Angående førerkort

[Marrylou]

Hei!
Så, sett gjennom noen tråder, blant annet om store pengegaver til konfirmasjon osv, og at folk får førerkort av foreldrene sine etc..
Er dette vanlig? Da jeg tok førerkortet fikk jeg 500 kr av mamma og pappa, etter å ha fullført oppkjøring. Så bare litt nysgjerrig på om dere fikk det? Om dere kommer til å gi det til deres barn? Hva med bil?
Jeg ønsker å gi frøkna som kommer i Juni en følelse av at hun jobber for det hun får, på en måte.. og det er en grunn til at jeg er flink til å spare/håndtere økonomien liksom.
Bare nysgjerrig her altså.

I min familie har vi barna måtte brukt konfirmasjonspengene våre til lappen, og evt dekke d vi manglet selv
Jeg tenker at mine barn skal få den føringen også, og skaffe seg inntekt til å spare til d, men at om vi foreldrene evt har råd, så kan vi overraskende dekke noe

 

[Nordlys2018]

Ser ein del foreldre vil påvirke ungene sine til studieretning, ikkje snus/røyk ol. Er det greit?

Studieretninga og russisken valgte jeg selv, på eget initiativ som 15åring Var alltid interessert i å studere, og forstå verden!

 

[Cosacita]

Studieretninga og russisken valgte jeg selv, på eget initiativ som 15åring Var alltid interessert i å studere, og forstå verden!

Skulle ønske jeg også var sånn. :/ Istedenfor skulket jeg alle tre årene på videregående slik at jeg nesten mistet plassen

 

[Hjerteskatten]

Hei!
Så, sett gjennom noen tråder, blant annet om store pengegaver til konfirmasjon osv, og at folk får førerkort av foreldrene sine etc..
Er dette vanlig? Da jeg tok førerkortet fikk jeg 500 kr av mamma og pappa, etter å ha fullført oppkjøring. Så bare litt nysgjerrig på om dere fikk det? Om dere kommer til å gi det til deres barn? Hva med bil?
Jeg ønsker å gi frøkna som kommer i Juni en følelse av at hun jobber for det hun får, på en måte.. og det er en grunn til at jeg er flink til å spare/håndtere økonomien liksom.
Bare nysgjerrig her altså.

Hverken jeg eller søstrene mine fikk hjelp til førerkort. Vi ble heller aldri pushet til å øvelseskjøre med foreldrene våre. Jeg tok først lappen i fjor, i en alder av 34, og søstrene mine på snart 40 har ennå ikke lappen.

Jeg vil ikke legge skylden på foreldrene mine alene. De hadde trang økonomi, og hjalp oss ellers da vi flyttet på hybel tidlig, osv.

Likevel vil jeg forsøke å hjelpe mine barn til å klare å ta lappen i ung alder. Det sparer de for mye styr, de blir mindre avhengige av oss, osv. Førerkortet kan bli kostbart om en kjører lite privat også. Snakker av egen erfaring.

Ellers vil vi alltids oppfordre barna våre til å skaffe seg mindre jobber i ung alder, slik at de tidlig kan lære seg å jobbe for pengene sine. Det synes jeg er viktig.

 

[My heart]

Det er en stor mestring i at ungdommen klarer å finansiere lappen selv.
Jobbe og spare opp. Det er ekstremt stort for de.

Det synes jeg da jeg tok lappen

 

[tolilla]

Det begynner å bli en stund siden jeg tok lappen (19 år siden) men jeg betalte så godt som alt selv.

Nå tror jeg vi kommer til å gi noe øremerket i bursdagsgaver ol kanskje, men at barnet må bekoste store deler selv, f eks ved å skaffe seg en liten jobb.

