Ja jeg hadde nok blitt bekymret etterhvert. Tror heller at bekymringen forsvant med én gang jeg dro til sykehuset. Var mer bekymra for den gynekologiske undersøkelsen fordi det er ikke akkurat en favoritt lol.

Hehe ja du er hva, 6 uker foran meg? Eller husker jeg feil? Skulle ønske jeg er like langt hehe. Men plutselig er jeg der jeg og. :)

Det skjønner jeg, man blir jo gjerne mer bekymret jo mer man tenker på det, så veldig bra at du sjekket det :) Er ikke glad i den type undersøkelser jeg heller, kjenner allerede på det å skulle sjekkes nedentil mange ganger ifm fødsel. Og så har forhåpentligvis jordmor tenkt å sjekke modning neste kontroll i uke 38 og det er jo kun halvannen uke til.. Ja, er i uke 36 nå, så det stemmer :) Bra husk du har ;) Det er virkelig PLUTSELIG så er du der, for det er absolutt ikke lenge siden jeg var i uke 30! :joyful:
 
Det skjønner jeg, man blir jo gjerne mer bekymret jo mer man tenker på det, så veldig bra at du sjekket det :) Er ikke glad i den type undersøkelser jeg heller, kjenner allerede på det å skulle sjekkes nedentil mange ganger ifm fødsel. Og så har forhåpentligvis jordmor tenkt å sjekke modning neste kontroll i uke 38 og det er jo kun halvannen uke til.. Ja, er i uke 36 nå, så det stemmer :) Bra husk du har ;) Det er virkelig PLUTSELIG så er du der, for det er absolutt ikke lenge siden jeg var i uke 30! :joyful:
Hehe ja blir en goooooood del sånne undersøkelser under fødsel, og tror nok det blir hakket verre med det som skal komme ut enn det de putter inn :hilarious::hilarious:
Men det hjelper å vite at det er rett og slett jobben deres å romstere og kikke neddi der så ikke like ille da. Var mest redd for at jeg skulle få en mann til å undersøke meg i forrigår, så var letta jeg slapp det.
Å det tenkte jeg ikke på at de sjekker sånt fra uke 38.... aner ikke om den gjør det her... det må jeg kanskje spørre om på neste kontroll. Ting er liksom litt annerledes her enn i Norge.
 
Hehe ja blir en goooooood del sånne undersøkelser under fødsel, og tror nok det blir hakket verre med det som skal komme ut enn det de putter inn :hilarious::hilarious:
Men det hjelper å vite at det er rett og slett jobben deres å romstere og kikke neddi der så ikke like ille da. Var mest redd for at jeg skulle få en mann til å undersøke meg i forrigår, så var letta jeg slapp det.
Å det tenkte jeg ikke på at de sjekker sånt fra uke 38.... aner ikke om den gjør det her... det må jeg kanskje spørre om på neste kontroll. Ting er liksom litt annerledes her enn i Norge.

Har en kvinnelige gynekolog og vil helst ikke ha mann jeg heller, så håper jeg ikke får det under fødsel / ifm fødsel. Men får ikke gjort så mye med det om jeg får det.. De må jo få lov til å praktisere den type medisin de også selvfølgelig, men det er jo ikke unormalt at kvinner foretrekker kvinner i de type situasjonene.

Jeg vet ikke om alle jordmødre gjør det og jeg tror heller ikke alle fødende ønsker å sjekke, men jeg håper ikke det skader hvertfall. Hun ville tidligst sjekke fra uke 38 og ville ikke love meg det da heller. Hun vil vite hvordan de siste ukene har vært før hun tar avgjørelsen. For det kan jo sette igang en serie med vonde kynnere som ikke gjør annet enn å gjøre den gravide sliten og lei, uten at det setter igang fødselen. Så vi får bare se om hun gjør det og hva det fører til :) Er det noe spesielt de gjør/ikke gjør i Wales?
 
Har en kvinnelige gynekolog og vil helst ikke ha mann jeg heller, så håper jeg ikke får det under fødsel / ifm fødsel. Men får ikke gjort så mye med det om jeg får det.. De må jo få lov til å praktisere den type medisin de også selvfølgelig, men det er jo ikke unormalt at kvinner foretrekker kvinner i de type situasjonene.

