Bekymringstråd

[F96]

Kjenner meg igjen i mange av bekymringene her.. er veldig stresset om dagen for om utviklingen har stoppet. Føler jeg har så diffuse symptomer som også kan være andre ting. Har veldig vondt i hodet, trøtt, nedsatt matlyst og uvel, men ikke henge over doskålen kvalm. Men det kan jo også skyldes alle bekymringer og stress. Første gang hadde jeg kjempevondt i puppene og, har ikke det nå. Livredd for at det skal gå galt igjen.. føler ikke jeg tåler å starte på nytt, igjen. Har ultralyd hos gyn 7 januar, men det føles veldig lenge til. 5+3 i dag og en lang vei å gå før jeg håper jeg klarer å senke skuldrene. Har en medisinsk senabort med rester og påfølgende kirurgisk abort to mnd senere, og en kjemisk bak meg

 

[Dimon]

Oppdaterer på mitt eget innlegg. Har i dag vært på legevakta, akuttmottaket og gynekologisk poliklinikk. Hadde ingen smerter i går søndag etter at jeg hadde det på lørdagen. I dag kom de tilbake, først en liten runde på ca en halvtime med smerter og da fikk jeg også litt rosa utflod på papiret ved dobesøk. Etter lunsj tok smertene seg virkelig opp, aldri opplevd så sterke smerter utenom rier. Jeg klarte ikke å stå på beina og det var rett og slett helt jævlig. Smertene ligger i høyre lyske og stråler til korsryggen og nedover beinet. Ble helt nummen i høyre foten og sleit med å gå. Er 4+4 ut ifra antatt eggløsning så det er nok altfor tidlig å se en graviditet, de fant iallefall ingenting på UL. Smertene begynte da å avta igjen, og har til nå ikke tatt seg opp igjen. Dette skjedde mellom kl 12.00-14.00 og var på sykehuset mellom 13.30 og 18.00.

De mistenkte EXU, svangerskap utenfor livmoren men smertene gir ikke mening sett opp mot hvor kort jeg er på vei. Blindtarmen ble også vurdert, men de mente at det var større sannsynlighet at det var noe i forbindelse med graviditeten pga jeg hadde litt rosa utflod. De tok HCG som var på 173 og legen mente dette var lavt og at hun ikke hadde særlig tro på at graviditeten kom til å utvikle seg. Jeg har aldri tatt HCG så aner ikke hva mine "normale" nivåer er. Jeg hadde hoven eggstokk og noe væske rundt den på høyre side, men for å være ærlig skjønte jeg ikke alt hun sa pga hun snakket litt gebrokkent og jeg var i sjokk og fikk ikke med meg alt. Hun snakket om at hvis det er EXU så måtte hun fjerne hele egglederen, men at siden de ikke fant noe konkret og jeg ikke lenger har smerter så avventer de og ser om det utvikler seg noe mer. Skal tilbake 25/12 og ta ny HCG og slik jeg forstod det så skal de ta ny UL mandag 30 des hvis HCG fortsetter å stige, da bør man kunne se noe mer på UL og at den ligger på "rett plass". Også sa hun at hvis HCG måler mer enn 1000 så må de vurdere operasjon fordi da stiger det for fort, noe jeg ikke helt skjønte. Hun sa det var veldig vanskelig å finne konkret diagnose og at jeg skulle ringe ambulanse hvis jeg fikk de sterke smertene tilbake og da skulle hun operere meg i natt.

Jeg ble veldig skremt av hele opplevelsen og blir såklart veldig forvirra og redd. Har symptomer på graviditet, halsbrann, ømme nipler/stikking i brystet, småkvalm som blir bedre etter matinntak, oppblåst og verking/murring i korsryggen og i tillegg disse smertene spesielt i høyre lyske da. Veldig kjipt å gå inn i jula med det her, og kjenner det er vanskelig å holde seg optimistisk.

