Kan komme med en liten oppdatering på innlegget mitt igjen. Sorry for langt innlegg, dere får bare skippe hvis det er uinteressant.
Har vært å tatt ny HCG i går 25/12 som var på 214 dvs den har ikke doblet seg som den skal, men det er dog svak stigning(var på 173 på mandag 23/12). Har tatt noen tester hjemme som ikke virker å bli sterkere, men så har jeg fått greie på at disse testene visstnok ikke er så bra (make sure batch 32). Venter på digitale i posten som selvfølgelig ikke rakk frem før jul og kjøpte disse make sure testene litt i desperasjon på matbutikken på mandag på vei hjem fra sykehuset. Uansett er det mest bare selvpining å drive med denne testingen, men kom jo ikke akkurat på et godt tidspunkt sånn midt i jula. Har også fått forbud mot løfting av sønnen min, og all fysisk tung belastning eller lange turer/ski etc. Fått beskjed om å slappe av så mye jeg kan så alle tankene får jo bare lov til å spinne når jeg ikke kan gjøre stort...
Jeg har blødd igjen, men bare litt rosa ved tørking, og det kommer ikke hver gang. Det er dog svært likt det jeg hadde forrige syklus hvor jeg fikk positiv graviditetstest 20 nov og begynte så å blø samme kvelden. Da blødde jeg rosa, kun ved tørking, ikke noe i bindet i 3 dager før jeg fikk vanlig mensen. Så jeg antar jo at det er dette som skjer nå. Jeg har ikke de samme smertene som jeg hadde lørdag og mandag, som var intens smerte i høyre lyske som jeg måtte puste meg igjennom. Under den runden med smerter på mandag, så klarte jeg ikke stå på beina og måtte bli kjørt av en kollega til legevakta fordi jeg var på jobb den dagen. Smertene jeg har nå er mer murringer/verking og stikkinger i lyske og korsryggen. Har også pådratt meg kraftig forkjølelse og har lett feber så det er jo fantastisk oppå det hele. Ligger egentlig bare å fryser, hele kroppen verker og føler meg elendig, sover så mye jeg kan.
HCG i går var somsagt på 214, så selv om jeg har begynt å blø litt sånn av og til så skal jeg tilbake i morgen fredag 27/12 for ny HCG og ultralyd. Må jo si at magefølelsen er dårlig og at jeg har mistet håpet, men er glad jeg får oppfølging hvertfall. Har ikke funnet såå mye om dette på nett om noen som kan matche mitt tilfelle ang smerter osv så derfor deler jeg selv om utfallet sannsynligvis er dårlig. Håper ikke det tolkes som at jeg prøver å skremme noen. Jeg vet somsagt ikke om kroppen rydder opp selv, om det er vanlig SA, EXU eller hva. Det står spørsmål om alt i journalen min så ikke lett å bli klok heller.
Fikk ikke snakke med legen annet enn sånn kjapt på tlf, ang videre behandling så jeg vet ikke stort mer om hva de smertene han ha kommet av heller. Legen snakket om å prøve medisin først hvis det ikke løser seg naturlig, så antar det er den cellegiften jeg ser folk snakker om uten at jeg vet helt.
Men iallefall det som står i journalen fra mandag er at de ser litt fri væske bak livmor på ca 1 cm og koagler med væske rundt høyre eggstokk. Ingen "typisk EXU tegn" på ultralyd, men mistanke om EXU høyre side, men kan ikke utelukke missed abortion eller normalt svangerskap tidlig fase som ikke synes enda (var 4+4 under UL på mandag). Skal være 5+1 v/ny ultralyd nå på fredag så får se hva de sier da. Skal uansett ringe ambulanse eller møte opp i akuttmottaket hvis de sterke smertene kommer tilbake. Skal oppdatere igjen etter jeg har vært der.
Kjenner såklart på frustrasjon og skjønner virkelig ikke hva som skjer med kroppen min og hvorfor jeg ikke klarer å holde på graviditetene mine eller hvorfor det plutselig er vanskelig å bli gravid nå. Får sikkert ikke noe svar på det heller. Jeg var hos privat gynekolog spesialist i slutten av oktober og hun fant ingenting i veien, ingen cyster ingenting. Sa jeg skulle ringe hvis jeg ikke ble gravid så skulle hun vurdere å gi meg medisin for å hjelpe kroppen å bli gravid, vet ikke hvilke tabletter hun tenkte på, men jeg har nå sendt forespørsel om time så fort som mulig der. Vi har bare prøvd siden juni(7mnd) og hatt 1, (mest sannsynligvis 2) spontanaborter, men fra å bli gravid på første forsøk x2 hvor det første svangerskapet gikk bra til nr 2 som endte i SA (oppdaget i uke 9) så har ting bare gått nedover virker det som. Jeg fylte nylig 30 år sånn for referanse, så som gynekolog spesialisten sa, alt ligger til rette for at du kan bli gravid. En ting er å ikke bli gravid, men skulle gjerne vært foruten disse spontanabortene, det er så utrolig vondt. Man blir så glad også knuses bare alt av glede. Gruer meg både til mars og august 2025, som skulle vært mine termin måneder. Håper det snart klaffer og vi får dette sårt ønskede barnet
Noen andre som har hatt det sånn tidligere graviditeter, eventuelt nå? Trenger å høre noe positivt for å slå meg litt til ro med det her.
Denne gangen ble jeg lagt inn med alvorlig hyperemesis på morgenen på selve julaften, så nå tar jeg igjen det «fine svangerskapet» fram til uke 12 med sønnen 
Forstår deg kjempegodt, jeg var førstegangsgravid og hadde forventa mer og tydeligere symptomer, men alle er forskjellige så tror du kan ta det mer ro og nyte at du er så heldig at du "slippe unna" symptomene 
Ille å høre om hypermesisen din nå, håper du ble godt ivaretatt og at du får noe kvalmestillende som fungerer. Ta vare på deg selv. Er vel bare å bite tennene sammen og stå i det
Føler blødninger vil starte når som helst og jeg er så lei av alle disse bekymringene og nedturene! For hver positive test er det uker med bekymring og stress 24 timer i døgnet, så kommer den enorme skuffelsen når alt går galt igjen og igjen..