Jeg vet ikke om alle jordmødre gjør det og jeg tror heller ikke alle fødende ønsker å sjekke, men jeg håper ikke det skader hvertfall. Hun ville tidligst sjekke fra uke 38 og ville ikke love meg det da heller. Hun vil vite hvordan de siste ukene har vært før hun tar avgjørelsen. For det kan jo sette igang en serie med vonde kynnere som ikke gjør annet enn å gjøre den gravide sliten og lei, uten at det setter igang fødselen. Så vi får bare se om hun gjør det og hva det fører til :) Er det noe spesielt de gjør/ikke gjør i Wales?
Ja regner med hun gir beskjed på neste kontroll da :)
Tja jeg er i en snapchat gruppe for april, og de sa at førstegangsfødende over en viss aldri (over 30? Husker ikke) i Norge blir tilbydd den derre glukose test greia for å sjekke etter diabetes eller hva det var. Har ikke blitt tilbydd noe og fyller 34 før litja kommer til verden.
Og så blir termindato mer satt på oul, her sa de at termindato er satt på 12/13 ukers ultralyden (vi blir tilbydd én rundt 12 uker og én i uke 20 her, ikke uke 18), og når den er satt endrer de den ikke. Så de måler ikke på 20 ukers ultralyden. De sjekker organer osv og om babyen ser friskt ut, og om vi spør så sjekker de etter kjønn, men man må spørre.

Annet enn det så har jeg ikke lagt meg så mye inn i forskjellene. Vet at vi blir sendt hjem om vi er under 4cm åpning. Vet ikke hvordan det er i Norge.

Det er sikkert mye annet som er annerledes også, men vet ikke hva lol
 
33+0

På siste svangerskapskontroll 31+0 så hadde visst ikke magen min vokst noe særlig så de ville ha meg inn til ultralyd for å sjekke at babyen vokste normalt.
Alt så fint ut på ultralyd, babyen var bare veldig sta og lå med ryggen til oss så sonografen sleit med å ta målingene av magen hennes, men fikk det til til slutt.
Hun sa alt så normalt ut, passe str og vekt for hvor jeg lå an i svangerskapet. Så det var godt å høre.
Samboeren fikk ikke bli med, og vi fikk ikke til å ta noe bilde av henne heller pga stillingen og i tillegg dekte hun for ansiktet med hendene, hehe.

Uansett, ting går bra med baby men jeg har begynt å få veldig mange plager. Jeg tror kanskje jeg har delvis bekkenløsning fordi enkelte liggestillinger gjør veldig vondt der, har hatt vondt i hoftene siden slutten av første trimester (spesielt om natta), og når jeg sitter rett opp og ned på sofaen eller stolen når jeg jobber er det ubehagelig ikke bare i bekkenområdet men rygg og mage også. Og hver gang jeg reiser meg gjør det ordentlig vondt i bekkenet, hoftene og ryggen og jeg må gå som ei gås en stund.

Jeg blir andpusten av ingenting, og kjenner at det trykker godt på lungene nå, så skal ikke mye husarbeid til før jeg må ta en pause.
Har allerede hatt enda en streng samtale med samboer fordi han gjør ingenting i huset. Eneste han gjør er å ta kattesanda (for åpenbare grunner, han har gjort det siden vi starta å prøve), og én gang hver andre uke tar han ut kattesandsøpla (de henter vanlig søppel annenhver uke her, vi får kun lov til å ta ut to sortsekker) og så henter de matavfall og resirkulerbart søppel hver uke. Jeg tar all den andre søpla. Jeg støvsuger, oppvask, rydder opp etter ham på kjøkkenet, vasker bad, dusj... ja, alt. Men nå har kroppen fått nok så han sa han skulle hjelpe til mer. Uansett får se hvordan det blir å gå. har spurt mange ganger før uten resultat.
Jeg er bare bekymra for at det blir så og si bare jeg som tar meg av babyen også i tillegg til huset..

