Alkohol i jula!

Hvorfor må barn lære at voksne må ha alkohol for å kose seg?

Jeg er nok egentlig ikke «skikket» til å svare i denne tråden, med tanke på at jeg sitter med en traumediagnose, der en liten del av årsaken er alkohol i oppveksten(selv om hovedårsaken er en helt annen). De som da tror det dreier seg om foreldre som drakk daglig eller var DRITINGS i tide og utide leser for mye mellom linjene. Det handlet sjelden om overstadig beruselse. Det handlet om endring i humør og stemmeleie, oftest til et veldig godt og muntert humør. Ikke skremmende sier du? JO, for meg som barn så var det det. Jeg merket at mamman min ble annerledes og ønsket bare at kvelden skulle ta slutt. Hver jul var det sånn. Noen ganger ble det mye alkohol, andre ganger lite, men redselen var like stor, uansett mengde. På bakgrunn av dette har jeg (ikke overraskende) et svært anstrengt forhold til alkohol når barn er tilstede/i samme hus. Jeg klarer derimot å tenke rasjonelt, og forstår at juleølen kanskje smaker bedre enn en clausthaler til ribba. Derfor har jeg i vårt hjem satt en maxgrense på 2x0,33 flasker for de som ønsker en øl eller to. Da kan de ta en til maten og ha en utover kvelden. Akevitt osv er helt utelukket.
 
Hei. Ønsker å svare på innlegget ditt med et utdrag fra en artikkel skrevet av Gunnar Tjomlid. Hele artikkelen kan du lese nederst i innlegget mitt om du ønsker det. Ha en fin kveld :)


«Det er en dårlig ide å drikke foran barna for å lære dem å drikke fornuftig. La meg illustrere med et parallelt eksempel: Hvor ofte hører du foreldre si følgende:

– En dag vil barna sikkert teste sigaretter selv, og da ønsker jeg å ha vært et trygt forbilde for dem. Med avslappede, men fornuftige røykevaner.

Jeg har aldri sett dette argumentet bli brukt. Jeg har aldri sett foreldre argumentere for at de vil barna skal bli moderate røykere. Ville du gjort det? Hvorfor ikke? Hvorfor er det ikke viktig for de samme foreldrene å røyke litt foran barna for å vise dem at man kan nyte tobakk på ansvarlig måte?»

https://tjomlid.com/2014/12/19/fem-grunner-til-a-ikke-drikke-alkohol-foran-barna-dine/

Denne sammenligningen funket ikke for min del. Røyking og alkoholkonsum er to vidt forskjellige ting. Jeg ønsker ikke at mine barn skal vokse opp å bli røykere, men har igjen ingen problemer med at de blir voksne og drikker øl. Derfor fungerer ikke sammenligningen din.

I mine øyne er det bra for et barn å se at man kan kose seg med alkohol. Og at det er normalt. Enn at de skal oppleve at alkohol er noe de aldri ser, bare hører at mamma gjør på fest noen ganger. Uten dem.

Kriteriet er selvfølgelig at voksne oppfører seg fint når de drikker rundt barn. Blir de brå/høylytte/irritable er det i mine øyne nldvendig å la vær rundt barn. (Og andre voksne for den delen)
 
Jeg drikker minimalt og er heldigvis gravid, så det blir ikke noe spørsmål. Er vokst opp med et «normalt» alkoholkonsum og har det greit med det, men er og blitt mer bevisst på hvor ødeleggende selv moderat alkoholkonsum kan være å observere for små barn. Og fasiten på at akkurat det får man ikke før barna er voksne - og selv om det går bra for mange gjør det ikke det for andre. Og det trenger på ingen måte å være fyllerøl 5 kvelder i uka for å skade barn for livet. Jeg er nok miljøskadd av yrket mitt, men lell.

Fordi spørsmålet bør ikke være hvor mange glass DU tåler, hvor mange glass tåler derimot barnet ditt?

https://avogtil.no/ Denne sida gir fine og forskningsbaserte råd.
 
Denne sammenligningen funket ikke for min del. Røyking og alkoholkonsum er to vidt forskjellige ting. Jeg ønsker ikke at mine barn skal vokse opp å bli røykere, men har igjen ingen problemer med at de blir voksne og drikker øl. Derfor fungerer ikke sammenligningen din.

