Avocado's voksende spire

[Enkefalos]

Godt å høre at du fikk komme inn på sjekk og bli beroliget [emoji173]️ Jeg kjenner meg så igjen. Hele veien ventet jeg helt seriøst på å få beskjed om at noe var galt. Selv med babyen på brystet, var jeg sikker på at "Nå kommer det, dette er for godt til å være sant". Det er slitsomt og vondt å hele tiden være usikker og redd, men jeg tror det er helt normalt med en prøverhistorie som vår. For helt til før dette svangerskapet, har vi jo hatt rett. Men! Her er mini frisk som en fisk, og jamen kan det gå bra [emoji173]️ Håper du klarer å slappe litt mer av fremover Snart i mål!!

 

[Eskimonika]

Takk for gode ord Eskimonika

Det er en rar og ny følelse og kjenne seg så lykkelig men samtidig så redd. På mange måter kjennes det ut som det aldri har stått mer på spill her i livet enn det gjør nå, og det er jo ikke helt feil tolkning heller.
Overrasker meg ikke at UBL er mer utsatt for depresjon. Det må jo henge sammen med forventninger? Man tror kanskje alt blir solskinn og regnbuer når man endelig lykkes, men barsellivet er krevende det også, og kan nok oppleves overraskende ift. forventningene.
Det er nok viktig å leve med realisme og ikke være redd for å be om hjelp!

Klem tilbake! Mitt juleønske i år er at du også skal lykkes nå!

Veldig viktig det du sier om realisme og klare å be om hjelp!
Synes kanskje det burde vært litt mer fokus på den psykiske biten og den voldsomme omstillingen man må gjennom sånn sett før babyen kommer. Det er et sjokk å skulle omstille seg fra å lengte etter barn og vite at man kanskje ikke kommer i mål til å "plutselig" skulle ha et...
Men todelt - skal ikke se bort ifra at det med forventninger også er en greie. Lett å tro at alt blir solskinn når bare man får det barnet.

Tusen takk. Håper jeg får komme etter snart.

 

[Avocado]

Gratulerer med 32 uker Håper frøkena holder seg i magen i minst 5 uker til! Jeg var avhengig av saftis og ønska henne ut, inntil hun plutselig ville ut litt tidlig... Krysser fingrene for at jeg ved en neste graviditet ikke må føde et sted de har intensivavdeling og jeg får bestemme mer selv av hva jeg ønsker.

Håper å gå noen uker lengre enn deg ja
Ikke at det hadde vært krise, men det er jo best for henne å modnes litt til

 

[Avocado]

Nå er det ikke lenge igjen Avocado [emoji7] jeg var også litt stressa på slutten rundt der du er nå. Men når jegu nærma meg termin og gikk på overtid så ble babyen såpass stor at det nesten var umulig å ikke kjenne [emoji85] forsto ikke at vi faktisk skulle ha barn før jeg fødte [emoji14]

Prøv å nyte sparkene og det å være gravid nå så mye du kan, jeg syntes det var litt vemodig når den fine kulen var borte. Selv om den fineste skatten var ute og det var deilig å endelig bli seg selv igjen

Litt godt å høre at det ikke bare er meg som har opplevd det sånn
Hun har heldigvis tatt igjen for all den rolige tiden, så siste døgnet har det vært full fart

 

[Avocado]

Godt å høre at du fikk komme inn på sjekk og bli beroliget [emoji173]️ Jeg kjenner meg så igjen. Hele veien ventet jeg helt seriøst på å få beskjed om at noe var galt. Selv med babyen på brystet, var jeg sikker på at "Nå kommer det, dette er for godt til å være sant". Det er slitsomt og vondt å hele tiden være usikker og redd, men jeg tror det er helt normalt med en prøverhistorie som vår. For helt til før dette svangerskapet, har vi jo hatt rett. Men! Her er mini frisk som en fisk, og jamen kan det gå bra [emoji173]️ Håper du klarer å slappe litt mer av fremover Snart i mål!!

