Baby nr. 2 - vi er klare for deg!

[-TP-]

PP15 - CD1 - FER#1

Hei og hopp!

I dag kom endeliiiig TR, og jeg har sendt en melding til Klinikk Hausken om at idag er dagen! Det blir UL-kontroll på CD10-12, og innsett i naturlig syklus! Deilig å slippe støttemedisiner, blir spennende å se om det virker!

Nå er det enda en runde med "første gang"! Første frysforsøk! Håper syklusen min oppfører seg som den skal! Håper egget overlever tining! Håper det fester seg osv osv osv osv.

Min mentale helse har vært litt så som så i det siste! Etter spontanaborten har jeg vært litt på kanten til deprimert, og slitt med angst! Dette er helt nytt for meg, så det har vært utrolig krevende og belastende, men føler liksom jeg er på vei til å bli meg selv igjen. Har vært hos en terapeut én gang, og skal tilbake om et par uker, og det hjelper meg veldig! I tillegg har jeg begynt å bruke litt tid på ting/aktiviteter som hjelper meg/gir meg glede og energi. Meditasjon, tegning, trening, jeg har begynt å lære meg litt fransk, turer med hunden. Hviler MYE, spiser variert og koser meg med snop når jeg føler for det! Mannen er en stor støtte, selv om han ikke helt klarer å forstå alt! Dere som er langtidsprøvere som meg: pass på dere selv oppi alt! Jeg har aldri hatt problemer med mental helse før, men nå sa det virkelig pang, og veldig plutselig! Det blir dessverre ikke snakket så mye om i "offentligheten" føler jeg, og det burde det blitt! Ta vare på dere selv.

-TP-

 

[SoonToBeMama]

Sterke fine deg! Nå må det være din tur og helt frem til mål!❤

 

[Vanillaflower]

Sender over en haug av gode klemmer og lykkeønskninger til det kommende innsettet
Helt enig med det med psyken, her burde nok mange flere vært tilbydd samtale med noen etter nedturer.

Hører om alt for mange som sliter og må selv be om den hjelpen, ingen tilbyr den som regel.
Det gjelder både langtidsprøvere, de med historikk med mange SA/MA og de som har mistet sent i svangerskap.

Uansett, masse lykke til

 

[Sol.i.hjertet]

PP15 - CD1 - FER#1

Hei og hopp!

I dag kom endeliiiig TR, og jeg har sendt en melding til Klinikk Hausken om at idag er dagen! Det blir UL-kontroll på CD10-12, og innsett i naturlig syklus! Deilig å slippe støttemedisiner, blir spennende å se om det virker!

Nå er det enda en runde med "første gang"! Første frysforsøk! Håper syklusen min oppfører seg som den skal! Håper egget overlever tining! Håper det fester seg osv osv osv osv.

Min mentale helse har vært litt så som så i det siste! Etter spontanaborten har jeg vært litt på kanten til deprimert, og slitt med angst! Dette er helt nytt for meg, så det har vært utrolig krevende og belastende, men føler liksom jeg er på vei til å bli meg selv igjen. Har vært hos en terapeut én gang, og skal tilbake om et par uker, og det hjelper meg veldig! I tillegg har jeg begynt å bruke litt tid på ting/aktiviteter som hjelper meg/gir meg glede og energi. Meditasjon, tegning, trening, jeg har begynt å lære meg litt fransk, turer med hunden. Hviler MYE, spiser variert og koser meg med snop når jeg føler for det! Mannen er en stor støtte, selv om han ikke helt klarer å forstå alt! Dere som er langtidsprøvere som meg: pass på dere selv oppi alt! Jeg har aldri hatt problemer med mental helse før, men nå sa det virkelig pang, og veldig plutselig! Det blir dessverre ikke snakket så mye om i "offentligheten" føler jeg, og det burde det blitt! Ta vare på dere selv.

-TP-

Hurra for tr! Dette blir utrolig spennende, med bare en ukes tid mellom oss

Så leit å høre hvordan du har hatt det Men også helt forståelig mtp hva man faktisk går gjennom av hormoner, følelser, redsel og skuffelse. Også å faktisk få oppleve sin første positive test, men at gleden skulle bli så kortvarig... Det må være så vilt belastende at jeg kan ikke forestille meg det engang Så tøft av deg å sette ord på det her inne, og utrolig bra at du klarer å prøve og gjøre andre ting enn å grave deg ned. Ting som gjør deg glad Uten sammenligning forøvrig så var det dit jeg selv følte at jeg var på vei mot før denne syklusen. Når man bare går og venter på at hver dag skal bli ferdig fordi livet skal leves når man får en positiv test... jeg kjente at livet, det er nå. Og jeg lever NÅ. Det er så altoppslukende, men ja, å ta vare på seg selv burde virkelig være førstepri Nå har vi mye å se frem til, la dette bli vår mnd

 

[Kelsey]

Masse lykke til med innsett!


