Tusen takkInnom og heier på dere
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Tusen takkInnom og heier på dere
Såå enig! Her blir det også masse utetid. Har ingen barn å tilbringe tiden utendørs med, men mannen og jeg nyter den forhåpentligvis siste vinteren alene hvor vi bare kan spenne på oss skia og gå på langrenn eller sette utfor i alpinbakken Og gleder oss stort til vi må tilpasse oss pulk- og bæremeis-livetNok en nydelig dag ute i sola. For en vinter vi har hatt til nå. Sol, snø og kaldt. Helt etter mitt hjerte. Det er virkelig med på å gjøre alle nederlag og smerter som har vært gjennom 2020 litt mindre. Jeg glemmer lettere når jeg har det godt.
Har nettopp oppdaget en ny akebakke rett ved huset. For en utrolig oppdagelse. Nå blir det mange turer dit gjennom all den vinteren vi har igjen
Det er viktig å nyte den tida, for det er en tid du ikke får tilbake. Jeg husker selv at jeg nok var veldig fokusert på det vi "ikke hadde", og at det ofte overskygget litt. Så du er veldig flink som klarer å nyteSåå enig! Her blir det også masse utetid. Har ingen barn å tilbringe tiden utendørs med, men mannen og jeg nyter den forhåpentligvis siste vinteren alene hvor vi bare kan spenne på oss skia og gå på langrenn eller sette utfor i alpinbakken Og gleder oss stort til vi må tilpasse oss pulk- og bæremeis-livet
Blir spennende å høre hvordan det går Jo, regner også med at vi havner ut i mars en gang. Håper så veldig at vi endelig lykkesJa, jeg ønsker jo å få noen svar. Hvorfor i alle dager vil det ikke utvikle seg videre? Men samtidig vil jeg jo ikke ha et svar som sier at vi vil ha vanskeligheter med å bli foreldre på nytt. Jeg vil jo ikke at de skal finne ut at vi bærer på noe genfeil. Det enkleste ville være at de fant ut at jeg trengte albyl-e ja, eller kanskje en antibiotika-kur for livmora. Noe easypeasy, som gjør at jeg får opp håpet og troen på neste prøverunder. Legen fortalte at selve undersøkelsen var en positiv boost for graviditet i seg selv. At flere hadde lykkes bare ved å gjennomføre undersøkelsen, så det er jo ganske kult
Undersøkelsen er i slutten av februar, så min første prøvemåned blir sånn ordentlig i mars. Er ikke det ganske likt som deg? Håper vi begge lykkes
Så modig av deg å fortelle! Og så fint (om det er lov å si) å høre at du også kan relatere mye til hvordan vi ivf-ere har det. Utrolig leit dog å høre at det er sånn første forsøket gikk Misforstå meg rett, alle tapene er jo trist om de så hadde vært «naturlig», men å skulle tape så mange på kort tid av de fine, perfekte blastoene man har hatt så stor tro på... det må være utrolig tungt Håper du får litt svar nå på utredningen, og at forsøket og uttaket i mars/april resulterer i bebisIVF
Jeg har bare fortalt en del av min historie. Jeg har ikke vært helt klar for å fortelle den siste delen. Etter å ha lest mange dagbøker fra jenter som gjennomfører IVF, ble jeg i dag klar for å dele siste bit av min vei til et søsken. Det måtte kjennes riktig ut før jeg skrev noe om det. Mange rundt meg vet det, men det blir noe annet å skrive det til "alle". Selv om man delvis er anonym.
Jeg er også endel av IVF-sirkuset. I tillegg til aktiv prøving på egenhånd, er jeg inne i systemet. Jeg skal snart i gang med andre egguttak (mars/april).
Første egguttak fikk jeg ut mange egg (20+). 15 ble bekfruktet, og 4 ble blastoer. Alle fire ble satt inn i hver sin runde, og hele tre av dem resulterte i en graviditet. De to første endte i SA i uke 7, mens den siste ble en MA.
Så her har dere meg altså
IVF
Jeg har bare fortalt en del av min historie. Jeg har ikke vært helt klar for å fortelle den siste delen. Etter å ha lest mange dagbøker fra jenter som gjennomfører IVF, ble jeg i dag klar for å dele siste bit av min vei til et søsken. Det måtte kjennes riktig ut før jeg skrev noe om det. Mange rundt meg vet det, men det blir noe annet å skrive det til "alle". Selv om man delvis er anonym.
Jeg er også endel av IVF-sirkuset. I tillegg til aktiv prøving på egenhånd, er jeg inne i systemet. Jeg skal snart i gang med andre egguttak (mars/april).
Første egguttak fikk jeg ut mange egg (20+). 15 ble bekfruktet, og 4 ble blastoer. Alle fire ble satt inn i hver sin runde, og hele tre av dem resulterte i en graviditet. De to første endte i SA i uke 7, mens den siste ble en MA.
