AnLinneas dagbok - håper på nummer tre

30+1
Tiden går visst fremover, selv om det ikke virker sånn til tider. Nå er det litt over 10 uker til termin, og 7 uker til permisjonen starter. Er 100 % sykemeldt nå, så jeg merker vel kanskje ikke den store forskjellen, men det er i alle fall en milepæl å se frem mot.

Jeg følges stadig tett opp på sykehuset mtp diabetesen. Bruker både tabletter, måltidsinsulin og langtidsvirkende insulin. I tillegg passer jeg veldig på kosten og måler blodsukkeret to timer etter hvert måltid. Så dette med svangerskapsdiabetes er omfattende og tar mye tid. Har vært på poliklinikken annen hver uke nå, men nå skal jeg visst hver uke en stund. Noe som gjorde meg skuffa. Fytti katta så lei jeg er av sykehuset.

Alt dette maset gjør også at jeg sørger litt ekstra over at jeg ikke fikk vurdere en gang om jeg kunne født hjemme. Hadde det vært en mulighet nå, så hadde jeg valgt det. Men dessverre er det ikke sånn. Nå ansees jeg for å være i gruppen for risikofødsler. Blir nok satt i gang, og både baby og jeg må overvåkes så lenge fødselen står på. I 48 timer etter fødsel må jeg også være på barsel fordi babyen må sjekke blodsukkeret jevnt.

Men hvis jeg skal muntre opp meg selv litt, så får jeg tenke at det egentlig ikke er så veldig lenge igjen. Husker jo godt at jeg satt med positiv test i begynnelsen av august, og det er lenge siden det. Husker også hvor sakte tiden gikk frem til uke 12, men plutselig hadde jo den tiden gått også. Selv om det virket uendelig lenge!

I tiden fremover får jeg prøve å nyte cafébesøk, kino, kose meg med barna her hjemme, høre på musikk og rydde litt klart til babyen.
Føler tiden står litt stille for tiden, men plutselig er vel terminen her. Blir vel som "julaften på kjerringa", da jeg "har så god tid"... :p

Nyt tiden, så godt du kan:Heartbigred
 
Føler tiden står litt stille for tiden, men plutselig er vel terminen her. Blir vel som "julaften på kjerringa", da jeg "har så god tid"... :p

Nyt tiden, så godt du kan:Heartbigred
Haha.. ja, plutselig er vi der hele gjengen.. hvor man ikke skjønner hvor tiden ble av!
 
30+1
Tiden går visst fremover, selv om det ikke virker sånn til tider. Nå er det litt over 10 uker til termin, og 7 uker til permisjonen starter. Er 100 % sykemeldt nå, så jeg merker vel kanskje ikke den store forskjellen, men det er i alle fall en milepæl å se frem mot.

Jeg følges stadig tett opp på sykehuset mtp diabetesen. Bruker både tabletter, måltidsinsulin og langtidsvirkende insulin. I tillegg passer jeg veldig på kosten og måler blodsukkeret to timer etter hvert måltid. Så dette med svangerskapsdiabetes er omfattende og tar mye tid. Har vært på poliklinikken annen hver uke nå, men nå skal jeg visst hver uke en stund. Noe som gjorde meg skuffa. Fytti katta så lei jeg er av sykehuset.

Alt dette maset gjør også at jeg sørger litt ekstra over at jeg ikke fikk vurdere en gang om jeg kunne født hjemme. Hadde det vært en mulighet nå, så hadde jeg valgt det. Men dessverre er det ikke sånn. Nå ansees jeg for å være i gruppen for risikofødsler. Blir nok satt i gang, og både baby og jeg må overvåkes så lenge fødselen står på. I 48 timer etter fødsel må jeg også være på barsel fordi babyen må sjekke blodsukkeret jevnt.

Men hvis jeg skal muntre opp meg selv litt, så får jeg tenke at det egentlig ikke er så veldig lenge igjen. Husker jo godt at jeg satt med positiv test i begynnelsen av august, og det er lenge siden det. Husker også hvor sakte tiden gikk frem til uke 12, men plutselig hadde jo den tiden gått også. Selv om det virket uendelig lenge!

I tiden fremover får jeg prøve å nyte cafébesøk, kino, kose meg med barna her hjemme, høre på musikk og rydde litt klart til babyen.