Takk for gode ord, og for at du også var litt crazy slik som jeg er nå Fint å ikke være alene om å stresse og psyke seg selv ut
Det skal jo helst gå bra

 

[Endelig]

Håper å gå noen uker lengre enn deg ja
Ikke at det hadde vært krise, men det er jo best for henne å modnes litt til

Innmari godt at du blir tatt på alvor ihvertfall! Slimproppen gikk her 32+4, og når jeg ringte føden fikk jeg beskjed om å bare ta det med ro for ungen kom nok ikke enda...

Gleder meg til mamma-oppdatering fra deg, men det kan minst vente til uti januar!

 

[Avocado]

Innmari godt at du blir tatt på alvor ihvertfall! Slimproppen gikk her 32+4, og når jeg ringte føden fikk jeg beskjed om å bare ta det med ro for ungen kom nok ikke enda...

Gleder meg til mamma-oppdatering fra deg, men det kan minst vente til uti januar!

Det med slimproppen kan slå begge veier har jeg forstått, og for noen så danner kroppen en ny.
Neste gang vil de nok følge litt bedre med på deg med flere kontroller og sikker full sykemelding på slutten uavhengig av form.

 

[..Kirsebær..]

På tide med en oppdatering kanskje?

32+1 i dag og det skrider stadig fremover.
I det siste har jeg hatt litt økende angstfølelse og innvendig stress. Jeg får det liksom ikke til å stemme at vi har vært så heldige og klarte dette uten IVF, så jeg går og venter på at katastrofen skal inntreffe, og dermed innbiller jeg meg stadig at hun dør eller har andre grusomme mareritt (Ja, jeg er kokko)
Litt av dette stresset har nok gjort at jeg faktisk har kjent mindre liv enn det egentlig er, så i går kveld ble det en tur på føden....
De sjekket alt mulig og vi ble beroliget av hjertelyd og UL. Men selv da hun sparket og vi kunne se/høre det så kjente ikke denne engstelige mammaen sparkene... Forstår ikke helt hvordan jeg har klart å bli så stresset i hodet mitt at jeg ikke kjenner spark
De var heldigvis så søte på føden og svært omsorgsfulle, og sa at jeg måtte bare ringe igjen om jeg på nytt fikk panikk over helgen Engler!!

Hadde egentlig time hos JM i dag, og hadde gledet meg til å snakke litt med henne om alt dette også. Dessverre var hun blitt syk.. Jeg får smøre meg med tålmodighet frem til neste uke...

Det positive oppi alt kaoset mitt er at jeg fikk bekreftet at babyen ligger med hodet dypt nede i bekkenet nå. Muligens har hodet også festet seg, noe som kan forklare et tidvis bedre bekken DET skal jeg i så fall ikke klage på!
Hun vil antageligvis ikke klare å snu seg noe mer heller da hodet var såpass kilt nedi bekkenet, så ingen setefødsel på meg (i hvert fall svært usannsynlig).

Videre er sykemeldingen min økt fra 50% til 70% og det vil den være ut de 5 siste ukene. Godt å trappe ned enda litt og forhåpentligvis få bedre tid til å kjenne etter spark og liv fra innsiden. Hun er viktigst nå!

Ser frem mot helg, og ikke minst snart jul!

Dette ble langt, men godt å få satt noen ord på angsten

God helg godtfolk!

Hei søte deg!
Kjenner meg så godt igjen i de tankene - vi hadde prøvd i et år (ikke såå lenge, men..) og mistet første og har også altfor lett for å krisemaksimere. Tror også det er veldig vanlig å få slike tanker på slutten av svangerskapet Mye hormoner i sving, men tenk at vi snart er mødre! <3

 

[Avocado]

Hei søte deg!
Kjenner meg så godt igjen i de tankene - vi hadde prøvd i et år (ikke såå lenge, men..) og mistet første og har også altfor lett for å krisemaksimere. Tror også det er veldig vanlig å få slike tanker på slutten av svangerskapet Mye hormoner i sving, men tenk at vi snart er mødre! <3

Takk for vennlige ord!
Det hjelper masse å vite at jeg ikke er den eneste som lever litt mye inni mitt eget hode om dagen

Å vente på noe ønsket, om det er et år eller fire og i tillegg miste er tungt uansett. Vi skal prise oss lykkelige for at det er historie nå og at våre hjerter kommer snart

 

[Det er ikke bare bare Bernt]

På tide med en oppdatering kanskje?

