Bekymringstråd

Har bestilt tidlig ultralyd til i morgen, skal være ca 8 uker på vei i morgen. Er SÅ nervøs! :nailbiting: Redd for å få beskjed om at det ikke er liv å se.
Jeg er riktig nok kvalm, så noe symptomer har jeg jo fått. Likevel føler jeg meg på en måte tom som at det ikke er noe i magen. Håper det bare er frykten og ikke en magefølelse som prøver å fortelle meg noe.. Mener jeg hadde denne følelsen sist graviditet også før første ul, og det var jo i aller høyeste grad liv og hun sitter ved siden av meg nå. :love2 Gleden blir ikke allefall stor i morgen, om jeg får se et bankende hjerte. :Heartred

Kanskje rart spørsmål, men dere andre som ikke har vært på ultralyd, føler dere at det bor noe(n) i magen? Eller er frykten for at det ikke er liv altoppslukende hos dere også?
Jeg var på første ultralyd i går og fikk se et blinkende hjerte :Heartred Det var veldig lettende og jeg er veldig glad, mrn vil si frykten fremdeles er ganske altoppslukende.. har det liksom hele tiden i bakhodet at det fremdeles kan gå galt. Hjertet kan slutte å slå når som helst, eller det kan bli oppdaget avvik igjen.. frykten slipper ikke helt. Har heldigvis ul igjen om 2 uker, så er ikke såå lenge å gå før jeg forhåpentligvis får se hjertet slå igjen. Og håper og tror frykten vil slippe litt og litt som ukene går :love7 Håper du får se en bamsemums med et blinkende hjerte, og klarer å senke skuldrene litt i etterkant:Heartred risikoen for spontanabort synker drastisk etter man har sett et bankende hjerte i uke 8!
 
Har bestilt tidlig ultralyd til i morgen, skal være ca 8 uker på vei i morgen. Er SÅ nervøs! :nailbiting: Redd for å få beskjed om at det ikke er liv å se.
Jeg er riktig nok kvalm, så noe symptomer har jeg jo fått. Likevel føler jeg meg på en måte tom som at det ikke er noe i magen. Håper det bare er frykten og ikke en magefølelse som prøver å fortelle meg noe.. Mener jeg hadde denne følelsen sist graviditet også før første ul, og det var jo i aller høyeste grad liv og hun sitter ved siden av meg nå. :love2 Gleden blir ikke allefall stor i morgen, om jeg får se et bankende hjerte. :Heartred

Kanskje rart spørsmål, men dere andre som ikke har vært på ultralyd, føler dere at det bor noe(n) i magen? Eller er frykten for at det ikke er liv altoppslukende hos dere også?
Skal på første ul imorgen jeg også, skal da være 8+2. jeg føler seg at jeg tror alt er fint. Litt små uggen her og der, å ømme bryst, ellers lite symptomer. Men ja, kan faktisk kjenne at livmoren har vokst, å at det skjer noe i magen, nå er dette fjerde barn, så kjenner faktisk toppen av livmoren når jeg trykker rett over skambeinet :nailbiting:
 
Idag føler jeg meg bare ikke gravid, til tross for lite energi og ømme bryst.... :depressed:
 
  • Omsorg
Reactions: F96
Spydde nettopp opp all kveldsmaten og puppene er hovne igjen. :depressed: :angelic: :crybaby2 :Heartbigred
Haha, det føles så bra å få tilbake symptomer samtidig som man blir så oppgitt over at man ikke klarer å nyte de gode dagene for da skal man være bekymra da også for at noe er galt. :laughing002 Jeg tok kvalmestillende i kveld og jeg har knaska tabletter mot halsbrann. Plutselig ikke så velsig nervøs for ul i morgen nå likevel, symptomer kommer snikende. :love017 blir spennende å se
 
Haha, det føles så bra å få tilbake symptomer samtidig som man blir så oppgitt over at man ikke klarer å nyte de gode dagene for da skal man være bekymra da også for at noe er galt. :laughing002 Jeg tok kvalmestillende i kveld og jeg har knaska tabletter mot halsbrann. Plutselig ikke så velsig nervøs for ul i morgen nå likevel, symptomer kommer snikende. :love017 blir spennende å se
Ja igår null nada. Det er ikke greit at kroppen tuller sånn. Trenger forutsigbarhet :laughing001

Hvilke kvalmestillende tar du? Spennende med UL du må oppdatere etterpå. Hvor langt på vei?
 