Wow, tida flyr, ja! Selv om det ikke akkurat føles sånn, alltid.

Det er jo bra du blir fulgt opp myp diabetesen, men jeg skjønner også at du blir lei av så hyppige besøk på sykehuset. Det er jo selvsagt også en nedtur når du ikke får ha den fødselen du aller helst ønsker. Vet jeg også ville blitt lei meg om jeg kom i gruppen for risikofødsler, så skjønner deg godt.

Sant at det er lenge siden august ... Det har føltes lenge underveis også - men plutselig har vi nesten tilbakelagt et helt svangerskap. Det er da ikke så verst! Håper du klarer å nyte tida hjemme og slappe av litt.
 
Wow, tida flyr, ja! Selv om det ikke akkurat føles sånn, alltid.

Det er jo bra du blir fulgt opp myp diabetesen, men jeg skjønner også at du blir lei av så hyppige besøk på sykehuset. Det er jo selvsagt også en nedtur når du ikke får ha den fødselen du aller helst ønsker. Vet jeg også ville blitt lei meg om jeg kom i gruppen for risikofødsler, så skjønner deg godt.

Sant at det er lenge siden august ... Det har føltes lenge underveis også - men plutselig har vi nesten tilbakelagt et helt svangerskap. Det er da ikke så verst! Håper du klarer å nyte tida hjemme og slappe av litt.

Hehe.. ja, det har føltes lenge ut underveis også. Men nå er vi lenger enn noen sinne!

Jeg er lei sykehuset, men er også takknemlig for tett oppfølging. Det føles bra at noen passer på oss.

Skal prøve å slappe av nå fremover. Har hatt litt mye på programmet i det siste, så bare å roe helt ned.
Håper du også får litt roligere dager fremover, og at du får ordnet en form for tilpasning på jobb. Du skal jo ha krefter til både fødsel og tiden etterpå også!
 
Hehe.. ja, det har føltes lenge ut underveis også. Men nå er vi lenger enn noen sinne!

Jeg er lei sykehuset, men er også takknemlig for tett oppfølging. Det føles bra at noen passer på oss.

Skal prøve å slappe av nå fremover. Har hatt litt mye på programmet i det siste, så bare å roe helt ned.
Håper du også får litt roligere dager fremover, og at du får ordnet en form for tilpasning på jobb. Du skal jo ha krefter til både fødsel og tiden etterpå også!

Du sier noe der!

Ja, det er jo veldig godt å bli passa på, da :)

Bra du har planer om å roe ned nå - som du skriver til meg - du skal jo ha krefter til både fødsel og tiden etterpå også!

Merker det er vanskeligere å sette egne råd ut i live enn det er å gi dem til andre :p Men ja, jeg skal få ordna en form for tilpasning på jobb. Det ble ikke i dag, som planlagt, men i neste uke skal jeg få sagt ifra! Haha, er ikke så greit, det der. Lettere når det er en tydelig sykdom eller et eller annet konkret som gjør at en trenger tilrettelegging. Jeg er liksom bare sliten :p
 
Du sier noe der!

Ja, det er jo veldig godt å bli passa på, da :)

Bra du har planer om å roe ned nå - som du skriver til meg - du skal jo ha krefter til både fødsel og tiden etterpå også!

Merker det er vanskeligere å sette egne råd ut i live enn det er å gi dem til andre :p Men ja, jeg skal få ordna en form for tilpasning på jobb. Det ble ikke i dag, som planlagt, men i neste uke skal jeg få sagt ifra! Haha, er ikke så greit, det der. Lettere når det er en tydelig sykdom eller et eller annet konkret som gjør at en trenger tilrettelegging. Jeg er liksom bare sliten :p
Lettere å gi råd til andre enn å se seg selv i samme situasjon. Sånn er jeg også!

Skjønner du har en veldig ansvarsfølelse og engasjement for jobben din. Men jobb, er jo bare jobb. Den andre "jobben" du har er jo mye viktigere. Og det er ikke bare bare å være sliten. Du trenger virkelig alle krefter du kan ha i tiden som venter!
Den siste tiden på jobb er det kanskje bra for sjefen å bli gradvis vant til at du gjør mindre også, før du forsvinner helt mener jeg.
 