 

[lykke_liten]

Betalte førerkort og bil selv. Alltid spart opp og aldri tatt opp lån på bil osv.
Har aldri hatt de nyeste eller dyreste bilene, men jeg har hatt bil som fungerer så jeg kommer meg fra a til b.
Kommer til å hjelpe lillegutt mår den tiden kommer, men forventer at han sparer en del selv og får seg ekstrajobb når han er gammel nok til det.

 

[FruFrøken1991]

Jeg har fått et par ting av foreldrene mine. Scooter da jeg var 16 og lappen da jeg var 19. (Har så klart fått mye mer av dem oppigjennom da. Typ kost og losji i 19 år.)

Ut over det så har jeg klart meg selv økonomisk stort sett. Begynte å jobbe da jeg var 16 osv selv om jeg fikk disse store tingene. Tok meg et friår mellom VG1 og påbygning for å betale ned min første bil.

Barna her har besteforeldre som sparer penger for dem. Unødvendig mye synes jeg. Er opptatt av at mine barn skal lære at ting ikke kommer rekende på ei fjøl. At ikke det er noe menneskerettighet å kunne kjøpe hus når man er i tjueåra f. eks. Men det er jo hyggelig at de sparer også og de sparepengene kommer sikkert bl. a til å gå til å ta lappen.

Så om man får lappen, eller kan kjøpe hus i 20-åra lærer man seg ikke at penger ikke kommer av seg selv?

Jeg fikk lappen, hest til konfirmasjonen, fikk bil, fikk 250000kr i forskudd på arv for å kjøpe hus da jeg var 22 år. Samtidig begynte jeg å jobbe da jeg var 13, har kjøpt alt av klær og andre ting man trenger, helt selv. Hesten betalte jeg alt til helt selv, så i ettertid syns jeg faktisk det var en dårlig gave, misforstå meg rett. Jeg kjøpte alt av skolebøker selv, fikk jo borteboerstipend da jeg flyttet som 16-åring, men det var ikke veldig mye. Mat, telefon og det man ellers trenger betalte jeg selv. Jeg vet veldig godt at penger ikke kommer av seg selv? Selv og jeg slapp å betale lappen selv det jeg har fått, har jeg faktisk ikke fått av foreldrene mine. Det konner fra besteforeldre og en fantastisk reservepappa

 

[Mamma09og19]

Så om man får lappen, eller kan kjøpe hus i 20-åra lærer man seg ikke at penger ikke kommer av seg selv?

Jeg fikk lappen, hest til konfirmasjonen, fikk bil, fikk 250000kr i forskudd på arv for å kjøpe hus da jeg var 22 år. Samtidig begynte jeg å jobbe da jeg var 13, har kjøpt alt av klær og andre ting man trenger, helt selv. Hesten betalte jeg alt til helt selv, så i ettertid syns jeg faktisk det var en dårlig gave, misforstå meg rett. Jeg kjøpte alt av skolebøker selv, fikk jo borteboerstipend da jeg flyttet som 16-åring, men det var ikke veldig mye. Mat, telefon og det man ellers trenger betalte jeg selv. Jeg vet veldig godt at penger ikke kommer av seg selv? Selv og jeg slapp å betale lappen selv det jeg har fått, har jeg faktisk ikke fått av foreldrene mine. Det konner fra besteforeldre og en fantastisk reservepappa

??

Jeg fortalte mine tanker rundt min oppdragelse av mine barn og sa ikke noe om at andre bør følge mitt eksempel? Man tar avgjørelser basert på egne erfaringer og egne verdier og ut i fra sitt eget utgangspunkt, gjør man ikke det da?

Min mann og hans søsken har vokst opp med å få alt i henda. De har rike foreldre og jeg skal love deg at de ikke har lært en dritt om å jobbe for ting, for de har bare fått hjelp til alt som krever penger. Og får det fortsatt, i en alder av 35-40, bare de ber om det. Men det betyr jo ikke at alle med rike foreldre, som får alt de ber om, ikke lærer seg å jobbe for ting. Der må foreldrene være sitt ansvar bevisst og sørge for å lære barna det fra tidlig av.

