I dag er alt tungt, så under følger ikke akkurat verdens mest sprudlende innlegg.
Jeg er fortsatt ikke helt frisk fra magesjauen. Legg svimmelhet og gravidkvalme på toppen, så er vi der. Ligger nå i senga mens barna sitter i stua og ser tv, mannen har handla og lager middag. Føler meg udugelig. Og med hormonene som herjer i kroppen, så kommer tårene.
Jeg vet det ikke hjelper å tenke negativt eller blir dramatisk, men det kommer liksom uansett for tiden.
Jeg avslo sykemeldingen fra legen fordi jeg trodde jeg var frisk, men så er jeg fortsatt dårlig. Blodig diaré (kan hende fra en rift eller noe altså), og maten går rett gjennom. Jeg ser at tarmen ikke har klart å fordøye det. Relativt ekkelt (beklager detaljer). Også blir jeg redd for at det kan gjøre fosteret noe, selv om det er lite sannsynlig. Jeg har vært smittet med e-coli før, og dette ligner. Men legen ville ikke ta meg inn, og ville ikke ha avføringsprøve.
Jeg har ikke kontakt med foreldrene mine, så kan ikke ringe dem. Har ikke lyst å belaste mannen med mer grining. Savner noen å snakke med
Jaja.. nå fikk dere alt her. Beklager.
I morgen skal jeg på jobb. Blir bra for psyken, men tøft for kroppen.
Vi mistet jo en baby i uke 16 i mai. Av og til kommer det også over meg. Rakk ikke sørge på en måte. Plutselig var jeg bare ikke gravid.. også var jeg det på nytt.
Jeg ble forøvrig behandlet utrolig dårlig da jeg kom inn den gangen i uke 16.
Etter noen uker skrev jeg en tilbakemelding/klage. Anbefaler alle som opplever lignende å gjøre det samme. Jeg fikk langt svar fra vakthavende lege og overlegen/seksjonsleder beklaget på det sterkeste og takket for at jeg sa i fra.
Ha en fin dag alle sammen. Klem