Lettere å gi råd til andre enn å se seg selv i samme situasjon. Sånn er jeg også!

Skjønner du har en veldig ansvarsfølelse og engasjement for jobben din. Men jobb, er jo bare jobb. Den andre "jobben" du har er jo mye viktigere. Og det er ikke bare bare å være sliten. Du trenger virkelig alle krefter du kan ha i tiden som venter!
Den siste tiden på jobb er det kanskje bra for sjefen å bli gradvis vant til at du gjør mindre også, før du forsvinner helt mener jeg.

Du har selvfølgelig helt rett i alt. Må nok gjøre noe med jobbsituasjonen til uka!

Men hvordan er helga di? Håper du har det fint :)
 
Du har selvfølgelig helt rett i alt. Må nok gjøre noe med jobbsituasjonen til uka!

Men hvordan er helga di? Håper du har det fint :)
Denne helgen har så langt vært rolig. Fikk sove lenge i dag (luksus). Og var på kino med datteren vår som snart er 8 år. Vi så dr. Dolittle og koste oss forsåvidt begge to ☺️
Synes diabetesen fortsatt er tung å håndtere. Var på café med ei venninne i går, og må da både måle blodsukker og sette insulin (på do) før maten. Kan jo heller ikke velge det jeg vil av mat og føler jeg generelt er litt sulten hele tiden. Savner spesielt smoothie, frukt og juice!

Hva med deg? Har du en fin helg? ☺️
 
Denne helgen har så langt vært rolig. Fikk sove lenge i dag (luksus). Og var på kino med datteren vår som snart er 8 år. Vi så dr. Dolittle og koste oss forsåvidt begge to ☺️
Synes diabetesen fortsatt er tung å håndtere. Var på café med ei venninne i går, og må da både måle blodsukker og sette insulin (på do) før maten. Kan jo heller ikke velge det jeg vil av mat og føler jeg generelt er litt sulten hele tiden. Savner spesielt smoothie, frukt og juice!

Hva med deg? Har du en fin helg? ☺️

Det høres koselig ut med kino :) Den diabetesen høres forferdelig kjip ut. Har inntrykk av at noen kun må droppe godteri, mens andre, som deg, ikke kan kose seg med frukt engang. Det virker så tungt, jeg blir imponert over den innsatsen du må legge i det der. Jeg skjønner jo at du ikke har noe valg, men likevel.

Jeg har en veldig fin helg - har egentlig ikke gjort så mye, sov mye av dagen i går, og kjenner jeg dermed har mye mer energi i dag :) Så deilig!!
 
31+6

Denne ventetiden er rar. Det er en blanding av frydefyll venting, langtekkelig venting, spennende venting og uutholdelig venting.
De to barna vi har fra før er så store, allerede 6 og 8 år! Hvor ble tiden av med dem? Plutselig kommer babytiden med dem tilbake til meg. Samtidig er det så utrolig lenge siden. De bråker, krangler, ler, leker og koser. Snakker i munnen på hverandre og venter de også. "Kom igjen da baby, kan du ikke forte deg litt? ".

Nå lurer vi veldig. Hvem er du? Hvem er det som kommer nå? Samme ingredienser, samme oppskrift, men ut kommer en som bare er seg selv. Like spennende hver gang synes jeg.

På forrige kontroll på sykehuset var det med ultralyd. Nå er hun litt over 2 kg. Selv veide jeg 2700 gram da jeg ble født. Rart å tenke på. På grunn av diabetesen blir jeg nok satt i gang 1-2 uker før. Det er hvertfall det jeg har blitt forespeilet. Så kanskje er det bare litt over 6 uker til vi får møte deg?
 
31+6
Denne ventetiden er rar. Det er en blanding av frydefyll venting, langtekkelig venting, spennende venting og uutholdelig venting.
De to barna vi har fra før er så store, allerede 6 og 8 år! Hvor ble tiden av med dem? Plutselig kommer babytiden med dem tilbake til meg. Samtidig er det så utrolig lenge siden. De bråker, krangler, ler, leker og koser. Snakker i munnen på hverandre og venter de også. "Kom igjen da baby, kan du ikke forte deg litt? ".

Nå lurer vi veldig. Hvem er du? Hvem er det som kommer nå? Samme ingredienser, samme oppskrift, men ut kommer en som bare er seg selv. Like spennende hver gang synes jeg.

