.

For å være 100%ærlig med deg så er argumentene du gir her ikke gode nok for å vinne er jeg redd :( det skal større omsorgsvikt til for at en far mister omsorgen helt, typ rus, alkohol og voldsproblematikk :(
 
Det hørtes ut som ca vanlig samværskonflikt, ikke rettssak-mat?
 
Tenkte det var nok at han prøver å holde meg utenfor livet til barnet

Men han gjør jo ikke det om dere har 50/50 omsorg. Da har du din tid og han har sin tid, det er heller ingenting som sier at han må la deg passe barnet dersom han trenger pass, han kan jo ha slekninger som også ønsker å se barnet. Og dette med kostnader er det vel egne regler for når foreldrene har 50/50? Altså at man ikke kan kreve noe av hverandre med mindre det er store kostnader til feks lege/medisiner.
 
Høres ut som noen jeg vet av og det er dessverre ikke i nærheten av å få foreldreretten. Her har det i tillegg vært vold mot mor, mrn hjelper ikke. :(
 
Skal i rettssak for å kjempe om omsorgen til barnet mitt... Vi har 50/50 nå, men det fungerer veldig dårlig...
Far nekter å spleise på nødvendig utstyr, nekter meg telefonkontakt, nekter meg å treffe ungen i hans uke, nekter meg å være barnevakt dersom han har andre planer... Det begynner å bli slitsomt...

Barnet går i bhg der far bor, og han har et barn fra tidligere forhold som han har hovedomsorgen for...

Har jeg noen sjanse??

Dette høres ut som en helt vanlig samværs konflikt, som desverre er veldig vanlig! Du kan vel strengt talt ikke påstå at han skal la deg møte barnet deres i den uken han har samvær? Det er HANS uke og vil han ikke bruke deg som barnevakt så er det bare sånn. Når det kommer til utstyr så har nok barnet det han trenger hos faren, og så vidt jeg vet så er det kun ved 60/40 eller mindre samvær at far må være med å spleise. Jeg har aldri vært alene med barna mine men hadde jeg blitt skilt så hadde jeg rett og slett latt være å "plage" barnet mitt når det er hos faren sin og heller funnet på andre ting. Hadde rett og slett latt faren være pappa den lille uken han faktisk har barnet sitt. Er vanskelig nok å være barne hvor det må være halve der og halve der :-/ Så må nok si meg enig med de over her som også har svart deg. Du skriver det begynner å bli slitsomt, tror du må slippe litt den "må ha kontroll" følelsen jeg og heller konsentrere deg om å være en god mamma når barnet er hos deg:)
 
Ønsker deg lykke til!
Jeg hadde ikke taklet å bli stengt ute fra mitt barns liv på denne måten. Så jeg sa til mannen min at om du gjør det mot meg så dreper jeg deg. Halvveis på spøk, jeg kommer selvfølgelig ikke til å drepe noen, men jeg hadde satt himmel og jord i bevegelse. Og det skjønte min mann veldig godt.
Om du så ikke vinner fram så håper jeg at noen kan banke litt empati inni mannens hode. Jeg er ganske sikker på at jeg husker din historie fra tidligere. Er det riktig sak så krysser jeg virkelig fingrene for deg!
 
Jeg har hørt at i en evt rettsak, vil den foreldrene som kan sørge for at barnet får samvær med begge foreldrene som veier tyngst mot å få foreldreretten. For det er barnets beste som står i fokus.

Jeg har hørt dette i forbindelse noen andres samværskonflikter, men jeg går utifra at dette da gjelder hvis foreldrene ellers har lik omsorgsevne osv. Og det ikke er andre ting som gjør at de tror barnet har det bedre et sted enn det andre.

Da det kommer til at du skal være barnepike i fars uker, så synes jeg kanskje du er litt urettferdig? Barnet har to familier, og det er jo da også antageligvis besteforeldre og tanter/onkler som har lyst til å bli kjent med barnet og kanskje passe det.
 
Hvorfor lar han deg ikke ha kontakt med barnet i hans uker? Hvilke ting har han "på deg"?

Hva er grunnen til at du mener du er en bedre forelder enn han?
 
