Takk for at du skriver så ærlig om fortvilelsen som kan komme over oss i slike mørke stunder!CD14 - Mørket er tilbake.
I kveld er jeg skikkelig lei meg. Og bitter. Og skuffa. Og sliten. Som forsterker alle de andre følelsene ekstra mye.
I kveld har jeg gitt opp. Og jeg skjønner at det høres helt idiotisk ut 3PP etter MA. Det er ikke mye. Mange prøver mye lengre, og jeg har full forståelse for at dette innlegget vil virke som et sutreinnnlegg for dere. Jeg tar den, jeg syns det er hyggelig at folk kan lese dagboken og kanskje kjenne seg igjen i ting og relatere - men det er mine innerste, triste, sinte, håpløse og også skamfulle tanker som skrives her. Fordi det er godt å få utløp for de også, når man gråter alene.
Og jeg er skamfull, skamfull for at jeg ikke takler det bedre. Skamfull for at det finnes mennesker som har prøvd i mange år og til slutt må gi opp, uten å ha fått ett barn - også sitter jeg her å griner for dette. Likevel så er det vondt, og jeg er sliten. Det er ekte for meg. Tåpelig, og ekte.
Jeg er ikke lei meg fordi jeg ikke er gravid atter 3 prøveperioder. Jeg er lei meg fordi jeg ikke er gravid med julibabyen min. Jeg er ikke lei meg fordi jeg ikke har blitt gravid igjen etter MA. Jeg er bare så innmari lei meg for at kroppen min har valgt å gå i fullstendig lockdown og ikke engang gi meg eggløsning.
I morgen er det UL, men jeg har ingen tro på dette systemet lengre. Mitt system. Jeg vet hva vi kommer til å se der, ingenting. Er 40 minutter hver vei og midt i arbeidstiden, vurderer nesten å bare avlyse timen. Har ikke lyst å bruke fleksitid på å se ingenting. Se at eggstokkene nok en gang at sagt hadebra og takkskarruha.
Jeg forstår at EL kan komme seinere.
Det er bare at dette testemønstret har jeg blitt unødvendig godt kjent med de siste månedene.
Jeg er så ferdig i dag. Ferdig med dennehelvetteskroppen som oppfører seg som en bortskjemt dritunge som ikke har fått ny vinterjakke til 15.000 og smeller igjen alle dører på sin vei.
Og jeg er lei av å høre min nærmeste venninne bagatellisere det med at jeg blir så raskt gravid så pyttpytt. Når jeg er lei meg fordi alt er kaos og jeg mangler eggløsning, hva f har det å si at jeg tidligere har blitt raskt gravid? Endte med å si at vi har bestemt oss for å ikke prøve mer likevel. Orker ikke flere spørsmål som bare blir spurt for høfligheten skyld.
Jeg trenger ikke å bli raskt gravid.
Jeg trenger å ha en kropp som KAN gjøre meg gravid.
Det føles lettere å bare godta at det ikke blir fler. Og jeg føler meg tåpelig som sitter her med tre barn i ryggsekken å sutrer over og ikke få det fjerde.
Hva kan man si. Jeg er takknemlig for de, men ønsker meg fortsatt en til.
Jeg som skulle ha baby halvveis inn i 2026, ender med å ikke få baby i 2026 i det hele tatt.
Gleder meg til denne dagen er over og jeg kan legge meg.
Kjente meg veldig igjen i det du skriver og det er ikke et sutreinnlegg, det er uttrykk for relle og ekte følelser basert på tap og bekymringer, det er samme følelser uansett om man har barn fra før eller ikke. Sender deg en veldig stor og god klem 
Når jeg har sånne dager så er det eneste som hjelper å sove og bare bli ferdig med dagen, sånn som du skriver. Masse lykke til imorgen Og så et litt tupp i ræva til hun venninnen din fra meg
Høres ut som en tøff dag
Hvis du går rundt og tenker mye på det så tror jeg det er bra å ta UL timen, selv om det føles som mye bortkastet tid etc.
Håper morgendagen er lysere
Takk
Jeg tror også det er sunt, på tross av at jeg er ett menneske som ikke deler følelsene mine med andre, så forstår jeg at man bør gjøre det - og da er det veldig fint å ha en plass å gjøre det uten at det er personlig. Og du har helt rett, det var viktig å dra på den timen.
Takk for at du skriver så ærlig om fortvilelsen som kan komme over oss i slike mørke stunder!
