.

[Oh Dear]

At du som ansatt i barnehage skal bli bekymret over at en forelder ikke vil på samtale sammen med den andre synes jeg er ganske overilt og lite reflektert. Det finnes mange årsaker til at man ikke ønsker å gå på samtaler sammen som ikke går ut på at man er et dårlig menneske. Det finnes faktisk ekspartnere som er så pågående og kontrollerende at man må skjerme seg for de. Og denne ekspartneren kan se ut som verdens hyggeligste ovenfor alle andre.
Det kan være en stygg historikk med vold, besøksforbud og trakassering som du ikke er kjent med overhodet. At du da skal dømme de som ønsker separat samtale synes jeg er urovekkende.

Tenker vel poenget er mer at man blir bekymret for barnet og hjemmesituasjonen det kanskje har, hvis det er slik at den ene eller begge foreldrene ønsker separate samtaler. Går vel ikke automatisk på at man dømmer den som ønsker separat samtale. Og som andre nevner, hvis man faktisk har en seriøs og forståelig grunn til at man ønsker å ha samtale uten den andre forelderen, så er det jo desto mer grunn til at man blir bekymret for barnets velvære i det hele. Er situasjonen og samarbeidet så dårlig når begge parter har barna så mye, er det ikke vanskelig å forestille seg at det påvirker barnet negativt uansett.

 

[1980]

Ja og nettopp derfor blinker varsellampene mine. De fleste saker innen barnevernet handler om samlivsbrudd (stort sett meldt av foreldre selv). Hvilket miljø vokser barnet opp i dersom en av partene ikke klarer å oppføre seg mot den andre forelderen? Og ihvertfall hvis det er vold ol i familiens historie! Hvis en forelder må skjermes fra den andre forelderen - ja da burde kanskje barna også skjermes fra denne personen?

Det er du som tolker feil her. Jeg dømmer ingen for at de ikke ønsker å ha kontakt med den andre parten, det kan det være gode grunner for. Men det er bekymringsfullt om barn skal leve 50/50 med foreldre som ikke samarbeider. Spesielt (!) hvis det er vold, trakassering, psykisk terror osv inne i bildet. Det er verken bra for barn eller den lidende forelderen.

Jeg vet om et tilfelle der bhg sendte bekymringsmelding til bv pga det de syntes var dårlig kommunikasjon/samarbeid mellom mor og far, så du er ikke den eneste som tenker sånn. Og dette var igrunnen bra for mor, som hadde det vanskelig sånn som situasjonen var.

 

[Kengu]

Støte noen for å ha en mening om dette? Jeg tenker tar dere dette valget så må man også stå for valget. Jeg har også skrevet at 50/50 ikke er for barna sin skyld men for foreldrene. Det er noe jeg står for og aldri kommer til å endre på selv om jeg ville blitt alene nå. Jeg hadde aldri orket å bo to forskjellige steder annenhver uke, da skal barna mine slippe også

Men for boen er faktisj 50/50 det beste for barnet. For min gutt hadde det uten tvil vært det om vi tenkte på hans beste.

 

[Krösa Maja]

Men for boen er faktisj 50/50 det beste for barnet. For min gutt hadde det uten tvil vært det om vi tenkte på hans beste.

Sikkert, jeg har ingen tro på at dette er bra for barna.
Mine er også like avhengig av å se sin far som meg. Men barna må ikke flytte hver 7 dag likevel for å få det til selv om man ikke bor sammen.
Man kan likevel delta like mye i livet til barna selv om barna ikke må flytte på seg. Jeg mener at så lenge voksene har valgt å sette barn til verden så må de også ta konsekvensen av det, de må ofre og ikke barna.
Dette er min mening om dette emne, vi kommer ikke til å bli enige om dette. For der er vi så grunnlegge uenige

 

[Kengu]

Sikkert, jeg har ingen tro på at dette er bra for barna.
Mine er også like avhengig av å se sin far som meg. Men barna må ikke flytte hver 7 dag likevel for å få det til selv om man ikke bor sammen.
Man kan likevel delta like mye i livet til barna selv om barna ikke må flytte på seg. Jeg mener at så lenge voksene har valgt å sette barn til verden så må de også ta konsekvensen av det, de må ofre og ikke barna.
Dette er min mening om dette emne, vi kommer ikke til å bli enige om dette. For der er vi så grunnlegge uenige