Det er bare så utrolig frustrerende og uforståelig at jeg har gått fra å bli gravid på første forsøk x2 til så mye krøll nå. Skal sies at den andre graviditeten endte i SA som ble oppdaget i uke 9. Dette var i månedskiftet juli/august 2024. Har prøvd å bli gravid helt siden det. Tar eggløsningstester som er positive til riktig tid og har normal og stabil syklus. Fikk en positiv graviditetstest 20 nov, 13 DPO, men begynte å blø på kvelden samme dag. Testet positivt 9DPO denne gangen, 14 des og har hatt mange positive tester etter dette og symptomene er tilstede. Må selvfølgelig bare håpe at det utvikler seg og at det evt bare har vært en cyste som sprakk eller noe, men jeg blir veldig frustrert og lei meg over at det skal være sånn her og hvertfall at jeg ikke får et konkret svar på hva det var som skjedde egentlig.

Kan komme med en liten oppdatering på innlegget mitt igjen. Sorry for langt innlegg, dere får bare skippe hvis det er uinteressant.

Har vært å tatt ny HCG i går 25/12 som var på 214 dvs den har ikke doblet seg som den skal, men det er dog svak stigning(var på 173 på mandag 23/12). Har tatt noen tester hjemme som ikke virker å bli sterkere, men så har jeg fått greie på at disse testene visstnok ikke er så bra (make sure batch 32). Venter på digitale i posten som selvfølgelig ikke rakk frem før jul og kjøpte disse make sure testene litt i desperasjon på matbutikken på mandag på vei hjem fra sykehuset. Uansett er det mest bare selvpining å drive med denne testingen, men kom jo ikke akkurat på et godt tidspunkt sånn midt i jula. Har også fått forbud mot løfting av sønnen min, og all fysisk tung belastning eller lange turer/ski etc. Fått beskjed om å slappe av så mye jeg kan så alle tankene får jo bare lov til å spinne når jeg ikke kan gjøre stort...

Jeg har blødd igjen, men bare litt rosa ved tørking, og det kommer ikke hver gang. Det er dog svært likt det jeg hadde forrige syklus hvor jeg fikk positiv graviditetstest 20 nov og begynte så å blø samme kvelden. Da blødde jeg rosa, kun ved tørking, ikke noe i bindet i 3 dager før jeg fikk vanlig mensen. Så jeg antar jo at det er dette som skjer nå. Jeg har ikke de samme smertene som jeg hadde lørdag og mandag, som var intens smerte i høyre lyske som jeg måtte puste meg igjennom. Under den runden med smerter på mandag, så klarte jeg ikke stå på beina og måtte bli kjørt av en kollega til legevakta fordi jeg var på jobb den dagen. Smertene jeg har nå er mer murringer/verking og stikkinger i lyske og korsryggen. Har også pådratt meg kraftig forkjølelse og har lett feber så det er jo fantastisk oppå det hele. Ligger egentlig bare å fryser, hele kroppen verker og føler meg elendig, sover så mye jeg kan.

HCG i går var somsagt på 214, så selv om jeg har begynt å blø litt sånn av og til så skal jeg tilbake i morgen fredag 27/12 for ny HCG og ultralyd. Må jo si at magefølelsen er dårlig og at jeg har mistet håpet, men er glad jeg får oppfølging hvertfall. Har ikke funnet såå mye om dette på nett om noen som kan matche mitt tilfelle ang smerter osv så derfor deler jeg selv om utfallet sannsynligvis er dårlig. Håper ikke det tolkes som at jeg prøver å skremme noen. Jeg vet somsagt ikke om kroppen rydder opp selv, om det er vanlig SA, EXU eller hva. Det står spørsmål om alt i journalen min så ikke lett å bli klok heller.

Fikk ikke snakke med legen annet enn sånn kjapt på tlf, ang videre behandling så jeg vet ikke stort mer om hva de smertene han ha kommet av heller. Legen snakket om å prøve medisin først hvis det ikke løser seg naturlig, så antar det er den cellegiften jeg ser folk snakker om uten at jeg vet helt.

