. Hun var til ultralyd midtveis i svangerskapet, og fikk ingen indikasjoner da. Babyen har sparket og vært "normal" så de har ikke vært bekymret. Inntil de skulle på en 3D ul for gøy, for å få noen hyggelige bilder. Og gynekologen visstnok hadde sendt dem videre til sykehuset. Mannen fikk ikke helt svaret på hva det var (eller mulig han ikke forsto hva kompisen sa), men det er uansett helt grusomt. De har fått psykologhjelp og mange samtaler med legen. Men det er selvfølgelig grusomt. Som du dessverre vet
Akkurat for øyeblikket er jeg ikke så sporty som jeg vilSå sprek og sporty du er Fantastiske hobbyer. Det er deilig å være ute i naturen. Man får en helt egen ro der, som man ikke kan få noe annet sted. Jeg jakter på høsten, og den roen som er når du går i skogen eller sitter på post, den er vakker. Rett og slett vakker
Nå kommer våren og mai, med en ny liten verdensborger snart
Det høres ut som terapi for alt den der fisketuren! Naturen er enestående. Det burde vært mer natur på resept. "Nei, du trenger ikke medisin, du trenger natur". Mange hadde fått et bedre liv hvis de oppdaget den roen.Huff ja det er grusomt Ååå jeg håper vennene sine kommer seg videre i ettertid.
Akkurat for øyeblikket er jeg ikke så sporty som jeg vil
Jeg har våpen og prøve for småviltjakt da Mannen har for både stort og smått.
Mannen går en del, vi har jo fuglehund også Selv av sånn "fang din egen mat" liker jeg best å fiske. Å gå alene til et øde vann som knapt finnes på kartet, også sitte der i fred og ro det er godt
Naturen er fantastisk til å finne fred og ro ja
Ja, det er helt forferdelig. Hun var til ultralyd midtveis i svangerskapet, og fikk ingen indikasjoner da. Babyen har sparket og vært "normal" så de har ikke vært bekymret. Inntil de skulle på en 3D ul for gøy, for å få noen hyggelige bilder. Og gynekologen visstnok hadde sendt dem videre til sykehuset. Mannen fikk ikke helt svaret på hva det var (eller mulig han ikke forsto hva kompisen sa), men det er uansett helt grusomt. De har fått psykologhjelp og mange samtaler med legen. Men det er selvfølgelig grusomt. Som du dessverre vet
Gikk meg en deilig tur i kveld Det er så godt å lufte kroppen og hodet på kvelden.
Jeg tenker og grubler alltid endel når jeg går turer, og i kveld handlet det mye om at min andre SA-termin nærmer seg. Jeg hadde min første SA for snart et år siden (slutten av feb), og ble gravid igjen i juni, med en termin 26. feb. Det var jo egentlig helt perfekt. Jeg fikk termin i tiden rundt min første abort. Jeg tenkte at dette var skjebnen, og jeg var takknemlig over tanken på å gå gjennom årsdagen med frø i magen (ja til og med kanskje utenfor magen ). Men akk nei...så heldig skulle man ikke være. I stedet mistet jeg også denne graviditeten. Så i stedet for å være gravid på årsdagen for min første abort, så fikk jeg i stedet enda en dag å tenke på. Enda en terminsdato som skal passere, uten en baby å kose med. Det er så vondt. Jeg tenker på hva jeg ville tenkt akkurat nå hvis jeg var super-høygravid. Jeg ville hatt ti dager til termin. Shit, så spennende. Tenk om!!
I dag skal jeg inn på undersøkelse for å finne ut hvorfor jeg mister så mye Det blir spennende og egentlig litt skummelt. Hva om det er noe skikkelig galt inni der! Håper de enten ikke finner noe, eller noe lett fiksbart nå skal jeg sove og lade opp.