Det er din mening ja men å skrive at det ikke er til barnsbeste blir feil, du kan ikke vite hva som er best for andres barn

 

[Krösa Maja]

Det er din mening ja men å skrive at det ikke er til barnsbeste blir feil, du kan ikke vite hva som er best for andres barn

Jo jeg kan mene hva som er best for de aller fleste barn. Det som er fine i Norge, vi skal kunne se andre, være bekymret for andre barn, melde i fra om vi mener det er bekymring. De aller fleste barn trenger stabilitet, det er ikke stabilitet å flytte hver 7 dag.
Det er også forskjell på barn som er 12 å ytrer ønske om å ha det slik enn barn på tre år som denne tråden handler om. Om man selv mener dette er rett, så ja da har dere den meningen.

 

[Kengu]

Jo jeg kan mene hva som er best for de aller fleste barn. Det som er fine i Norge, vi skal kunne se andre, være bekymret for andre barn, melde i fra om vi mener det er bekymring. De aller fleste barn trenger stabilitet, det er ikke stabilitet å flytte hver 7 dag.
Det er også forskjell på barn som er 12 å ytrer ønske om å ha det slik enn barn på tre år som denne tråden handler om. Om man selv mener dette er rett, så ja da har dere den meningen.

Om barn ikke har det bra ja men du kan ikke si at alle barn som har 50/50 ikke har dt bra. Det blir helt feil.
Du kan mene at dine ikke hadde hatt det bra med det .!

 

[Krösa Maja]

Om barn ikke har det bra ja men du kan ikke si at alle barn som har 50/50 ikke har dt bra. Det blir helt feil.
Du kan mene at dine ikke hadde hatt det bra med det .!

Så du skal fortelle meg hva jeg mener? Jeg mener alle barn trenger stabilitet, det er ikke 50/50. Jeg trenger ingen til å fortelle meg at det kan du ikke mene. Og ingen vil kunne endre min mening ang dette.
Du skal selvfølgelig få lov til å mene noe helt annet
Ikke noe vits å diskutere dette med meg, akkurat om dette tema har jeg en sterk mening.
Jeg sa kanskje det kunne gått om barna var eldre og foreldrene samarbeidet ekstremt godt. Som å spise middager sammen, bo i nærheten til hverandre, være venner.
Dette er min mening om det å bo 50/50 og selvfølgelig kan jeg mene dette.

 

[MiaSofie]

Jeg har aldri sagt at det er enkelt (for det er det ikke med 2 voksne i full jobb heller), men at du mener det er nærmest umulig og at du må jobbe store deler av døgnet for at det skal gå rundt er ikke jeg enig i. Men da har vi kanskje et ulikt syn på hva man økonomisk trenger.

Støte noen kan det hende jeg gjør ja, men jeg presiserte at JEG MENER en 50-50 fordeling i den alderen er egoistisk fra foreldrene sin side da en 3-åring (og en på 10 for den saks skyld) trenger faste rammer. Om du støtes av det så får det bare være. Og skrev også i et annet innlegg her oppe at jeg har sett 50-50 fordeling av så små barn også gå fint, men da må foreldrene samarbeide på tvers av hjem daglig. Og det er roten til problemet i denne saken slik jeg har fortstått det - mangel på kommunikasjon mellom mor og far. Om det er utelukkende fars skyld slik mor framstiller det her legger jeg meg ikke opp i, for det er ikke det viktige - eneste man skal og bør bry seg om i slike sitasjoner er hva barnets beste er.

Og ja. Før det blir en diskusjon videre. Jeg vet hva det vil si å ha foreldre som hater hverandre, men de var da voksne nok til å ha en grei kommunikasjon når det angikk oss barna. For det er ikke vår (barnas) feil at foreldrene skiller seg, det er utelukkende foreldres skyld. Derav bør ikke barna lide unødvendig i det ved å bli revet vekk i to hjem - noe JEG MENER skaper mangel på stabilitet og trygghet.