Litt friskt blod og stikninger i livmor i dag. Da jeg skulle legge meg i går fikk jeg veldige stikninger, men hadde også mye luft i magen og håpet bare det var luftsmerter. Når stikningene fortsetter nå på morgningen så blir jeg urolig. De er ikke voldsomme, men de er der. Og smådrag i livmor, men ikke mye.

Jeg har jo hatt disse følelsene i livmor før og kan rasjonalisere at det kan være livmor vokser og stikningene betydde ikke SA sist, men dette friske blodet er så utrolig vanskelig å forholde seg til mentalt. Skal jeg forberede meg på at blødningene tar seg opp utover dagen, eller er det uskyldig?

Uansett om blødningene ikke tar seg opp og det blir SA, er jeg redd for at det er MA. Så selv om blødningene stopper slik de gjorde for to uker siden, så er det jo fortsatt mulig at kroppen ikke klarer å rydde opp slik som ved forrige MA... :sorry:

Jeg leste her at det var flere som dro til legevakten ved blødninger på tross av at de ikke kan hjelpe der og da. Sist fikk jeg henvisning til privat gynekolog og jeg lurer på om jeg må skaffe det samme igjen, for jeg orker ikke denne usikkerheten.
 
Last edited:
Ja igår null nada. Det er ikke greit at kroppen tuller sånn. Trenger forutsigbarhet :laughing001

Hvilke kvalmestillende tar du? Spennende med UL du må oppdatere etterpå. Hvor langt på vei?
Skal oppdatere, ja! Nervene er tilbake nå kjenner jeg. :nailbiting: Blir godt å bare få det overstått om et par timer.
Fikk xonvea. Klarte å spise frokost i dag uten å måtte tvinge i meg maten, så lurer faktisk på om de allerede har litt effekt. Eller det kan bare være en god dag, hvem vet... :laughing002
 
Litt friskt blod og stikninger i livmor i dag. Da jeg skulle legge meg i går fikk jeg veldige stikninger, men hadde også mye luft i magen og håpet bare det var luftsmerter. Når stikningene fortsetter nå på morgningen så blir jeg urolig. De er ikke voldsomme, men de er der. Og smådrag i livmor, men ikke mye.

Jeg har jo hatt disse følelsene i livmor før og kan rasjonalisere at det kan være livmor vokser og stikningene betydde ikke SA sist, men dette friske blodet er så utrolig vanskelig å forholde seg til mentalt. Skal jeg forberede meg på at blødningene tar seg opp utover dagen, eller er det uskyldig?

Uansett om blødningene ikke tar seg opp og det blir SA, er jeg redd for at det er MA. Så selv om blødningene stopper slik de gjorde for to uker siden, så er det jo fortsatt mulig at kroppen ikke klarer å rydde opp slik som ved forrige MA... :sorry:

Jeg leste her at det var flere som dro til legevakten ved blødninger på tross av at de ikke kan hjelpe der og da. Sist fikk jeg henvisning til privat gynekolog og jeg lurer på om jeg må skaffe det samme igjen, for jeg orker ikke denne usikkerheten.
Hei! Jeg krysser fingrene for at det går veien for deg. Jeg forstår godt at det er skummelt når det kommer blod, men mange har blødninger uten at noe er galt.

