CD13.
Lite skjer på LH-fronten. En forsiktig antydning til økning i går, på stedet hvil i dag. Ikke spesielt sjokkerende, egentlig, med tanke på at siste blødningsdag etter evighetsblødningen var på tirsdag. Kroppen driver tydeligvis fortsatt med etterarbeid.
På den ene siden er det sikkert bare bra – dette hadde neppe vært drømmescenarioet for en festeklart egg.
På den andre siden: jeg vil videre. Til DPO land. Helst i går.
Jeg har time hos gynekolog neste uke. Hadde sett for meg normalsyklus-timing tidlig i uka, men problemet med å tro at man kan ringe på en torsdag å få time etter helgen er at man som regel blir skuffet.

Heldigvis var det en avbestilling i slutten av uka, så jeg fikk den.

Han mente uansett at pga den lange blødningen er det ikke være sannsynlig med eggløsning til «normaltid». Jeg fortsetter selvfølgelig å teste, fordi kontrollbehovet lever i beste velgående.
Denne uka har de eldste vært her, og jeg har kommet til den brutale erkjennelsen av at jeg ikke helt skjønner
hvordan folk med store barn faktisk får til aksjelegging.

Tenåringene sovner etter meg, jeg legger meg når treåringen våkner og forlanger diplomatisk asyl i vår seng, og han sover generelt som om søvn er en valgfri hobby. Den eldste trives best hjemme, og helst sammen med meg.
I dag er begge tenåringene på overnatting, og her var det – i teorien – duket for hænkipænki.
Så daa ble selvsagt treåringen syk. Han er allerede ekstremt mammadalt, og i sykdomsmodus er han overbevist om at jeg og han er én og samme enhet. Hadde det vært opp til ham, hadde han fortsatt bodd i livmoren min. Med full service. Som jeg
elsker han
Vi lever stort sett etter prinsippet «en kjapp en» i dette huset (og trives godt med det), men i dag hadde mannen tydeligvis bestemt seg for å ta igjen det tapte. Stearinlys. Massasje.
Stemning.
Veldig hyggelig, altså – men når dette skjer cirka hvert tredje år, var timingen mildt sagt… kreativ.
Needless to say: ingen babyaksjer i dag.
Men.
Massasjen var god den.