Mitt syn; mat, klær, strøm, fritidsaktiviteter, utstyr til fritidsaktiviteter, bil, husleie/og eller lån, tvlisens, studielån som de fleste har, ferie, toalettartikler, og øvrig forefallende. Er vel ikke så store krav det?
Du vrir litt på det jeg skriver. Sa ikke at man må jobbe døgnet rundt, men at man mange ganger må gå tidlig pga ting rundt barnet (tannlege, lege, foreldrekaffe, helsestasjon etc etc), har syke barn eller ikke får gjort ferdig oppgaver før man må dra og hente, så oppgavene ikke blir ferdige. Da må en ha tid til å få jobbet seg inn igjen- i de fleste jobber skjer dette om og om igjen, Du trenger ikke å være enig, det er nok at hundrevis av andre skjønner og er enig;-).
Og fortsatt har du ikke overbevist meg om at små barn med 50-50 får mindre stabilitet enn de uten. Vet ikke om du har tenkt over hvor sliten det er mulig å bli som foreldre? Gang det med hundre, og der har du en heltidsarbeidende alenemor. Om mor blir for sliten, går den stabiliseringen du drar fram som så viktig straka vegen...
Synes fortsatt du setter deg på din høye hest. Tenk på alle de som leser dette- som hver dag må leve med samvittigheten over å måtte tilby barnet sitt et halvt hjem . Da hjelper det ikke hva du og en annen her påstår; la folk få bestemme selv og slutt å gi folk med dårlig samvittighet mer samvittighet.

 

[MiaSofie]

Så du skal fortelle meg hva jeg mener? Jeg mener alle barn trenger stabilitet, det er ikke 50/50. Jeg trenger ingen til å fortelle meg at det kan du ikke mene. Og ingen vil kunne endre min mening ang dette.
Du skal selvfølgelig få lov til å mene noe helt annet
Ikke noe vits å diskutere dette med meg, akkurat om dette tema har jeg en sterk mening.
Jeg sa kanskje det kunne gått om barna var eldre og foreldrene samarbeidet ekstremt godt. Som å spise middager sammen, bo i nærheten til hverandre, være venner.
Dette er min mening om det å bo 50/50 og selvfølgelig kan jeg mene dette.

Det betyr ikke at du likevel skal ordlegge deg sånn at du står i fare for å såre mange- "bare" for at du har "rett" til din mening..

 

[VictoriaH]

Mitt syn; mat, klær, strøm, fritidsaktiviteter, utstyr til fritidsaktiviteter, bil, husleie/og eller lån, tvlisens, studielån som de fleste har, ferie, toalettartikler, og øvrig forefallende. Er vel ikke så store krav det?
Du vrir litt på det jeg skriver. Sa ikke at man må jobbe døgnet rundt, men at man mange ganger må gå tidlig pga ting rundt barnet (tannlege, lege, foreldrekaffe, helsestasjon etc etc), har syke barn eller ikke får gjort ferdig oppgaver før man må dra og hente, så oppgavene ikke blir ferdige. Da må en ha tid til å få jobbet seg inn igjen- i de fleste jobber skjer dette om og om igjen, Du trenger ikke å være enig, det er nok at hundrevis av andre skjønner og er enig;-).
Og fortsatt har du ikke overbevist meg om at små barn med 50-50 får mindre stabilitet enn de uten. Vet ikke om du har tenkt over hvor sliten det er mulig å bli som foreldre? Gang det med hundre, og der har du en heltidsarbeidende alenemor. Om mor blir for sliten, går den stabiliseringen du drar fram som så viktig straka vegen...
Synes fortsatt du setter deg på din høye hest. Tenk på alle de som leser dette- som hver dag må leve med samvittigheten over å måtte tilby barnet sitt et halvt hjem . Da hjelper det ikke hva du og en annen her påstår; la folk få bestemme selv og slutt å gi folk med dårlig samvittighet mer samvittighet.

Vi er enige om å være uenige. Du er nå veldig på din høye hest du også. Bare fordi du tydeligvis syns det er hardt gjelder det nok ikke alle

Med dette legger jeg diskusjonen mellom oss død. Brukt nok av tid på deg som forøvrig feigt nok gjemmer sine meninger bak et skjult nick.