Men iallefall det som står i journalen fra mandag er at de ser litt fri væske bak livmor på ca 1 cm og koagler med væske rundt høyre eggstokk. Ingen "typisk EXU tegn" på ultralyd, men mistanke om EXU høyre side, men kan ikke utelukke missed abortion eller normalt svangerskap tidlig fase som ikke synes enda (var 4+4 under UL på mandag). Skal være 5+1 v/ny ultralyd nå på fredag så får se hva de sier da. Skal uansett ringe ambulanse eller møte opp i akuttmottaket hvis de sterke smertene kommer tilbake. Skal oppdatere igjen etter jeg har vært der.

Kjenner såklart på frustrasjon og skjønner virkelig ikke hva som skjer med kroppen min og hvorfor jeg ikke klarer å holde på graviditetene mine eller hvorfor det plutselig er vanskelig å bli gravid nå. Får sikkert ikke noe svar på det heller. Jeg var hos privat gynekolog spesialist i slutten av oktober og hun fant ingenting i veien, ingen cyster ingenting. Sa jeg skulle ringe hvis jeg ikke ble gravid så skulle hun vurdere å gi meg medisin for å hjelpe kroppen å bli gravid, vet ikke hvilke tabletter hun tenkte på, men jeg har nå sendt forespørsel om time så fort som mulig der. Vi har bare prøvd siden juni(7mnd) og hatt 1, (mest sannsynligvis 2) spontanaborter, men fra å bli gravid på første forsøk x2 hvor det første svangerskapet gikk bra til nr 2 som endte i SA (oppdaget i uke 9) så har ting bare gått nedover virker det som. Jeg fylte nylig 30 år sånn for referanse, så som gynekolog spesialisten sa, alt ligger til rette for at du kan bli gravid. En ting er å ikke bli gravid, men skulle gjerne vært foruten disse spontanabortene, det er så utrolig vondt. Man blir så glad også knuses bare alt av glede. Gruer meg både til mars og august 2025, som skulle vært mine termin måneder. Håper det snart klaffer og vi får dette sårt ønskede barnet

 

[Linedanser]

Kan komme med en liten oppdatering på innlegget mitt igjen. Sorry for langt innlegg, dere får bare skippe hvis det er uinteressant.

Har vært å tatt ny HCG i går 25/12 som var på 214 dvs den har ikke doblet seg som den skal, men det er dog svak stigning(var på 173 på mandag 23/12). Har tatt noen tester hjemme som ikke virker å bli sterkere, men så har jeg fått greie på at disse testene visstnok ikke er så bra (make sure batch 32). Venter på digitale i posten som selvfølgelig ikke rakk frem før jul og kjøpte disse make sure testene litt i desperasjon på matbutikken på mandag på vei hjem fra sykehuset. Uansett er det mest bare selvpining å drive med denne testingen, men kom jo ikke akkurat på et godt tidspunkt sånn midt i jula. Har også fått forbud mot løfting av sønnen min, og all fysisk tung belastning eller lange turer/ski etc. Fått beskjed om å slappe av så mye jeg kan så alle tankene får jo bare lov til å spinne når jeg ikke kan gjøre stort...

Jeg har blødd igjen, men bare litt rosa ved tørking, og det kommer ikke hver gang. Det er dog svært likt det jeg hadde forrige syklus hvor jeg fikk positiv graviditetstest 20 nov og begynte så å blø samme kvelden. Da blødde jeg rosa, kun ved tørking, ikke noe i bindet i 3 dager før jeg fikk vanlig mensen. Så jeg antar jo at det er dette som skjer nå. Jeg har ikke de samme smertene som jeg hadde lørdag og mandag, som var intens smerte i høyre lyske som jeg måtte puste meg igjennom. Under den runden med smerter på mandag, så klarte jeg ikke stå på beina og måtte bli kjørt av en kollega til legevakta fordi jeg var på jobb den dagen. Smertene jeg har nå er mer murringer/verking og stikkinger i lyske og korsryggen. Har også pådratt meg kraftig forkjølelse og har lett feber så det er jo fantastisk oppå det hele. Ligger egentlig bare å fryser, hele kroppen verker og føler meg elendig, sover så mye jeg kan.

