I morgen er snuppa vår 3 uker!! og terminen min er ikke før på lørdag! Sykt å tenke på at om jeg ikke ble satt i gang, så hadde jeg fortsatt gått rundt og vagget, satt insulin og spist diabeteskost.
Jeg er bare så ekstremt lykkelig over at skatten vår er her, og at det svangerskapet er over. Aldri mer!
Nå er det andre ting som fyller dagene mine. Kos og amming. Når det kommer til ammingen er fungerer det sånn halvveis. Hun la dårlig på seg de to første ukene, så vi har vært på helsestasjonen hele tre ganger. Men i går hadde hun heldigvis tatt igjen fødselsvekta (og vel så det), så nå veier hun 3200 gram (ved fødsel 2915g).
Jeg mistenker at hun har stramt/kort tungebånd. Grunnen er at hun mister taket på puppen 15-20 ganger ved hver amming, jeg hører klikkelyder som tyder på at hun smeller tunga i ganen, og hun svelger enormt med luft stakkars. I tillegg har jeg hatt helt sinnsykt såre brystvorter med sår og utholdelige smerter. Men etter å ha ammet mye i bakoverlent stilling, smurt med Purelan og brukt Multi Mam kompresser har det blitt bedre.
En annen ting jeg også har behandlet sårene på brystene med er aloeveraplanten min. Jeg har skjært av greiner og videre skjært av skallet. Videre smurt brystknoppene med det "slimet" som er inne i bladene og lagt den geléen som er innmaten i bladene i ammeinnleggene i ca 1 time. Veldig lindrende, samt at det faktisk har helet sårene.
Det høres veldig alternativt ut, men jeg lærte det faktisk etter at jeg var på utveksling av urbefolkningen der jeg var. De bruker aloeveraplanten ved brannsår, solbrenthet osv. NB! Viktig å vaske greinen du bruker først, kniv og skjærebrett må være rent og du må være ren på hendene.
Med to store barn på 6 og 8 går dagene unna. Barseltiden ble absolutt ikke som vi forventet, men jeg velger å se lyst på det. Nå som alt er stengt er tempoet til barna også lavere. De er med oss på reisen i barselbobla, og har en helt annen forståelse av hva det vil si å ha en baby i huset enn hvis de bare så henne før og etter skole og barnehage. De tar automatisk hensyn til både meg og babyen. Største hjelper til med bleieskift og bæring. Så vi er mange hender til å holde og bysse. Ikke minst er de så stolte at de holder på å sprekke!
Det eneste jeg merker er at vi må passe på at mellomste ikke blir glemt. Han er jo straks 6 år, og baby er ikke det han er mest opptatt av. Så det blir fort at han leker i et hjørne for seg selv mens vi andre holder på med babyen på en eller annen måte.
Da jeg skrev det med at jeg på en måte liker hverdagen vår i denne tiden, i en annen tråd her på forumet, var det noen som trykket at de var uenige i det jeg skrev. Det er selvfølgelig helt greit, men jeg vil derfor understreke at det er sånn JEG opplever dette, ikke at det er en oppfordring til at andre skal føle eller tenke sånn.
Oi, dette ble veldig langt ser jeg nå.
Har du hengt med helt hit så takker jeg for det, og ønsker alle en fortsatt god uke.
Gratulerer så mye
Syns det nettopp var at du fikk positiv test! Og så er hun her!
Kjenner liv hver dag og er i knallgod form, så absolutt ingenting å klage på 