Men det + min egen oppvekst er bakgrunn for mitt synspunkt på det da.

Hvis du leste hva jeg skrev så fikk jeg lappen av foreldrene mine selv.

 

[Henik]

Med de prisene det er idag til førerkort tviler jeg sterkt at vi kommer til å dekke det. Selv tok jeg lappen som 30 åring.
Vi bor i by og kollektivtilbudet er bra

Ønsker at barna mine skal få spare opp selv, men ser for meg vi kan bidra med deler av det om vi mener det er fortjent.

 

[Snurri]

Så om man får lappen, eller kan kjøpe hus i 20-åra lærer man seg ikke at penger ikke kommer av seg selv?

Jeg fikk lappen, hest til konfirmasjonen, fikk bil, fikk 250000kr i forskudd på arv for å kjøpe hus da jeg var 22 år. Samtidig begynte jeg å jobbe da jeg var 13, har kjøpt alt av klær og andre ting man trenger, helt selv. Hesten betalte jeg alt til helt selv, så i ettertid syns jeg faktisk det var en dårlig gave, misforstå meg rett. Jeg kjøpte alt av skolebøker selv, fikk jo borteboerstipend da jeg flyttet som 16-åring, men det var ikke veldig mye. Mat, telefon og det man ellers trenger betalte jeg selv. Jeg vet veldig godt at penger ikke kommer av seg selv? Selv og jeg slapp å betale lappen selv det jeg har fått, har jeg faktisk ikke fått av foreldrene mine. Det konner fra besteforeldre og en fantastisk reservepappa

Så oppsummert kan vi si at dersom ungen begynner å jobbe fra den er 13 og har klart å vise til økonomisk sans innen den er i konfirmasjonsalder/alder for førerkort, og på generell basis betaler alt selv, så er det innafor å spandere førerkort på de. Om barna derimot IKKE er skoleflinke, flittige, har jobbet siden de er 13 eller fått gode karakterer og null i fravær, så burde man ikke gi de førerkort heller.
Den synes jeg er greiere å svelge enn at barna skal få førerkort fordi de røyker i smug. Kanksje barna faktisk må gjøre seg fortjent til denne belønningen, bare en tanke. Og da gjøre noe som faktisk krever en innsats av de.

 

[Snurri]

??

Jeg fortalte mine tanker rundt min oppdragelse av mine barn og sa ikke noe om at andre bør følge mitt eksempel? Man tar avgjørelser basert på egne erfaringer og egne verdier og ut i fra sitt eget utgangspunkt, gjør man ikke det da?

Min mann og hans søsken har vokst opp med å få alt i henda. De har rike foreldre og jeg skal love deg at de ikke har lært en dritt om å jobbe for ting, for de har bare fått hjelp til alt som krever penger. Og får det fortsatt, i en alder av 35-40, bare de ber om det. Men det betyr jo ikke at alle med rike foreldre, som får alt de ber om, ikke lærer seg å jobbe for ting. Der må foreldrene være sitt ansvar bevisst og sørge for å lære barna det fra tidlig av.

Men det + min egen oppvekst er bakgrunn for mitt synspunkt på det da.

Hvis du leste hva jeg skrev så fikk jeg lappen av foreldrene mine selv.

Det er min erfaring også. Finnes mange av de som har fått alt servert, og de er fortsatt økonomisk avhengige av foreldrene sine godt oppi åra, fordi de faktisk aldri lærte å styre økonomien ansvarlig. Det hadde jo aldri noen konsekvenser, mamma og pappa kom alltid til unnsetning. Hvorfor skal man bry seg da? Den unge generasjonen idag som er i begynnelsen av 20-årene er jo de som sitter med enorm kredittkortgjeld! Det er ikke et spørsmål engang om hvorfor: fordi de har blitt bortskjemt og foreldrene ikke har tatt ansvar for å lære de om økonomi. De bare får og får, og så når de flytter ut hjemmefra og liksom skal betale ting selv, så får de gjeld fortere enn svint. Men det går nok bra, mamma og pappa betaler vel den gjelda for de også..