HCG i går var somsagt på 214, så selv om jeg har begynt å blø litt sånn av og til så skal jeg tilbake i morgen fredag 27/12 for ny HCG og ultralyd. Må jo si at magefølelsen er dårlig og at jeg har mistet håpet, men er glad jeg får oppfølging hvertfall. Har ikke funnet såå mye om dette på nett om noen som kan matche mitt tilfelle ang smerter osv så derfor deler jeg selv om utfallet sannsynligvis er dårlig. Håper ikke det tolkes som at jeg prøver å skremme noen. Jeg vet somsagt ikke om kroppen rydder opp selv, om det er vanlig SA, EXU eller hva. Det står spørsmål om alt i journalen min så ikke lett å bli klok heller.

Fikk ikke snakke med legen annet enn sånn kjapt på tlf, ang videre behandling så jeg vet ikke stort mer om hva de smertene han ha kommet av heller. Legen snakket om å prøve medisin først hvis det ikke løser seg naturlig, så antar det er den cellegiften jeg ser folk snakker om uten at jeg vet helt.

Men iallefall det som står i journalen fra mandag er at de ser litt fri væske bak livmor på ca 1 cm og koagler med væske rundt høyre eggstokk. Ingen "typisk EXU tegn" på ultralyd, men mistanke om EXU høyre side, men kan ikke utelukke missed abortion eller normalt svangerskap tidlig fase som ikke synes enda (var 4+4 under UL på mandag). Skal være 5+1 v/ny ultralyd nå på fredag så får se hva de sier da. Skal uansett ringe ambulanse eller møte opp i akuttmottaket hvis de sterke smertene kommer tilbake. Skal oppdatere igjen etter jeg har vært der.

Kjenner såklart på frustrasjon og skjønner virkelig ikke hva som skjer med kroppen min og hvorfor jeg ikke klarer å holde på graviditetene mine eller hvorfor det plutselig er vanskelig å bli gravid nå. Får sikkert ikke noe svar på det heller. Jeg var hos privat gynekolog spesialist i slutten av oktober og hun fant ingenting i veien, ingen cyster ingenting. Sa jeg skulle ringe hvis jeg ikke ble gravid så skulle hun vurdere å gi meg medisin for å hjelpe kroppen å bli gravid, vet ikke hvilke tabletter hun tenkte på, men jeg har nå sendt forespørsel om time så fort som mulig der. Vi har bare prøvd siden juni(7mnd) og hatt 1, (mest sannsynligvis 2) spontanaborter, men fra å bli gravid på første forsøk x2 hvor det første svangerskapet gikk bra til nr 2 som endte i SA (oppdaget i uke 9) så har ting bare gått nedover virker det som. Jeg fylte nylig 30 år sånn for referanse, så som gynekolog spesialisten sa, alt ligger til rette for at du kan bli gravid. En ting er å ikke bli gravid, men skulle gjerne vært foruten disse spontanabortene, det er så utrolig vondt. Man blir så glad også knuses bare alt av glede. Gruer meg både til mars og august 2025, som skulle vært mine termin måneder. Håper det snart klaffer og vi får dette sårt ønskede barnet

Kjempefint at du orker å oppdatere! Vi lurer jo på hvordan det går

Jeg er enig i at det ikke ser kjempelyst ut pga så lav HCG-stigning, men krysser likevel fingrene for at det kan gå bra! Håper hvert fall det ikke er exu… Tenker på deg

 

[F96]

Kan komme med en liten oppdatering på innlegget mitt igjen. Sorry for langt innlegg, dere får bare skippe hvis det er uinteressant.

Har vært å tatt ny HCG i går 25/12 som var på 214 dvs den har ikke doblet seg som den skal, men det er dog svak stigning(var på 173 på mandag 23/12). Har tatt noen tester hjemme som ikke virker å bli sterkere, men så har jeg fått greie på at disse testene visstnok ikke er så bra (make sure batch 32). Venter på digitale i posten som selvfølgelig ikke rakk frem før jul og kjøpte disse make sure testene litt i desperasjon på matbutikken på mandag på vei hjem fra sykehuset. Uansett er det mest bare selvpining å drive med denne testingen, men kom jo ikke akkurat på et godt tidspunkt sånn midt i jula. Har også fått forbud mot løfting av sønnen min, og all fysisk tung belastning eller lange turer/ski etc. Fått beskjed om å slappe av så mye jeg kan så alle tankene får jo bare lov til å spinne når jeg ikke kan gjøre stort...