På forrige kontroll på sykehuset var det med ultralyd. Nå er hun litt over 2 kg. Selv veide jeg 2700 gram da jeg ble født. Rart å tenke på. På grunn av diabetesen blir jeg nok satt i gang 1-2 uker før. Det er hvertfall det jeg har blitt forespeilet. Så kanskje er det bare litt over 6 uker til vi får møte deg?

Du skriver så godt om denne tiden fram mot det store som skal skje. Det er så fint å tenke på at den som kommer "bare er seg selv", som du skriver. Selv om hun er skapt av deg og mannen, så er hun sin egen. Wow, jeg blir så spent av dette!!

Kanskje vi føder ganske samtidig! Det hadde vært litt morsomt :) Uansett er det ikke lenge igjen nå.

Håper du har en fin kveld :Heartred
 
Det er rart at dette siste "svangerskapseventyret" går mot slutten. Ettersom jeg i fjor også var gravid i 16 uker før jeg mistet, for så å bli gravid igjen, føles det ut som om dette svangerskapet har tatt ekstra lang tid.

I går da jeg var på diabetespoliklinikken fikk jeg bekreftet fra to forskjellige leger at de vil sette meg i gang rundt uke 38. Nå er jeg 32+1, og da er det plutselig ikke så lenge igjen. Hadde jeg skullet vente til termin hadde jeg hatt på følelsen av å gå over tiden. Plutselig er det bare 6 uker til!! Med to ganske store barn i huset går hverdagene fort. Så i dag skal jeg gå over babytøy og vaske dem. Begynne å pakke fødebagen og se om jeg får litt mer oversikt over hva vi har, og hva som trengs.
 
Det er rart at dette siste "svangerskapseventyret" går mot slutten. Ettersom jeg i fjor også var gravid i 16 uker før jeg mistet, for så å bli gravid igjen, føles det ut som om dette svangerskapet har tatt ekstra lang tid.

I går da jeg var på diabetespoliklinikken fikk jeg bekreftet fra to forskjellige leger at de vil sette meg i gang rundt uke 38. Nå er jeg 32+1, og da er det plutselig ikke så lenge igjen. Hadde jeg skullet vente til termin hadde jeg hatt på følelsen av å gå over tiden. Plutselig er det bare 6 uker til!! Med to ganske store barn i huset går hverdagene fort. Så i dag skal jeg gå over babytøy og vaske dem. Begynne å pakke fødebagen og se om jeg får litt mer oversikt over hva vi har, og hva som trengs.

Skjønner godt at det føles som svangerskapet har vart lenge - du har jo venta veldig lenge på «premien» din etter graviditet.

Håper du koser deg med pakkingen og å skaffe deg oversikt. Gleder meg til jeg også får litt oversikt over hva vi har og hva vi trenger :)
 
34+1

På tide med en liten oppdatering igjen.

I går var jeg igjen på diabetespoliklinikken, og denne gangen var jeg så utmattet da jeg kom inn til dia-sykepleieren at jeg nesten gråt før vi kom i gang med praten. Etter litt snakking om hvordan det går for tiden spurte hun om det var noe hun kunne gjøre for meg, og da sa jeg ja: "få en dato". Altså en dato for å vite når de ønsker å sette meg i gang.

Hun sa med en gang at det må en overlege bestemme, men at jeg hadde flaks for hun som er sjefen for føde/gyn på diabetespoliklinikken var der i dag, og at hun kunne gå å spørre henne med en gang. Jeg hadde ikke trua på at hun ville komme tilbake med noe konkret, men det gjorde hun!

Så nå har vi fått en dato og et klokkeslett for når vi skal møte på føden. Nesten tre uker før termin!
Det betyr at det nå er bare 3,5 uke til jeg legges inn og settes i gang!! Sykt!

Denne reisen har vært så lang. Først med graviditeten med tvillinger som endte i uke 16, og så denne graviditeten med diabetesen og alt den har ført med seg.

Jeg vil understreke at jeg hver dag kjenner på en enorm takknemmelighet over å være gravid med det som virker som en frisk baby.
Ønsker at alle som strever lykkes!!

