Bonusbarn....

[Happymom]

Trenger å høre litt råd og erfaringer her...

Jeg er førstegangs gravid og har to bonusbarn som jeg er veldig glad i. De er 13 og 8 år gammel. Ene bor her fulltid og andre 50%.

Bonusbarna er veldig opptatt av at de vil være de første til å treffe babyen etter fødsel. Dette syns jeg også og jeg er glad for at de gleder seg.

Men jeg har også sagt til både de og pappaen at jeg ønsker noen dager hvor meg og pappaen får være litt alene med babyen.

Jeg tenker at det er alt helt nytt for meg.. Jeg tror jeg vil trenge litt ro rundt meg og babyen... I dag kommer det frem at min samboer og moren til bonusdatteren min sånn mer eller mindre har avtalt og informert bonusdatteren om at hun skal være her hos oss med babyen de 2 første ukene etter fødsel... Dette har ikke jeg hørt noe om før bonusdatter sier dette i dag.. Jeg blir litt paff.. Jo mer jeg tenker på det, jo mer frustrert blir jeg egentlig, da jeg føler dette er helt urimelig at de skal planlegge uten å klarere med meg... Jeg hadde sett for meg 3-5dager med bonus barna før meg og samboeren min kunne fått 5-7 dager med bare oss og babyen...

Samboer sier at de må jo få "bonde" med babyen... Men ja.. Jeg er egentlig litt satt ut og kjenner på mange forskjellige følelser i et kaos og får ikke sove... Kjenner egentlig at jeg nesten blir litt sint... Dette er i følge samboer eneste barnet vi skal ha og da altså min første og eneste gang jeg skal oppleve dette.. Og så skal slike avgjørelser bare taes over hodet på meg?

Akkurat nå har jeg bare lyst å reise bort rett etter fødselen og være bare meg og babyen...

her har jeg to barn fra før, samme har sambo. Jeg har avtalt med eksen at mine unger skal komme her med en gang jeg kommer hjem fra sykehuset. Også skal jeg facetime med en gang jeg får ut babyen de gleder seg jo så veldig!! Bonusbarna mine vet vi ikke helt enda, da det er mulig de er midt i ferien hos moren, så jeg vet ikke helt hvor de er da. Hvis de er hjemme, ønsker jeg at mannen går og henter de sånn at de får hilset på fortest mulig. Mine skal overnatte her, mens mannens barn går nok tilbake til mor siden de er på ferie der da(mest sannsynlig). Jeg skjønner deg veldig godt, men hvis bonusbarna gleder seg veldig til dette, og den ene i tillegg bor der 100%, så kan han/hun bli såret av å bli sendt bort pga det har kommet en ny baby...

 

[Pilfink]

Takk for svar alle sammen!

Jeg ser jo hva dere mener.. Både for og imot..

Jeg er vel mest såret over at jeg ikke har blitt innvolvert i denne avgjørelsen og blir fortalt hvordan dette skal foregå av et av bonusbarna...

Ville trodd at det var meg og samboer som skulle diskutere dette og bli enige og ikke han og eksen og datteren.. Det er vel det jeg syns er tungt. Jeg skulle vært innvolvert i denne planen om dere skjønner..

Men ja, jeg elsker disse bonusbarna og er stolt og takknemlig for at babyen får to så fine søsken. Så jeg også ønsker jo at de skal være med babyen mest mulig.. Men vil også ha noen dager med ro da jeg ikke har gjort dette før...

Men ja.. Sliter vel mest med at jeg føler at jeg ikke har blitt inkludert i avgjørelsen

Jeg skjønner at dette er en litt frustrerende situasjon. Jeg venter også min første, og har en bonusdatter på 18 som bor hos oss av og til. Har vært sammen med mannen min, og kjent henne, i 3-4 år, og selv om hun jo er «voksen» tenker jeg mye på hvordan det skal bli for oss alle at det plutselig er en liten baby her. Lurer på hvordan dynamikken mellom oss vil påvirkes. Jeg er veldig nervøs og spent både på fødsel og barsel, og sliter med å innfinne meg med at det er lite jeg kan gjøre for å forberede meg. Er også ganske privat av natur, og har nok en tendens til å gå litt inn i meg selv når jeg sliter litt. Så noen øyeblikk har jeg også tatt meg i å tenke at det hadde vært deilig med fullstendig ro og frihet til å kunne være helt alene med babyen, også for å hanskes med hormoner og eventuelle plager. Men vi er en familie, og så lenge jeg og babyen har mulighet til å lukke oss inn på soverommet dersom vi har behov for det, tenker jeg at det vil gå helt fint. Det er selvfølgelig noe annet med små barn som trenger en, men tenåringer har andre behover igjen. Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, annet enn å si at ting helt sikkert kommer til å ordne seg.