 

[Nordlys2018]

Så mye som jeg forstår hvor mange kommer fra, så synes jeg det er veldig ekstremt å høre hvor "dømt" man blir bare fordi man har støttende foreldre. Jada, jeg har også sett og observert hvordan "bortskjemte drittunger" med foreldre i ryggen vokser opp til å bli hjelpesløse geleboller som bare flyter rundt i et hav av null bekymringer og lite realitetsanordning.

Allikevel forstår jeg ikke hvorfor det skal bety at ALLE må dras over en kam? På en eller annen måte har mamma og pappa klart å gjøre meg til et ganske så fornuftig menneske (tror jeg ), selv om de har gitt meg stort sett alt jeg har trengt i livet når jeg var ung. Allikevel forventer jeg ingen ting. Vet ikke hvordan eller hvorfor dette har oppstått, men noe har de gjort annerledes. Og selv om de ble separterte og jeg aldri har hatt "mamma og pappa i samme hus" - så har de alltid vært der for meg og vært en trygghet. Ikke en trygghet så at jeg skal slippe å bry meg, men en trygghet til at jeg kunne utforske verden og prøve meg selv - men alltid vite at pappa og mamma står der de. Og passer på meg. Hvis det går galt. Men ansvaret tar jeg selv, alltid. Forventer aldri at de skal stå der og løfte meg til noe som helst - men jeg vet at om jeg skulle havne i en situasjon av at jeg står i fare for å miste hus, leilighet, bil - eller mangle mat - så er de der for meg. Aldri har jeg behøvd det, eller utnyttet det. Men jeg vet at jeg har det. Og de hjalp meg ut i verden når jeg var yngre: med en klær, førerkort og mat. Har aldri forventet det, har aldri utnyttet det. De har sagt "du, nå går vi og shopper litt". Eller "du, nå begynner vi med det førerkortet, eller? ". Og jeg har blitt støttet fram. Gjør det meg bortskjemt og lite virkelighetstilkobla?

 

[FruFrøken1991]

Så oppsummert kan vi si at dersom ungen begynner å jobbe fra den er 13 og har klart å vise til økonomisk sans innen den er i konfirmasjonsalder/alder for førerkort, og på generell basis betaler alt selv, så er det innafor å spandere førerkort på de. Om barna derimot IKKE er skoleflinke, flittige, har jobbet siden de er 13 eller fått gode karakterer og null i fravær, så burde man ikke gi de førerkort heller.
Den synes jeg er greiere å svelge enn at barna skal få førerkort fordi de røyker i smug. Kanksje barna faktisk må gjøre seg fortjent til denne belønningen, bare en tanke. Og da gjøre noe som faktisk krever en innsats av de.

Nei, men det er ikke en selvfølge at man får alt selv om en får lappen.

 

[FruFrøken1991]

Så mye som jeg forstår hvor mange kommer fra, så synes jeg det er veldig ekstremt å høre hvor "dømt" man blir bare fordi man har støttende foreldre. Jada, jeg har også sett og observert hvordan "bortskjemte drittunger" med foreldre i ryggen vokser opp til å bli hjelpesløse geleboller som bare flyter rundt i et hav av null bekymringer og lite realitetsanordning.