Men han gjør jo ikke det om dere har 50/50 omsorg. Da har du din tid og han har sin tid, det er heller ingenting som sier at han må la deg passe barnet dersom han trenger pass, han kan jo ha slekninger som også ønsker å se barnet. Og dette med kostnader er det vel egne regler for når foreldrene har 50/50? Altså at man ikke kan kreve noe av hverandre med mindre det er store kostnader til feks lege/medisiner.

Men med 50% deling skal jo ikke den ene forelderen ha all økonomisk belastning som går ut over mat og sånt heller. Er jo mye som må skaffes i løpet av et år.

Får håpe det kommer noe fornuftig ut av dette, for det hørtes ut som et dårlig samarbeid om man ikke får snakket med barnet annenhver uke :eek:
 
50/50 forutsetter godt foreldresamarbeid. Noe det tydeligvis ikke er. Har du bevis for at han ikke samarbeider, kan det godt hende det blir forandret til 60/40 eller 70/30 el istedenfor. Men hvem er det da som skal ha mest? Da må du isåfall ha klare bevis på at det er mest gunstig for barna at det er deg de er mest hos.

Ang å nekte kontakt med barna, både pr telefon eller fysisk...dette kan jeg ikke noe om. Jeg ville bedt advokaten se på det juridiske her.
Hvis det ikke er en rettighet barna har, er det i det minste noe kan du be om at slike ting står skrevet i en ny samværsavtale. Slik at du har hans underskrift på at dere har en avtale på at barna skal få ha kontakt med den andre forelderen uansett hvem sin samværsperiode det er. Dette burde ille være noe problem å tilføye på en samværskontrakt.

Ang økonomi. Ved 50/50 deling er dere selv ansvarlig for å kjøpe inn det barna trenger hos dere selv. Dersom du må kjøpe ny bilstol må du betale det selv. Er ikke han med å betale så kan han heller ikke kreve å bruke bilstolen i sin uke. Det samme med klær. Dersom barnet har feks vinterdress både hos deg og han han skal dere spleise. Hvis han ikke betaler på det, så kan han ikke ta med seg "din" vinterdress hjem fra barnehagen.

Husk å alltid tenk ut i fra barnas rettigheter, behov og deres beste. Lykke til!
 
Helt ærlig så blir jeg ganske oppgitt over at foreldre ender opp i retten over saker som burde kunne løses på familievernkontoret. Det er kjempelang ventetid på å få opp en barnefordelingssak, og da er det rimelig dumt at foreldre med normal omsorgsevne skal bidra til den lange ventetiden.
Og om jeg skal være ærlig synes jeg ingen av dine grunner til å gå til retten for deg noen sterk sak. Jeg krever da ikke å skulle få passe barna når de er hos pappaen sin, eller at de skal snakke med meg på telefonen osv. Hans tid er hans tid. Dersom barna derimot har et sterkt ønske om å prate med meg eller han hadde det vært greit å ringe. Men det har faktisk aldri skjedd at de har villet det. De skiller veldig på å være hos pappa og mamma.
I alle tilfeller skal man sette barnas behov først, og i dette synes jeg helt ærlig det høres ut som om du er mest opptatt av dine egne behov. Jada, det er kjipt når man ikke har et supert samarbeid, men da må man som voksne prøve å finne ut hvordan man skal behandle hverandre for at barnet skal få ha det godt. Og dersom du er veldig på han og krever å få ha "kontroll" over hans tid kan jeg vel igrunnen ikke se at det bidrar positivt for samarbeidet.
 
Men med 50% deling skal jo ikke den ene forelderen ha all økonomisk belastning som går ut over mat og sånt heller. Er jo mye som må skaffes i løpet av et år.

Får håpe det kommer noe fornuftig ut av dette, for det hørtes ut som et dårlig samarbeid om man ikke får snakket med barnet annenhver uke :eek:

Men barnet får jo det h*n trenger hos far i fars uke. Så om det skal deles noe så må jo mor også bidra de ukene h*n er hos far da?

Det er det dette høres ut som, en samarbeidskonflikt, ikke noe som
Hører hjemme i en rettsak.
 
Back
Topp