Bonusbarn....

[Tiriltoppen]

Hva i alle dager mener du med å angripe meg? Når noen her inne ber om råd eller trøstende ord, hvorfor skal du da være et moralsk politi som løper rundt og kritiserer? Dette er jeg ikke i humør til. Skjerp deg og kom deg ned fra den høye hesten din. Bonusbarna dør ikke av å tilbringe noen dager med sin andre forelder, ærlig talt.

Oiiii, det var ikke meningen at du skulle føle deg angrepet. Det var et oppriktig spørsmål på om du ville følt det på samme måte om det var dine egne barn det gjaldt eller om det kun gjelder om det er andres barn. Skjønner godt du er hormonell altså, men jises. Ikke ta sånn på vei

 

[Lillegull-14]

Jeg venter nr 3 med samme mann. For meg ser jeg veldig frem til å introdusere babyen for storesøsknene, slik at dem så fort som mulig får møtt det nye familiemedlemmet. Samtidig tenker jeg at de dagene etter fødsel, skal brukes så godt som mulig på barselhotellet. Pga korona blir jo ting annerledes enn det vi har opplevd før. Men jeg har da konkludert at jeg og den nye babyen bruker den tida vi får sammen der i ro og fred - og alene, så kan en prøve å komme seg litt til hektene før vi reiser hjem. (Håper bare det blir hotell på meg, for velger å dra hjem tidlig, så fremt alt går komplikasjonsfritt, hvis det blir barselavd. og flermannsstue).
En er prisgitt at de eldste barna takler det å få ett nytt familiemedlem på en god måte. Inkludering tidlig er gjerne en lur ting i fht det. Allerede da er mye lagt for tida fremover. Mamma sa det så fint til meg før vi fikk nr 2. For eldste barnet som er vant med å være alene og ha fulle og hele oppmerksomheta, så vil det å få ett søsken være på samme måte som at mannen din kommer hjem med ei til dame og sier at han er like glad i henne som deg, og at hun nå skal flytte inn og bo under samme tak på samme premisser som meg. Naturligvis ville jo ikke dette skjedd, eller vært noe vi hadde godtatt. Men for barna så må dem plutselig dele alt, med en helt ny person - og alt er på lik linje etter denne nye personen har flytta inn. Altså ingen enkelt ting å måtte forholde seg til. I ditt tilfelle så er det større barn, og ikke dine biologiske barn, selv om du ser på dem som dine barn. Dvs at dem vil nok oppleve en ny side ved deg når babyen kommer. Jeg hadde villet inkludert dem tidlig, på lik linje som jeg ønsker å inkludere mine tidlig med denne vi venter. Slik at dem får denne søskenkontakten så tidlig som mulig. En kan lage litt avtaler i fht at du og baby kan trekke dere tilbake, sove og slappe av. Så har du litt egentid oppi dette å. Men dem kan også fungere som avlastning for deg, sånn at du får en liten etterlengta hvil. Jeg har ellers stor forståelse for den følelsen du sitter med at ting har blitt avgjort over hodet på deg, og uten at du har fått sagt noe på det. Og det hadde jeg villet sagt fra om til både mannen og eksen hans. For dem setter deg i en posisjon som det ikke går an å komme ut av, uten å kunne oppfattes som den som «bryter planen/avtalen». Dette hadde jeg selv reagert veldig sterkt på. Skjønner intensjonen deres i utgangspunktet er å gjøre det på den beste måten, men så tråkker dem så i salaten ved å unnlate å inkludere deg. Tenker det er veldig greit å snakke med mannen din om dette. Altså si hva du følte og tenkte da bonusbarn fortalte deg hva som ble sagt, og hvor enormt skuffende dette var å bli utelatt fra. Ellers blir det mye tid fremover hvor du og baby blir å kose dere og nyte alenetida. Dog.. skulle det oppstå komplikasjoner av ulik grad, så er det lov å be om alenetid. Ellers tenker jeg at du får benytte dagene på barsel med god samvittighet uten andre enn evt mannen.

 

[Snurri]

Oiiii, det var ikke meningen at du skulle føle deg angrepet. Det var et oppriktig spørsmål på om du ville følt det på samme måte om det var dine egne barn det gjaldt eller om det kun gjelder om det er andres barn. Skjønner godt du er hormonell altså, men jises. Ikke ta sånn på vei

Jeg er autist og stiller «dumme og direkte» spørsmål selv i blant, og dette var ikke et slikt spørsmål. Det spiller ingen rolle hva JEG ville gjort. Saken er at trådstarter ønsker dette, og det har hun all rett til å ønske. Bare fordi DU ikke er enig gir det deg ingen rett til å trakke ned på andre sine svar. Og hva DU tenker er best er ikke det som nødvendigvis er best for andre. Kanskje noe å ha i bakhodet. Folk må få gjøre det som er best for dem uten at andre skal komme og pille på det og være moralpoliti. Angriper du meg igjen rapporterer jeg det inn som trolling.