Så her har dere meg altså
Jeg kan i høy grad relatere Det gjør vondt å lese om alle kronglete vi ivf'ere har hatt opp gjennom prøvingen. Det er så mye håp der ute, og så innmari mye nederlag. Jeg blir oppriktig lei meg av å høre om alt som går galt hos alle, men det brenner litt ekstra mye for de som har hatt lange og kronglete veierSå modig av deg å fortelle! Og så fint (om det er lov å si) å høre at du også kan relatere mye til hvordan vi ivf-ere har det. Utrolig leit dog å høre at det er sånn første forsøket gikk Misforstå meg rett, alle tapene er jo trist om de så hadde vært «naturlig», men å skulle tape så mange på kort tid av de fine, perfekte blastoene man har hatt så stor tro på... det må være utrolig tungt Håper du får litt svar nå på utredningen, og at forsøket og uttaket i mars/april resulterer i bebis
Tusen takk for god melding Det er fryktelig tungt å miste, det vet alle som har vært der, men det blir liksom litt tyngre når man går fra boksen vanlig (miste 1-2 ganger), til mindre vanlig (3+). Mange spørsmål dukker opp. Hva er galt? Og gjennom ivf er det sjelden bare å knipse med fingrene.Så utrolig trist å høre du har mistet så mange ganger. Det er veldig tøft å gå gjennom noe slikt Ikke lettere når man må gå den lange veien gjennom ivf også Håper virkelig det er deres tur snart
I dag blir det kosekveld med mannen. Bestille take away og bare slumre foran en film. Det er så digg. Det er egentlig noe vi gjør ganske ofte, men ikke desto mindre er det utrolig kos.
Jeg merker at vi har endel mer tid sammen, nå som mini er fire år. Da han var mindre tok ofte leggingen lenger tid, og vi var inne hos han flere ganger på kvelden. Men nå legges han syv, og sover til morgenen etter. Så kvelden er voksentid. Det må nytes. Det blir nok ikke sånn igjen med en ny mini i huset, og det er helt greit, men derfor nytes når vi har mulighet
Takk for søt melding Det er fantastisk å dele av egen hverdag, og få så hyggelige kommentarer Ja, vi har det godt sammen. En god følelse oppi alt som kan være vanskelig.Dette synes jeg var skikkelig koselige lesing Høres ut som du har det litt bedre nå og det er godt å lese. Og ikke minst at dere koser dere i hverandres selskap og klarer å prioritere kjærligheten når gutten deres har lagt seg. Det er en så utrolig god ide og god investering for forholdet!
Takk for søt melding Det er fantastisk å dele av egen hverdag, og få så hyggelige kommentarer Ja, vi har det godt sammen. En god følelse oppi alt som kan være vanskelig.
Tusen takk Og du har helt rett!Måtte bare kommentere det, for det er så godt å lese sånne innlegg og vite at man kan ha det bra oppi det hele
Takk for at du deler om deg selv Jeg har synes det har vært litt skummelt å dele så myei frykt for å bli gjenkjent, men har gradvis lettet litt opp. Vi har jo en litt spesiell historie som er lett å kjenne igjen for de som kjenner oss fra før, men skit au! Gleder meg til å følge deg helt til målHvem er jeg?
Et stykke uti dagbokskrivingen kan man jo godt fortelle hvem man er, det er da bare ren høflighet
Jeg er ei jente (kanskje ikke overraskende...), som har bikka de magiske, eller ikke fullt så magiske 35 vintre. Misforstå meg rett, jeg nyter å bli eldre. Og et hvert år jeg legger til alderen, er et år mer jeg fikk ha sammen med mine fine folk (kliss klass, men like fullt sant). Det eneste kjipe med alderen er denne fertiliteten, som ikke akkurat liker å bli eldre.
Jeg har vært gift med mannen min i snart 8 år. Vi har en fireårig sønn sammen, og denne dagboka tar for seg forsøket på et søsken.
Jeg jobber som lærer (i likhet med ca halvparten av alle som har en profil her inne på forumet , er det fordi lærere liker å prate...).
Mine interesser og hobbyer er håndarbeid (strikk, hekle og broderi), kryssord (hmm...jeg nevner håndarbeid, og kryssord som nr 1 og 2, og plutselig ble jeg mormora mi...), friluftsliv (gjerne nærtur i hagen med bål, men skogen og fjellet er også kos), se på film/serier. Og selvfølgelig være med min deilige familie
Jeg er fra Viken fylke. Mer spesifikk kan man bli etterhvert kanskje, føles greit å bare si Viken enn så lenge.
Hvem er du?
Det er alltid hyggelig å lære andre her inne og kjenne, og da må jeg jo også dele litt av meg selv. Jeg har selv ikke sånn alt for spesiell historie, men at noen muligens kjenner meg igjen, det kan godt hende.Takk for at du deler om deg selv Jeg har synes det har vært litt skummelt å dele så myei frykt for å bli gjenkjent, men har gradvis lettet litt opp. Vi har jo en litt spesiell historie som er lett å kjenne igjen for de som kjenner oss fra før, men skit au! Gleder meg til å følge deg helt til mål