 

[Pilfink]

Jeg skjønner deg godt, man er også ekstra hormonell nå, og skjønner godt dersom du føler at du ikke ble med på avgjørelsen. Det er så mye nytt når man skal ha baby for første gang, og det kan føles overveldende i seg selv. Forsøk å snakke med samboeren din om det, og vektlegg hva som er grunnen til at det blir vanskelig for deg, slik at han skjønner at det ikke er hans barn i seg selv som er problemet. Jeg har voksne bonusbarn som jeg setter stor pris på og ei datter på snart 4 som jeg selv har fra før, og selv om noe av det jeg gleder meg mest til er at de skal bli kjent med babyen så har også jeg behov for litt tid og ikke minst ro med babyen før huset blir rent ned av folk. Det blir automatisk også mer styr med matlaging, føler at jeg ikke kan dasse rundt i en joggebukse osv fordi jeg jo da vil at det skal være trivelig for alle, og det er vanskelig for meg å legge av meg det ansvaret. Det er kanskje ikke politisk korrekt å føle på dette behovet for liiitt alenetid (med pappaen også, såklart), men slik er det for min del. Noen litt rolige dager der det ikke er fullt hus skal vi alltids få gjort opp for senere

Skriver under på denne!

 

[Yummy_mummy]

Skjønner veldig godt at du ønsker tid med baby og ny far alene, samtidig tenker jeg at det egentlig er litt ugreit da det er et barn som bor hos dere fulltid. Jeg har ikke bonusbarn, men hvis jeg virkelig hadde elsket dem som mine egne ville jeg aldri ha tenkt at de skulle vekk noen dager etter fødsel. Ikke for å tråkke på noen tær altså. For oss har vi hatt de 2-3 dagene alene på sykehus hvor mine forelde har kommet på besøk med barna våre. Mannen har sovet på barselhotellet med oss. Barna er jo veldig spent på å møte sitt nye søsken. Husk at dette også er en stor forandring for barna som ofte kan føle seg tilsidesatt når det kommer et nytt barn i familien. Vi har pleid å ordne en gave til søskene som de har fått på barselhotellet hver gang. Det blir mye oppmerksomhet rundt babyen, så husk å inkludere søsken

 

[Bkno0761410]

Jeg skjønner at du føler deg overkjørt, og man er aldri så sårbar som når man har fått sitt første barn.... Har ingen bonusbarn, men heller ingen mulighet til å få egentid med mann og baby! Baby kommer midt i slåtten og kalvinga og vi har to fra før + tett samarbeid med svigers om bedrift osv... Tror ikke mannen min kommer til å være noe mer enn et par timer på sykehuset etter fødsel. Med førstemann hadde han heller ikke mulighet til å være noe inne i huset med oss i barseltida. Annerledes da vi fikk baby i januar, en roligere tid på året. Likevel er han og ungene kjempeglad i hverandre og de kjenner hverandre virkelig godt og han bruker all ledig tid med dem når han har det.... poenget mitt er at dere sikkert blir samkjørt som ny liten familie uansett hvordan de to første ukene blir.

 

[M. ✨]

Utrolig fint med så mange perspektiver i denne tråden! Kjenner meg igjen i mye

 

[Miss_30]

Takk for svar alle sammen!

Jeg ser jo hva dere mener.. Både for og imot..

Jeg er vel mest såret over at jeg ikke har blitt innvolvert i denne avgjørelsen og blir fortalt hvordan dette skal foregå av et av bonusbarna...

Ville trodd at det var meg og samboer som skulle diskutere dette og bli enige og ikke han og eksen og datteren.. Det er vel det jeg syns er tungt. Jeg skulle vært innvolvert i denne planen om dere skjønner..

