Angående førerkort

[Snurri]

Vel det er en person, set betyr ikke at alle som får bil og førerkort får sydd puter under armene .
Man prioriterer rett og slett forskjellig.

Fikk hverken sminke ,siste mote, PC, mobil osv je, men tenker de som har fått det er heldige og at de sikkert har prioritert andre ting enn mine foreldre gorde

"set betyr ikke at alle som får bil og førerkort får sydd puter under armene .", det har jeg jo heller ikke sagt.

Det jeg sa var at det er urettferdig at noen får sydd puter under armene, mens andre ikke får noen ting. Og det kan du ikke være uenig med meg i, for det er ganske rett fram urettferdig. Om du mener han gutten jeg var sammen med ikke hadde puter sydd under armene, ja, så er vi bare uenige. (Jeg slumpet forresten til å si det rett ut til foreldrene hans en gang, da de presset penger på han mens han prøvde å si nei: han må jo få lære dette selv, uten puter sydd under armene... Ikke rart at de ikke likte meg, men det bare datt ut)

Hyggelig for deg at du kan tenke så koselig om at noen får gaver til en verdi av 35 000 (ca det jeg betalte for førerkortet mitt), og kanskje til og med bil, og ikke glem siste skrik i boblejakke til 8000, og kanskje en leilighet på toppen til den nette sum at 2-3 millioner. Jeg prøvde i noen år å ikke være bitter. Men vet du... det sluttet jeg med å prøve på. For det er no dritt, og livet mitt ble ikke mer rosenrødt av å konstant glede meg på andres overflodige vegne, mens jeg selv måtte vri og vende på krona. Det som er surt er jo at de som får alt dette, de har jo ikke gjort noe for å fortjene det. De ble bare født inn i en mer velstående familie. Og uansett hvor mye jeg jobber, uansett hvor gode karakterer jeg fikk på skolen, og uansett hvor lite alkohol eller rus jeg prøvde, så var det aldri noen belønning å få fra foreldre eller slekt.

Livet er urettferdig. Det er en realitet. Men jeg vil ikke sitte og smile og være glad for det, jeg vil heller rope fra barrikadene og kjempe for en mer rettferdig verden. Å stilltiende akseptere, det er resignasjon, og det er aksept av urettferdigheten. Derav mitt sinne og min frustrasjon.

Helt ærlig, hadde jeg også fått en drøss med goder i livet ville jeg nok ikke visst bedre, og levd i en boble av lykkelig uvitenhet, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde gitt fra meg godene mine så lett heller. Jeg tviholder på de godene jeg har skaffet meg nå, fordi jeg er livredd for å havne under fattigdomsgrensa igjen. Så jeg skjønner godt at det er vanskelig å anerkjenne mitt synspunkt. Det blir vel litt som å ikke ville anerkjenne klimakrisen, fordi det betyr at man må anerkjenne at man selv har bidratt, og det er ikke koselig å kjenne på. Men man kan ikke heller ignorere visse faktum, uansettt hvor ubehagelige de er.

 

[Kengu]

"set betyr ikke at alle som får bil og førerkort får sydd puter under armene .", det har jeg jo heller ikke sagt.

Det jeg sa var at det er urettferdig at noen får sydd puter under armene, mens andre ikke får noen ting. Og det kan du ikke være uenig med meg i, for det er ganske rett fram urettferdig. Om du mener han gutten jeg var sammen med ikke hadde puter sydd under armene, ja, så er vi bare uenige. (Jeg slumpet forresten til å si det rett ut til foreldrene hans en gang, da de presset penger på han mens han prøvde å si nei: han må jo få lære dette selv, uten puter sydd under armene... Ikke rart at de ikke likte meg, men det bare datt ut)

Hyggelig for deg at du kan tenke så koselig om at noen får gaver til en verdi av 35 000 (ca det jeg betalte for førerkortet mitt), og kanskje til og med bil, og ikke glem siste skrik i boblejakke til 8000, og kanskje en leilighet på toppen til den nette sum at 2-3 millioner. Jeg prøvde i noen år å ikke være bitter. Men vet du... det sluttet jeg med å prøve på. For det er no dritt, og livet mitt ble ikke mer rosenrødt av å konstant glede meg på andres overflodige vegne, mens jeg selv måtte vri og vende på krona. Det som er surt er jo at de som får alt dette, de har jo ikke gjort noe for å fortjene det. De ble bare født inn i en mer velstående familie. Og uansett hvor mye jeg jobber, uansett hvor gode karakterer jeg fikk på skolen, og uansett hvor lite alkohol eller rus jeg prøvde, så var det aldri noen belønning å få fra foreldre eller slekt.