 

[Tiriltoppen]

Jeg er autist og stiller «dumme og direkte» spørsmål selv i blant, og dette var ikke et slikt spørsmål. Det spiller ingen rolle hva JEG ville gjort. Saken er at trådstarter ønsker dette, og det har hun all rett til å ønske. Bare fordi DU ikke er enig gir det deg ingen rett til å trakke ned på andre sine svar. Og hva DU tenker er best er ikke det som nødvendigvis er best for andre. Kanskje noe å ha i bakhodet. Folk må få gjøre det som er best for dem uten at andre skal komme og pille på det og være moralpoliti. Angriper du meg igjen rapporterer jeg det inn som trolling.

Wtf, er det KØDD ja rapporter i vei, de ser jo heldigvis fort at dette ikke er trolling. Legger man ut spørsmål og råd må man regne med andre svar enn det man kanskje ønsker. Jeg har ikke vært stygg med noen. Men skjønner jo at du oppfatter ting annerledes når du forteller at du er autist. Så jeg skal absolutt gi meg her for å ikke tråkke deg mer på tærne. Men du burde også tenke over at selvom du oppfatter ting annerledes er det ikke sånn at alt er ment i verste mening vettu

 

[Nordlys2018]

Mor og barn er de som er viktige her, om de trenger tid til å bonde så trenger de den tiden. Jeg kommer til å sende vekk eller holde meg vekk fra alle som kommer på besøk jeg ikke ønsker etter fødsel, uansett om deg er egne foreldre, svigers, or whatever. Bonusbarn eller ei, det er mor som har the saying. Far og hans barn har ikke de behovene en kvinne har etter graviditet - særlig ikke den første. Og særlig ikke når hun ikke inkluderes i planlegginga.

My cuppa tea

 

[Lagertha]

Mitt tips er å ta det opp med samboeren din. Venter nr 4 nå og for meg har det vært «verre» litt utover, typ 1 - 2 uker etter fødsel pga svært såre bryster pga amming. Har likevel synes at det har vært fint å ha barna mine hjemme. Jeg har savnet dem masse når jeg har vært på sykehuset og de må jo også prioriteres. For min del har jeg syns det har vært fint med både mannen og barna som kan hjelpe til også. Har vært sliten de første dagene etter fødsel. Besøk fra andre enn mine foreldre har jeg ikke orket den første tiden etter fødsel og det var vi begge enige i. Håper dere finner en løsning. Uansett ønsker jeg deg lykke til med fødsel og håper du får en fantastisk barseltid

Tusen takk

 

[Mammapanda]

Mor og barn er de som er viktige her, om de trenger tid til å bonde så trenger de den tiden. Jeg kommer til å sende vekk eller holde meg vekk fra alle som kommer på besøk jeg ikke ønsker etter fødsel, uansett om deg er egne foreldre, svigers, or whatever. Bonusbarn eller ei, det er mor som har the saying. Far og hans barn har ikke de behovene en kvinne har etter graviditet - særlig ikke den første. Og særlig ikke når hun ikke inkluderes i planlegginga.

My cuppa tea

Heldigvis skjønner de fleste inkl trådstarter at det fungerer ikke sånn når man har valgt å få barn med noen som allerede har barn fra før

Om barnet bor der fast til vanlig, mener du da at de skal sende barnet fra sitt eget hjem for at det har kommet en ny baby?

 

[Siadle]

Heldigvis skjønner de fleste inkl trådstarter at det fungerer ikke sånn når man har valgt å få barn med noen som allerede har barn fra før

Om barnet bor der fast til vanlig, mener du da at de skal sende barnet fra sitt eget hjem for at det har kommet en ny baby?

Må bare si meg enig her. Barnet bor der, uavhengig av baby eller ikke. Hadde mannen min krevd at mine særkullsbarn skulle forlatt hjemmet sitt fordi han "må bli kjent med baby", hadde jeg sendt _han_ på hue og ræva ut. Han har valgt meg, og barna mine. Vi er en pakke, og kan ikke deles opp.

 

[Frk.Eplefrø]

Trenger å høre litt råd og erfaringer her...