 

[Krösa Maja]

Det betyr ikke at du likevel skal ordlegge deg sånn at du står i fare for å såre mange- "bare" for at du har "rett" til din mening..

Om du og de som tar dette valget for sine barn mener dette er det helt korrekte valget for barnet. Så ser jeg ikke helt hvorfor dette skal såre?
Jeg har min mening, og vi er så heldig i Norge at vi har lov til å ytre oss. Det er en sterk rettighet vi har. Mye sårer her i verden, leser mye på nett som kan såre meg. Men vet du hvorfor skal jeg la det såre om jeg mener det er rett de valgene jeg tar?
Blir du like såret når psykologer, og andre eksperter uttaler seg også, bør de la være å uttale seg i tilfelle de sårer en mamma?

 

[Murmlemy]

Ja og nettopp derfor blinker varsellampene mine. De fleste saker innen barnevernet handler om samlivsbrudd (stort sett meldt av foreldre selv). Hvilket miljø vokser barnet opp i dersom en av partene ikke klarer å oppføre seg mot den andre forelderen? Og ihvertfall hvis det er vold ol i familiens historie! Hvis en forelder må skjermes fra den andre forelderen - ja da burde kanskje barna også skjermes fra denne personen?

Det er du som tolker feil her. Jeg dømmer ingen for at de ikke ønsker å ha kontakt med den andre parten, det kan det være gode grunner for. Men det er bekymringsfullt om barn skal leve 50/50 med foreldre som ikke samarbeider. Spesielt (!) hvis det er vold, trakassering, psykisk terror osv inne i bildet. Det er verken bra for barn eller den lidende forelderen.

Slik som du formulerte deg og uttalte deg i forhold til denne saken er det ikke så rart at jeg tolket det dit hen. Mitt inntrykk er at du mente at varsellampene dine begynte å blinke fordi far i denne saken ikke ville ha felles samtaler. Jeg oppfattet det som at du mente dette i Ts sin favør. Og jeg tenker at vi vet faktisk ikke hvorfor ting er som de er når vi kun har hørt hennes versjon...

 

[LilleK]

Barn er forskjellige og har forskjellige behov, ingen av oss har noe fasitsvar. Jeg regner med at det ligger mye mer bak dette, da det så vidt jeg vet skal mye til før man blir rådet til å gå gjennom en rettsak. Det høres ille ut å nekte barnet kontakt med mor, men et vesentlig spørsmål er hvem som har behovet for denne kontakten? Er det barnet som gir uttrykk for å savne mor eller er det mor som savner barnet så sterkt at hun har et behov for å ringe? Sistnevnte vil bare skape mer urolighet for barnet etter min erfaring. Men igjen, barn er forskjellig!

 

[Veslejenta88]

Om du og de som tar dette valget for sine barn mener dette er det helt korrekte valget for barnet. Så ser jeg ikke helt hvorfor dette skal såre?
Jeg har min mening, og vi er så heldig i Norge at vi har lov til å ytre oss. Det er en sterk rettighet vi har. Mye sårer her i verden, leser mye på nett som kan såre meg. Men vet du hvorfor skal jeg la det såre om jeg mener det er rett de valgene jeg tar?
Blir du like såret når psykologer, og andre eksperter uttaler seg også, bør de la være å uttale seg i tilfelle de sårer en mamma?

Det er helt i orden. Men har lest hele tråden nå. Og jeg hadde til å med en hel tråd om dette med hva man sier ang barn osv. Er litt med hvordan man sier det. Det sårer hvis det blir ordlag litt feil selv om det ikke er meningen. Jeg er gift og har bare barn med denne mannen. Men kjenner folk som både har barn annenhver hel og 50/50. Barn er forskjellige. Er ikke det samme som passe hvert enkelt barn. Jeg selv ville aldri hatt en 50/50 ordning. Men det er kun min mening. Hva andre gjør så får de gjøre som de vil. Når man skriver at det ikke er bra for barn og sånn er det, så kan man såre mange. Dette er noe du mener og de du har lest om. Til å med ekspertene har forskjellige meninger om dette. Barnefordelings saker er vanskelige og de to jeg kjenner til i dag har begge fått midlertidige avtaler som må sees på etter en stund. Så man prøver og ser hva som passer barna.