Og i går kveld kokte det over for meg med mora hans også. Hun har veldig lite empati i kroppen, og sier sin mening om alt uten å være redd for hvordan andre føler.
Jeg var frisør før, så hun sa til ham i går eller forrigår at han må få seg en klipp. Og så svarer han med at jeg er veldig sliten for tida så det spørs om jeg får det til akkurat nå (jeg får det til men jeg vet jeg kommer til å slite med pusten fordi jeg må bøye meg så mye når jeg klipper håret hans). Og så sier hun at hun og må få en klipp snart (jeg har klippet håret hennes i mange år. Det er så og si kun derfor hun kommer på besøk. Og det virker som om det er noe hun forventer og hun tar det for gitt. Når jeg klipper håret til mamma og stefaren min insisterer de å gi meg noe for jobben (selv om jeg hver gang sier at jeg ikke trenger noe men jeg tjener ikke akkurat noe mye her i UK så jeg tar takknemlig imot likevel). Men mora til samboeren har aldri tilbydd noe. Jeg forventer ikke noe men det er liksom bare takknemligheten jeg savner.

Uansett, samboeren min sier at det er ikke sikkert jeg kommer til å klippe henne nå før fødselen, og så svarer hun med at "pøh, ei på jobb jobba fram til termin og løfta kasser osv helt til slutten!"
Når han sa det til meg ga jeg ham et blikk, ble stille en stund, og sa at det gjorde meg veldig opprørt at hun sier sånt. Så begynte jeg å gråte fordi hun ikke kan forstå at alle graviditeter er FORSKJELLIGE. Og hun sier ting uten hensyn. Jeg er ikke vant med å bevege meg lenger. Jeg jobber fortsatt 100% med hjemme"kontor"jobben min. Jeg sitter mesteparten av dagen fordi det er ubehagelig å stå og gå, treninga mi består av å gå opp og ned trappa og gjøre husarbeid.
Men nei, hun på jobben hun løfta kasser hele svangerskapet.
Det er ikke det at jeg ikke KAN klippe henne, det er det at jeg ikke VIL. hovedsakelig fordi hun tar det for gitt og forventer det.
Men om jeg skal klippe henne må jeg gjøre det Før fødselen fordi jeg nekter å klippe henne med en nyfødt i hus.
Og pluss at vi er i lockdown og folk skal egentlig ikke komme inn i huset til folk nå. Så...ja... jeg må nå bare gjøre det. Pluss at jeg kan ikke si at ordene hennes gjør meg opprørt fordi Gud forby at NOEN sier noe imot den dama der. Da blir hun fly forbanna.
Jeg fortalte henne tidlig i svangerskapet at man helst ikke skal sove på ryggen, pga nye studier, og hun sa at hun ikke ville høre mer fordi hun ble irritert fordi "de har gjort om på så mye siden hun var gravid" (33år siden). Studiene sier at det øker sjansen for dødfødsel. Hallo?
Jeg blir så oppgitt.

Sorry dette ble fryktelig langt.
Jeg måtte bare lufte en plass. Er bare frustrert.
Håper alle har hatt en fin helg.
 
Det høres veldig slitsomt dette du beskriver:Heartpink Skulle gjerne sett litt mer forståelse og empati fra samboeren din, da hadde det kanskje ikke føltes like ille med svigermoren din. Det har kommet mye mer forskning og forståelse for hva som er bra/ikke bra for både foster og mor, så det er naturlig at det er nye retningslinjer for hva vi kan/ikke kan gjøre. La henne bare himle med øynene, der er moren min litt den samme og jeg bare lar det forbigå i stillhet og gjøre det jeg mener er riktig.

Når det er sagt synes jeg du har en helt naturlig reaksjon til de begge. Det er klart du kjenner på disse følelsene og blir usikker på hvordan det skal bli når babyen kommer. Har mannen din tatt det til seg og gjort litt mer i huset? Har du mulighet for å bli litt sykmeldt? Jeg hadde det likt med bekkenet på den tiden der og det hjalp veldig for min del å jobbe 50% selv om jeg hadde hjemmekontor. Jeg klarte rett og slett ikke å sitte skikkelig hele dagen, men det hjalp veldig å trappe ned på jobbingen. Nå er bekkenet sjeldent vondt og det tror jeg kommer av at hodet har kommet lenger ned og støtter bekkenet på en annen måte enn før.

