Baby nr. 2 - vi er klare for deg!

[-TP-]

Og så var eventyret over..

I dag kl. 14 fikk jeg telefon fra Hausken. Dårlige nyheter, sa hun.. HCG hadde sunket fra 60 på fredag, til 39 i dag. På ingen måte noen overraskelse i dag, men det traff meg som et slag i trynet. Føles som tidenes antiklimaks etter alt jeg har gått gjennom med stimulering og hormoner og drit.

Akkurat nå føles det som jeg har hatt et 14 mnd langt jobbintervju, fikk jobben, men ble sagt opp etter en uke..

For å være helt ærlig så aner jeg ikke hva jeg skal skrive nå. Føles tomt og vondt, og jeg har ikke lyst til å prøve igjen. Men jeg vet at så snart mensen kommer, blir jeg klar. Det håper jeg iallefall, har heldigvis to på frys på Hausken. Slutter på lutinus tvert, og håper kroppen klarer å ordne opp i dette selv, og at blødningen ikke er langt unna. Nå vil jeg bare bli ferdig og gå videre med livet mitt. Enn at man kan være SÅ glad - og så bare krasjer hele verden sammen..

Livet er så urettferdig noen ganger.

 

[Vanillaflower]

Huff det var jo ikke dette som var planen
Det er så urettferdig at du skal måtte oppleve dette nå

Jeg sender over mange klemmer og håper virkelig at det neste forsøket er det som blir baby

 

[ConCon]

Huff så fryktelig trist skjønner godt at fallhøyden ble ekstra stor for deg.
Håper virkelig virkelig at de setter inn gullegget for deg nå i neste pp og at den sitter hele veien

 

[Sol.i.hjertet]

Og så var eventyret over..
I dag kl. 14 fikk jeg telefon fra Hausken. Dårlige nyheter, sa hun.. HCG hadde sunket fra 60 på fredag, til 39 i dag. På ingen måte noen overraskelse i dag, men det traff meg som et slag i trynet. Føles som tidenes antiklimaks etter alt jeg har gått gjennom med stimulering og hormoner og drit.

Akkurat nå føles det som jeg har hatt et 14 mnd langt jobbintervju, fikk jobben, men ble sagt opp etter en uke..

For å være helt ærlig så aner jeg ikke hva jeg skal skrive nå. Føles tomt og vondt, og jeg har ikke lyst til å prøve igjen. Men jeg vet at så snart mensen kommer, blir jeg klar. Det håper jeg iallefall, har heldigvis to på frys på Hausken. Slutter på lutinus tvert, og håper kroppen klarer å ordne opp i dette selv, og at blødningen ikke er langt unna. Nå vil jeg bare bli ferdig og gå videre med livet mitt. Enn at man kan være SÅ glad - og så bare krasjer hele verden sammen..

Livet er så urettferdig noen ganger.

Dette gjør så ufattelig vondt å lese Føler med deg og sender deg en stor, stor klem Livet ER urettferdig til tider! Dere fortjente at dette skulle gå veien. Krysser alt jeg har for at lille frøet som ligger på frys er the one

 

[Søskendrøm2025]

Så utrolig leit at det ikke gikk denne gangen. Jeg håper neste innsett også ender i positiv test, og at spiren da sitter hele veien Min datter ble lagd første PP etter en kjemisk, håper det samme gjelder for deg. Jeg lot meg selv spise så mye digg jeg ville og prøvde å tenke når mensen kom at jeg nå var i uke 0 i en ny graviditet - og jammen hadde jeg jo rett i deg også.

Det som er bra er i hvert fall at du nå har vært gravid og at du vet at du og mannen får det til sammen (med bittelitt hjelp) Krysser alt jeg kan for at du straks blir gravid igjen

 

[Solosupah]

Stor klem til deg . Jeg tenkte samme tanken som «Babydrøm2020» at det er et stort pluss at dere kan bli gravide, med litt hjelp eller ei. Du skal se det ordner seg, snart sitter spiren helt til termin. Kjenner flere som har gjennomgått noe av det samme som dere, det virket ufattelig tøft å gå gjennom. Men plutselig gikk det hele veien.

 

[SoonToBeMama]

Finner ikke ord sender masse kjærlighet når ordene ikke strekker til

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Og så var eventyret over..
I dag kl. 14 fikk jeg telefon fra Hausken. Dårlige nyheter, sa hun.. HCG hadde sunket fra 60 på fredag, til 39 i dag. På ingen måte noen overraskelse i dag, men det traff meg som et slag i trynet. Føles som tidenes antiklimaks etter alt jeg har gått gjennom med stimulering og hormoner og drit.