 

[Yummy_mummy]

Jo jeg kan mene hva som er best for de aller fleste barn. Det som er fine i Norge, vi skal kunne se andre, være bekymret for andre barn, melde i fra om vi mener det er bekymring. De aller fleste barn trenger stabilitet, det er ikke stabilitet å flytte hver 7 dag.
Det er også forskjell på barn som er 12 å ytrer ønske om å ha det slik enn barn på tre år som denne tråden handler om. Om man selv mener dette er rett, så ja da har dere den meningen.

Enig med deg. Barna trenger stabilitet og trygge rammer. Å flytte fra en forelder til en annen hver uke er ikke optimalt etter min mening. Da jeg og mannen gikk fra hverandre en periode etter første barn så hadde jeg full hovedomsorg. Ikke fordi far ikke var egnet, men fordi vi ønsket å bevare barnets trygge hverdag i ett hjem. Far og jeg var uenige om mye, men han var velkommen til oss flere ganger i uken. Det var vi enig i fungerte mye bedre for oss. Barna trenger både far og mor. Men barna blir ofte "taperne" i slike situasjoner der mor og far ikke klarer å samarbeide og sette barnets behov først. Mange jeg kjenner er helt ødelagte av å ha vokst opp i slike hjem, og følte seg ikke trygg på deres tilhørlighet i hverdagen og det er så ufattelig synd.

 

[Lutzern]

Slik som du formulerte deg og uttalte deg i forhold til denne saken er det ikke så rart at jeg tolket det dit hen. Mitt inntrykk er at du mente at varsellampene dine begynte å blinke fordi far i denne saken ikke ville ha felles samtaler. Jeg oppfattet det som at du mente dette i Ts sin favør. Og jeg tenker at vi vet faktisk ikke hvorfor ting er som de er når vi kun har hørt hennes versjon...

Har aldri skrevet noe om hvem sin favør. Bare at det er bekymringsfullt om samarbeidet er så dårlig - uansett årsak.

 

[Ingenbruker]

Men for boen er faktisj 50/50 det beste for barnet. For min gutt hadde det uten tvil vært det om vi tenkte på hans beste.

Det tenker jeg og, alle barn er forskjellige. Mitt eldste barn kunne aldri blitt delt slik mens hu lille som allerede nå har så godt forhold til sin far, hu måtte nesten ha bodd 50/50 ellers hadde savnet blitt for stort enten den ene eller andre veien.

 

[MiaSofie]

Om du og de som tar dette valget for sine barn mener dette er det helt korrekte valget for barnet. Så ser jeg ikke helt hvorfor dette skal såre?
Jeg har min mening, og vi er så heldig i Norge at vi har lov til å ytre oss. Det er en sterk rettighet vi har. Mye sårer her i verden, leser mye på nett som kan såre meg. Men vet du hvorfor skal jeg la det såre om jeg mener det er rett de valgene jeg tar?
Blir du like såret når psykologer, og andre eksperter uttaler seg også, bør de la være å uttale seg i tilfelle de sårer en mamma?

Du har visst alltid en sterk mening om alt du;-)
PS. Hvordan kan det såre meg? Jeg har ikke 50-50! Har kun sympati for de som utsettes for kritikere i forum som dette som skal gi dem enda dårligere samvittighet enn de allerede har.

 

[Ingenbruker]

Jo jeg kan mene hva som er best for de aller fleste barn. Det som er fine i Norge, vi skal kunne se andre, være bekymret for andre barn, melde i fra om vi mener det er bekymring. De aller fleste barn trenger stabilitet, det er ikke stabilitet å flytte hver 7 dag.
Det er også forskjell på barn som er 12 å ytrer ønske om å ha det slik enn barn på tre år som denne tråden handler om. Om man selv mener dette er rett, så ja da har dere den meningen.

Jeg ser, skjønner og respekterer at vi har helt forskjellig synspunkt her, men ikke skriv dette som at det gjelder alle barn, som at ingen barn har godt av 50/50 for noen er 50/50 det eneste riktige, og å antyde at disse barna ikke har det bra syns jeg blir å trampe på alt for mange tær.