Husker den evighetsfølelsen fra tidligukene, men tro meg, plutselig går det fort og da er det bare å holde seg fast(begynner etter uke 12 og girer opp ytterligere etter OUL
Tror ukene til ul’n i uke 13 går sakte, men så går det nok fort igjen!
Det kommer til å gå fort. Det føles virkelig ikke som lenge siden Avocado testet positivt og allerede 30 uker.De første ukene går ikke unna
Haha huff, jeg er 30 uker 25. mai og det føles som en hel evighet til!
Så fin!30+0
Plutselig var man pensjonert fra 20-tallet
Det går unna altså
Pluss/minus 10 uker igjen!
Dagens mage
Vis vedlegget 237598
Så fin!
4 uker igjen til du passerer så langt jeg kom
Håper mi holder seg inne i hvert fall 7 uker til!Jeg var ikke helt forberedtTakk
Shit! Det er litt sykt å tenke på
Men det har gått veldig bra altså 
Unner deg minst 7 uker til!
Så nydelig da[emoji7][emoji7] Er så fantastisk med 3D ultralyd[emoji173]29+1 og ultralyd
Dette var veldig gøy! [emoji173]️
Frøkna har stor trivsel inni magen i følge legen. Hun lå nå med hodet nedover men kan jo snu seg mange ganger enda
Målt til 1,45 kg og stort sett rett over snittet på alle mål. Særlig lange lårbein, akkurat som foreldrene [emoji173]️
Vis vedlegget 237179
29+1 og ultralyd
Dette var veldig gøy! [emoji173]️
Frøkna har stor trivsel inni magen i følge legen. Hun lå nå med hodet nedover men kan jo snu seg mange ganger enda
Målt til 1,45 kg og stort sett rett over snittet på alle mål. Særlig lange lårbein, akkurat som foreldrene [emoji173]️
Vis vedlegget 237179
Flott mage AvocadoDen blir fin i juleoutfiten
Blir den fineste julekroppen på mange år det derTakk snupp
Målet om «Julekulekroppen 2017» er nådd
Åh, det blir sikkert stas! [emoji173]️
Håper du deler noen bilder med oss
(Ja, jeg er kokko)
Engler!!
DET skal jeg i så fall ikke klage på! (i hvert fall svært usannsynlig). 
Det er mye følelser som sitter i oss, og ekstra spesielt blir det når veien mot målet har vært vanskelig og lang[emoji173][emoji173][emoji173] Kan kjenne på noe av denne type angst jeg også innimellom, nesten så jeg ønsker hun bare skal komme for da er hun på utsia og jeg kan fysisk sjekke henne og se at hun har det bra[emoji4][emoji175]På tide med en oppdatering kanskje?
32+1 i dag og det skrider stadig fremover.
I det siste har jeg hatt litt økende angstfølelse og innvendig stress. Jeg får det liksom ikke til å stemme at vi har vært så heldige og klarte dette uten IVF, så jeg går og venter på at katastrofen skal inntreffe, og dermed innbiller jeg meg stadig at hun dør eller har andre grusomme mareritt
Litt av dette stresset har nok gjort at jeg faktisk har kjent mindre liv enn det egentlig er, så i går kveld ble det en tur på føden....
De sjekket alt mulig og vi ble beroliget av hjertelyd og UL. Men selv da hun sparket og vi kunne se/høre det så kjente ikke denne engstelige mammaen sparkene... Forstår ikke helt hvordan jeg har klart å bli så stresset i hodet mitt at jeg ikke kjenner spark
De var heldigvis så søte på føden og svært omsorgsfulle, og sa at jeg måtte bare ringe igjen om jeg på nytt fikk panikk over helgen [emoji173]️ Engler!!
Hadde egentlig time hos JM i dag, og hadde gledet meg til å snakke litt med henne om alt dette også. Dessverre var hun blitt syk.. Jeg får smøre meg med tålmodighet frem til neste uke...
Det positive oppi alt kaoset mitt er at jeg fikk bekreftet at babyen ligger med hodet dypt nede i bekkenet nå. Muligens har hodet også festet seg, noe som kan forklare et tidvis bedre bekken
Hun vil antageligvis ikke klare å snu seg noe mer heller da hodet var såpass kilt nedi bekkenet, så ingen setefødsel på meg
Videre er sykemeldingen min økt fra 50% til 70% og det vil den være ut de 5 siste ukene. Godt å trappe ned enda litt og forhåpentligvis få bedre tid til å kjenne etter spark og liv fra innsiden. Hun er viktigst nå! [emoji173]️
Ser frem mot helg, og ikke minst snart jul!
Dette ble langt, men godt å få satt noen ord på angsten [emoji173]️
God helg godtfolk!
