.

[MammaEva91]

Jeg er skillsmisse barn. Og mamma og pappa hadde en ordning der vi var hos han anneb hver uke. Tilslutt ente det med 1 gang i mnd. Jeg følte aldri at jeg bodde hos pappa. Jeg følte jeg var på besøk. Jeg skulle virkelig ønske at jeg bodde 50/50. Pga det så har jeg og pappa hat et så dårlig far og datter forhold fordi vi faktisk ikke "kjente" hverandre godt nok. Og dette har vi måtte bygd opp seinere åra. Jeg synes det blir for dumt å rive et barn ifra pappa'n sin bare for noen fille ting. Istede for å ta dette til retten så er dette noe dere burde klare å sette dere ned å snakke om. Kanskje spøre han hvorfor han vil ha det sånn. Jeg synes dette er direkte egoisme fra deres begge sider!!!! dere burde skamme dere!!! oppfører dere som små unger som krangler om en leke!!!

 

[lennypenny]

Lykke til!

 

[Orly]

Ønsker deg lykke til.
Og syns mange her er veldig kjappe med å dømme uten å vite hele historien.

 

[Sylvanas]

Jeg er skillsmisse barn. Og mamma og pappa hadde en ordning der vi var hos han anneb hver uke. Tilslutt ente det med 1 gang i mnd. Jeg følte aldri at jeg bodde hos pappa. Jeg følte jeg var på besøk. Jeg skulle virkelig ønske at jeg bodde 50/50. Pga det så har jeg og pappa hat et så dårlig far og datter forhold fordi vi faktisk ikke "kjente" hverandre godt nok. Og dette har vi måtte bygd opp seinere åra. Jeg synes det blir for dumt å rive et barn ifra pappa'n sin bare for noen fille ting. Istede for å ta dette til retten så er dette noe dere burde klare å sette dere ned å snakke om. Kanskje spøre han hvorfor han vil ha det sånn. Jeg synes dette er direkte egoisme fra deres begge sider!!!! dere burde skamme dere!!! oppfører dere som små unger som krangler om en leke!!!

Det er mer i denne saken som har kommet frem før i tidligere tråder fra ts. Barnet blir brukt som pressmiddel mot mor. Om det hun sier stemmer (vi må ta hennes ord for det) så er det ikke rart at advokaten mener at hun har en sterk sak.

 

[Netta-Mor]

Uansett vil jeg ønske deg masse lykke til. Tung tid skjønner absolutt det! Barna er det kjæreste man har på jord. Prøv å tenk hva som er best for barnet og sett h*n behov først. Retten legger mest vekt på hvem som setter barnet først og klarer å sette seg selv til side pga krangling og følelser. Er tungt ja, men du kommer lengst med det

 

[Ensiste]

Ikke - pliktig - til å tilbringe mer tid med barnet enn "sin uke"?? De fleste foreldre ønsker vel så mye tid som mulig sammen med barnet sitt, for meg høres det unaturlig ut å ikke spørre far/mor om å ha barnet/barna.. Men nå har ikke jeg vært i den situasjonen, så mulig jeg tenker annerledes enn hva en gjør når man står i det..

Poenget mitt er at dette alene ikke er grunn nok til å frata far omsorgen for barnet. SÅ KLART man ønsker å tilbringe tid med barnet sitt selv om det er hos far/mor(de aller fleste ønsker vel det ihvertfall), men han er ikke pliktig å tilbringe noe mer tid med barnet enn det som står i samværsavtalen, og det er ikke mor heller. Og mor har ikke "rett" til å se barnet noe mer enn det som står i avtalen, så hun kan ikke kreve å få se barnet mens det er hos far. Men etter å ha lest alle kommentarene forstår jeg jo at det ligger mer til saken enn det ts har skrevet i første innlegg.

Som hun skriver i ett annet innlegg her, så er det av bitterhet at far ikke lar henne se barnet. Han har ikke barnets beste i tankene, og det blir helt feil. Jeg er selv bonusmamma og vet hvor vanskelig det kan være å måtte forholde seg til en vanskelig ekskjæreste, som ikke ser andre enn seg selv og ikke bestandig tenker på barnets beste, av ren bitterhet grunnet et vanskelig brudd.

 

[MiaSofie]

Jaha? Arrogant? Jeg vil heller si du er arrogant som mener at det beste for en 3-åring er 50-50 hvorav fars tid er totalt uten kontakt med mor som han har vært vane med å se 24 timer i døgnet ellers.