I mine øyne er det bra for et barn å se at man kan kose seg med alkohol. Og at det er normalt. Enn at de skal oppleve at alkohol er noe de aldri ser, bare hører at mamma gjør på fest noen ganger. Uten dem.

Kriteriet er selvfølgelig at voksne oppfører seg fint når de drikker rundt barn. Blir de brå/høylytte/irritable er det i mine øyne nldvendig å la vær rundt barn. (Og andre voksne for den delen)

Men forskning viser at det eneste barnet lærer av å se voksne drikke alkohol, er å drikke alkohol. Uansett hvor mye/lite den voksne drikker.
 
Hvorfor må barn lære at voksne må ha alkohol for å kose seg?

Jeg er nok egentlig ikke «skikket» til å svare i denne tråden, med tanke på at jeg sitter med en traumediagnose, der en liten del av årsaken er alkohol i oppveksten(selv om hovedårsaken er en helt annen). De som da tror det dreier seg om foreldre som drakk daglig eller var DRITINGS i tide og utide leser for mye mellom linjene. Det handlet sjelden om overstadig beruselse. Det handlet om endring i humør og stemmeleie, oftest til et veldig godt og muntert humør. Ikke skremmende sier du? JO, for meg som barn så var det det. Jeg merket at mamman min ble annerledes og ønsket bare at kvelden skulle ta slutt. Hver jul var det sånn. Noen ganger ble det mye alkohol, andre ganger lite, men redselen var like stor, uansett mengde. På bakgrunn av dette har jeg (ikke overraskende) et svært anstrengt forhold til alkohol når barn er tilstede/i samme hus. Jeg klarer derimot å tenke rasjonelt, og forstår at juleølen kanskje smaker bedre enn en clausthaler til ribba. Derfor har jeg i vårt hjem satt en maxgrense på 2x0,33 flasker for de som ønsker en øl eller to. Da kan de ta en til maten og ha en utover kvelden. Akevitt osv er helt utelukket.

Nei, barn må ikke lære seg at voksne må ha alkohol for å kose seg.
Men mange syns det smaker godt med et glass vin eller en øl til julematen.
Altså de ønsker å ta det ene glasset, eller den ene ølen for smakens skyld ikke alkoholen.
(Sånn sett er vi ganske enige)

Så lenge man holder seg til det ser jeg ikke helt problemet
 
Virker som om mange glemmer at de fleste drikker ikke vin og øl fordi det er alkohol /man skal bli ekstra glad og brisen.
Jeg drikker iallfall et glass vin fordi det komplimenterer maten jeg eter.

Mennesker som aldri har smakt vin i sitt liv, eller forbinder alkohol med fyll/fest har problemer å forså dette tror jeg.
Hvor interessant det er kjenne forskjellen på feks alle de forskjellige druesortene som bringer frem smaken i det man putter i munnen.
Jeg holder til og med på å få innebygd vinskap i det nye kjøkkenøya mi :-D

Jeg MÅ ikke ha alkohol, men det er ikke derfor jeg drikker vin til julematen .

Synes denne debatten blir så himla svart/hvitt hver gang.
I Norge virker det som man har et skam-belagt forhold til alkohol.
Kanskje det henger igjen fra Læstianertiden da man gikk ifra friflyt-alkoholisme til religiøs skam som prestene innførte.
Når jeg er i Italia med barna og resten av familien så er det mest naturlige ting å ha vin på bordet, her i Norge er det ikke sikkert jeg hadde ikke turd å bestilt alkoholholdig drikke med barn med.I frykt hva de på nabobordet hadde tenkt.
 
Jeg drikker så og si ikke alkohol, synes ikke det er noe særlig godt. Eller, liker drinker når jeg er på byen (noe jeg aldri er lenger :p ). Så på meg blir det kanskje et glass eller to med vin for stemninga sin skyld i løpet av jula. Samboer tar seg et glass aquavit til maten, og et glass rødvin på kvelden. Men ingen av oss som drikker noe særlig :)
 
Jeg er en av de som liker å ta meg en øl og en akevitt til julrmiddagen og gjerne et glass vin eller to utover kvelden, barnet mitt legger seg jo i 8 tiden. Hvor mye er det innafor å drikke før han legger seg egentlig?