32+1 i dag og det skrider stadig fremover.
I det siste har jeg hatt litt økende angstfølelse og innvendig stress. Jeg får det liksom ikke til å stemme at vi har vært så heldige og klarte dette uten IVF, så jeg går og venter på at katastrofen skal inntreffe, og dermed innbiller jeg meg stadig at hun dør eller har andre grusomme mareritt (Ja, jeg er kokko)
Litt av dette stresset har nok gjort at jeg faktisk har kjent mindre liv enn det egentlig er, så i går kveld ble det en tur på føden....
De sjekket alt mulig og vi ble beroliget av hjertelyd og UL. Men selv da hun sparket og vi kunne se/høre det så kjente ikke denne engstelige mammaen sparkene... Forstår ikke helt hvordan jeg har klart å bli så stresset i hodet mitt at jeg ikke kjenner spark
De var heldigvis så søte på føden og svært omsorgsfulle, og sa at jeg måtte bare ringe igjen om jeg på nytt fikk panikk over helgen Engler!!

Hadde egentlig time hos JM i dag, og hadde gledet meg til å snakke litt med henne om alt dette også. Dessverre var hun blitt syk.. Jeg får smøre meg med tålmodighet frem til neste uke...

Det positive oppi alt kaoset mitt er at jeg fikk bekreftet at babyen ligger med hodet dypt nede i bekkenet nå. Muligens har hodet også festet seg, noe som kan forklare et tidvis bedre bekken DET skal jeg i så fall ikke klage på!
Hun vil antageligvis ikke klare å snu seg noe mer heller da hodet var såpass kilt nedi bekkenet, så ingen setefødsel på meg (i hvert fall svært usannsynlig).

Videre er sykemeldingen min økt fra 50% til 70% og det vil den være ut de 5 siste ukene. Godt å trappe ned enda litt og forhåpentligvis få bedre tid til å kjenne etter spark og liv fra innsiden. Hun er viktigst nå!

Ser frem mot helg, og ikke minst snart jul!

Dette ble langt, men godt å få satt noen ord på angsten

God helg godtfolk!

Jeg hadde det helt likt som deg. Var sikker på at det værste skjedde henne hele tiden. Og manglende / lite bevegelse til tider på slutten gjorde at vi tok 3-4 turer på føden og fikk bekreftet at hun hadde det fint Så takknemmelig for at vi bor i et land, med et system som er så trygt og godt <3

Godt at hun har feset seg! <3 Snart er hun her <3

 

[Avocado]

Jeg hadde det helt likt som deg. Var sikker på at det værste skjedde henne hele tiden. Og manglende / lite bevegelse til tider på slutten gjorde at vi tok 3-4 turer på føden og fikk bekreftet at hun hadde det fint Så takknemmelig for at vi bor i et land, med et system som er så trygt og godt <3

Godt at hun har feset seg! <3 Snart er hun her <3

Godt å høre det ikke bare er meg!
Ingenting har noen sinne betydd så mye som henne og dette, så er nok derfor jeg er så på tuppa da

Hvordan er det med dere nå?

 

[Det er ikke bare bare Bernt]

Godt å høre det ikke bare er meg!
Ingenting har noen sinne betydd så mye som henne og dette, så er nok derfor jeg er så på tuppa da

Hvordan er det med dere nå?

Det forstår jeg veldig godt<3
Vi har det fint. Sluttet å pumpe/amme i dag, er helt tom for melk. Har fått fylt opp fryseren da Så hun får i hvert fall en stund til. De første 3 mnd var veldig(!) tøft for vår del, men nå er det bare kos <3

 

[Endelig]

Det med slimproppen kan slå begge veier har jeg forstått, og for noen så danner kroppen en ny.
Neste gang vil de nok følge litt bedre med på deg med flere kontroller og sikker full sykemelding på slutten uavhengig av form.