Jeg har aldri sagt at de er mindre opptatt av å gi sine barn trygghet enn hva jeg er, men at 50-50 i de fleste tilfeller er egoisme fra foreldres side. Kjenner mange som har det jeg også, med både positiv og mindre positiv effekt. Er selv skilsmissebarn av 50-50 fra ung alder som endte i 90-10 tilslutt da jeg ikke taklet mangelen på stabilitet. For meg er det trygghet å ha stabilitet i hverdagen.

Og jeg vet ikke hva som skjer om 1 eller 10-20 år. For alt jeg vet kan jeg sitte der selv og må ta disse valgene for mine kommende barn, men da håper jeg at både jeg og barnefar er voksne nok til å sette barnas behov og beste foran vår egoisme/ønske om å ha barnet. Og å dra inn økonomiske problemer (jeg kan da gi mine barn det de trenger uten å være i forhold med barnefar og jobbe hele døgnet) ser jeg ikke på relevant i denne saken. Ei heller har trådstarter nevnt noe om at det vil bli økonomisk belastende for henne å ha barnet over 50-50.

Og hvis vi skal fortsette å bruke hverandre som eksempler så håper jeg for guds skyld dine barn aldri trenger å ta stilling til skilte foreldre. For du vet tydeligvis ikke hvordan det er for barn å ha to hjem - enten om de er 3 eller 15 år.

Mine barn er skilsmissebarn;-).
Morsomt at du poengterer at du kan gi dine barn det du trenger sån helt uten videre uten å "jobbe hele døgnet". Skjønner at du ikke har peiling på hva det innebærer å forsørge barn alene. Men det kan en kanskje ikke forvente heller...

 

[tLine]

Nå har jeg lest igjennom hele tråden her og blir til tider litt sjokkert over hva som skrives.

Jeg er selv skillsmissebarn fra jeg var 5 år. Min mor hadde full omsorg for meg, men jeg var hos min var ca 30-40%. Jeg har aldri hatt problemer med å bo litt her og litt der. Men krangling mellom mor og far er noe av det jeg husker aller best fra hele situasjonen. Det er voldsomt slitsomt for barna at foreldrene ikke engang klarer å snakke skikkelig sammen. Mine foreldre begynte ikke å snakke sammen før min bror som er 4 år eldre fikk barn selv. Nå er de heldigvis gode venner. Men jeg var faktisk 29 år før jeg fortalte dem hvor utrolig dårlig oppførselen deres var når vi var små..

Så lenge begge foreldrene er skikket så mener jeg at barnet har godt av å være hos mor og far! Synes det elendig at man ikke kan ta seg sammen for barna når man tross alt har valgt å få barn sammen..

Siden jeg kun har hørt en side av denne saken så håper jeg at utfallet blir for det beste for barnet. Og at det skal slippe å måtte forholde seg til foreldre som oppfører seg som hormonelle og trassige 14 åringer..

 

[VictoriaH]

Mine barn er skilsmissebarn;-).
Morsomt at du poengterer at du kan gi dine barn det du trenger sån helt uten videre uten å "jobbe hele døgnet". Skjønner at du ikke har peiling på hva det innebærer å forsørge barn alene. Men det kan en kanskje ikke forvente heller...

Vel, gratulerer til deg som klarer det

Og jo - du vet ingenting om min økonomi eller min evne til å ta vare på mine barn.

 

[MammaEva91]

Det er mer i denne saken som har kommet frem før i tidligere tråder fra ts. Barnet blir brukt som pressmiddel mot mor. Om det hun sier stemmer (vi må ta hennes ord for det) så er det ikke rart at advokaten mener at hun har en sterk sak.

Har lest hele tråden. Og synes fortsatt begge foreldre oppfører seg som at de er små unger. Det er et barn det er snakk om her. Ikke en filledokke. Begge foreldre burde satt seg ned sammen uten barnet tilstede. Kanskje hos familievernkontoret eller hos familieterapaut. Et barn burde aldri få oppleve dette. Skammelig! Har opplevd dette 2 ganger sjøl da min mor er skilt 2 ganger. Og blir kvalm av bare tanke på at et barn blir behandlet slik.

 

[Sylvanas]

Har lest hele tråden. Og synes fortsatt begge foreldre oppfører seg som at de er små unger. Det er et barn det er snakk om her. Ikke en filledokke. Begge foreldre burde satt seg ned sammen uten barnet tilstede. Kanskje hos familievernkontoret eller hos familieterapaut. Et barn burde aldri få oppleve dette. Skammelig! Har opplevd dette 2 ganger sjøl da min mor er skilt 2 ganger. Og blir kvalm av bare tanke på at et barn blir behandlet slik.