Jeg har nå vært symptomfri i fem dager og er så redd for at det har stoppet opp. Ingen blødning eller smerte enda, men jeg tenker også på MA. Eller at kroppen bare bruker litt tid. Er det noen som har opplevd at det går fint selv om man går så lenge uten symptomer, etter å ha hatt ganske mye? I helgen var jeg uvel, hadde ømme og store bryster, aversjon mot mat. Nå er det ingenting. Jeg er midt i uke 7.
 
Er 9+1 i dag. I går var jeg skikkelig kvalm og dårlig og bare sov på sofaen, etter vi spiste grøt til middag og det ikke satt godt. Hadde litt smerter i går, og i natt, men tenkte det kanskje var ligamentsmerter eller fordøyelsesvondt. I morgest var alt greit, ikke noe blod eller rester av blod da jeg satte progesteron, men jeg har hatt lette smerter på venstre side. Rundt lunsjtider i dag hadde jeg plutselig blødd en del rødt blod. Ikke nok til å gå gjennom et truseinnlegg, men nok til å nesten dekke det. Tidligere når jeg har blødd har det vært brunt blod, rester, eller helt mørkerødt. Nå lukta det blod, og var litt rødere. Jeg har fortsatt små stikkinger i magen. Jeg blir jo veldig urolig, men jeg må vel bare prøve å fortsette å håpe.
 
Var nettopp på ul. Vi fikk se et blinkende hjerte altså! Samtidig ble jeg satt ganske mange dager tilbake. Ut fra hennes mål er jeg 6+1, ut fra menstermin er jeg 8+1. Skal komme på ny ultralyd om to uker for å se at det utvikler seg som det skal. :love017
Hun mente jeg ikke skulle være bekymret da det kan være så mange årsaker til at jeg er senere i løpet enn det menstermin sier! Så da holder jeg fast i det frem til neste ul om 2 uker. :love2
 
Var nettopp på ul. Vi fikk se et blinkende hjerte altså! Samtidig ble jeg satt ganske mange dager tilbake. Ut fra hennes mål er jeg 6+1, ut fra menstermin er jeg 8+1. Skal komme på ny ultralyd om to uker for å se at det utvikler seg som det skal. :love017
Hun mente jeg ikke skulle være bekymret da det kan være så mange årsaker til at jeg er senere i løpet enn det menstermin sier! Så da holder jeg fast i det frem til neste ul om 2 uker. :love2
I tillegg tok hun utvendig ul da vaginalproben hennes var ødelagt så man så jo heller ikke sånn kjempeklare bilder.
 
Var nettopp på ul. Vi fikk se et blinkende hjerte altså! Samtidig ble jeg satt ganske mange dager tilbake. Ut fra hennes mål er jeg 6+1, ut fra menstermin er jeg 8+1. Skal komme på ny ultralyd om to uker for å se at det utvikler seg som det skal. :love017
Hun mente jeg ikke skulle være bekymret da det kan være så mange årsaker til at jeg er senere i løpet enn det menstermin sier! Så da holder jeg fast i det frem til neste ul om 2 uker. :love2
I tillegg tok hun utvendig ul da vaginalproben hennes var ødelagt så man så jo heller ikke sånn kjempeklare bilder.
Wihooo gratulerer med bankende hjerte. Blir spennende og sjekke om 2 uker. :Heartbigred
 
Jeg har følt meg ganske "normal" i dag, nå kom det akkurat mye mørk utflod med litt blod i do og på papiret 10+2 :pale har nesten ingen utflod til vanlig, har hatt litt utflod 4 ganger på papiret etter at jeg sluttet på støtte medisin 4+2, men da har det vært helt lyst.
 
Liten oppdatering fra meg for de som er interessert,

Da har jeg vært å tatt ny HCG, tok den ved 10 tiden i går 2 jan. Fikk jo blødning 27/12 som var ferdig 31/12, det var egentlig som en vanlig mensen blødning. Har ikke hatt noen smerter i etterkant og både jeg og legen tenkte at kroppen rydder nå opp.