Akkurat nå føles det som jeg har hatt et 14 mnd langt jobbintervju, fikk jobben, men ble sagt opp etter en uke..

For å være helt ærlig så aner jeg ikke hva jeg skal skrive nå. Føles tomt og vondt, og jeg har ikke lyst til å prøve igjen. Men jeg vet at så snart mensen kommer, blir jeg klar. Det håper jeg iallefall, har heldigvis to på frys på Hausken. Slutter på lutinus tvert, og håper kroppen klarer å ordne opp i dette selv, og at blødningen ikke er langt unna. Nå vil jeg bare bli ferdig og gå videre med livet mitt. Enn at man kan være SÅ glad - og så bare krasjer hele verden sammen..

Livet er så urettferdig noen ganger.

Nei og nei!!! Det var jo ikke sånn det skulle gå. Nå ble jeg veldig lei meg på dine vegne. Livet er veldig urettferdig noen ganger og jeg skjønner ikke helt hvordan man samler mot til å prøve gang på gang. Det er så smertefullt når det ikke går så det er nesten galskap å begi seg utpå dette her. Det er virkelig ikke for pyser.

Jeg har tro på at dere kommer til å få babyen deres en dag. Du ble jo gravid!! Og en dag kommer den til å sitte, men jeg skjønner det er vanskelig å tenke positivt nå.

Mitt tips til deg nå er en self pity party i noen dager. Hold deg under dyna, spis crap, binge serier, gråt masse og bearbeid alle sorgfølelsene. Så når blødningen er over og motivasjonen/styrken kommer tilbake må du fylle på med alt mulig som gjør deg godt - date med mannen, test en ny restaurant, kino, treffe en venninne, gå turer, hiv deg over alle valper du ser, kjøp deg noe fint, spis sunt. Med andre ord: kjør på med masse positiv påfyll. Da blir du klar for en ny runde. Det er hvertfall min oppskrift på å overleve aborter.

Megaklem til deg

 

[Simba jr]

Så forferdelig trist, jeg har ikke ord Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det nå. Jeg er enig med alt bamsemums skriver, og når du er klar for det så må du huske på at du ble gravid. Kroppen din kan! Dette lille frøet var dessverre ikke levedyktig, men nå vet du at du kan bli gravid. Også har du en hel heiagjeng her som krysser alt vi har for at det neste frøet de setter inn er gullegget

 

[Nutte]

Neei, kjære du Hjertet mitt gråter for deg Jeg sitter her med tårer i øynene.. dette er det tristeste jeg har hørt! Det var jo virkelig ikke sånn det skulle gå! Vi skulle jo gå denne veien sammen Nå ble jeg oppriktig helt knust! Livet er virkelig urettferdig! I skrivende stund sitter jeg selv med liten blødning og er livredd for at det ikke har gått for oss heller..

Sånn som flere skriver her, er at nå vet du hvertfall at du kan bli gravid. Og det er jo en god følelse bare det Kanskje den sitter neste gang allerede?

Synes det var et godt tips av bamsemums2019&2021 over her! Grav deg ned under dyna og få ut sorgen Ta deg fri fra jobb og ikke stress!

Jeg vil tro du kommer deg gjennom dette også Og babyen deres vil skje en gang
Mange klemmer fra meg

 

[-TP-]

Mellomfase mellom SA og frysforsøk - CD2

Ikke den mest catchy overskiften, men føler jeg må ha en slags overskrift, så jeg finner igjen innlegg.. Ble jaggu litt inspirert til ny font og. Ny syklus - ny font?

Først og fremst må jeg bare få si tusen tusen takk for alle fine ord. Tårene triller her jeg sitter og leser gjennom dem. Jeg kan si med hånden på hjertet, at uten deres støtte hadde dette vært så utrolig mye verre. Jeg har funnet så mye trøst i postene deres, og jeg blir så rørt over den støtten dere viser meg. Så fra bunnen av mitt hjerte: Jeg kjenner ingen av dere, men jeg er så glad i dere! Jeg skulle gjerne svart på hver og en av postene deres , men jeg begynner bare å gråte, så jeg må bare bli ferdig!