Jeg sa tidligere tråder. Ts sier lite om hva som foregår her. Jeg støtter ts, for om det hun sier stemmer så har hun gjort alt for at barnet skal ha det bra hele veien, i motsetning til bf.
Dessuten er det hårreisende at hun ikke får ha kontakt med barnet mens det er hos far. Hadde jeg blitt skilt og nektet barnet mitt å ha kontakt med far mens hun var hos meg så hadde barnet mitt hatt det vondt! Hadde jeg nektet far å ha kontakt med barnet i mine uker så hadde det kun vært for å være jævlig mot far, og det hadde gått utover barnet.

 

[MiaSofie]

Vel, gratulerer til deg som klarer det

Og jo - du vet ingenting om min økonomi eller min evne til å ta vare på mine barn.

Evne til å ta vare på dine barn har jeg ikke sagt noen ting om. Jeg bare påpeker at du ikke kan forstå hvor mye det koster å forsørge alene når du ikke har prøvd det. Og at det å forsørge barn alene er ganske utfordrende selv med høy inntekt.

 

[Katt]

Jeg har hørt at en alltid skal spørre den ande forelderen først når en har behov for barnevakt, ikke andre slektninger. Det ble sagt på et fv-møte. Dette fordi barnet allerede ser foreldrene lite nok fra før. Det er barnets beste å ha kontakt med den andre selv om h*n er hos far/mor den uken. Hvis du ikke får mer samvær, synes jeg i det minste du bør foreslå at den barnet ikke er hos får hente- og se barnet en ettermiddag i uken. Huff, det må være tøft å stå i denne situasjonen. Lykke til

 

[VictoriaH]

Evne til å ta vare på dine barn har jeg ikke sagt noen ting om. Jeg bare påpeker at du ikke kan forstå hvor mye det koster å forsørge alene når du ikke har prøvd det. Og at det å forsørge barn alene er ganske utfordrende selv med høy inntekt.

Jeg vet godt hvor hardt det er å forsørge barn på fulltid alene jeg. Ikke mine egne barn nei, men nære som har blitt alene, både pga dødsfall og samlivsbrudd som er åpne om situasjonen. Men de jobber 8 timer daglig, og det er jo rimelig normalt for en vanlig arbeidstaker.

 

[MiaSofie]

Jeg vet godt hvor hardt det er å forsørge barn på fulltid alene jeg. Ikke mine egne barn nei, men nære som har blitt alene, både pga dødsfall og samlivsbrudd som er åpne om situasjonen. Men de jobber 8 timer daglig, og det er jo rimelig normalt for en vanlig arbeidstaker.

hvis du vet det så godt, er det rart du fremstilte det som noe som hadde vært svært enkelt for deg å gjøre...

Synes forøvrig du må tenke over at du støter ganske mange når du skriver at en 3 åring ikke er moden for 50-50. Hva gjør det de som har en slik ordning til da? Uansvarlige foreldre?

 

[VictoriaH]

hvis du vet det så godt, er det rart du fremstilte det som noe som hadde vært svært enkelt for deg å gjøre...

Synes forøvrig du må tenke over at du støter ganske mange når du skriver at en 3 åring ikke er moden for 50-50. Hva gjør det de som har en slik ordning til da? Uansvarlige foreldre?

Jeg har aldri sagt at det er enkelt (for det er det ikke med 2 voksne i full jobb heller), men at du mener det er nærmest umulig og at du må jobbe store deler av døgnet for at det skal gå rundt er ikke jeg enig i. Men da har vi kanskje et ulikt syn på hva man økonomisk trenger.

Støte noen kan det hende jeg gjør ja, men jeg presiserte at JEG MENER en 50-50 fordeling i den alderen er egoistisk fra foreldrene sin side da en 3-åring (og en på 10 for den saks skyld) trenger faste rammer. Om du støtes av det så får det bare være. Og skrev også i et annet innlegg her oppe at jeg har sett 50-50 fordeling av så små barn også gå fint, men da må foreldrene samarbeide på tvers av hjem daglig. Og det er roten til problemet i denne saken slik jeg har fortstått det - mangel på kommunikasjon mellom mor og far. Om det er utelukkende fars skyld slik mor framstiller det her legger jeg meg ikke opp i, for det er ikke det viktige - eneste man skal og bør bry seg om i slike sitasjoner er hva barnets beste er.