Jeg har blødd igjen, men bare litt rosa ved tørking, og det kommer ikke hver gang. Det er dog svært likt det jeg hadde forrige syklus hvor jeg fikk positiv graviditetstest 20 nov og begynte så å blø samme kvelden. Da blødde jeg rosa, kun ved tørking, ikke noe i bindet i 3 dager før jeg fikk vanlig mensen. Så jeg antar jo at det er dette som skjer nå. Jeg har ikke de samme smertene som jeg hadde lørdag og mandag, som var intens smerte i høyre lyske som jeg måtte puste meg igjennom. Under den runden med smerter på mandag, så klarte jeg ikke stå på beina og måtte bli kjørt av en kollega til legevakta fordi jeg var på jobb den dagen. Smertene jeg har nå er mer murringer/verking og stikkinger i lyske og korsryggen. Har også pådratt meg kraftig forkjølelse og har lett feber så det er jo fantastisk oppå det hele. Ligger egentlig bare å fryser, hele kroppen verker og føler meg elendig, sover så mye jeg kan.

HCG i går var somsagt på 214, så selv om jeg har begynt å blø litt sånn av og til så skal jeg tilbake i morgen fredag 27/12 for ny HCG og ultralyd. Må jo si at magefølelsen er dårlig og at jeg har mistet håpet, men er glad jeg får oppfølging hvertfall. Har ikke funnet såå mye om dette på nett om noen som kan matche mitt tilfelle ang smerter osv så derfor deler jeg selv om utfallet sannsynligvis er dårlig. Håper ikke det tolkes som at jeg prøver å skremme noen. Jeg vet somsagt ikke om kroppen rydder opp selv, om det er vanlig SA, EXU eller hva. Det står spørsmål om alt i journalen min så ikke lett å bli klok heller.

Fikk ikke snakke med legen annet enn sånn kjapt på tlf, ang videre behandling så jeg vet ikke stort mer om hva de smertene han ha kommet av heller. Legen snakket om å prøve medisin først hvis det ikke løser seg naturlig, så antar det er den cellegiften jeg ser folk snakker om uten at jeg vet helt.

Men iallefall det som står i journalen fra mandag er at de ser litt fri væske bak livmor på ca 1 cm og koagler med væske rundt høyre eggstokk. Ingen "typisk EXU tegn" på ultralyd, men mistanke om EXU høyre side, men kan ikke utelukke missed abortion eller normalt svangerskap tidlig fase som ikke synes enda (var 4+4 under UL på mandag). Skal være 5+1 v/ny ultralyd nå på fredag så får se hva de sier da. Skal uansett ringe ambulanse eller møte opp i akuttmottaket hvis de sterke smertene kommer tilbake. Skal oppdatere igjen etter jeg har vært der.

Kjenner såklart på frustrasjon og skjønner virkelig ikke hva som skjer med kroppen min og hvorfor jeg ikke klarer å holde på graviditetene mine eller hvorfor det plutselig er vanskelig å bli gravid nå. Får sikkert ikke noe svar på det heller. Jeg var hos privat gynekolog spesialist i slutten av oktober og hun fant ingenting i veien, ingen cyster ingenting. Sa jeg skulle ringe hvis jeg ikke ble gravid så skulle hun vurdere å gi meg medisin for å hjelpe kroppen å bli gravid, vet ikke hvilke tabletter hun tenkte på, men jeg har nå sendt forespørsel om time så fort som mulig der. Vi har bare prøvd siden juni(7mnd) og hatt 1, (mest sannsynligvis 2) spontanaborter, men fra å bli gravid på første forsøk x2 hvor det første svangerskapet gikk bra til nr 2 som endte i SA (oppdaget i uke 9) så har ting bare gått nedover virker det som. Jeg fylte nylig 30 år sånn for referanse, så som gynekolog spesialisten sa, alt ligger til rette for at du kan bli gravid. En ting er å ikke bli gravid, men skulle gjerne vært foruten disse spontanabortene, det er så utrolig vondt. Man blir så glad også knuses bare alt av glede. Gruer meg både til mars og august 2025, som skulle vært mine termin måneder. Håper det snart klaffer og vi får dette sårt ønskede barnet