Høres veldig tøft ut slik du har hatt det. Jeg håper dere snart får en terminspire!

 

[Ønskerbarn24]

Masse masse lykke til

 

[-TP-]

Sender over en haug av gode klemmer og lykkeønskninger til det kommende innsettet
Helt enig med det med psyken, her burde nok mange flere vært tilbydd samtale med noen etter nedturer.

Hører om alt for mange som sliter og må selv be om den hjelpen, ingen tilbyr den som regel.
Det gjelder både langtidsprøvere, de med historikk med mange SA/MA og de som har mistet sent i svangerskap.

Uansett, masse lykke til

Tusen takk! Jeg burde nok søkt hjelp enda tidligere, men er iallefall igang nå, så får vel bare si "bedre sent enn aldri".. Og blir man gravid så stopper ikke bekymringene der liksom, føles litt som man aldri kan slappe helt av.

 

[-TP-]

Hurra for tr! Dette blir utrolig spennende, med bare en ukes tid mellom oss

Så leit å høre hvordan du har hatt det Men også helt forståelig mtp hva man faktisk går gjennom av hormoner, følelser, redsel og skuffelse. Også å faktisk få oppleve sin første positive test, men at gleden skulle bli så kortvarig... Det må være så vilt belastende at jeg kan ikke forestille meg det engang Så tøft av deg å sette ord på det her inne, og utrolig bra at du klarer å prøve og gjøre andre ting enn å grave deg ned. Ting som gjør deg glad Uten sammenligning forøvrig så var det dit jeg selv følte at jeg var på vei mot før denne syklusen. Når man bare går og venter på at hver dag skal bli ferdig fordi livet skal leves når man får en positiv test... jeg kjente at livet, det er nå. Og jeg lever NÅ. Det er så altoppslukende, men ja, å ta vare på seg selv burde virkelig være førstepri Nå har vi mye å se frem til, la dette bli vår mnd

Det er så sant det du skriver! Man går bare og venter på at dagene skal gå, og det er jo utrolig trist egentlig!! Enn hvis det tar 5 år å bli gravid, og så sitter man igjen og føler man bare har kastet bort de siste fem årene.. Nei, jeg må skjerpe meg! Det er jo ikke så lett, men man må bare prøve å leve et normalt aktivt og sosialt liv, med så mye glede og moro kan klarer i disse innestengte tider.

Håper vi begge lykkes nå!! Gleder meg til å følge med på forsøket ditt

 

[Majaflyfly]

Masse lykke til

 

[Søskendrøm2025]

Det er så sant det du skriver! Man går bare og venter på at dagene skal gå, og det er jo utrolig trist egentlig!! Enn hvis det tar 5 år å bli gravid, og så sitter man igjen og føler man bare har kastet bort de siste fem årene.. Nei, jeg må skjerpe meg! Det er jo ikke så lett, men man må bare prøve å leve et normalt aktivt og sosialt liv, med så mye glede og moro kan klarer i disse innestengte tider.

Håper vi begge lykkes nå!! Gleder meg til å følge med på forsøket ditt

Ville bare kommentere det med å føle at man bare vil at dagene skal gå. Jeg følte det veldig sånn da vi prøvde - ikke noe annet betydde noe enn å komme til neste eggløsning og at testingen skulle begynne. Det virker som det eneste som betydde noe var å bli gravid, og på en måte var det det også. Men når jeg ser tilbake på de turene jeg var på og alt jeg gjorde den sommeren og høsten, så tenker jeg ikke at jeg kastet bort livet heldigvis. Husker jo at jeg spontanaborterte på en utenlandstur og fikk mensen med et brak på to jenteturer og at det var veldig tøft, men ser tilbake på halvåret som at jeg levde og koste meg og at det også var mye fint

edit: tror også man faktisk fyller livet med ekstra mye fint fordi man vil distrahere seg selv og få tiden til å gå, så egentlig lever man mer enn noen gang. Det føles bare ikke sånn der og da, fordi man føler at livet er på pause til man får det man ønsker seg mest av alt og at ingenting annet betyr noe. I hvert fall var det sånn for meg.

PS. Jeg heier på deg og tror du kommer til å bli tidenes mor (om forhåpentligvis ni måneder). Du virker så morsom, reflektert og skjønn

 

[Sol.i.hjertet]

Det er så sant det du skriver! Man går bare og venter på at dagene skal gå, og det er jo utrolig trist egentlig!! Enn hvis det tar 5 år å bli gravid, og så sitter man igjen og føler man bare har kastet bort de siste fem årene.. Nei, jeg må skjerpe meg! Det er jo ikke så lett, men man må bare prøve å leve et normalt aktivt og sosialt liv, med så mye glede og moro kan klarer i disse innestengte tider.