Allikevel forstår jeg ikke hvorfor det skal bety at ALLE må dras over en kam? På en eller annen måte har mamma og pappa klart å gjøre meg til et ganske så fornuftig menneske (tror jeg ), selv om de har gitt meg stort sett alt jeg har trengt i livet når jeg var ung. Allikevel forventer jeg ingen ting. Vet ikke hvordan eller hvorfor dette har oppstått, men noe har de gjort annerledes. Og selv om de ble separterte og jeg aldri har hatt "mamma og pappa i samme hus" - så har de alltid vært der for meg og vært en trygghet. Ikke en trygghet så at jeg skal slippe å bry meg, men en trygghet til at jeg kunne utforske verden og prøve meg selv - men alltid vite at pappa og mamma står der de. Og passer på meg. Hvis det går galt. Men ansvaret tar jeg selv, alltid. Forventer aldri at de skal stå der og løfte meg til noe som helst - men jeg vet at om jeg skulle havne i en situasjon av at jeg står i fare for å miste hus, leilighet, bil - eller mangle mat - så er de der for meg. Aldri har jeg behøvd det, eller utnyttet det. Men jeg vet at jeg har det. Og de hjalp meg ut i verden når jeg var yngre: med en klær, førerkort og mat. Har aldri forventet det, har aldri utnyttet det. De har sagt "du, nå går vi og shopper litt". Eller "du, nå begynner vi med det førerkortet, eller? ". Og jeg har blitt støttet fram. Gjør det meg bortskjemt og lite virkelighetstilkobla?

Etter det jeg leser her inne, så er du nok helt fjern

Nei, man er ikke en bortskjemt drittunge bare fordi man ikke betaler lappen selv.

 

[Belka87]

Tok opp privat lån hos mamma og pappa for å kunne ta lappen. Så snart jeg begynte å jobbe (sommervikariat og fast deltid) sparte jeg opp og betalte tilbake hver eneste krone. Kjøpte min første bil for egne penger, men sparte mye på at pappa kunne mekke på den når det var noe galt, slik at jeg slapp å betale masse for verksted. Betalte dog selvfølgelig de delene han trengte for å reparere bilen.

 

[Rainbow Baby 2023]

Pappa betalte alt. Tror jeg betalte for noen få timer kanskje. Kan ikke huske helt

 

[Rainbow Baby 2023]

Ikke fått noe støtte til verken førerkort eller bil.
Tenker at ungene skal lære å spare selv, også til kappen. Da setter de mer pris på den, når de har jobbet hardt for å få den, så forhåpentligvis oppfører de seg i trafikken.

Leser nok om de som grisekjører bare timer etter de fikk sertifikatet.

Hahaha!!! Eh nei.. x antall får førerkortet fra mor og far, og grisekjører IKKE. Tror du virkelig alle som grisekjører, ikke har betalt for lappen selv..?

 

[Rainbow Baby 2023]

Jeg vokste opp ganske fattig, sammenlignet med de andre rundt oss. Hadde ikke noe særlig slingringsmonn i økonomien, og opplevde faktisk å få bedre råd da jeg flytta for meg selv som 16-åring. Frem til da gikk jo alle mine andeler til mat og strøm virket det som. Endelig kunne jeg prioritere å kjøpe klær... Jeg fikk aldri noe hjelp økonomisk, ikke til å kjøpe så mye som et såpestykke. Konfirmasjonspengene mine sparte jeg (delvis) og sammen med litt arv brukte jeg de til å kjøpe en laptop så jeg slapp å sitte med håndskrevne hjemmeeksamener på universitetet. Så jobbet jeg ved siden av studiene og sparte opp lånet. Brukte deretter noe av lånekassepengene på å ta sertifikat, kjøpe bil, noe betalte jeg ned, og noe satte jeg inn på BSU. Jeg er vel litt «sur», på grunn av urettferdighet. Andre fikk hjelp til masse, eller foreldrene ga de sertifikat og bil. Jeg hatet dette, og misliker det fortsatt sterkt. Bidra til klasseforskjeller, det er det det gjør. Det samme med de foreldrene som kjøper leilighet til bebisen sin på 30.... Så akkurat her og nå føler jeg overhodet ikke for å gi noen økonomisk hjelp til egne barn, ikke til slikt som førerkort, iallfall. Jeg bruker heller litt ekstra på å ta de med på ferieturer, eller kjøpe klær som ikke alltid er av typen «vindtett, vanntett, kan vokse i». Slik at de ikke skal føle at de er lavkaste i dette samfunnet. Ellers mener jeg det er grovt urettferdig at noen skal få sydd puter under armene, mens andre såvidt får satt mat på bordet. Har jeg så mye ekstra penger, så tror jeg sannelig at jeg gir til kirkens bymisjon heller enn til egne unger.