Men ja, jeg elsker disse bonusbarna og er stolt og takknemlig for at babyen får to så fine søsken. Så jeg også ønsker jo at de skal være med babyen mest mulig.. Men vil også ha noen dager med ro da jeg ikke har gjort dette før...

Men ja.. Sliter vel mest med at jeg føler at jeg ikke har blitt inkludert i avgjørelsen

Hadde du sendt bort dine egne barn i to uker for å få tid til den nye babyen da?

 

[Evis84]

Skjønner deg veldig godt i at dei tar avgjørelser uten å snakka med deg. Hadde jo vore greit om samboer hadde spurt kva du tenkte om dei to første vekene og barna før han avtalte med exen. Eg hadde blitt skikkelig pizzed!!!
Skjønner óg veldig godt at ein kan trenge litt pusterom, uavhengig om det er dine barn eller bonusbarn. Ein er hormonell, trøtt, vondt, det er ikkje sikkert Amming fungerer optimalt, Ungen kan vera urolig. Då kan det vera godt å ha litt albuslag og berre vera litt dåka 3. Om det er ei natt el to mens dei sover hos familie/venner. Går jo an å snakka med foreldrene til venner og høyra om ein el to overnattinger/ dagsbesøk midt inni her. Då kan de berre tenka på dåka sjølv.
Søskena gler seg masse til å vera og bli kjent med babyen, men dei vil sikkert vera litt med venna óg! Du får snakka litt med mannen din så finner de ut av det. Og det er lov å sei at du blei litt lei deg av at dei bestemte dette uten å snakka med deg.
Me har ein 3 åring så eg kjeme til å sende i Bhg til ting har gått seg til, samt kanskje få besteforeldre til å henta nokon gonger. Så får me heller ta litt sommarferie/ når ting har gått seg til. Ein veit ikkje korleis ein fødsel blir.

 

[Lagertha]

Jeg forstår du er «skuffet» over å ikke bli inkludert i avgjørelsen.

Jeg skal ha mitt andre barn nå og begge med samme far. Storebror er ca 4 år og jeg har et helt annet syn på det, noe som garantert har med å gjøre at dette er mitt barn som skal bli storebror.

På grunn av korona får ikke storebror komme på besøk på sykehuset. Dette tar jeg veldig tungt og jeg føler at jeg bli frarøvet en spesiell opplevelse. Far får heldigvis komme på besøk, så ting har jo blitt bedre. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forestille meg å ha lyst til å sende storebror til noen andre fordi pappa og meg skulle ta oss av ny baby når jeg kommer hjem. Skulle helst hatt han rundt oss både på sykehuset og hjemme. Jeg får vondt i mammahjerte bare av å tenke på det.. jeg tror du hadde hatt et helt annet syn om det var dine barn som skulle blitt storesøsken. Og husk at for pappaen så er det nettopp det.

Skjønner at det er stort å bli mamma for første gang, og at du så for deg noen rolige dager osv. Men de barna skal ha et forhold resten av livet og det er viktig at de kommer «godt ut» fra start. Mine/dine/våre- barn kan skape nok trøbbel som det er. Utrolig vondt for kommende storesøsken å føle at de ikke «får lov» å være hjemme pga en ny baby som ikke vil merke noe fra eller til. Og spesielt når det helt sikkert er det de aller helst vil. Hensynet til ungene må gå først. Lykke til! <3

Jeg vil absolutt ha de her. Og det har aldri vært snakk om å "sende de bort" med en gang. Jeg elsker de og vil selvsagt at de skal få være de aller første til å treffe lillebroren sin og at vi skal være samme alle 5 en stund først

Men meg og pappen har tidligere snakket om 1 uke da bonusdatteren min er her annenhver uke.

Men for min del så er egentlig problemet at jeg ikke ønsker at avgjørelser som angår meg skal taes over hodet på meg... Dette er noe meg og han burde snakke om og avtalt, som jeg har bedt om...

Men ja, det kan godt hende jeg ville følt det anderledes om de var mine biologiske.. Det vet jeg ikke, men føler de er mine når de er her hos oss og jeg ville gjort alt for de.