Bare fint med update kan ikke være lett å stå i usikkerheten, spesielt i julen.. tenker på deg og håper du får mer svar snart

 

[Solstråla94]

Jeg ville dratt på legevakten og prøvd hvis du orker! Ikke noe gøy med disse tøffe ukene i starten. Lykke til

Tusen takk! Har ikke dratt til legevakten enda, legekontoret er åpent i morgen så tenkte å se om jeg får kontakt med legen da. Med mindre han har ferie

 

[Solstråla94]

Det er selvfølgelig innafor å dra til legevakt og be om hjelp! Jeg går daglig på Xonvea, og hadde ikke overlevd uten. Er fortsatt dager hvor jeg må minne meg selv på at det blir bedre, men når det står på som verst er det utrolig slitsomt. Idag har vært en tung dag, ekstrem kvalm etter hvert måltid og har vært sofa liggende .. Er 8+4, ba om sykemelding og medisiner rett før uke 5.

Tusen takk for oppmuntrende ord. Prøver å tenke at dette vil gå over, man må bare holde ut! Blir nok samme veien for meg med sykemelding og medisiner. Typisk at det verste kom nå i julen. Skal ta kontakt med legen i morgen; hvis de har åpent!

 

[1984håp]

Er så kvalm at jeg vet ikke om jeg klarer å fullføre dette Akkurat samme dumme tanker som de forrige svangerskapene. Er bare så slitsomt å gå rundt med følelsen av heftig omgangssyke uke etter uke, og jeg har «bare» vært kvalm siden 3+3 som gradvis har bygget seg opp de siste 16 dagene. Er bare 5+4..

Er det innafor å dra til legevakten for å få medisiner? Gikk på afipran en periode sist gang, men er ikke ledige legetimer før om 2 uker…. Vil fungere litt for barna mine, føler at hver eneste minutt og time er en kamp nå. Huff rart hvordan man glemmer for hver gang, den grusomme formen som har vært i svangerskapet

Har du prøvd Postafen? Varer 12-24 timer. Reseptfritt på apoteket. Jeg tar en hver kveld, det hjalp overraskende mye, og er førstevalg for gravide (første trinn på behandlingstrapp for svangerskapskvalme). Etter det prøves gjerne Xonvea. Min jordmor sa at fastleger ofte skriver ut Apifran, siden det er det de kjenner til som kvalmestillende, men at det ikke var det beste mot svangerskapskvalme.

 

[Solstråla94]

Har du prøvd Postafen? Varer 12-24 timer. Reseptfritt på apoteket. Jeg tar en hver kveld, det hjalp overraskende mye, og er førstevalg for gravide (første trinn på behandlingstrapp for svangerskapskvalme). Etter det prøves gjerne Xonvea. Min jordmor sa at fastleger ofte skriver ut Apifran, siden det er det de kjenner til som kvalmestillende, men at det ikke var det beste mot svangerskapskvalme.

Har prøvd Postafen de forrige svangerskapene og har ikke hatt effekt av den Fikk legetime idag og har fått xonvea som jeg skal ta fast, også fikk jeg pyrodoksin som jeg kan ta hvis det ikke er bra nok effekt med xonvea! Krysser alt for at det hjelper!

 

[Elefant31]

Har prøvd Postafen de forrige svangerskapene og har ikke hatt effekt av den Fikk legetime idag og har fått xonvea som jeg skal ta fast, også fikk jeg pyrodoksin som jeg kan ta hvis det ikke er bra nok effekt med xonvea! Krysser alt for at det hjelper!

Krysser fingrene for bedre dager for deg!

 

[krippi95]

6+5 i dag. Og jeg blir dessverre så bekymret av å ha lite symptomer... Noen andre som har hatt det sånn tidligere graviditeter, eventuelt nå? Trenger å høre noe positivt for å slå meg litt til ro med det her.