Unnskyld? Du syns det urettferdig at noen skal «få sydd puter under armene». Det er vel å ta litt vel i? Det at noen tjener utrolig bra, og velger å bruke de på barna sine, og hjelpe dem økonomisk bør ikke være urettferdig for noen andre. Unnskyld at jeg sier ting rett ut nå, men at andre ikke har råd til ditten og datten, er faen meg ikke mitt problem. Det skal ikke stoppe meg for å kjøpe en leilighet til bebisen min på 30 årsdagen HVEM skal jeg bruke pengene på om jeg ikke skal bruke dem på barna mine? Jeg skal ikke ta med dem i grava. Jeg føder ikke barn for at de skal «lengte» etter ting. Ikke så lenge mamma og pappa er her for dem hvertfall

 

[Snurri]

Så mye som jeg forstår hvor mange kommer fra, så synes jeg det er veldig ekstremt å høre hvor "dømt" man blir bare fordi man har støttende foreldre. Jada, jeg har også sett og observert hvordan "bortskjemte drittunger" med foreldre i ryggen vokser opp til å bli hjelpesløse geleboller som bare flyter rundt i et hav av null bekymringer og lite realitetsanordning.

Allikevel forstår jeg ikke hvorfor det skal bety at ALLE må dras over en kam? På en eller annen måte har mamma og pappa klart å gjøre meg til et ganske så fornuftig menneske (tror jeg ), selv om de har gitt meg stort sett alt jeg har trengt i livet når jeg var ung. Allikevel forventer jeg ingen ting. Vet ikke hvordan eller hvorfor dette har oppstått, men noe har de gjort annerledes. Og selv om de ble separterte og jeg aldri har hatt "mamma og pappa i samme hus" - så har de alltid vært der for meg og vært en trygghet. Ikke en trygghet så at jeg skal slippe å bry meg, men en trygghet til at jeg kunne utforske verden og prøve meg selv - men alltid vite at pappa og mamma står der de. Og passer på meg. Hvis det går galt. Men ansvaret tar jeg selv, alltid. Forventer aldri at de skal stå der og løfte meg til noe som helst - men jeg vet at om jeg skulle havne i en situasjon av at jeg står i fare for å miste hus, leilighet, bil - eller mangle mat - så er de der for meg. Aldri har jeg behøvd det, eller utnyttet det. Men jeg vet at jeg har det. Og de hjalp meg ut i verden når jeg var yngre: med en klær, førerkort og mat. Har aldri forventet det, har aldri utnyttet det. De har sagt "du, nå går vi og shopper litt". Eller "du, nå begynner vi med det førerkortet, eller? ". Og jeg har blitt støttet fram. Gjør det meg bortskjemt og lite virkelighetstilkobla?

Jeg skjønner at du har tatt deg nær av at jeg og andre sier at mange er bortskjemte og at det å få lappen er en del av det. Og i mine øyne, ja, du har hatt det veldig godt og trygt og ikke behøvd å bekymre deg for penger. Kanskje du må innse at du har vært heldigere enn de fleste, og fått mer enn mange, selv om det ikke har gjort deg til et av de værste eksemplene? Og så se at selv om akkurat du ikke vil definere deg som bortskjemt, så er det andre her som beskrives som faktisk er bortskjemte? Kanskje fordi de har valgt å benytte seg i større grad av foreldrenes «velvilje» enn det du har. Jeg ser ingen poster her som drar alle over en kam, men jeg ser at du føler deg truffet av mange poster som ikke snakker om deg.