Jeg ønsker å oppdatere dagboken min oppi alt dette også. Kanskje det er til hjelp for meg selv i fremtiden, eller for noen andre som går gjennom det samme. Advarsel: TMI up ahead.
___________________________________________________________________________________________

Så.. I går startet blødningene. Var bare litt brunt blod i truseinnlegget da jeg sto opp, men utover dagen kom det mer. I går kveld begynte jeg å blø friskt, rødt blod. Altså det er så morbid når jeg tenker på at det egentlig kunne blitt til en baby, hvis dere skjønner. I dag har jeg hatt skikkelig menssmerter, sterkere enn noensinne, og sterk blødning! Smertene minner meg faktisk om følelsen jeg hadde rett etter uttaket. Merker godt at kroppen jobber for å bli kvitt alt!

Snakket med Hausken på mandag, og venter på videre plan fra dem. Foreløpig vet jeg at vi bare skal la denne blødningen gå, og så sette igang med frysforsøk på eggløsning etter jeg får neste mens. Livmorslimhinnen min har vært littegrann tynn tidligere, så det er derfor de ønsker å vente til etter neste mens, slik jeg forsto.

Akkurat i dag føles faktisk ting litt lettere. Det var veldig tungt på mandag og tirsdag! Med blødningen kom liksom litt friskt mot, og lettelse for at kroppen fikser opp i det selv. Jeg er veldig glad for at vi har to små eskimoer på frys, og jeg kan ikke gjøre annet enn å tenke at én av dem er lille bebisen vår. I tillegg lå papirer fra Porsgrunn i postkassen på tirsdag, så det må jo være et tegn på at dette ikke var ment to be.

Mannen er veldig skuffet, og i tillegg litt overarbeidet, så det har vært tøft for han også. Han har også dårlig samvittighet for at jeg må gå gjennom så mye for at vi skal få en familie. Men han er så god å ha nå! Nå prøver vi å senke skuldrene og nyte livet før vi går i gang med frysforsøk.


Fy søren - livet er ikke for pyser ass!

 

[SoonToBeMama]

Flinke sterke deg! Sender deg masse klemmer
Snart snur lykken

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Heia lille eskimo

 

[Luna94]

Nei, livet er virkelig ikke for pyser....
Håper ting snur for dere nå!

 

[Ønskerbarn24]

Så utrulig trist at det ikkje gjekk veien sender mange klemmer og håpe for dere at frøe som ligger på frys er babyen dokkar

 

[Majaflyfly]

 

[Sol.i.hjertet]

Stor, stor klem skjønne deg

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Hvordan går det?

 

[Nutte]

Sender klemmer Man blir tøff av å gå gjennom noe sånt, og vil tro det styrker forholdet deres også Godt å ha en plan fremover og at dere kan komme i gang med fryseforsøk om ikke så lenge Har blødningen avtatt nå? Alt greit?

 

[-TP-]

Oppdatering i ingenmannsland

Ai ai ai.. For en karusell dette er! Nå skal ikke dette bli noe klageinnlegg, men jeg må innrømme at den siste tiden har vært ganske tøff, både fysisk og psykisk. Jeg har vært -ekstremt- hormonell, kjent på angst-tendenser, og det har vært mange tårer. Stakkars stakkars mannen min som må holde ut med den grininga mi! Jeg har en time hos en terapeut om et par uker, det blir fint!

-----------------------------------------------------

Ja, vi mislyktes på første IVF-forsøk. Og ja, jeg burde vært forberedt på det! Men i all lykkerusen over å få min aller første positive test og faktisk være gravid for første gang, så glemte jeg at det var stor sjanse for å miste så tidlig. Lesson learned! Nå må vi bare gå videre!

Så.. Hva skjer nå?

Planen fra Hausken kom på torsdag! Vi lar denne blødningen og syklusen bare gå sin gang, og så setter vi igang med frysforsøk i neste syklus. Jeg sier fra til klinikken når jeg får TR, så skal jeg til UL-kontroll på CD10-11, for å sjekke status der nede. Så blir innsett timet ut ifra naturlig eggløsning! Jeg kjenner det blir utrolig godt å slippe stimulering i forkant, og tror dette forsøket kommer til å gå mye lettere. Tar gjerne imot erfaringer fra frysforsøk!

For å oppsummere: Jeg begynte å blø 5+2, og blødde i 6 dager, MYE de første 4 dagene og bare litt de to siste. Da blødningene stoppet føltes alt litt lettere, og vi begynner å se lyset i tunnelen nå! Jeg orker ikke tempe, time sexen eller ta eggløsningstester nå frem mot frysforsøk, så vi prøver ikke aktivt denne runden! Jeg trenger en pause rett og slett!

Håper vi slipper å gå gjennom dette igjen, men jeg håper og tror at alt dette blir verdt det når vi holder lille bebis i armene til slutt. Drømmer om en lykkelig slutt på dette altfor lange eventyret.