Angående førerkort

Shadow skrev:
Pappa (vel teknisk sett barnevernet pga økonomi) betalte trafikalt grunnkurs mens jeg gikk på vgs, fikk eller ingen støtte og betalte samt ordnet alt selv, hvordan vi gjør det med ungene er jeg usikker men tiden vil vise, er ihvertfall opptatt av at man ikke MÅ ha lappen når man er 18, skader ikke å vente samt at de skal få øvelseskjøre masse før den tid.
Klikk for å utvide …
Fikk lappen da jeg var 19 år og en uke. Måtte jobbe meg opp penger for å betale ;)
 
Jeg vil nok prøve å hjelpe litt, men jeg tenker da kanskje betale for de obligatoriske timene og han må betale kjøretimer selv...
jeg fikk ingenting av mine foreldre da jeg flyttet ut som 16 og det gikk helt fint. Brukte litt lenger tid siden jeg ikke kunne betale så mye på en gang, men var så stolt etter at jeg visste at jeg klarte alt på egenhånd.
 
Jeg fikk lappen når jeg var 23 og måtte betale selv. Fikk moped førerkort av mamma Men den kostet da 300 kr ca. Fikk moped av pappa til konfirmasjon, men han driver med motorsykkel racing. Kunne få bil av mamma hvis jeg gikk den linjen på videregående som hu ville, kan vel si at jeg ikke fikk den bilen.
Kommer til å se hva som skjer ang barna. Ingen formening om fremtiden akkurat nå. Men hjelp får de nok.
 
Vel, jeg betalte lappen selv. Jobbet og sparte selv.. men mamma hjalp meg litt.
Bil hadde jeg ikke. Lånte jo selvfølgelig mammas bil. 2 år etter hadde jeg skrapet sammen 20.000 og kjøpte meg en jalla bil. Funket bra.

Jeg har sagt til eldste her i huset at om han fullfører skolen og gjør sitt aller beste og holder seg unna narkotika og alkohol så får han lappen med oss..

Men han er jo ikke der i det hele tatt ang alkohol. Tror den er litt vanskelig, for mange smaker før de er 18 år.
Og det er ikke så unormalt.. husket selv da heg var ungdom.
Men fullført VGS og null narkotika så blir det lappen
 
Jeg måtte selv betale for mitt førerkort. Her får barna førerkort i konfirmasjons gave når den tid kommer.
 
Lilth skrev:
Billåna har vært ganske små, så har vært trygt for foreldrene mine :)
Da vi skulle kjøpe hus manglet vi 50 000 til dokumentavgifter, så mamma og pappa stilte opp. Fikk de fort ut da :p

Jeg tenker at om vi har råd til det så vil jeg heller bidra med en liten sum penger til boligkjøp enn å kausjonere, bare pga sikkerheten i det.
Samtidig håper man jo å ha oppdratt unga godt nok til at de håndterer penger og ansvar :p
Klikk for å utvide …

Ja, da innebærte det jo ikke så stor risiko :)
Sånn sett er jo det å gi en liten sum tryggere, som du sier. I vårt tilfelle har ikke mine foreldre hatt økonomi til å kunne gi oss en sum penger (og jeg tror også jeg hadde hatt vanskeligere for å ta imot faktiske penger, selv om det er tryggere, men kanskje det hadde føltes annerledes om de hadde hatt veldig god råd), så da var det å være kausjonist eneste alternativ.
Min samboers foreldre er opptatt av at barna skal klare seg uten hjelp fra dem.
Man blir jo frarådet å stille som kausjonist, så er veldig glad for at mine foreldre viste oss den tilliten og hjalp oss!
 
Fikk lappen i 18 årsgave fra mamma. Og jeg vet hun hadde spart opp og virkelig ønsket å gi meg den. Betyr ikke at jeg ikke lærte å spare selv, for jeg fikk ikke alt jeg pekte på ellers og jeg forventet absolutt ikke å få lappen.

Jeg overtok en gammel bil etter pappa, som tok kvelden etter iløpet av et par år. Ellers har jeg spart til bil selv
 
Ikke fått noe støtte til verken førerkort eller bil.
Tenker at ungene skal lære å spare selv, også til kappen. Da setter de mer pris på den, når de har jobbet hardt for å få den, så forhåpentligvis oppfører de seg i trafikken.

Leser nok om de som grisekjører bare timer etter de fikk sertifikatet.
 