Og så et litt tupp i ræva til hun venninnen din fra meg
Tusen tusen takk for denne.
Det føles mer riktig å dele når det kan treffe andre, da er ikke skamfølelsen så stor likevel.
Jeg la meg tidlig i går, det er bare å komme seg igjennom de dagene og komme seg videre. Takk for lykkeønskning
CD15 - ultralyd
Jeg la meg i senga rett over 20 i går, pakka meg rundt 3 åringen. Han våkna litt sånn halvveis og alt han sa var «Jeg liker deg aller best» så sov han videre mens mora hadde hylekor i nakken hans. Fy så heldig jeg er som har han.
08.40 - ultralyd viser to folikkeler. Største på 29.4mm. Og en mindre på 16.8.
Så jeg hadde rett i går, kroppen har prøvd.
Det jeg ikke hadde rett i var tanken om å ikke dra.
I dag var slimhinnen min 8,8mm, mot 6 forrige gang. Nå sitter jeg her med en otrivelle sprøyte i fanget, og skal trigge min egen eggløsning.
Han er tydelig på at jeg pr nå er maks fertil bare vi får i gang eggløsningen, men også tydelig på at om jeg ikke blir gravid denne runden vil han ha lav terskel for å sende meg til fertilitetsklinikk for testing. Det slo meg litt ut, og jeg føler jeg alltid går ut derifra med fler spørsmål en svar. Om vi er 0% bekymret er det så rart at jeg får sprøyte og beskjed om mulig henvisning videre
MEN, om to dager er jeg på vei til Kiel med min vakre 12 åring, og samtidig endelig i dpo land! Om fire dager starter jeg å teste ut HCG, så jeg kan begynne den ekte testingen 10DPO.
Deilig at de neste dagene kommer til å gå, og vi skal bruke timevis på primark!
Jeg er håpefull, men også ikke helt. Finner mange forklaringer og grunner til at dette ikke vil fungere, som å beskytte meg selv for det jeg er redd kommer. En ny ubrukelig syklus.
I dag er en bedre dag.
Og takk for meldingene deres i går, som fikk meg til å innse at jeg måtte dra. Problemet var selvfølgelig ikke tidsbruken på turen, men redselen for å få den beskjeden jeg ikke ville ha. Lettere ut utsette ting man ikke vil høre. Tenk om jeg ikke hadde dratt, da hadde det hvertfall ikke vært sjans. Fine damer
Jeg la meg i senga rett over 20 i går, pakka meg rundt 3 åringen. Han våkna litt sånn halvveis og alt han sa var «Jeg liker deg aller best» så sov han videre mens mora hadde hylekor i nakken hans. Fy så heldig jeg er som har han.
08.40 - ultralyd viser to folikkeler. Største på 29.4mm. Og en mindre på 16.8.
Så jeg hadde rett i går, kroppen har prøvd.
Det jeg ikke hadde rett i var tanken om å ikke dra.
I dag var slimhinnen min 8,8mm, mot 6 forrige gang. Nå sitter jeg her med en otrivelle sprøyte i fanget, og skal trigge min egen eggløsning.
Han er tydelig på at jeg pr nå er maks fertil bare vi får i gang eggløsningen, men også tydelig på at om jeg ikke blir gravid denne runden vil han ha lav terskel for å sende meg til fertilitetsklinikk for testing. Det slo meg litt ut, og jeg føler jeg alltid går ut derifra med fler spørsmål en svar. Om vi er 0% bekymret er det så rart at jeg får sprøyte og beskjed om mulig henvisning videre
MEN, om to dager er jeg på vei til Kiel med min vakre 12 åring, og samtidig endelig i dpo land! Om fire dager starter jeg å teste ut HCG, så jeg kan begynne den ekte testingen 10DPO.
Deilig at de neste dagene kommer til å gå, og vi skal bruke timevis på primark!
Jeg er håpefull, men også ikke helt. Finner mange forklaringer og grunner til at dette ikke vil fungere, som å beskytte meg selv for det jeg er redd kommer. En ny ubrukelig syklus.
I dag er en bedre dag.
Og takk for meldingene deres i går, som fikk meg til å innse at jeg måtte dra. Problemet var selvfølgelig ikke tidsbruken på turen, men redselen for å få den beskjeden jeg ikke ville ha. Lettere ut utsette ting man ikke vil høre. Tenk om jeg ikke hadde dratt, da hadde det hvertfall ikke vært sjans. Fine damer