Bestemmer du over mannens

Nei, jeg bestemmer ikke over han og hvor mye han skal drikke. Men jeg er veldig klar på hver gang han har dratt ut at jeg ikke vil at han skal drikke seg totalt dritings :P
Dessverre har han blitt veldig full mange ganger. Jeg kaster han ikke ut for det. Jeg har selv helt til jeg ble gravid, drukket til jeg ble dritings. Vet ikke om dette er en nordnorsk "greie" eller noe, men jeg kan hvertfall ikke selv huske at jeg selv noen gang i hele mitt liv har tatt bare 2 øl på byen :P jeg ble alltid full.. Så sånn er det da.. Men han drikker ca 2-3 øl hjemme nå, ikke noe mer. Han skal ikke drikke mer før fødselen (han skal ikke ut på byen altså). Dette er noe han er kommet frem til selv, men jeg har også sagt at jeg synes det er en veldig god idé :rolleyes:
 
Nei, han er da et voksent menneske. Han bestemte selv at han skulle være edru når det nærmet seg termin.
 
Enig i dette ..



Samme her..

Jeg har en sånn mann som frosken over her nevner.. Og vi krangler ALLTID når han drikker, av div grunner.
Og jeg har måttet ta flere prat med ham.. Hvorpå jeg ble møtt med "jeg er VOKSEN, ingen skal bestemme over meg - derfor driter jeg i hva du mener om det".
.. Sist gang, dog, virket det som om han ønsket prøve skjerpe seg.
Litt samme her. Han forsvarer det med at det er så sjelden at han unner seg det. Han er ute med gutta kanskje en gang hver 3. Mnd. Et par ganger i måneden drikker han litt mer enn hva jeg syns er OK når vi er hjemme bare. Tenker mest på om ungene våkner, men han ser ikke det som noe problem. Og det er virkelig ikke et så stort problem at det er noe å "kaste han på hue og ræva ut" for. Men skulle gjerne bestemt for han, men det nytter ikke.
 
Selvsagt bestemmer han selv. Men han vet godt hva jeg mener.
 
Min er veldig fornuftig og drikker ikke så mye uansett, men jeg bestemmer ikke om han skal eller ikke skal :)
Men ser helst at etter uke 35 så trenger han ikke å `drikke seg full`, selv om det ikke kommer til og bli noen problem uansett :)
 
han får gjøre som han vill så lenge han oppfører seg (seff ikke rundt barna å ikke når det nermer sæ termin) å jeg får lov så lenge jeg oppførermeg men drikker skjeldent jeg da (likker det ikke så godt)
 
Nå fester/festet ikke vi så mye, men om han skulle på fest fra uke 38 i sv.skapet, så sa han selv at han ikke skulle drikke på fest, og det gjorde han heller ikke.
 
Ser ut som om de som svarer noe ala"nei, selvfølgelig! Jeg er ikke moren hans. Osv" har menn som drikker lite og som klarer å kontrollere seg. Da skjønner jeg jo at de ikke har noe problem med det. Men hva om mannens to fredagspils ble til 7-8 og 9, noen akevitt til ølen, sen kveld og synlig beruset mens ungene er hjemme. Hadde dere fortsatt ikke hatt behov for å sette grenser Og bestemme over han?
En sånn hadde jeg aldri blitt sammen med i utgangspunktet, og slett ikke fått barn med, det harmonerer så dårlig med det som er viktig for meg.

Derfor kan jeg si "nei, dette styrer han selv, han er voksen og fornuftig"

Jeg har dog informert om at whisky betyr sovesofa. Og tørrfisk. Ikke i forbindelse med fødsel, men hele svangerskapet.
Rett og slett, jeg sover dårlig nok som det er, og orker ikke plages av lukta.
Han tok poenget. :-)
 
Han bestemmer selv, men har ymtet at jeg setter pris på om han ikke drikker i februar (har termin 22.).
 
Slipper heldigvis å tenke på det. Da han er avholdsmann. Men helgeturer føler jeg at jeg burde ha et ord med i laget på.
 
Nei nei nei.. skjelden han drikker men han er da voksen og kommer somrgel tidlig hjem fordi han savnet meg ( vil ha seg noe :P )
 
Back
Topp