Det gjorde den dessverre ikke, og kl 14.30 i går 2 jan så smalt det helt ut av det blå egentlig. Ringte selv inn for å spørre om HCG svaret fordi jeg ble litt redd siden jeg kjente igjen smertene fra sist. Svaret det fikk jeg ikke der og da, men jeg fikk beskjed om å komme inn til sykehuset ASAP og det gjorde jeg. Hadde en del smerter, men ikke like vonde som den 23/12. Kjente somsagt igjen smertene fra sist, men de var også litt mer over hele linja, både venstre, midten og høyre så jeg skjønte vel ganske fort at her var det noe ordentlig galt. På ultralyd ble det bekreftet 100% at det er EXU på høyre side og jeg hadde blod i buken. De fryktet at eggleder var sprekt og jeg ble sendt rett til klargjøring for operasjon og ble operert 2 timer senere.

Under operasjonen viste det seg at egglederen ikke var sprekt, og den kunne bevares. Litt usikker på hva jeg synes om det da den første legen anbefalte å ta den uansett pga risiko for at det skjer igjen. Men, jeg får bare stole på at legen som opererte mente den var good to go likevel. De fjernet graviditeten og jeg hadde "bare" 300ml blod som ble fjernet. Var egentlig 6+0 da jeg opererte, men de så fortsatt ikke noe til den på ultralyd, men så blødning fra høyre eggleder og bestemte derfor operasjon.

HCG 2 jan var på 199. Jeg skal ta ny HCG hos fastlegen om 1 uke og utover det sa legen at vi kunne begynne å prøve igjen samme kveld (spøk), men ja han hadde ingen restriksjoner for ny graviditet. Må selvfølgelig se an formen, men tenkte å holde oss til planen og bli i IKM uke 4 hvis mulig dersom eggløsning kommer på rett tid, 9 eller 10 jan.

Hadde bestilt time 6/1 hos privat gynekolog før alt dette skjedde, men jeg tenker å ta den timen uansett. Der skal jeg spørre om progesteron som jeg ble anbefalt av legen på sykehuset og evt letrozol hvis det blir aktuelt senere. I tillegg kan hun kanskje ta en UL for å se hvordan alt står til evt.

Må si at dette var en guffen opplevelse da jeg oppriktig trodde at alt var OK nå og at ting hadde gått naturens gang. Det ble en litt brutal start på året, men jeg er glad jeg har blitt så godt ivaretatt og at de har tatt det så seriøst hele veien. Nå håper jeg den trøblete veien til barn nr 2 er over og at det bare går på gli fremover. Er vel lov å håpe? :smiley-angelic001 :Heartred

Ønsker dere alle lykke til videre med graviditeten :Heartred:Heartred
Oi, veldig dramatisk! Godt det endte godt! Og veldig bra at du føler deg godt ivaretatt og at de tok det seriøst - det er egentlig det viktigste oppi det hele. Masse lykke til med veien videre til baby 2.0, måtte det snart klaffe! :gen014
 
Jeg har følt meg ganske "normal" i dag, nå kom det akkurat mye mørk utflod med litt blod i do og på papiret 10+2 :pale har nesten ingen utflod til vanlig, har hatt litt utflod 4 ganger på papiret etter at jeg sluttet på støtte medisin 4+2, men da har det vært helt lyst.
Hvordan går det? :Heartred
 
Plutselig er alle symptomer helt borte, akkurat som da jeg hadde MA. Kvalmen er borte og puppene har blitt helt slappe igjen:( har en så dårlig magefølelse... prøver å tenke at jeg ikke kan høre noe som helst med det om det er tilfelle, men er så stressende uansett..
 
har vært mindre kvalm enn de siste dagene i dag, og da begynner jeg også å bekymre meg med én gang :sorry: 9+0
 
Back
Topp