Håper du får det bedre fremover, både med kroppen din og de rundt deg. Det er fint du skriver om det her, så kan vi backe deg opp og være en støtte forhåpentligvis :) :Heartpink
 
Fytti, må først og fremst si at jeg blir irritert på mannen og svigermoren din, mest mannen da han ikke bidrar mer til hjemmet og ikke støtter deg med tanke på hvordan hans mor snakker og oppfører seg mot deg! Nei fyttiii..... ikke ok!! Burde ikke være nødvendig å si ifra heller, han burde bare hjekpe til ig si ifra at nok er nok automatisk egentlig... uff :banghead:
Også må heg si at det er tøft å være gravid, spesielt på slutten da alt av plager kommer, det er drit tøft og en skjønner ikke hvor mye det kreves av kroppen for å bære frem et barn føre en er der! Du er rå tøff og sterk! Og lover deg alt alle plager er så verdt det❤ ta vare på deg selv, konsentrer deg om deg selv, vær egoistisk, for er siste tuden du kan være det på laang tid :rolleyes:
 
Det høres veldig slitsomt dette du beskriver:Heartpink Skulle gjerne sett litt mer forståelse og empati fra samboeren din, da hadde det kanskje ikke føltes like ille med svigermoren din. Det har kommet mye mer forskning og forståelse for hva som er bra/ikke bra for både foster og mor, så det er naturlig at det er nye retningslinjer for hva vi kan/ikke kan gjøre. La henne bare himle med øynene, der er moren min litt den samme og jeg bare lar det forbigå i stillhet og gjøre det jeg mener er riktig.

Når det er sagt synes jeg du har en helt naturlig reaksjon til de begge. Det er klart du kjenner på disse følelsene og blir usikker på hvordan det skal bli når babyen kommer. Har mannen din tatt det til seg og gjort litt mer i huset? Har du mulighet for å bli litt sykmeldt? Jeg hadde det likt med bekkenet på den tiden der og det hjalp veldig for min del å jobbe 50% selv om jeg hadde hjemmekontor. Jeg klarte rett og slett ikke å sitte skikkelig hele dagen, men det hjalp veldig å trappe ned på jobbingen. Nå er bekkenet sjeldent vondt og det tror jeg kommer av at hodet har kommet lenger ned og støtter bekkenet på en annen måte enn før.

Håper du får det bedre fremover, både med kroppen din og de rundt deg. Det er fint du skriver om det her, så kan vi backe deg opp og være en støtte forhåpentligvis :) :Heartpink
Samboeren min tror jeg ikke skjønte at det var en dum kommentar fra mora hans før han så reaksjonen min. Han er veldig sympatisk ovenfor meg og la seg ned ved siden av meg til jeg slutta å gråte og syntes veldig synd på meg. Men jeg vet ikke om han hadde sagt noe imot mora sin kommentar om han visste at den var så dum som den var. Tror jeg må prate med ham igjen i kveld og spørre om han synes det er greit at jeg tar det opp med henne eller om vi skal la det gå fram til neste kommentar kommer.

Når det gjelder husarbeidet så har det vært en irritasjon i over 10 år. Jeg har alltid gjort det meste i heimen, men siden vi flytta hit til UK og vi begge jobber, så har det kun vært meg. Han vasker sine egne klær da...
Men jeg sa ifra i starten av svangerskapet at jeg kommer til å trenge mer hjelp jo lenger jeg kommer, og når jeg går og puster og peser, og grynter når jeg reiser og setter meg osv, så forventa jeg vel at han skulle ofre litt hjelp uten at jeg måtte spørre. Føler liksom det er noe folk flest ville gjort. Men jeg må alltid be ham gjøre ting, og npr jeg gjør det tar det LANG tid før det blir gjort. Så ja. Frustrerende, men desverre en uvane som har bygget seg opp fra hans side over mange mange år.

Jeg vil ikke be om sykemelding fordi da tror jeg de heller velger å starte mammapermen min tidlig og jeg vil ha så mye tid med babyen som mulig. Kortere perm her enn i Norge, og mindre betalt så må utnytte den tida jeg får. Men sjefen er flink til å gi meg ekstra pauser når jeg spør og jeg får reist meg og strekt og tøyd litt innimellom. Jeg skal prøve å holde ut til 9 dager før termin.

