Akimdai’s dagbok - SA, EXU og tilslutt baby

Uke 8+0

Noen dager er verre enn andre.
Innimellom tør jeg slippe gleden helt løs og tenke på at vi skal få en baby i februar :Heartred
Mens andre dager, som idag, så tenker jeg at det ikke kommer til å gå. Hvorfor skal jeg være så heldig?
Gleder meg til torsdager, for da bytter jeg uke. Men i natt drømte jeg at jeg mistet, og den følelsen henger i enda.
Jeg vet jo at om vi mister så overlever jeg det. Men samtidig skjønner jeg ikke hvordan jeg skal klare det.
Hvis dette ikke går er jeg så redd for at det er slutten på prøvingen vår. Vet ikke om jeg orker å utsette meg for det flere ganger da.

Håper det er en bedre dag i morgen :Heartred
 
Akimdai skrev:
Uke 8+0

Noen dager er verre enn andre.
Innimellom tør jeg slippe gleden helt løs og tenke på at vi skal få en baby i februar :Heartred
Mens andre dager, som idag, så tenker jeg at det ikke kommer til å gå. Hvorfor skal jeg være så heldig?
Gleder meg til torsdager, for da bytter jeg uke. Men i natt drømte jeg at jeg mistet, og den følelsen henger i enda.
Jeg vet jo at om vi mister så overlever jeg det. Men samtidig skjønner jeg ikke hvordan jeg skal klare det.
Hvis dette ikke går er jeg så redd for at det er slutten på prøvingen vår. Vet ikke om jeg orker å utsette meg for det flere ganger da.

Håper det er en bedre dag i morgen :Heartred
Klikk for å utvide …
Jeg heier på deg og spiren i magen! :Heartred Men skjønner så utrolig godt til følelsen!
 
Uke 9+0

Fortsatt bekymret, men har en bedre følelse nå. Prøver hver eneste dag og tenke at idag er jeg gravid :Heartred og skal kose meg med det.

Fikk time til TUL og nipt, dagen etter vi kommer hjem fra ferie. Da er jeg 13+4.
Skal ha en privat ultralyd noen dager før vi reiser på ferie. Tror det blir bra for å kanskje klare å slappe av mens vi er bortreist. Håper alt står bra til da. Bare 18 dager igjen.

Ellers er kvalmen helt borte!
Sykt ting å ønske seg, men føler det er er så tydelig gravidtetssymptom.
Det jeg ellers har er litt «vagere» på en måte: veldig trøtt/sliten sover mye på dagtid og uren hud i ansiktet (veldig utypisk for meg). Er også veldig oppblåst.
Kjenner endel strekk og stikk i livmor.
 
Uke 10+0

Dagene går så utrolig sakte.
Prøver å glede meg litt hver dag, men må nok innrømme at bekymringer tar større plass en glede om dagen.

Nå er det bare 11 dager til ultralyd :hello2
6-7 timer i bil én vei for å få en bekreftelse på at alt er ok, kommer til å være såååå verdt det :Heartred
Men, har jo såklart krisemaksimert litt også. For hva gjør jeg om ultralyden viser at lille ikke lever lenger? Vi skal reise til Spania 3 dager etterpå. Nei huff, håper jeg slipper å ta stilling til det…

Symptomer nå er:
- større pupper
- masse småkviser/nupper i ansiktet
- lite energi/trøtt
 
11+3 og ultralyd i morgen

Har vært berg og dalbane av følelser siste tiden.
Ene øyeblikket snakker vi om fremtiden og hva som venter oss med en baby.
Men så er jeg tilbake til å tenke at dette ikke kommer til å gå. Jeg gruer meg så til i morgen. Planlegger for hvordan vi skal gjøre det rent praktisk når vi har fått beskjeden om at lille ikke lever. Klarer ikke forestille meg et positivt resultat på ultralyden. Tør ikke la meg tenke det, er redd for at skuffelsen blir for stor om jeg tør å håpe. Men det kommer til å bli fælt uansett, så skulle ønske jeg bare turte å være glad.
Jeg er glad og gleder meg også altså, men det negative og triste føler jeg overskygger alt.

