Ikke lenge til neste ultralyd, den kommer til å gå kjempebra Det ryktes forresten i min omgangskrets at svangerskap nr.2 er verre enn svangerskap nr.1. Vet ikke om det er sant, men kan kanskje ligge noe i det? 
10 uker allerede!? Det går fort med deg og må jeg si!
Men tusen takk, MI88! Veldig hyggelig at du stikker innom Formen din fin??
Gratulerer med 10 uker! Fantastisk
Hehe! Man syns ikke det går like fort selv nei!Fort!?!! Jeg må si meg sterkt uenig, haha
må jo snike litt vettu, er jo så nysgjerrig! går å teller dager til oul nå! Virker som en evighet til!! Og du visste vel sikkert at det sies at 10 uker er den nye 12 uker? Men det føltes likevel litt tryggere å ha passert 12 uker!
Hehe! Man syns ikke det går like fort selv nei!
Formen min er upåklagelig! 15 uker i dag å magen vokser som bare det!
Håper tiden går fort for oss begge
Hurra for 10 uker!
Men ja, hurra
Får vel kanskje oppsummere litt... Og da var det bare å slippe katta ut av sekken til resten som ikke visste det. Mange som visste at vi mistet i høst, så tilbakemeldingene var varme og alle hjerter gleder seg!! <3 Naturlig at jeg ikke kjenner noe de dagene som er travle. Men dette er gøy! Og dopler`n kommer frem 1-2 ganger i uka. Jeg vet ikke hvordan dette hadde vært hvis jeg ikke hadde hatt den dopleren. Det hadde blitt veldig dyrt med UL i lengden Har jo ikke vært borte en eneste dag, så det skulle bare mangle Jobber fremdeles tredelt, og fortsetter med det så lenge det går greit. Spennende og fin tid vi går inn i... Påsken om ikke så lenge og OUL rett etter det, fredag 10.april, vips så er vi halvveis 
Ikke veldig glad i gå gravid, vil helst ha vært i mål med premien i armene for lengst Men alt er bra, takk som spør
Så godt å høre!Hei! Shit, det er så lenge siden jeg har skrevet her inne! Skal prøve og oppdatere, men kort fortalt så er absolutt alt bra
Når er termin?
Hvordan går det med deg? Nå er det ikke lenge igjen!
Hallo!
Men etter en veldig slitsom uke på jobb, så er det mulig at hverdagen skal forandre seg litt, magen blir jo ikke akkurat mindre med det første 32+1 i dag, snart en kalendermåned igjen til permisjon! Den lille vokser og er så aktiv at jeg ikke trenger å bekymre meg for at hun har det bra, og det er godt!
I tillegg til at vi nå bor i et hus vs leilighet sist, og man har jo alltid ting man kan gjøre i eller med huset , har vi vært på OUL. Det ble en veldig fin opplevelse hvor den lille samarbeidet godt meg jordmor og siste seg fra alle kanter. Alle organer var tilstede og tilsynelatende velfungerende! Vi fikk tilogmed litt tid på slutten til å beundre den lille, som forøvrig viste seg å være en lillesøster. Mannen gråt og jeg klødde meg litt i hodet... Trodde jeg ikke hadde tenkt så veldig på det med kjønn, men jeg tror da at jeg egentlig trodde at det var en gutt. Men med det sagt, jente eller gutt, ingen betydning! Ikke hadde jeg opptjent ferie heller, så det ble det ikke noe av... Per dags dato har jeg kun fire jobbdager igjen før permisjon, shit... Er så glad i jobben min og kommer til å savne den, i hvertfall frem til jeg føder og får fokuset et annet sted
34+4, offisielt høygravid <3
Herlighet så dårlig jeg har vært til å oppdatere denne dagboken i dette svangerskapet... Har bare ikke hatt tid og overskudd. Mye av det som er annerledes denne gangen er jo at lillemann er en stor del av hverdagen og da går tiden, men det er fint det og
Siden sist, som nesten er et halvt svangerskap siden
Men det viser seg at alle rundt oss hadde gjort seg opp tanker om dette. "Nå må du vel være glad", "nå må du vel være fornøyd med en av hver".... Mulig det har vært mye hormoner involvert, men jeg merket at jeg blir litt lei meg når folk slenger ut sånne kommentarer. For det høres ut som om jeg ikke hadde blitt glad hvis det viste seg å bli en gutt, tror virkelig folk det om meg og oss?? Dette må jeg innrømme satte en liten demper på at vi skal være så heldige å få en frisk og fin baby, all folkuset på kjønnet. Begynte tilogmed å unngå og si kjønnet for jeg orket ikke flere sånne kommentarer. HVIS jeg skulle bli gravid igjen, så vet jeg ikke om jeg i det hele tatt har lyst til å vite kjønn.
Svangerskapet til nå har vært tungt. Fysisk og psykisk. Mange bekymringer og mye plaget av tett nese som medfører lite søvn, vondt bekken... Men hadde ikke en eneste sykedag frem til uke 33 hvor jeg trappet ned med 40% av stillingen min. Ikke lett å jobbe på en så travel og fysisk avdeling med en allerede så stor mage. Får stadig kommentarer på jobb om at nå må jeg starte permisjon snart vel, eller hei, termin må jo være i morgen.. Jaja, vet jeg er stor
Jeg tror ikke at jeg virkelig klarer å ta over meg at vi skal få et barn til. Det er faktisk under 6 uker til termin og vi har omtrent ingenting klart. Sist koste jeg meg så mye med å skrive lister, planlegge innkjøp, designe barnerommet... Denne gangen....tja, har sett litt igjennom de klærne vi har fra lillemann, kjøpt inn en seng som skal stå ved siden av sengen vår og et stellebord... Kjøpt inn noen få plagg. Føles som om det er en evighet til termin, men tror jeg må begynne å gjøre ting klart.
P.S. Jeg skjønner ikke at jeg kan bli større enn hva jeg er nå, det kan ikke være fysisk mulig!!
håper alt er bra med dere!
Heisann! Hvordan går det med deg?
Ble noen tunge dager over termin der og hun kom først 10 dager over, men alt er jo glemt i det sekundet man ser lille nurket <3
Hei du! Nå har du vel født?
Men hun kom altså ikke før 10 dager over termin, var redd jeg skulle bli kronisk gravid Du er vel ikke langt unna den oh, store datoen du heller! Hvordan er kroppen og tanker om fødsel??
Jeg snek på fødelisten i september og så deg der
Du er vel ikke langt unna selv??