Betalte for førerkortet selv, foreldrene våre hadde ikke økonomi til å betale det til meg og søsken. Tror de hjalp litt til med en eller to av de, men hovedsaklig betalte vi selv.

Kommer sikkert til å hjelpe mini, og evt søsken når den tid kommer med noe av førerkortet.
 
Fikk sertifikatet i 18-års gave
 
Har betalt for både førerkort og bil selv.
Usikker på hvordan vi gjør det med ungene. De skal i hvert fall få mer hjelp økonomisk enn vi har fått.
 
Jeg fikk av mine besteforeldre. Bil betalte jeg selv. Mine barn får ikke, men kommer å hjelpe de med deler av det. Har ikke råd til å betale det for de.
 
Jeg betalte mitt førerkort med borteboerstipendet :p
Men den gangen var det så billig, kosta meg 10-12 000 tenker jeg.

Bil husker jeg ikke, men var en billig sak iallefall som vi måtte skru og mekke på før den kunne brukes :p

Ikke tenkt så langt ang ungene enda.
 
Jeg har fått et par ting av foreldrene mine. Scooter da jeg var 16 og lappen da jeg var 19. (Har så klart fått mye mer av dem oppigjennom da. :p Typ kost og losji i 19 år.)

Ut over det så har jeg klart meg selv økonomisk stort sett. Begynte å jobbe da jeg var 16 osv selv om jeg fikk disse store tingene. Tok meg et friår mellom VG1 og påbygning for å betale ned min første bil.

Barna her har besteforeldre som sparer penger for dem. Unødvendig mye synes jeg. Er opptatt av at mine barn skal lære at ting ikke kommer rekende på ei fjøl. At ikke det er noe menneskerettighet å kunne kjøpe hus når man er i tjueåra f. eks. Men det er jo hyggelig at de sparer også og de sparepengene kommer sikkert bl. a til å gå til å ta lappen.
 
Jeg fikk hverken førerkort eller bil av noen andre enn meg selv, måtte jobbe for å få penger til det gitt.

Kommer nok mest sannsynlig til å hjelpe guttene våre på vei. Ikke med alt, men være med.
 
Jeg vokste opp ganske fattig, sammenlignet med de andre rundt oss. Hadde ikke noe særlig slingringsmonn i økonomien, og opplevde faktisk å få bedre råd da jeg flytta for meg selv som 16-åring. Frem til da gikk jo alle mine andeler til mat og strøm virket det som. Endelig kunne jeg prioritere å kjøpe klær... Jeg fikk aldri noe hjelp økonomisk, ikke til å kjøpe så mye som et såpestykke. Konfirmasjonspengene mine sparte jeg (delvis) og sammen med litt arv brukte jeg de til å kjøpe en laptop så jeg slapp å sitte med håndskrevne hjemmeeksamener på universitetet. Så jobbet jeg ved siden av studiene og sparte opp lånet. Brukte deretter noe av lånekassepengene på å ta sertifikat, kjøpe bil, noe betalte jeg ned, og noe satte jeg inn på BSU. Jeg er vel litt «sur», på grunn av urettferdighet. Andre fikk hjelp til masse, eller foreldrene ga de sertifikat og bil. Jeg hatet dette, og misliker det fortsatt sterkt. Bidra til klasseforskjeller, det er det det gjør. Det samme med de foreldrene som kjøper leilighet til bebisen sin på 30.... Så akkurat her og nå føler jeg overhodet ikke for å gi noen økonomisk hjelp til egne barn, ikke til slikt som førerkort, iallfall. Jeg bruker heller litt ekstra på å ta de med på ferieturer, eller kjøpe klær som ikke alltid er av typen «vindtett, vanntett, kan vokse i». Slik at de ikke skal føle at de er lavkaste i dette samfunnet. Ellers mener jeg det er grovt urettferdig at noen skal få sydd puter under armene, mens andre såvidt får satt mat på bordet. Har jeg så mye ekstra penger, så tror jeg sannelig at jeg gir til kirkens bymisjon heller enn til egne unger.
 
Jeg og mine søsken fikk ikke dekket verken lappen eller bil, men alle fikk spart opp og tok lappen før fylte 20. Foreldrene våre betalte trafikalt grunnkurs og selve oppkjøringen. Videre har de hatt forsikringen i sitt navn for å gjøre det billigere for oss. Jeg syns dette har vært en grei ordning og tenker å gjøre noe tilsvarende for våre barn.
 
Ville jeg ha førerkort måtte jeg ordne det selv, selvfølgelig.
Og det må mine barn og.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp