Jeg har en litt dustete bekymring kanskje, men må bare lufte den.

Jeg sov bare fire timer i natt pga dristet meg til en sen kaffekopp, og koffeinet i kaffen holdt meg våken til det begynte å bli lyst igjen. Så måtte jeg på jobb, og etter hvert hjem igjen med sykt barn. Deretter sjonglere kranglete tantebarn (som er på besøk) inn i bilen til skoleavslutning for eldstemann. Jeg er helt utslitt nå, og vet at det verken er bra å drikke kaffe, sove lite eller stresse. I dag har jeg ikke kjent én eneste liten murring i livmora og puppene er mindre ømme, men fremdeles litt ømme da. Og nå stresser jeg over færre symptomer og at jeg ikke har klart å ta det med ro i det jeg tror er en spesielt viktig fase av utviklingen (er i uke 7+4). Er så redd jeg har gjort noe dumt for utviklingen til den lille…