Har heldigvis verdens beste samboer :Heartred For en støtte han er. Dette er jo tøft for han også, men han er som er fjell for meg nå.
Når jeg sier jeg ikke føler meg gravid minner han meg på symptomene jeg faktisk har. Når jeg gråter, ler, er sur og sliten og urimelig, tar han i mot og elsker meg uansett - med alle hormonsvigningene. Når jeg er redd anerkjenner han frykten, men minner meg på at det er størst sannsynlighet for at det går bra. Vi har allerede sett hjerteslag.
Og han minner meg på at uansett utfall, så kommer vi gjennom det sammen :Heartred
 
Akimdai skrev:
11+3 og ultralyd i morgen

Har vært berg og dalbane av følelser siste tiden.
Ene øyeblikket snakker vi om fremtiden og hva som venter oss med en baby.
Men så er jeg tilbake til å tenke at dette ikke kommer til å gå. Jeg gruer meg så til i morgen. Planlegger for hvordan vi skal gjøre det rent praktisk når vi har fått beskjeden om at lille ikke lever. Klarer ikke forestille meg et positivt resultat på ultralyden. Tør ikke la meg tenke det, er redd for at skuffelsen blir for stor om jeg tør å håpe. Men det kommer til å bli fælt uansett, så skulle ønske jeg bare turte å være glad.
Jeg er glad og gleder meg også altså, men det negative og triste føler jeg overskygger alt.

Har heldigvis verdens beste samboer :Heartred For en støtte han er. Dette er jo tøft for han også, men han er som er fjell for meg nå.
Når jeg sier jeg ikke føler meg gravid minner han meg på symptomene jeg faktisk har. Når jeg gråter, ler, er sur og sliten og urimelig, tar han i mot og elsker meg uansett - med alle hormonsvigningene. Når jeg er redd anerkjenner han frykten, men minner meg på at det er størst sannsynlighet for at det går bra. Vi har allerede sett hjerteslag.
Og han minner meg på at uansett utfall, så kommer vi gjennom det sammen :Heartred
Klikk for å utvide …
Masse lykke til i morgen :Heartred
 
11+4 og ren lykke

Heldigvis blir det ikke noe av de fleste bekymringer man har, heller ikke de jeg har hatt :Heartred
Alt så perfekt ut! Nakkefold, neseben og lårben var akkurat som det skal. Ble estimert til 12+1, så litt lengre på vei enn menstermin, men forholder meg til den frem til ordinær ultralyd uansett :love017

D6C89E32-4E32-4157-AFA2-25287DE4A4FB.jpeg
 
Akimdai skrev:
11+4 og ren lykke

Heldigvis blir det ikke noe av de fleste bekymringer man har, heller ikke de jeg har hatt :Heartred
Alt så perfekt ut! Nakkefold, neseben og lårben var akkurat som det skal. Ble estimert til 12+1, så litt lengre på vei enn menstermin, men forholder meg til den frem til ordinær ultralyd uansett :love017

Vis vedlegget 411956
Klikk for å utvide …
Så herlig! Beste nyhetene å få. Nyt :Heartred :Heartred
 
13+4 og OTUL

Var på ordinær tidlig ultralyd idag. Fikk se en veldig aktiv liten baby som snurret og sprellet i ett sett :love017 Gynekologen lo og sa vi måtte smøre oss med tålmodighet for å få til alle målinger. Klarte det tilslutt og alt ser helt perfekt ut:Heartred

DBF2A5B0-B97F-4173-AB60-9479075E771A.jpeg

Ellers er formen stigende tror jeg. Føler meg ikke sååå utslitt og trøtt lenger! Håper det varer, har så lyst å komme i gang med trening igjen. Det har vært helt umulig pga lite energi og ekstrem trøtthet.

Begynner virkelig å få troen på at dette kommer til å gå bra :Heartred
 
Akimdai skrev:
13+4 og OTUL

Var på ordinær tidlig ultralyd idag. Fikk se en veldig aktiv liten baby som snurret og sprellet i ett sett :love017 Gynekologen lo og sa vi måtte smøre oss med tålmodighet for å få til alle målinger. Klarte det tilslutt og alt ser helt perfekt ut:Heartred

Vis vedlegget 412869

Ellers er formen stigende tror jeg. Føler meg ikke sååå utslitt og trøtt lenger! Håper det varer, har så lyst å komme i gang med trening igjen. Det har vært helt umulig pga lite energi og ekstrem trøtthet.

Begynner virkelig å få troen på at dette kommer til å gå bra :Heartred
Klikk for å utvide …
Åååå så koselig å se at det går så fint med dere!! Hjertevarmende ❤️ så stor babyen din er allerede!
 
Back
Topp