Håper vi begge lykkes nå!! Gleder meg til å følge med på forsøket ditt

Ikke sant! Det var det jeg innså også - også får man bare ta de dårlige dagane innimellom når de kommer. For de kommer! Og de er tunge. Og det er lov å kjenne på de. Men kanskje bare.. en gang i uka? Eller én time om dagen?? Jeg jobber fortsatt med å finne ut av det

Heia oss!!

 

[Sol.i.hjertet]

Ville bare kommentere det med å føle at man bare vil at dagene skal gå. Jeg følte det veldig sånn da vi prøvde - ikke noe annet betydde noe enn å komme til neste eggløsning og at testingen skulle begynne. Det virker som det eneste som betydde noe var å bli gravid, og på en måte var det det også. Men når jeg ser tilbake på de turene jeg var på og alt jeg gjorde den sommeren og høsten, så tenker jeg ikke at jeg kastet bort livet heldigvis. Husker jo at jeg spontanaborterte på en utenlandstur og fikk mensen med et brak på to jenteturer og at det var veldig tøft, men ser tilbake på halvåret som at jeg levde og koste meg og at det også var mye fint

edit: tror også man faktisk fyller livet med ekstra mye fint fordi man vil distrahere seg selv og få tiden til å gå, så egentlig lever man mer enn noen gang. Det føles bare ikke sånn der og da, fordi man føler at livet er på pause til man får det man ønsker seg mest av alt og at ingenting annet betyr noe. I hvert fall var det sånn for meg.

PS. Jeg heier på deg og tror du kommer til å bli tidenes mor (om forhåpentligvis ni måneder). Du virker så morsom, reflektert og skjønn

Ja, når du sier det... så tror jeg litt av det gjelder meg også. I hvert fall enkelte mnd. Men har også opplevd å ikke gripe muligheter på jobben, eller valgt bort sosiale ting fordi jeg «kan være gravid» og ikke vil at noen skal se at jeg ikke drikker eller lignende. MEN, det ble veldig mye enklere da vi etterhvert begynte å fortelle til de rundt oss at vi prøver - og sliter. Da ble det ikke spørsmål rundt hvorfor jeg drakk alkoholfri i stedet for eksempel. Og jeg kunne fortelle at i dag er dagen dritt fordi jeg har fått mensen. Eller det er to dager til mensen og jeg dør av spenning... Gleder meg til å kunne se tilbake på denne tiden

 

[Søskendrøm2025]

Ja, når du sier det... så tror jeg litt av det gjelder meg også. I hvert fall enkelte mnd. Men har også opplevd å ikke gripe muligheter på jobben, eller valgt bort sosiale ting fordi jeg «kan være gravid» og ikke vil at noen skal se at jeg ikke drikker eller lignende. MEN, det ble veldig mye enklere da vi etterhvert begynte å fortelle til de rundt oss at vi prøver - og sliter. Da ble det ikke spørsmål rundt hvorfor jeg drakk alkoholfri i stedet for eksempel. Og jeg kunne fortelle at i dag er dagen dritt fordi jeg har fått mensen. Eller det er to dager til mensen og jeg dør av spenning... Gleder meg til å kunne se tilbake på denne tiden

Enig i at alt blir bedre om man åpner seg. Da kan man få støttende ord i stedet for spørsmål som man ikke ønsker om når man skal få barn etc., og føler seg mye tryggere i sosiale settinger. Viktig å prøve å leve som normalt fordi man aldri vet hvor lang tid ting tar, og så får man heller gå ut av kule prosjekter eller takke nei til en fest i siste liten hvis man ikke føler for det

 

[Vanillaflower]

Det er så sant det du skriver! Man går bare og venter på at dagene skal gå, og det er jo utrolig trist egentlig!! Enn hvis det tar 5 år å bli gravid, og så sitter man igjen og føler man bare har kastet bort de siste fem årene.. Nei, jeg må skjerpe meg! Det er jo ikke så lett, men man må bare prøve å leve et normalt aktivt og sosialt liv, med så mye glede og moro kan klarer i disse innestengte tider.

Håper vi begge lykkes nå!! Gleder meg til å følge med på forsøket ditt

Jeg har jo brukt 5 år på nummer 2 og mer enn det
Sitter heller ikke med en følelse av å ha kastet bort tiden, husker alt det gode og ale minnene vi har skapt, alle turene o.s.v
Det hjelper sikkert på at jeg har storesøster på 7 år med på reisen.
Men ville bare si at jeg er sikker på at du ikke kommer til å føle i ettertid at du kastet bort tid

 

[Liilje]

Stor stor klem til deg <3 Kjenner meg veldig igjen!