Jo tusen takk for gode ord og støtte. Når man går rundt med disse hormonene så vet man liksom ikke helt om man overreagerer eller ikke lenger.
 
Fytti, må først og fremst si at jeg blir irritert på mannen og svigermoren din, mest mannen da han ikke bidrar mer til hjemmet og ikke støtter deg med tanke på hvordan hans mor snakker og oppfører seg mot deg! Nei fyttiii..... ikke ok!! Burde ikke være nødvendig å si ifra heller, han burde bare hjekpe til ig si ifra at nok er nok automatisk egentlig... uff :banghead:
Også må heg si at det er tøft å være gravid, spesielt på slutten da alt av plager kommer, det er drit tøft og en skjønner ikke hvor mye det kreves av kroppen for å bære frem et barn føre en er der! Du er rå tøff og sterk! Og lover deg alt alle plager er så verdt det❤ ta vare på deg selv, konsentrer deg om deg selv, vær egoistisk, for er siste tuden du kan være det på laang tid :rolleyes:
Det at han er så vant med å ikke hjelpe i heimen og han må bli bedt og spurt om ting er frustrerende, ja.
Men må bare si at jeg tror ikke han innså at det mora sa var teit før han så reaksjonen min. Han prøvde jo å si at jeg kanskje ikke ville klippe noen nå, og det var jo derfra hennes reaksjon kom. Så vi har blitt enige om at om hun kommer med flere lignende kommentarer så kan han ikke si det til meg fordi jeg blir for opprørt.
Han er ikke typen som liker å diskutere eller si imot folk, han liker ikke konfrontasjoner pluss at det nytter ikke å konfrontere mora hans fordi hun er for sta. Hennes mening er hennes mening og ikke søren om noen kan endre den eller si at hun tar feil, så det er nytteløst uansett. Så jeg er ikke sint på ham fordi han ikke sa noe tilbake til henne. Jeg er kun sint på henne fordi hun drar alle under samme kam.
Han var veldig støttende mot meg i går kveld når jeg lå der og gråt i frustrasjon.

Åh jeg vet plagene er verdt det. Jeg gleder meg til vi har kommet i mål og får premien i armene våre. :)
Håper det går bra med deg og dere. :)
 
Hei :) Fint at alt er fint med mini i magen da :) :) Og nå er det ikke mange ukene igjen :)

Ellers kjenner jeg en stor frustrasjon på dine vegne :(
Svigermor høres ikke så veldig okay ut, og det er ikke sånn man vil ha det når fødsel nærmer seg og man ikke er i form.
Håper du får tatt en god og lang prat med samboeren din om hele situasjonen og at ting blir litt bedre nå mot slutten og etter fødsel :)
Sender over en stor klem da
 
Hei :) Fint at alt er fint med mini i magen da :) :) Og nå er det ikke mange ukene igjen :)

Ellers kjenner jeg en stor frustrasjon på dine vegne :(
Svigermor høres ikke så veldig okay ut, og det er ikke sånn man vil ha det når fødsel nærmer seg og man ikke er i form.
Håper du får tatt en god og lang prat med samboeren din om hele situasjonen og at ting blir litt bedre nå mot slutten og etter fødsel :)
Sender over en stor klem da
Nei håper ikke det blir verre med henne.
Jo skal prate med ham i kveld og se hva han sier.

Ja bare 7 uker igjen nå, om jeg er heldig. Helst vil jeg jo hun skal komme en liten uke tidligere. Hehe :)
 
Nei håper ikke det blir verre med henne.
Jo skal prate med ham i kveld og se hva han sier.