Symptomer jeg har:
- trøtt (må sove minst en time på dagtid).
- litt hovne/ømme nipler. Puppene er normale, men gubben mener de er blitt større.
- humørsyk, blir lett irritert og litt emosjonell.

 

[Allegodetingerfire]

6+5 i dag. Og jeg blir dessverre så bekymret av å ha lite symptomer... Noen andre som har hatt det sånn tidligere graviditeter, eventuelt nå? Trenger å høre noe positivt for å slå meg litt til ro med det her.

Symptomer jeg har:
- trøtt (må sove minst en time på dagtid).
- litt hovne/ømme nipler. Puppene er normale, men gubben mener de er blitt større.
- humørsyk, blir lett irritert og litt emosjonell.

Er ikke det nok da?
Mine symptomer slo ikke fullt ut før uke 7. Svimler heeele tia

 

[Ranunkel]

6+5 i dag. Og jeg blir dessverre så bekymret av å ha lite symptomer... Noen andre som har hatt det sånn tidligere graviditeter, eventuelt nå? Trenger å høre noe positivt for å slå meg litt til ro med det her.

Symptomer jeg har:
- trøtt (må sove minst en time på dagtid).
- litt hovne/ømme nipler. Puppene er normale, men gubben mener de er blitt større.
- humørsyk, blir lett irritert og litt emosjonell.

Jeg har også lite symptomer, men er ikke veldig bekymret for det, da det var sånn forrige gang også.
Da hadde jeg ømme pupper og var veldig oppblåst på kvelden. Nå kjenner jeg lite av det også. Ingen kvalme, hverken da eller nå. Heller ikke spesielt trøtt. Men det gikk fint sist, og jeg får uansett ikke gjort noe med det nå. Så jeg bare krysser fingrene for at jeg er heldig med lite plager, men at det blir et vellykket svangerskap.

 

[krippi95]

Jeg har også lite symptomer, men er ikke veldig bekymret for det, da det var sånn forrige gang også.
Da hadde jeg ømme pupper og var veldig oppblåst på kvelden. Nå kjenner jeg lite av det også. Ingen kvalme, hverken da eller nå. Heller ikke spesielt trøtt. Men det gikk fint sist, og jeg får uansett ikke gjort noe med det nå. Så jeg bare krysser fingrene for at jeg er heldig med lite plager, men at det blir et vellykket svangerskap.

Godt å høre, ligner på sånn jeg har det. Hvor langt er du på vei? Håper det går bra for oss begge

 

[Ranunkel]

Godt å høre, ligner på sånn jeg har det. Hvor langt er du på vei? Håper det går bra for oss begge

6+0 i dag. Synes dagene går ulidelig sakte nå i begynnelsen. Gleder meg til å komme noen uker lengre.

 

[Kinelill]

6+5 i dag. Og jeg blir dessverre så bekymret av å ha lite symptomer... Noen andre som har hatt det sånn tidligere graviditeter, eventuelt nå? Trenger å høre noe positivt for å slå meg litt til ro med det her.

Symptomer jeg har:
- trøtt (må sove minst en time på dagtid).
- litt hovne/ømme nipler. Puppene er normale, men gubben mener de er blitt større.
- humørsyk, blir lett irritert og litt emosjonell.

Sniker fra mai

Jeg har hatt veldig få symptomer hele veien. I uke 5 våkna jeg gørrtidlig, i uke 6-7 var jeg kanskje litt mer tissetrengt enn vanlig og rundt uke 8-9 var jeg ganske trøtt. Ingen kvalme, ingen ømme bryster eller lignende. I likhet med deg spurte jeg min mor og hun hadde også veldig få symptomer da hun gikk gravid tre ganger.

Ligger her og kjenner på sparkene til en liten spire som er 19+5 idag og har målt høyt og fint på hcg symptomer er ikke en garanti for at det går bra og manglende symptomer trenger ikke bety noe det heller. Men jeg har vært der du er og skjønner veldig godt at du er bekymra!