Og ja. Før det blir en diskusjon videre. Jeg vet hva det vil si å ha foreldre som hater hverandre, men de var da voksne nok til å ha en grei kommunikasjon når det angikk oss barna. For det er ikke vår (barnas) feil at foreldrene skiller seg, det er utelukkende foreldres skyld. Derav bør ikke barna lide unødvendig i det ved å bli revet vekk i to hjem - noe JEG MENER skaper mangel på stabilitet og trygghet.

 

[Krösa Maja]

hvis du vet det så godt, er det rart du fremstilte det som noe som hadde vært svært enkelt for deg å gjøre...

Synes forøvrig du må tenke over at du støter ganske mange når du skriver at en 3 åring ikke er moden for 50-50. Hva gjør det de som har en slik ordning til da? Uansvarlige foreldre?

Støte noen for å ha en mening om dette? Jeg tenker tar dere dette valget så må man også stå for valget. Jeg har også skrevet at 50/50 ikke er for barna sin skyld men for foreldrene. Det er noe jeg står for og aldri kommer til å endre på selv om jeg ville blitt alene nå. Jeg hadde aldri orket å bo to forskjellige steder annenhver uke, da skal barna mine slippe også

 

[VictoriaH]

Støte noen for å ha en mening om dette? Jeg tenker tar dere dette valget så må man også stå for valget. Jeg har også skrevet at 50/50 ikke er for barna sin skyld men for foreldrene. Det er noe jeg står for og aldri kommer til å endre på selv om jeg ville blitt alene nå. Jeg hadde aldri orket å bo to forskjellige steder annenhver uke, da skal barna mine slippe også

Så enig som det er mulig å bli du

 

[Murmlemy]

Du har jo foreldreansvar på lik linje som pappaen. Foreldreansvar har ingenting med samvær å gjøre. Dere har lik rett til å være med på viktige ting/avgjørelser i barnets liv. Å holde deg utenfor ting som legetime har han ikke lov til!


Jepp!


Jeg jobber i barnehage og det hadde fått mine varsellamper til å lyse. Dette er jo ikke greit. Har man barn sammen Må man kunne samarbeide om barna. Hvertfall ved 50/50.

At du som ansatt i barnehage skal bli bekymret over at en forelder ikke vil på samtale sammen med den andre synes jeg er ganske overilt og lite reflektert. Det finnes mange årsaker til at man ikke ønsker å gå på samtaler sammen som ikke går ut på at man er et dårlig menneske. Det finnes faktisk ekspartnere som er så pågående og kontrollerende at man må skjerme seg for de. Og denne ekspartneren kan se ut som verdens hyggeligste ovenfor alle andre.
Det kan være en stygg historikk med vold, besøksforbud og trakassering som du ikke er kjent med overhodet. At du da skal dømme de som ønsker separat samtale synes jeg er urovekkende.

 

[Lutzern]

At du som ansatt i barnehage skal bli bekymret over at en forelder ikke vil på samtale sammen med den andre synes jeg er ganske overilt og lite reflektert. Det finnes mange årsaker til at man ikke ønsker å gå på samtaler sammen som ikke går ut på at man er et dårlig menneske. Det finnes faktisk ekspartnere som er så pågående og kontrollerende at man må skjerme seg for de. Og denne ekspartneren kan se ut som verdens hyggeligste ovenfor alle andre.
Det kan være en stygg historikk med vold, besøksforbud og trakassering som du ikke er kjent med overhodet. At du da skal dømme de som ønsker separat samtale synes jeg er urovekkende.

Ja og nettopp derfor blinker varsellampene mine. De fleste saker innen barnevernet handler om samlivsbrudd (stort sett meldt av foreldre selv). Hvilket miljø vokser barnet opp i dersom en av partene ikke klarer å oppføre seg mot den andre forelderen? Og ihvertfall hvis det er vold ol i familiens historie! Hvis en forelder må skjermes fra den andre forelderen - ja da burde kanskje barna også skjermes fra denne personen?

Det er du som tolker feil her. Jeg dømmer ingen for at de ikke ønsker å ha kontakt med den andre parten, det kan det være gode grunner for. Men det er bekymringsfullt om barn skal leve 50/50 med foreldre som ikke samarbeider. Spesielt (!) hvis det er vold, trakassering, psykisk terror osv inne i bildet. Det er verken bra for barn eller den lidende forelderen.