Ja bare 7 uker igjen nå, om jeg er heldig. Helst vil jeg jo hun skal komme en liten uke tidligere. Hehe :)
Håper det blir litt bedre da :) :) hehe, håper selv at han i magen min heller velger uke 39 fremfor 41 :P
 
Blir helt matt av å høre om denne svigermoren :facepalm: Har en person i min familie som oppfører seg litt på samme måte, typ det er ikke en sykdom å være gravid :mad:
Går visst ikke an å fatte at ting har forandret seg de siste 30 årene...
Skjønner frustrasjonen over mannen din, jeg kjenner litt det samme, selv om min gjør en del.. Men middagen rører han ikke, og det er svigermor sin skyld, som har dullet og laget middag til dem i alle år :yuck:Kan det hjelpe å få manen til å lese litt om hva som skjer med kroppen i en graviditet? Tror faktisk ikke de skjønner hvor slitsom enkelte dager kan være...
Håper ting ordner seg :love2
 
Blir helt matt av å høre om denne svigermoren :facepalm: Har en person i min familie som oppfører seg litt på samme måte, typ det er ikke en sykdom å være gravid :mad:
Går visst ikke an å fatte at ting har forandret seg de siste 30 årene...
Skjønner frustrasjonen over mannen din, jeg kjenner litt det samme, selv om min gjør en del.. Men middagen rører han ikke, og det er svigermor sin skyld, som har dullet og laget middag til dem i alle år :yuck:Kan det hjelpe å få manen til å lese litt om hva som skjer med kroppen i en graviditet? Tror faktisk ikke de skjønner hvor slitsom enkelte dager kan være...
Håper ting ordner seg :love2
Jeg viser ham faktisk bilder og videoer av hva som skjer med kroppen i graviditeten ganske ofte, og jeg lider ikke akkurat i stillhet her hjemme. Lol. Men håper at han tar i et tak litt mer om jeg spør mer nå framover. :)
 
Først og framst; Svigermonster:mad: kjenner jeg blir skikkelig sur på dine vegne. Ettersom det er noe som skjer ofte så hadde jeg sagt noe til henne tror jeg, om enn bare for å sette ei grense under eget tak. Sånn oppførsel går fader meg ikke an altså!
Håper det går bra med deg og at det blir en forbedring hvis du sier noe til henne ved neste anledning. Hvis ikke får du bare fortsette å si ifra helt til det går inn:cool:
Godt mannen din støtter og trøster deg da, det hjelper alltid godt i sånne (hormon?)situasjoner. (Her selv lurt på nettopp den biten, er søren ikke lett altså:D)

Ellers var det godt å høre at alt er bra med skatten deres:Heartred Hopp opp eller ned på vekstkurven er alltid skummelt. Opplevde det selv nå sist torsdag, hun hadde plutselig lagt seg rett på normalkurven i stedet for den litt under som hun har fulgt siden uke 28. Jeg tenkte jo svangerskapsdiabetes og alt som følger med med en gang:nailbiting: Alle prøver var fine da, så ikke noe å bekymre seg om her heller.
Ikke lenge igjen nå før dere har lille hos dere:Heartbigred
 
Først og framst; Svigermonster:mad: kjenner jeg blir skikkelig sur på dine vegne. Ettersom det er noe som skjer ofte så hadde jeg sagt noe til henne tror jeg, om enn bare for å sette ei grense under eget tak. Sånn oppførsel går fader meg ikke an altså!
Håper det går bra med deg og at det blir en forbedring hvis du sier noe til henne ved neste anledning. Hvis ikke får du bare fortsette å si ifra helt til det går inn:cool:
Godt mannen din støtter og trøster deg da, det hjelper alltid godt i sånne (hormon?)situasjoner. (Her selv lurt på nettopp den biten, er søren ikke lett altså:D)

Ellers var det godt å høre at alt er bra med skatten deres:Heartred Hopp opp eller ned på vekstkurven er alltid skummelt. Opplevde det selv nå sist torsdag, hun hadde plutselig lagt seg rett på normalkurven i stedet for den litt under som hun har fulgt siden uke 28. Jeg tenkte jo svangerskapsdiabetes og alt som følger med med en gang:nailbiting: Alle prøver var fine da, så ikke noe å bekymre seg om her heller.
Ikke lenge igjen nå før dere har lille hos dere:Heartbigred
Ja om hun blir for krass må jeg nok si ifra. Jeg bare håper hun ikke blir å legge seg opp i hvordan vi kommer til å oppdra litja.
Hehe ja det var nok meget mye hormoner i reaksjonen min også hehe. Men han er veldig flink til å trøste når jeg blir lei meg noe jeg setter pris på.

