.

[Ingenbruker]

Hva vet du om hvor jeg har vært eller ikke? Jeg vet hvordan det er å stå alene å skal ha barn med en man egentlig ikke vil se på
Jeg vet om mange som klarer å samarbeide, fler av de enn de som setter seg selv først. Så veldig vanlig er det ikke.
Ja jeg vet at rettsapparatet i Norge ikke tar hensyn til barnets beste. (Som er helt sykt i grunn)
Men vi trenger ikke å forsvare det, eller si til mor at hun ikke er egnet og kontrollfreak av den grunn.

Og mor har en god sak her, selv om far skulle vinne frem.

Jeg syns det virker som mor har et stort kontrollbehov. Som føere andre i denne tråden

 

[Ingenbruker]

Hva vet du om hvor jeg har vært eller ikke? Jeg vet hvordan det er å stå alene å skal ha barn med en man egentlig ikke vil se på
Jeg vet om mange som klarer å samarbeide, fler av de enn de som setter seg selv først. Så veldig vanlig er det ikke.
Ja jeg vet at rettsapparatet i Norge ikke tar hensyn til barnets beste. (Som er helt sykt i grunn)
Men vi trenger ikke å forsvare det, eller si til mor at hun ikke er egnet og kontrollfreak av den grunn.

Og mor har en god sak her, selv om far skulle vinne frem.

Jeg forsvarer vel heller ikke noe rettsapparat. Men svarer på spørsmålet som var "har jeg en sjans?" Skal man lyve?

 

[Krösa Maja]

Jeg syns det virker som mor har et stort kontrollbehov. Som føere andre i denne tråden

Du som selv har ett barn med en annen mann, klarer vel fint å sette deg inn i hvordan det føles å miste barnet ditt, ingen kontakt på uke, er det ferie så blir det gjerne flere uker. Da blir man fort desperat, vi alle har vel morsinstinktet vårt på plass?
Jeg forstår godt at denne moren føler hun mister fullstendig kontrollen over sitt barn, hva skjer, har han det bra, har han slått seg i dag, var noen slemme osv. Man kutter ikke å være mor selv om barnet er hos far en uke.

 

[Krösa Maja]

Jeg forsvarer vel heller ikke noe rettsapparat. Men svarer på spørsmålet som var "har jeg en sjans?" Skal man lyve?

Du qoutet meg, har ikke qoutet ditt svar til henne.
Jeg skrev min mening, som du var uenig i og qoutet da mitt svar.
Jeg håper og tror mor vinner frem.

 

[Ingenbruker]

Du som selv har ett barn med en annen mann, klarer vel fint å sette deg inn i hvordan det føles å miste barnet ditt, ingen kontakt på uke, er det ferie så blir det gjerne flere uker. Da blir man fort desperat, vi alle har vel morsinstinktet vårt på plass?
Jeg forstår godt at denne moren føler hun mister fullstendig kontrollen over sitt barn, hva skjer, har han det bra, har han slått seg i dag, var noen slemme osv. Man kutter ikke å være mor selv om barnet er hos far en uke.

Det vet jeg godt. Men så er det noe med at barnet er hos det menneske du stolte nok på til å ha sex med da.
For det er ingenting som sier at denne pappaen ikke er snill og har omsorg for sitt barn.

 

[Krösa Maja]

Det vet jeg godt. Men så er det noe med at barnet er hos det menneske du stolte nok på til å ha sex med da.
For det er ingenting som sier at denne pappaen ikke er snill og har omsorg for sitt barn.

Igjen når far nekter mor kontakt så klarer man ikke å stole på ett slikt menneske, det menneske ser ikke barnet kun seg selv.
Klarer fint å sette meg inn i hvordan jeg selv hadde reagert om noen nekter meg å se det viktigste i mitt liv.

 

[Ingenbruker]

Igjen når far nekter mor kontakt så klarer man ikke å stole på ett slikt menneske, det menneske ser ikke barnet kun seg selv.
Klarer fint å sette meg inn i hvordan jeg selv hadde reagert om noen nekter meg å se det viktigste i mitt liv.