Ha en fin ukeslutt folkens :Heartred


PS.
I helga skal mannen og jeg på en liten "babymoon" (som de kaller det i USA). Bo på hotell, spise god mat og få massasje blir bra!
Gleder meg.
 
34+1
På tide med en liten oppdatering igjen.

I går var jeg igjen på diabetespoliklinikken, og denne gangen var jeg så utmattet da jeg kom inn til dia-sykepleieren at jeg nesten gråt før vi kom i gang med praten. Etter litt snakking om hvordan det går for tiden spurte hun om det var noe hun kunne gjøre for meg, og da sa jeg ja: "få en dato". Altså en dato for å vite når de ønsker å sette meg i gang.

Hun sa med en gang at det må en overlege bestemme, men at jeg hadde flaks for hun som er sjefen for føde/gyn på diabetespoliklinikken var der i dag, og at hun kunne gå å spørre henne med en gang. Jeg hadde ikke trua på at hun ville komme tilbake med noe konkret, men det gjorde hun!

Så nå har vi fått en dato og et klokkeslett for når vi skal møte på føden. Nesten tre uker før termin!
Det betyr at det nå er bare 3,5 uke til jeg legges inn og settes i gang!! Sykt!

Denne reisen har vært så lang. Først med graviditeten med tvillinger som endte i uke 16, og så denne graviditeten med diabetesen og alt den har ført med seg.

Jeg vil understreke at jeg hver dag kjenner på en enorm takknemmelighet over å være gravid med det som virker som en frisk baby.
Ønsker at alle som strever lykkes!!

Ha en fin ukeslutt folkens :Heartred


PS.
I helga skal mannen og jeg på en liten "babymoon" (som de kaller det i USA). Bo på hotell, spise god mat og få massasje blir bra!
Gleder meg.
Nyt helgen:Heartbigred Det har du fortjent:happy:
 
Så herlig å lese i dagboken din, og se at alt har gått så fint så langt. Kjedelig med svangerskapsdiabetes, heldigvis ikke lenge igjen nå. Fulgte deg i starten og håpet så veldig at det skulle gå bra for deg, tenk at babyen din snart er her :love017 Nyt helgen, kos dere masse på babymoon :D
 
Så herlig å lese i dagboken din, og se at alt har gått så fint så langt. Kjedelig med svangerskapsdiabetes, heldigvis ikke lenge igjen nå. Fulgte deg i starten og håpet så veldig at det skulle gå bra for deg, tenk at babyen din snart er her :love017 Nyt helgen, kos dere masse på babymoon :D
Ååå, så fin tilbakemelding! Nå ble jeg helt rørt her. Tusen takk for fine ord :Heartred
 
34+1
På tide med en liten oppdatering igjen.

I går var jeg igjen på diabetespoliklinikken, og denne gangen var jeg så utmattet da jeg kom inn til dia-sykepleieren at jeg nesten gråt før vi kom i gang med praten. Etter litt snakking om hvordan det går for tiden spurte hun om det var noe hun kunne gjøre for meg, og da sa jeg ja: "få en dato". Altså en dato for å vite når de ønsker å sette meg i gang.

Hun sa med en gang at det må en overlege bestemme, men at jeg hadde flaks for hun som er sjefen for føde/gyn på diabetespoliklinikken var der i dag, og at hun kunne gå å spørre henne med en gang. Jeg hadde ikke trua på at hun ville komme tilbake med noe konkret, men det gjorde hun!

Så nå har vi fått en dato og et klokkeslett for når vi skal møte på føden. Nesten tre uker før termin!
Det betyr at det nå er bare 3,5 uke til jeg legges inn og settes i gang!! Sykt!

Denne reisen har vært så lang. Først med graviditeten med tvillinger som endte i uke 16, og så denne graviditeten med diabetesen og alt den har ført med seg.

Jeg vil understreke at jeg hver dag kjenner på en enorm takknemmelighet over å være gravid med det som virker som en frisk baby.
Ønsker at alle som strever lykkes!!

Ha en fin ukeslutt folkens :Heartred


PS.
I helga skal mannen og jeg på en liten "babymoon" (som de kaller det i USA). Bo på hotell, spise god mat og få massasje blir bra!
Gleder meg.
Bare skjønnhetsetappen igjen nå:) Masse lykke til om 3 uker!:love7
 
Back
Topp