Hehe ja med en gang noe er utenom det vanlige så er det vel egentlig ikke rart at vi begynner å tenke all slags, men var bra at alle prøvene var fine for deg også :)
Ja nå er det sannelig ikke lenge igjen. :)
 
36+0

Oy nå nærmer det seg veldig her..
De regner termindato som 40+0 her i Storbritannia, så 4 uker igjen i dag til termin.

Var hos jordmor I dag, var en annen som målte magen min i dag, og har ifølge henne gått opp fra 32cm til 35 på 2 uker? Jeg synes det var veldig stor økning på kort tid uten at det vises så mye så jeg tror nok den vanlige jordmora mi hadde målt meg mindre om hun hadde målt i dag.
Litja har målt under gjennomsnittet fram til i dag, hvor hun plutselig ligger midt på treet.
Så i notatene (var min vanlige jordmor som skrev notater mens hu andre målte og kjente) ser det ut som om hun har notert 34 cm for hun visste sikkert at 35 var litt å ta i.

Men framover er det den andre jordmora som tar over, visstnok. Litt rart de siste par ukene men men.

Merker mye mere ubehag, vondt i bekkenet når jeg går og reiser meg etter å ha sittet.
Hoftene har gjort vondt om natta siden starten av andre trimester. Sliter med å dra inn pusten ordentlig noen ganger.
Litja har også funnet ribbeina mine, den siste uka, og liker å strekke føttene opp under de. Spesielt om natta eller kvelden når jeg skal prøve å sove.

Annet enn det så får jeg veldig vondt i korsryggen når jeg er ute og går. Er det vanlig? Eller er det bare jeg som har blitt svak fordi jeg har bevegd meg for lite?

Så og si alt har blitt kjøpt inn nå. Venter på levering av madrassen til babykurven.
Nesten alt er vasket og klart, og snart er fødebagen ferdig pakket.
Eneste jeg vurderer å kjøpe er yogaball til å sitte og hoppe på på slutten. Har det hjulpet andre her igang med fødselen?

Kun 3 uker igjen på jobb nå. Jobber fram til uka før termin for å få mest mulig tid med litja, men helt ærlig så synes jeg hun kan få lov å komme når som helst etter uke 38 :)
 
Koselig med oppdateringer ❤ tenk ar det er så kort rid igjen! Så sprøtt hvor fort tiden går altså :wideyed:
Ryggen føles kanskje svakere ut, men det er hormoner,modning og belastning som gjør det, ikke noe godt. Å være høygravid er ingen spøk eller dans på roser bestandig :rolleyes: håper du koser deg den siste tiden føre lille er I armene dine :happy:
 
Hei!

Sa de noe om hodet var festet? For når det fester seg så stabiliserer ofte bekkenet seg også - så det kan jo være noe å se frem til :)

Ellers tror jeg ikke du skal håpe på at en sånn ball setter i gang fødsel, men den er god å sitte på når fødselen er i gang. Sitter du med hoftene åpne og gjør store roterende bevegelser så hjelper du babyen skru seg nedover fødselskanalen. Ofte har de sånn ball på fødestua. Kanskje de har en der?

Masse lykke til på innspurten. Elsker at du har kommet så langt for jeg er jo bare to uker etter :P
 
Koselig med oppdateringer ❤ tenk ar det er så kort rid igjen! Så sprøtt hvor fort tiden går altså :wideyed:
Ryggen føles kanskje svakere ut, men det er hormoner,modning og belastning som gjør det, ikke noe godt. Å være høygravid er ingen spøk eller dans på roser bestandig :rolleyes: håper du koser deg den siste tiden føre lille er I armene dine :happy:
Ja trodde tida skulle gå mer sakte på slutten men synes fortsatt den går fort. Har sikkert også mye medbat jeg fortsatt er i 100% jobb.
Ah så det er vanlig å få vondt i korsryggen av å gå, på slutten? Slipper kanskje å føle meg så dum over at jeg ikke har bevegd meg mye i svangerskapet da. :)

Skal prøve å kose meg, men kjenner jeg er veldig klar for å ikke dele kroppen min lenger hehe. Så gleder meg til å få henne ut og endelig møte henne. :)
 
Back
Topp