 

[-TP-]

Ville bare kommentere det med å føle at man bare vil at dagene skal gå. Jeg følte det veldig sånn da vi prøvde - ikke noe annet betydde noe enn å komme til neste eggløsning og at testingen skulle begynne. Det virker som det eneste som betydde noe var å bli gravid, og på en måte var det det også. Men når jeg ser tilbake på de turene jeg var på og alt jeg gjorde den sommeren og høsten, så tenker jeg ikke at jeg kastet bort livet heldigvis. Husker jo at jeg spontanaborterte på en utenlandstur og fikk mensen med et brak på to jenteturer og at det var veldig tøft, men ser tilbake på halvåret som at jeg levde og koste meg og at det også var mye fint

edit: tror også man faktisk fyller livet med ekstra mye fint fordi man vil distrahere seg selv og få tiden til å gå, så egentlig lever man mer enn noen gang. Det føles bare ikke sånn der og da, fordi man føler at livet er på pause til man får det man ønsker seg mest av alt og at ingenting annet betyr noe. I hvert fall var det sånn for meg.

PS. Jeg heier på deg og tror du kommer til å bli tidenes mor (om forhåpentligvis ni måneder). Du virker så morsom, reflektert og skjønn

For det første må jeg bare oppklare én ting, for flere av dere. Jeg mente ikke at selve prøvingen kommer til å føles bortkastet, men det at jeg har satt livet fullstendig på vent de siste månedene! Har sagt nei til MYE sosialt og noe jobb for å kunne "fokusere" og "slappe av nok", og det er dette jeg mener er tullete av meg. Så håper ikke noen følte seg tråkket på tærne. Nå prøver jeg å fylle dagene med masse fint og hyggelig!

Og Babydrøm2020, tusen takk for sykt fint kompliment!! Tror jeg kan bli en ganske morsom mamma, om jeg får si det selv.

UL-KONTROLL om 8 dager dere!! Woop woop!! Kom igjen eskimo!!!!!!

 

[Nutte]

Jeg synes du er sterk jeg, TP Det er godt at du får snakket med en terapeut om dette og at du tar det med ro Du må bare gjøre det som føles rett for deg Ikke tenk på at du føler du går glipp av noe eller føler at du setter noe på vent! Da får du bare enda mer tanker å rutte med. Bare gjør det du føler for og kroppen vil takke deg senere Jeg «angrer» ikke på noe i den tiden vi prøvde, siden jeg lot meg selv nyte tiden hele tiden! Fant på masse gøy! Og jeg måtte slutte å tenke og har en mann som alltid er optimist! Jeg håper du kan nyte tiden frem til du blir gravid! Og når det skjer - du kommer til å bli en fantastisk mamma Gleder meg til å høre om lille eskimo! Krysser fingrene! Det fortjener du nå

 

[Søskendrøm2025]

Hvordan går deg med deg?

 

[SoonToBeMama]

Lurer jeg og på, tenker på deg❤❤

 

[-TP-]

Hvordan går deg med deg?

Lurer jeg og på, tenker på deg❤❤

Takk for omtanken dere!


FER#1 - CD11

Jeg er på CD11 i dag, og har vært på UL-kontroll på Klinikk Hausken! Det var én follikkel på 10mm på venstre side, og to på 9mm på høyre side. Så det blir ikke EL med det første, men gyn anslo at jeg kunne forvente positiv el-test til helgen en gang! Så da er det bare å begynne el-testingen og følge med! Livmorslimhinnen var på 7mm allerede, så den er i boks!

Skal rapportere inn postiv el-test via portalen, så setter de opp innsett 4 dager etterpå! Har også fått resept på cyclogest(?) som jeg skal starte på 2 dager etter positiv el-test. Har kun gått på lutinus før, så blir spennende å prøve noe nytt! Skal bare ta én om dagen, så det er ganske digg!

__________________________________

Var hos terapeut for andre gang i dag, og fikk snakket om alt som skjer! Så deilig å få litt tilbakemelding og tips til hvordan man kan få det bedre! Anbefaler alle som er gjennom forsøk hos Klinikk Hausken Oslo å ta kontakt med Tone Bråten, hun er helt gull! Gjerne FØR det smeller også da. Heh, note to self.

Føler meg mye lettere til sinns nå, selv om jeg kjenner på stress og angst daglig. Men det er lettere å komme ut av det nå, og finne roen og "meg selv" igjen. Både spent, nervøs og gira for frysforsøk, og håper på positivt resultat! Literally!

-TP-