Vi drikker ikke med våre barn hjemme, og synes ikke noe alkohol er innafor. :)
 
Jeg er nordlending, det har alltid vært alkohol på alle sammenkomster. Unntaket er vel dåp, og selv det er høyt diskutert :p

Men, det er særdeles sjeldent at noen drikker for mye. Det er øl/vin til maten, akevitt, konjakk/likør/whiskey, men aldri fyll. Det er rolig og avbalansert, gode samtaler, god stemning. De som drikker alkohol til maten gjør det fordi de mener det komplementerer maten, og samme for de som tar seg noe til kaffen. Vi snakket faktisk om dette i søskenbarnflokken for litt siden, vi er ganske mange og i varierende alder, men de over 16 var vel med i samtalen. Det er ingen av oss som føler at julefeiring eller andre sammenkomster har båret preg av fyll, ingen har følt seg utrygge, til tross for at det er alkohol med hver gang.

Når det er sagt så blir jeg mer bekymret når de som aldri drikker plutselig skal drikke. De få gangene det har skjedd at noen har fått i seg for mye, er når de som aldri drikker slår seg løs. Men det er gjerne i litt andre sammenhenger, og ikke så mye familieorienterte ting.

Hvor mye som er innafor å drikke avhenger av din egen toleranse. Ut fra det som skrives i HI ville jeg ikke vært bekymret, men det krever jo at det ikke er 10 år siden sist du drakk :p
 
Last edited:
Her er det null alkohol før barna er lagt. Samboer tar seg en øl på julaften etter at barna er lagt og da er det jeg som har barne ansvaret. Barn og alkohol hører ikke sammen. Barn merker personlighetsendring lenge før oss voksne. Jeg ser ingen grunn til at jeg skal utsette mine barn for den utryggheten.
 
Men forskning viser at det eneste barnet lærer av å se voksne drikke alkohol, er å drikke alkohol. Uansett hvor mye/lite den voksne drikker.

Men hvorfor er det et problem at barn lærer seg at å drikke alkohol er ok? Alkohol er lovlig og en sterk del av kulturen i Norge og mange land. Men blir av en eller annen grunn svartelistet av mammapolitiet...
 
Men hvorfor er det et problem at barn lærer seg at å drikke alkohol er ok? Alkohol er lovlig og en sterk del av kulturen i Norge og mange land. Men blir av en eller annen grunn svartelistet av mammapolitiet...

Jeg synes ikke barn skal utsettes for alkohol, punktum. Det kan være så lovlig det bare vil, men det er et rusmiddel okke som, og barn og rusmidler hører ikke sammen.
 
Men hvorfor er det et problem at barn lærer seg at å drikke alkohol er ok? Alkohol er lovlig og en sterk del av kulturen i Norge og mange land. Men blir av en eller annen grunn svartelistet av mammapolitiet...

Av "en eller annen grunn"? Virkelig? Du synes det samme om røyk og hasj også da, antar jeg? Eller er det bare alkohol som er sosialt akseptert du synes det er greit å gjøre sammen med barn?
 
Hvis man tenker på hvordan 18 og 19 åringer holder på idag kan man nesten komme med påståelse om at avholds slettes ikke funker.

Jeg er vokst opp med skilte foreldre og kan fortelle litt om egen opplevelse mtp alkohol.

Stefar som drakk var bare kjekt og koselig, han ble aldri overstadig beruset og han pluss hans familie har et sunt forhold til alkohol.
Far derimot drakk seg fullstendig snydens, alle var dritings og rett og slett klådde. Ikke kjekt for en 10 åring å bli sent fra fang til fang fordi hun er så søt, og det samme opplevde brødrene mine.

Det å kunne nyte noen øl eller vin eller hva annet en liker er en sunn holdning til alkohol. Jeg elsker rødvin og kan fint drikke en halv flaske utover kvelden. Den blir nytt sammen med mat eller på egen hånd og jeg kan hende kjenne kriblinger i tærne. Min samboer elsker øl, og kjøper konsekvent fra polet og kan fint bli litt påvirket. Annet enn at han er mer kjærlig og søt er det ikke stor forskjell.

Det å argumentere "hva om legevakta" holder ikke, vi har ikke engang bil enda, og mange har verken det eller sertfikat.

Norge i mine øyne har et ekstremt usunt forhold til alkohol, det er enten fylla eller ingenting.
Og det er da det blir skadelig og "skummelt". Guttungen vår kommer nok til å se både vinglass og ølglass på bord i helgen eller til og med en ukedag i ny og ne uten at jeg bekymrer meg for den. Fylla vil han aldri se. Beruselse vil han aldri oppleve eller se.