Jeg har aldri vært gjennom dette før og er redd for at jeg skal være veldig sliten og ha behov for ro og at de ka skje ikke vil forstå det helt da de er vandt til at alt handler om dem...

Men ja, jeg bekymrer meg nok mye unødig og syns egentlig at problemet er at jeg må inkluderes i avgjørelser som angår meg.

 

[Lagertha]

Jeg skjønner deg godt, man er også ekstra hormonell nå, og skjønner godt dersom du føler at du ikke ble med på avgjørelsen. Det er så mye nytt når man skal ha baby for første gang, og det kan føles overveldende i seg selv. Forsøk å snakke med samboeren din om det, og vektlegg hva som er grunnen til at det blir vanskelig for deg, slik at han skjønner at det ikke er hans barn i seg selv som er problemet. Jeg har voksne bonusbarn som jeg setter stor pris på og ei datter på snart 4 som jeg selv har fra før, og selv om noe av det jeg gleder meg mest til er at de skal bli kjent med babyen så har også jeg behov for litt tid og ikke minst ro med babyen før huset blir rent ned av folk. Det blir automatisk også mer styr med matlaging, føler at jeg ikke kan dasse rundt i en joggebukse osv fordi jeg jo da vil at det skal være trivelig for alle, og det er vanskelig for meg å legge av meg det ansvaret. Det er kanskje ikke politisk korrekt å føle på dette behovet for liiitt alenetid (med pappaen også, såklart), men slik er det for min del. Noen litt rolige dager der det ikke er fullt hus skal vi alltids få gjort opp for senere

Ja. Jeg ønsker jo ikke å sende de bort med en gang...

Er bare redd jeg ikke skal få noe ro rundt det å bli vandt til å være mamma osv.

Men ja.. Jeg er glad for t de gleder seg og vil være inkludert. Bonusdatter en min var med i babyshower en og de har vært de første som har fått vite noe hele veien...

Er bare redd jeg skal stå og føle at jeg ikke får "puste".... Om du skjønner...

 

[Lagertha]

Hadde du sendt bort dine egne barn i to uker for å få tid til den nye babyen da?

Det har aldri vært snakk om å sende de bort i 2 uker

Det har vært snakk om at de skal være her sammen med meg, pappaen og babyen den første uken og at da når bonusdatter vanligvis drar til mammaen så skulle bonussønnen min være hos farmor i 3-5dager...

 

[Lagertha]

Skjønner deg veldig godt i at dei tar avgjørelser uten å snakka med deg. Hadde jo vore greit om samboer hadde spurt kva du tenkte om dei to første vekene og barna før han avtalte med exen. Eg hadde blitt skikkelig pizzed!!!
Skjønner óg veldig godt at ein kan trenge litt pusterom, uavhengig om det er dine barn eller bonusbarn. Ein er hormonell, trøtt, vondt, det er ikkje sikkert Amming fungerer optimalt, Ungen kan vera urolig. Då kan det vera godt å ha litt albuslag og berre vera litt dåka 3. Om det er ei natt el to mens dei sover hos familie/venner. Går jo an å snakka med foreldrene til venner og høyra om ein el to overnattinger/ dagsbesøk midt inni her. Då kan de berre tenka på dåka sjølv.
Søskena gler seg masse til å vera og bli kjent med babyen, men dei vil sikkert vera litt med venna óg! Du får snakka litt med mannen din så finner de ut av det. Og det er lov å sei at du blei litt lei deg av at dei bestemte dette uten å snakka med deg.
Me har ein 3 åring så eg kjeme til å sende i Bhg til ting har gått seg til, samt kanskje få besteforeldre til å henta nokon gonger. Så får me heller ta litt sommarferie/ når ting har gått seg til. Ein veit ikkje korleis ein fødsel blir.

Ja

Det er akkurat det jeg også tenker på.. At jeg ikke vet hvordan det vil bli og at jeg kan ha behov for litt pusterom...