Jeg er førstegangs gravid og har to bonusbarn som jeg er veldig glad i. De er 13 og 8 år gammel. Ene bor her fulltid og andre 50%.

Bonusbarna er veldig opptatt av at de vil være de første til å treffe babyen etter fødsel. Dette syns jeg også og jeg er glad for at de gleder seg.

Men jeg har også sagt til både de og pappaen at jeg ønsker noen dager hvor meg og pappaen får være litt alene med babyen.

Jeg tenker at det er alt helt nytt for meg.. Jeg tror jeg vil trenge litt ro rundt meg og babyen... I dag kommer det frem at min samboer og moren til bonusdatteren min sånn mer eller mindre har avtalt og informert bonusdatteren om at hun skal være her hos oss med babyen de 2 første ukene etter fødsel... Dette har ikke jeg hørt noe om før bonusdatter sier dette i dag.. Jeg blir litt paff.. Jo mer jeg tenker på det, jo mer frustrert blir jeg egentlig, da jeg føler dette er helt urimelig at de skal planlegge uten å klarere med meg... Jeg hadde sett for meg 3-5dager med bonus barna før meg og samboeren min kunne fått 5-7 dager med bare oss og babyen...

Samboer sier at de må jo få "bonde" med babyen... Men ja.. Jeg er egentlig litt satt ut og kjenner på mange forskjellige følelser i et kaos og får ikke sove... Kjenner egentlig at jeg nesten blir litt sint... Dette er i følge samboer eneste barnet vi skal ha og da altså min første og eneste gang jeg skal oppleve dette.. Og så skal slike avgjørelser bare taes over hodet på meg?

Akkurat nå har jeg bare lyst å reise bort rett etter fødselen og være bare meg og babyen...

Jeg hadde blitt irritert om jeg hadde følt at andre hadde "planlagt" den første tiden med baby i hus uten å inkludere meg, så jeg skjønner frustrasjonen.

Jeg har ingen bonusbarn selv, så jeg kan ikke gi råd om akkurat det, men jeg har besteforeldre tilgjengelig om jeg skulle trenge en natt eller helg uten 1,5-åringen Jeg har som utgangspunkt at han skal være med oss hele tiden, men om jeg føler at jeg ikke klarer å følge ham opp skikkelig eller om jeg har det vanskelig etter fødsel er det godt å ha noen som vil overøse ham med kjærlighet mens jeg finner ut av ting

Jeg mener det er viktig å finne balansen, selv om jeg forstår at det kan være vanskelig - spesielt som førstegangsfødende. Men kanskje du kan snakke med samboeren om hva du er stresset over - og høre om han eller moren kan være med dem noen timer om du føler deg overveldet? Ta ting litt som det kommer, men ha en backup-plan om det skulle bli litt mye?

 

[Frk.Eplefrø]

Synes forsåvidt også at du har fått noen unødvendige krasse svar i denne tråden. Selv om jeg forstår hva de mener med at man "ikke bare kan sende vekk bonusbarna", så tenker jeg at det kan være lurt å tenke gjennom måten man formulerer seg på. Både som gravid, førstegangsfødende og nybakt mamma er man veldig sårbar, og det bør være rom for å spørre om råd uten å få masse pekefingre tilbake

 

[Lagertha]

Synes forsåvidt også at du har fått noen unødvendige krasse svar i denne tråden. Selv om jeg forstår hva de mener med at man "ikke bare kan sende vekk bonusbarna", så tenker jeg at det kan være lurt å tenke gjennom måten man formulerer seg på. Både som gravid, førstegangsfødende og nybakt mamma er man veldig sårbar, og det bør være rom for å spørre om råd uten å få masse pekefingre tilbake

Takk!

 

[Peony]

Sniker.

Jeg skjønner godt hva du mener! Du ville (og burde!) selvsagt bli involvert i slike avgjørelser. Jeg synes alle parter burde involveres i en slik avgjørelse, også barna.

Jeg er selv bonusmor, og jeg synes vi alle 4 bør diskutere dette. Våre er her 50%. Hvis babyen kommer i den uka de er her, så må de bare til moren mens vi er på sykehuset, men etterpå skal de gjerne få komme hjem igjen hit - hvis de selv vil. Men de er innforstått med at babyen vil kreve mye oppmerksomhet i starten, så det er mulig de ønsker å være litt ekstra hos moren. Men vi bor såpass nærme henne at de kan komme innom på dagtid.

 

[Julie42]

Bare av nysgjerrighet - hva endte dere opp med å gjøre?