Livet er urettferdig. Det er en realitet. Men jeg vil ikke sitte og smile og være glad for det, jeg vil heller rope fra barrikadene og kjempe for en mer rettferdig verden. Å stilltiende akseptere, det er resignasjon, og det er aksept av urettferdigheten. Derav mitt sinne og min frustrasjon.

Helt ærlig, hadde jeg også fått en drøss med goder i livet ville jeg nok ikke visst bedre, og levd i en boble av lykkelig uvitenhet, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde gitt fra meg godene mine så lett heller. Jeg tviholder på de godene jeg har skaffet meg nå, fordi jeg er livredd for å havne under fattigdomsgrensa igjen. Så jeg skjønner godt at det er vanskelig å anerkjenne mitt synspunkt. Det blir vel litt som å ikke ville anerkjenne klimakrisen, fordi det betyr at man må anerkjenne at man selv har bidratt, og det er ikke koselig å kjenne på. Men man kan ikke heller ignorere visse faktum, uansettt hvor ubehagelige de er.

Tja for min del så virker du til å anta veldig mye utfra hva man får og det er set jeg reagerer på.
Vær gjerne negativ Og kritisk om du vil , men du vet jo ikke hva som ligger bak alltid.
Jeg har ikke fått en drøss med goder i livet Men jeg vil likevel ikke gå rundt å være negativ til de somhar fått det.
Godt man er forskjellig

 

[Snurri]

Tja for min del så virker du til å anta veldig mye utfra hva man får og det er set jeg reagerer på.
Vær gjerne negativ Og kritisk om du vil , men du vet jo ikke hva som ligger bak alltid.
Jeg har ikke fått en drøss med goder i livet Men jeg vil likevel ikke gå rundt å være negativ til de somhar fått det.
Godt man er forskjellig

Og hva ligger bak, forutenom økonomisk situasjon?

 

[Cosacita]

Statistikken sier dessverre ikke noe om dette, men mye annen forskning tyder jo veldig på at de som ikke måtte jobbe hardt for noe, heller ikke verdsetter det. Så det er logisk å tenke at de som grisekjører ikke har peil på økonomisk styring, da det er kostbart å krasje. Og det kan komme av at de ikke har måttet stå økonomisk til ansvar for ting og lært seg dette. Så logisk sett gir det mening. Men mye kommer nok heller av dårlig konsekvensforståelse. De er rett og slett ikke modne/smarte nok.

Men da vil jeg heller si at det å få ting oppi fanget er noe som har gått igjen hele oppveksten. Ikke bare å få hjelp til å ta lappen. Tror det med grisekjøring har kommer av flere faktorer.

 

[Lil-17]

Jeg fikk lappen, setter veldig pris på det og grisekjører ikke heller

Sa ikke at alle som får lappen er utakknemlige eller at de grisekjører.
Poenget var at det å jobbe selv for lappen kanskje gjør at man tar bedre vare på den.

 

[Lil-17]

Hvordan vet du det?
Jeg fikk lappen og satte stor pris på det

Se svaret til AnneS.
Det handler om de som grisekjører, de setter gjerne ikke pris på lappen. Kan godt hende mange av de har måttet betale for lappen selv, men tenker at dersom man har betalt den selv så sitter det lenger inne å kaste den ut vinduet.

 

[AnneS]

Sa ikke at alle som får lappen er utakknemlige eller at de grisekjører.
Poenget var at det å jobbe selv for lappen kanskje gjør at man tar bedre vare på den.

Neida, men jeg og samboer er to eksempler på det motsatte jeg fikk lappen og kjører fint (skal innrømme at jeg har fått en fartsbot på de 12årene jeg har hatt den), samboer betalte den selv og tabbet seg skikkelig ut, så han mistet den

 

[Nordlys2018]

Skal man tro på logikken skrevet over så grisekjører du kanskje da?

Noe så grassalt Faktisk var jeg veldig redd fører det første året, turte nesten ikke kjøre utenfor borettslagets trygge veger. Det tok tid før jeg ble varmere i skjorta og turte å kjøre mer Og selv det betydde ingen ting: nå kjører jeg i Europas tetteste trafikk og har kjørt innabys i Brügge og andre envegskjørte gamle små gater i Europeiske hovedsteder, uten problemer. Ca. 40,000km hvert år

 

[Nordlys2018]

De setter ikke pris på den.