Jeg er ikke overbevist, men vi får se
Håper du ruger deg klar til minis ankomst!

 

[Avocado]

Det forstår jeg veldig godt<3
Vi har det fint. Sluttet å pumpe/amme i dag, er helt tom for melk. Har fått fylt opp fryseren da Så hun får i hvert fall en stund til. De første 3 mnd var veldig(!) tøft for vår del, men nå er det bare kos <3

Åh! Så godt å høre at det er kos nå!
Syns jo at dere fikk litt vel mye i starten. Men! Du er en supermamna, så det taklet du med glans

 

[Gledeståre]

På tide med en oppdatering kanskje?

32+1 i dag og det skrider stadig fremover.
I det siste har jeg hatt litt økende angstfølelse og innvendig stress. Jeg får det liksom ikke til å stemme at vi har vært så heldige og klarte dette uten IVF, så jeg går og venter på at katastrofen skal inntreffe, og dermed innbiller jeg meg stadig at hun dør eller har andre grusomme mareritt (Ja, jeg er kokko)
Litt av dette stresset har nok gjort at jeg faktisk har kjent mindre liv enn det egentlig er, så i går kveld ble det en tur på føden....
De sjekket alt mulig og vi ble beroliget av hjertelyd og UL. Men selv da hun sparket og vi kunne se/høre det så kjente ikke denne engstelige mammaen sparkene... Forstår ikke helt hvordan jeg har klart å bli så stresset i hodet mitt at jeg ikke kjenner spark
De var heldigvis så søte på føden og svært omsorgsfulle, og sa at jeg måtte bare ringe igjen om jeg på nytt fikk panikk over helgen Engler!!

Hadde egentlig time hos JM i dag, og hadde gledet meg til å snakke litt med henne om alt dette også. Dessverre var hun blitt syk.. Jeg får smøre meg med tålmodighet frem til neste uke...

Det positive oppi alt kaoset mitt er at jeg fikk bekreftet at babyen ligger med hodet dypt nede i bekkenet nå. Muligens har hodet også festet seg, noe som kan forklare et tidvis bedre bekken DET skal jeg i så fall ikke klage på!
Hun vil antageligvis ikke klare å snu seg noe mer heller da hodet var såpass kilt nedi bekkenet, så ingen setefødsel på meg (i hvert fall svært usannsynlig).

Videre er sykemeldingen min økt fra 50% til 70% og det vil den være ut de 5 siste ukene. Godt å trappe ned enda litt og forhåpentligvis få bedre tid til å kjenne etter spark og liv fra innsiden. Hun er viktigst nå!

Ser frem mot helg, og ikke minst snart jul!

Dette ble langt, men godt å få satt noen ord på angsten

God helg godtfolk!

Godt du ble tatt på alvor!

Skjønner at du er engstelig, det er slett ikke rart og du skal ikke føle deg kokko!
Det er mange tanker og følelser som dukker opp i svangerskapet og også etterpå. Det var ingen som hadde fortalt meg om barseltårer før, så jeg var ikke forberedt på de store, overveldende følelsene som tok meg etter at jeg hadde født. Det var et sammensurium av følelser , både glede, tretthet, bekymring og overveldelse.

Du skal ikke være redd for barseltårene altså, bare gjør deg obs på det og det er helt normalt.

Forresten ville jeg også si at for meg så endret bevegelsene mye karakter nå som vi går mot slutten. Mange bevegelser kjenner man bedre utenpå enn inni nå. I begynnelsen var det jo omvendt. Så hvis du er stresset, så kan du prøve å huske og holde godt på magen med begge hender. Kanskje fanger du opp flere bevegelser?!

Kjære Avocado, snart blir du mamma! Nå er det ikke lenge igjen. Det er et helt nytt eventyr som står foran deg som kommer til å endre deg for resten av livet. Det er en stor oppgave og av og til fomler man etter vegen med ustøe skritt, noe jeg tror vi alle gjør som forelder i ny og ne.

Ikke fortvil om du bruker litt tid på tilknytning eller får litt startproblemer med amming, det også er normalt.
Tenk på hvor modig du har vært under hele prøveperioden, det kan du ta med deg nå når du skal bli mamma!
Du kommer til å klare det kjempebra! Det er bare bra å være litt nervøs.

Det er jeg også som skal ha nr to, selv om jeg jo vet litt mer om hva jeg kan forvente denne gangen.

Jeg synes fødselen er det største jeg har opplevd. Det å sette et liv til verden er virkelig et mirakel og et jeg lenge ikke trodde jeg skulle få oppleve.

Jeg spurte om å få se og kjenne på morkaken, fosterhinnen og navlestrengen.
Det var fantastisk. Sikkert mange som syns det er ekkelt, men jeg som har dissikert organer i biologien syns sånt er veldig spennende.

 

[Lykkeliten_86]

Så bra du blir tatt på alvor og fikk en sjekk. [emoji173]

Jeg var redd hele veien og telte ned alle de ulike gradene av abort (kjemisk, tidlig, sen) og deretter gradene av prematurfødsel (ekstrem, svært, moderat), og så var jeg fryktelig opptatt av alt som var forbundet med risiko for krybbedød. [emoji85] Det var absolutt for godt til å være sant å skulle bli mamma. Heldigvis ble frykten for at noe skulle gå alvorlig galt gradvis redusert både utover i svangerskapet og i månedene etter fødsel. Litt hønemor er jeg nok likevel for alltid. [emoji23]

 

[Avocado]

Godt du ble tatt på alvor!

Skjønner at du er engstelig, det er slett ikke rart og du skal ikke føle deg kokko!
Det er mange tanker og følelser som dukker opp i svangerskapet og også etterpå. Det var ingen som hadde fortalt meg om barseltårer før, så jeg var ikke forberedt på de store, overveldende følelsene som tok meg etter at jeg hadde født. Det var et sammensurium av følelser , både glede, tretthet, bekymring og overveldelse.

Du skal ikke være redd for barseltårene altså, bare gjør deg obs på det og det er helt normalt.

Forresten ville jeg også si at for meg så endret bevegelsene mye karakter nå som vi går mot slutten. Mange bevegelser kjenner man bedre utenpå enn inni nå. I begynnelsen var det jo omvendt. Så hvis du er stresset, så kan du prøve å huske og holde godt på magen med begge hender. Kanskje fanger du opp flere bevegelser?!

Kjære Avocado, snart blir du mamma! Nå er det ikke lenge igjen. Det er et helt nytt eventyr som står foran deg som kommer til å endre deg for resten av livet. Det er en stor oppgave og av og til fomler man etter vegen med ustøe skritt, noe jeg tror vi alle gjør som forelder i ny og ne.

Ikke fortvil om du bruker litt tid på tilknytning eller får litt startproblemer med amming, det også er normalt.
Tenk på hvor modig du har vært under hele prøveperioden, det kan du ta med deg nå når du skal bli mamma!
Du kommer til å klare det kjempebra! Det er bare bra å være litt nervøs.

Det er jeg også som skal ha nr to, selv om jeg jo vet litt mer om hva jeg kan forvente denne gangen.

Jeg synes fødselen er det største jeg har opplevd. Det å sette et liv til verden er virkelig et mirakel og et jeg lenge ikke trodde jeg skulle få oppleve.

Jeg spurte om å få se og kjenne på morkaken, fosterhinnen og navlestrengen.
Det var fantastisk. Sikkert mange som syns det er ekkelt, men jeg som har dissikert organer i biologien syns sånt er veldig spennende.

Takk for mange fine ord!
Du får sagt det så fint

Nå er du også straks høygravid Tenk det da!!
Syns det hele har gått rasende fort!
Siden du skal ha KS, så har du kanskje fått datoen nå?