Og det er viktig. Alkohol kan faktisk konsumeres uten å skape utrygghet. Det er min tanke. I tillegg har jeg et utrolig negativt syn på fyll, på beruselse og overstadig drikking. Så er ikke veldig bekymret.

Julaften kan man være måteholden, men det skal sannelig gå ann å ta seg et glass eller tre utover... det har noe med egen toleranse å gjøre. Og har man et sensitivt barn så viser man hensyn.
 
Hvis man tenker på hvordan 18 og 19 åringer holder på idag kan man nesten komme med påståelse om at avholds slettes ikke funker.

Jeg er vokst opp med skilte foreldre og kan fortelle litt om egen opplevelse mtp alkohol.

Stefar som drakk var bare kjekt og koselig, han ble aldri overstadig beruset og han pluss hans familie har et sunt forhold til alkohol.
Far derimot drakk seg fullstendig snydens, alle var dritings og rett og slett klådde. Ikke kjekt for en 10 åring å bli sent fra fang til fang fordi hun er så søt, og det samme opplevde brødrene mine.

Det å kunne nyte noen øl eller vin eller hva annet en liker er en sunn holdning til alkohol. Jeg elsker rødvin og kan fint drikke en halv flaske utover kvelden. Den blir nytt sammen med mat eller på egen hånd og jeg kan hende kjenne kriblinger i tærne. Min samboer elsker øl, og kjøper konsekvent fra polet og kan fint bli litt påvirket. Annet enn at han er mer kjærlig og søt er det ikke stor forskjell.

Det å argumentere "hva om legevakta" holder ikke, vi har ikke engang bil enda, og mange har verken det eller sertfikat.

Norge i mine øyne har et ekstremt usunt forhold til alkohol, det er enten fylla eller ingenting.
Og det er da det blir skadelig og "skummelt". Guttungen vår kommer nok til å se både vinglass og ølglass på bord i helgen eller til og med en ukedag i ny og ne uten at jeg bekymrer meg for den. Fylla vil han aldri se. Beruselse vil han aldri oppleve eller se.

Og det er viktig. Alkohol kan faktisk konsumeres uten å skape utrygghet. Det er min tanke. I tillegg har jeg et utrolig negativt syn på fyll, på beruselse og overstadig drikking. Så er ikke veldig bekymret.

Julaften kan man være måteholden, men det skal sannelig gå ann å ta seg et glass eller tre utover... det har noe med egen toleranse å gjøre. Og har man et sensitivt barn så viser man hensyn.

Hvis du endrer oppførsel, eller kjenner det kribler i tærne, er du beruset, og da har barna dine for lengst merket forskjell på deg. Det er ikke sikkert de liker det når far blir ekstra kjærlig, eller mor blir ekstra blid.

Å være avholds er ikke usunt eller "skummelt," og barna lærer faktisk at man kan kose seg uten alkohol.
Det finnes ikke noe som heter en "sunt" forhold til alkohol, akkurat som det ikke finnes et "sunt" forhold til røyk, eller hasj, eller Sobril.
 
Hvis du endrer oppførsel, eller kjenner det kribler i tærne, er du beruset, og da har barna dine for lengst merket forskjell på deg. Det er ikke sikkert de liker det når far blir ekstra kjærlig, eller mor blir ekstra blid.

Å være avholds er ikke usunt eller "skummelt," og barna lærer faktisk at man kan kose seg uten alkohol.
Det finnes ikke noe som heter en "sunt" forhold til alkohol, akkurat som det ikke finnes et "sunt" forhold til røyk, eller hasj, eller Sobril.
Det vil jeg påstå du ikke vet noe om :) Jeg drikker en halv flaske øl jeg og tingler i tærne.

Jeg tror at en slik holdning der det er "enten eller" er en av grunnene til at man ser den enorme grøftefylla som er i Norge idag. Barna blir 18 og tror at enten må man drikke seg dritings eller så må man være edru istedenfor å ha en sunn holdning til det.

Jeg er mer bekymret for bl.a inntak av sukker enn jeg er for barnas påvirkning av meg og samboer sine alkoholvaner :)
 
Av "en eller annen grunn"? Virkelig? Du synes det samme om røyk og hasj også da, antar jeg? Eller er det bare alkohol som er sosialt akseptert du synes det er greit å gjøre sammen med barn?
Røyk er skadelig og Hasj er ulovlig, så det kan ikke sammenlignes synes jeg....
 
Back
Topp