Og hvordan forklarer du min kjøring da? Jeg visste vel å sette pris på lappen, helt uten at jeg visste at det fantes andre som måtte betale for lappen selv (helt ærlig, det visste jeg ikke den gang da, for jeg tenkte ikke på slikt). Allikevel visste jeg at mine foreldre var gode med meg, for det var mange tusenlapper og jeg lærte tidlig i livet at økonomi ikke var "en ustoppelig mengde penger" fra noen sted. Det virker som du forhåndsdømmer mange...

 

[Mamma09og19]

Tror ikke det er om man har fått lappen eller ei som avgjør hvordan man kjører. Handler mer om evnen til å respektere sitt eget og andres liv.

Er vel vanligere at ungdommen grisekjører enn at godt voksne gjør det, men det er jo fordi at de tror de er uovervinnelige og uskadelige.

Har to godt voksne kvinnlige kollegaer som har mistet lappen nylig, begge to pga prikker. Det er mye fine unnskyldninger. Det var så viktig å snakke i den telefonen, de hadde så dårlig tid, det var så ditt, de syntes så datt.

En av de hyppigste grunnene for å miste lappen er å kjøre i ruset tilstand. Kan ikke se noen paralleller mellom det og hvordan lappen ble finansiert.

Vet ikke altså, men tror bare ikke folk har respekt for hvor farlig det de holder på med kan være, og tror ikke det har noe som helst å gjøre med om de fikk sponsa lappen av foreldra eller ei.

 

[Lil-17]

Og hvordan forklarer du min kjøring da? Jeg visste vel å sette pris på lappen, helt uten at jeg visste at det fantes andre som måtte betale for lappen selv (helt ærlig, det visste jeg ikke den gang da, for jeg tenkte ikke på slikt). Allikevel visste jeg at mine foreldre var gode med meg, for det var mange tusenlapper og jeg lærte tidlig i livet at økonomi ikke var "en ustoppelig mengde penger" fra noen sted. Det virker som du forhåndsdømmer mange...

Viss du hadde giddet å lest svarene til de andre, så hadde du sleppt bryderiet med å skrive dette

 

[Mrs. Lynch]

Vi tenker å betale for sertifikatet for våre 3 barn. Vi bor i liten bygd med lite kollektivtilbud og få jobber. Det ha sertifikat vi gi barna våre større muligheter.

 

[Mor2barn]

Ser ein del foreldre vil påvirke ungene sine til studieretning, ikkje snus/røyk ol. Er det greit?

 

[Aoede]

Jeg fikk ikke av mine foreldre. Men farmor var veldig opptatt av at jeg skulle ta lappen. Hun tok lappen når hun var 50 år og elsket den friheten hun fikk og angret på at hun ikke gjorde det før, så hun var opptatt av at jeg ikke skulle vente. Jeg var ganske treig da, tok ikke lappen før jeg var 27 år, men farmor holdt det hun lovet og betalte, selv om jeg strengt tatt kunne betalt selv

 

[Mamma09og19]

Ser ein del foreldre vil påvirke ungene sine til studieretning, ikkje snus/røyk ol. Er det greit?

Det med snus/røyk husker jeg var en greie blant mine venninner. De røyka i smug og fikk lappen påspandert av foreldrene da.

 

[AnneS]

Ser ein del foreldre vil påvirke ungene sine til studieretning, ikkje snus/røyk ol. Er det greit?

Jeg syns det er helt greit å ha den med røyk/snus f.eks, men da tenker jeg at man må stå for konsekvensene det får. Studieretning derimot syns jeg ikke er greit.

 

[Mor2barn]

Det med snus/røyk husker jeg var en greie blant mine venninner. De røyka i smug og fikk lappen påspandert av foreldrene da.

Røyk og snus er ikkje så gale å kreve. Men studieretning?

 

[Mor2barn]

Jeg syns det er helt greit å ha den med røyk/snus f.eks, men da tenker jeg at man må stå for konsekvensene. Studieretning derimot syns jeg ikke er greit.

Enig med deg.

 

[Mamma09og19]

Røyk og snus er ikkje så gale å kreve. Men studieretning?

Nei, det er vel ikke så vanlig.

 

[Mor2barn]

Nei, det er vel ikke så vanlig.

Nei. Greit me foreldre drømmer men våre barn må velga yrke sjølv. Min mor var lite flink å støtte meg på mine valg. Ikkje alltid har hun har hatt rett. Det er lov av foreldre å vera uenig men til sjuende og sist er det barna som må ta valget.