Gleder meg til å se alle 3 søsknene sammen og tror nok at de også vil hjelpe til så godt de kan om de får lov, og det får de

Men mange tanker og usikkerheter og hormoner hos meg

 

[Lagertha]

her har jeg to barn fra før, samme har sambo. Jeg har avtalt med eksen at mine unger skal komme her med en gang jeg kommer hjem fra sykehuset. Også skal jeg facetime med en gang jeg får ut babyen de gleder seg jo så veldig!! Bonusbarna mine vet vi ikke helt enda, da det er mulig de er midt i ferien hos moren, så jeg vet ikke helt hvor de er da. Hvis de er hjemme, ønsker jeg at mannen går og henter de sånn at de får hilset på fortest mulig. Mine skal overnatte her, mens mannens barn går nok tilbake til mor siden de er på ferie der da(mest sannsynlig). Jeg skjønner deg veldig godt, men hvis bonusbarna gleder seg veldig til dette, og den ene i tillegg bor der 100%, så kan han/hun bli såret av å bli sendt bort pga det har kommet en ny baby...

Her skal de være de første som får møte lillebroren sin og om bonusdatter en min er hos mammaen skal hun til oss.

Det var bare at meg og samboer hadde snakket om 1 uke og at når hun da ca ligvis drar tilbake til mammaen, så kunne bonussønnen min være 3-5 dager hos familie eller venner slik at jeg fikk noen dager med litt ro..

 

[Lagertha]

Skjønner veldig godt at du ønsker tid med baby og ny far alene, samtidig tenker jeg at det egentlig er litt ugreit da det er et barn som bor hos dere fulltid. Jeg har ikke bonusbarn, men hvis jeg virkelig hadde elsket dem som mine egne ville jeg aldri ha tenkt at de skulle vekk noen dager etter fødsel. Ikke for å tråkke på noen tær altså. For oss har vi hatt de 2-3 dagene alene på sykehus hvor mine forelde har kommet på besøk med barna våre. Mannen har sovet på barselhotellet med oss. Barna er jo veldig spent på å møte sitt nye søsken. Husk at dette også er en stor forandring for barna som ofte kan føle seg tilsidesatt når det kommer et nytt barn i familien. Vi har pleid å ordne en gave til søskene som de har fått på barselhotellet hver gang. Det blir mye oppmerksomhet rundt babyen, så husk å inkludere søsken

Ser absolutt hva du mener

Ville aldri sendt de bort med en gang. Først skl vi være sammen alle 5.

 

[Yummy_mummy]

Ser absolutt hva du mener

Ville aldri sendt de bort med en gang. Først skl vi være sammen alle 5.

Mitt tips er å ta det opp med samboeren din. Venter nr 4 nå og for meg har det vært «verre» litt utover, typ 1 - 2 uker etter fødsel pga svært såre bryster pga amming. Har likevel synes at det har vært fint å ha barna mine hjemme. Jeg har savnet dem masse når jeg har vært på sykehuset og de må jo også prioriteres. For min del har jeg syns det har vært fint med både mannen og barna som kan hjelpe til også. Har vært sliten de første dagene etter fødsel. Besøk fra andre enn mine foreldre har jeg ikke orket den første tiden etter fødsel og det var vi begge enige i. Håper dere finner en løsning. Uansett ønsker jeg deg lykke til med fødsel og håper du får en fantastisk barseltid

 

[Happymom]

Her skal de være de første som får møte lillebroren sin og om bonusdatter en min er hos mammaen skal hun til oss.

Det var bare at meg og samboer hadde snakket om 1 uke og at når hun da ca ligvis drar tilbake til mammaen, så kunne bonussønnen min være 3-5 dager hos familie eller venner slik at jeg fikk noen dager med litt ro..

Jeg forstår deg veldig godt altså... det er lett for oss andre med flere barn å komme med tips. Men det er din første; og du aner jo ikke helt hva du går til
Men snakk med mannen, og gjør det som er best for begge

 

[Snurri]

Trenger å høre litt råd og erfaringer her...

Jeg er førstegangs gravid og har to bonusbarn som jeg er veldig glad i. De er 13 og 8 år gammel. Ene bor her fulltid og andre 50%.

Bonusbarna er veldig opptatt av at de vil være de første til å treffe babyen etter fødsel. Dette syns jeg også og jeg er glad for at de gleder seg.

Men jeg har også sagt til både de og pappaen at jeg ønsker noen dager hvor meg og pappaen får være litt alene med babyen.

Jeg tenker at det er alt helt nytt for meg.. Jeg tror jeg vil trenge litt ro rundt meg og babyen... I dag kommer det frem at min samboer og moren til bonusdatteren min sånn mer eller mindre har avtalt og informert bonusdatteren om at hun skal være her hos oss med babyen de 2 første ukene etter fødsel... Dette har ikke jeg hørt noe om før bonusdatter sier dette i dag.. Jeg blir litt paff.. Jo mer jeg tenker på det, jo mer frustrert blir jeg egentlig, da jeg føler dette er helt urimelig at de skal planlegge uten å klarere med meg... Jeg hadde sett for meg 3-5dager med bonus barna før meg og samboeren min kunne fått 5-7 dager med bare oss og babyen...

Samboer sier at de må jo få "bonde" med babyen... Men ja.. Jeg er egentlig litt satt ut og kjenner på mange forskjellige følelser i et kaos og får ikke sove... Kjenner egentlig at jeg nesten blir litt sint... Dette er i følge samboer eneste barnet vi skal ha og da altså min første og eneste gang jeg skal oppleve dette.. Og så skal slike avgjørelser bare taes over hodet på meg?

Akkurat nå har jeg bare lyst å reise bort rett etter fødselen og være bare meg og babyen...

Si ifra om planen din og at det er sånn du ønsker det og sånn det blir. Ferdig snakka. Bonusbarna får plenty med tid til å «bonde», dette er ikke noe som skjer iløpet av de to første ukene kun. Om du føler på et behov for ro, så skal det respekteres. Ville da tenkt andre veien kanskje, at du og barnefar er alene de første dagene, og så kommer de større barna.
Ikke sikkert din mann skjønner dette her, for det er din første, men det er hans tredje, så han er kanskje mer mentalt forberedt og tenker at dette er grei skuring. Minn han på at dette er din første og at du ønsker og trenger noen dager med ro for å finne rytmen. Mulig mannen din glemmer seg fordi du er så vant med bonusbarna, men minn han på at det er stor forskjell på store barn og en nyfødt.
Dette går nok så bra, han mener nok vel, men klarer nok ikke helt å huske hvordan det var for han heller den første gangen med nyfødt.

 

[Tiriltoppen]

Si ifra om planen din og at det er sånn du ønsker det og sånn det blir. Ferdig snakka. Bonusbarna får plenty med tid til å «bonde», dette er ikke noe som skjer iløpet av de to første ukene kun. Om du føler på et behov for ro, så skal det respekteres. Ville da tenkt andre veien kanskje, at du og barnefar er alene de første dagene, og så kommer de større barna.
Ikke sikkert din mann skjønner dette her, for det er din første, men det er hans tredje, så han er kanskje mer mentalt forberedt og tenker at dette er grei skuring. Minn han på at dette er din første og at du ønsker og trenger noen dager med ro for å finne rytmen. Mulig mannen din glemmer seg fordi du er så vant med bonusbarna, men minn han på at det er stor forskjell på store barn og en nyfødt.
Dette går nok så bra, han mener nok vel, men klarer nok ikke helt å huske hvordan det var for han heller den første gangen med nyfødt.

Så hvis du hadde to barn fra før hvor den ene bodde 100% hos deg og kjæresten din så ville du sendt bort dine egne barn fordi du og ny baby skulle ha alenetid noen dager? Jeg klarer ikke fatte å begripe det..

 

[Tulipen]

Forstår følelsene dine, og tenker at de er helt naturlige i en situasjon som denne Klart du er bekymret for hva du kommer til å orke og føler deg ekstra sårbar nå. Skjønner godt at det er vanskelig når avgjørelser tas over hodet på deg. Sender en klem

 

[Snurri]

Så hvis du hadde to barn fra før hvor den ene bodde 100% hos deg og kjæresten din så ville du sendt bort dine egne barn fordi du og ny baby skulle ha alenetid noen dager? Jeg klarer ikke fatte å begripe det..

Hva i alle dager mener du med å angripe meg? Når noen her inne ber om råd eller trøstende ord, hvorfor skal du da være et moralsk politi som løper rundt og kritiserer? Dette er jeg ikke i humør til. Skjerp deg og kom deg ned fra den høye hesten din. Bonusbarna dør ikke av å tilbringe noen dager med sin andre forelder, ærlig talt.