 

[Jentemammatil3]

6+5 i dag. Og jeg blir dessverre så bekymret av å ha lite symptomer... Noen andre som har hatt det sånn tidligere graviditeter, eventuelt nå? Trenger å høre noe positivt for å slå meg litt til ro med det her.

Symptomer jeg har:
- trøtt (må sove minst en time på dagtid).
- litt hovne/ømme nipler. Puppene er normale, men gubben mener de er blitt større.
- humørsyk, blir lett irritert og litt emosjonell.

Jeg var kvalm i 7 uker med nr 1, å hadde hypermesis med nr 2 (starta i uke 5) med nr 3 hadde jeg ingen spymtomer utenom uteblitt mens! Å det gikk bra Har ganske lite symptomer denne gangen også, ømme bryst og kan bli litt uggen av og til. Får håpe vi bare er heldig å slipper unna kvalmen

 

[krippi95]

Sniker fra mai

Jeg har hatt veldig få symptomer hele veien. I uke 5 våkna jeg gørrtidlig, i uke 6-7 var jeg kanskje litt mer tissetrengt enn vanlig og rundt uke 8-9 var jeg ganske trøtt. Ingen kvalme, ingen ømme bryster eller lignende. I likhet med deg spurte jeg min mor og hun hadde også veldig få symptomer da hun gikk gravid tre ganger.

Ligger her og kjenner på sparkene til en liten spire som er 19+5 idag og har målt høyt og fint på hcg symptomer er ikke en garanti for at det går bra og manglende symptomer trenger ikke bety noe det heller. Men jeg har vært der du er og skjønner veldig godt at du er bekymra!

Tusen takk for at du tar deg tid til å skrive så utfyllende til meg Kjenner det hjelper å høre at flere har vært i og er i samme båt, det roer meg litt. Så utrolig deilig det må være å kjenne liv, gleder meg til jeg kommer dit!! Får bare leve i nuet og prøve å være positiv, går det ikke denne gangen, så får vi prøve igjen - er det samboer sier for å prøve å roe meg... Hjelper lite, vil ha denne spiren her! Men han har vel rett...

 

[krippi95]

Jeg var kvalm i 7 uker med nr 1, å hadde hypermesis med nr 2 (starta i uke 5) med nr 3 hadde jeg ingen spymtomer utenom uteblitt mens! Å det gikk bra Har ganske lite symptomer denne gangen også, ømme bryst og kan bli litt uggen av og til. Får håpe vi bare er heldig å slipper unna kvalmen

Fascinerende at dine tre svangerskap har vært så ulike. Men ja, kan jo håpe vi er heldige - det hadde jo vært drømmen å slippe alt av kvalme! Iallefall for deg som vet hvor ille det kan være med hypermesis.... Er rart med det når det mest typiske av symptomene uteblir, så får man panikk. Burde jo vært glad for å slippe

 

[Kinelill]

Tusen takk for at du tar deg tid til å skrive så utfyllende til meg Kjenner det hjelper å høre at flere har vært i og er i samme båt, det roer meg litt. Så utrolig deilig det må være å kjenne liv, gleder meg til jeg kommer dit!! Får bare leve i nuet og prøve å være positiv, går det ikke denne gangen, så får vi prøve igjen - er det samboer sier for å prøve å roe meg... Hjelper lite, vil ha denne spiren her! Men han har vel rett...

Haha nå er jeg i "er sparkene svakere i dag enn de var i går? Hvor sterke skal de være i uke20?"-bobla tror bare jg må innfinne meg med at jeg aldri kommer til å være fri for bekymringer igjen. Den ene går over og blir erstattet med en ny bekymring - dette tror jeg er livet som mamma

 

[krippi95]

Haha nå er jeg i "er sparkene svakere i dag enn de var i går? Hvor sterke skal de være i uke20?"-bobla tror bare jg må innfinne meg med at jeg aldri kommer til å være fri for bekymringer igjen. Den ene går over og blir erstattet med en ny bekymring - dette tror jeg er livet som mamma

Haha, vil vel alltid være noe å bekymre seg for. Både som gravid og som mamma... Slutt på det bekymringsfrie livet ja