 

[Avocado]

Så bra du blir tatt på alvor og fikk en sjekk. [emoji173]

Jeg var redd hele veien og telte ned alle de ulike gradene av abort (kjemisk, tidlig, sen) og deretter gradene av prematurfødsel (ekstrem, svært, moderat), og så var jeg fryktelig opptatt av alt som var forbundet med risiko for krybbedød. [emoji85] Det var absolutt for godt til å være sant å skulle bli mamma. Heldigvis ble frykten for at noe skulle gå alvorlig galt gradvis redusert både utover i svangerskapet og i månedene etter fødsel. Litt hønemor er jeg nok likevel for alltid. [emoji23]

Alt du sier her høres ut som meg!
Blir nok ei hønemor jeg også

Ingen tvil om at vi elsker barna våres

 

[Gledeståre]

Takk for mange fine ord!
Du får sagt det så fint

Nå er du også straks høygravid Tenk det da!!
Syns det hele har gått rasende fort!
Siden du skal ha KS, så har du kanskje fått datoen nå?

Ja, snart høygravid og du også. Du følger jo hakk i hæl .
Det er så mye tull og tøv, så da jeg var inne for å få vite det ( litt ekstra tidlig i uke 32 sånn at jeg skulle slippe å bekymre meg) så fikk jeg bare vite at det ikke var bestemt nå og at jeg skulle få vite det ved neste vekstestimering i uke 37 ( man får som regel vite det i uke 35), altså ekstra sent.
Jeg er så sliten. Har fått tilbake svangerskapskvalme, hodepine og diverse vondter i tillegg til at jeg er syk nesten hele tiden og når jeg er bra er eldstemann syk. Derfor har jeg faktisk ikke overskudd til å bekymre meg en gang, og ingen krefter til å kjempe.

Jeg har en jordmor som er fantastisk og hun har lovet meg å hjelpe meg dersom jeg får problemer. Jeg setter min lit til henne hvis det ikke bestemmes ks i uke 37.

Jeg har fått estimert en jente med fødselsvekt 4 kg, så det er ikke noe gunstig at de skal tvinge meg gjennom en fødsel.

Krysser fingrene for at det ordner seg, men ganske dårlig gjort av en uempatisk lege å ikke kunne gi en ordentlig beskjed.

 

[Avocado]

Ja, snart høygravid og du også. Du følger jo hakk i hæl .
Det er så mye tull og tøv, så da jeg var inne for å få vite det ( litt ekstra tidlig i uke 32 sånn at jeg skulle slippe å bekymre meg) så fikk jeg bare vite at det ikke var bestemt nå og at jeg skulle få vite det ved neste vekstestimering i uke 37 ( man får som regel vite det i uke 35), altså ekstra sent.
Jeg er så sliten. Har fått tilbake svangerskapskvalme, hodepine og diverse vondter i tillegg til at jeg er syk nesten hele tiden og når jeg er bra er eldstemann syk. Derfor har jeg faktisk ikke overskudd til å bekymre meg en gang, og ingen krefter til å kjempe.

Jeg har en jordmor som er fantastisk og hun har lovet meg å hjelpe meg dersom jeg får problemer. Jeg setter min lit til henne hvis det ikke bestemmes ks i uke 37.

Jeg har fått estimert en jente med fødselsvekt 4 kg, så det er ikke noe gunstig at de skal tvinge meg gjennom en fødsel.

Krysser fingrene for at det ordner seg, men ganske dårlig gjort av en uempatisk lege å ikke kunne gi en ordentlig beskjed.

Så leit å høre at du har blitt så dårlig igjen
Da går tiden sakte og dagene blir ekstra tøffe!

Men herre, hva er det for slags behandling fra legen?
Du har jo en legitim medisinsk grunn for KS, det er jo ikke fordi du har så himla lyst på det, du må vel ha KS (?), og da bør du jo få datoen tidlig nok til at du ikke risikerer å gå i fødsel av deg selv!! For en dustelege!

Håper både du og mini blir friske snart og holder dere slik gjennom hele julen!