Og jeg klarer fint å se forskjellige grunner til at far gjør netopp dette.

 

[Lutzern]

Klærne er det minste problemet her, igrunn. Vi er enige om å spleise på uteklær, og stå for egne hverdagsklær.

Det som plager meg mest; er at jeg holdes utenfor livet annenhver uke, jeg krever ikke å få av hans tid, men jeg får ikke deltatt på helsesøsterbesøk, tannlege, foreldresamtale i bhg.. Han er folkereg til faren, og posten kommer dit, så jeg får ikke vite når han skal til helsesøster etc. Måtte ordne meg egen foreldresamtaletime i bhg, da han nekter å gå sammen med meg. Jeg får ikke ringe barnet engang.. Overleveringene er svært vanskelige, da han sjeldent henter barnet sitt selv.. Jeg har sagt ifra at jeg ønsker at han skal hente selv, men da blir han rasende..
Han har ei dårlig holdning til meg, og dersom jeg ikke gjør som han vil, psyker han meg helt ut..
Har vært sykemeldt i lengre tid pga dette..

Du har jo foreldreansvar på lik linje som pappaen. Foreldreansvar har ingenting med samvær å gjøre. Dere har lik rett til å være med på viktige ting/avgjørelser i barnets liv. Å holde deg utenfor ting som legetime har han ikke lov til!

Da kontakter du barnehagen og kommunen barnet er bosatt i og ber om at kopier av innkallelser kommer til deg. Det har du krav på og må ikke gå igjennom far. Samme gjelder tannlege og lege

Jepp!

Det har jeg gjort, men når far sier at han ikke ønsker å gå sammen med meg, blir det vanskelig å få til.. :-(

Jeg jobber i barnehage og det hadde fått mine varsellamper til å lyse. Dette er jo ikke greit. Har man barn sammen Må man kunne samarbeide om barna. Hvertfall ved 50/50.

 

[Fantomet]

.

 

[Ensiste]

Huff, dumt advokaten sier jeg har en like god sak som han :-(

Det har du selvfølgelig. Men han kommer ikke til å få full omsorg han heller. Dette er en helt vanlig konflikt som de aller fleste foreldre som har gått fra hverandre har.

Det er helt vanlig og ikke se barnet sitt den tiden de tilbringer med far, det er fars tid og at mor skal "blande seg" i den tiden kan ofte gjøre det vanskelig for barnet. Trenger du barnevakt fordi du har noe du må gjøre mens barnet er hos deg, er det ikke far du skal spørre. Far skal ikke brukes som barnevakt. Far har sin tid med barnet og utenfor denne tiden er han ikke pliktig til å tilbringe noe mer tid barnet. På samme måte som at du ikke er pliktig til å gjøre det samme. Spør han feks deg om du kan være barnevakt om han har ærender som må gjøres?
At han ikke ønsker å være med på å betale for nødvendig utstyr til barnet, er bare dårlig gjort av han. For det er jo ikke for din del, men barnets. Men det er dessverre ikke grunn nok til å få full omsorg. I tillegg kan det være at han selv har kjøpt inn dette utstyret og har liggende hos seg. Og da får du bare gjøre på samme viset. Trenger barnet noe hos deg, kjøper du det inn, og sier at du vil ha det med tilbake når barnet kommer til deg

 

[Ensiste]

Beklager, ser nå at jeg leste feil. At det er han som ikke lar deg være barnevakt. Men hvorfor skal du være barnevakt? Har ikke han andre som kan stille opp, feks besteforeldre? Det er ikke din rett å få være barnevakt fordi han har noe han skal, og så lenge barnet har en pålitelig barnevakt er det ikke god nok grunn til at du skal få full omsorg

 

[Mammatil3skatter]

Det har du selvfølgelig. Men han kommer ikke til å få full omsorg han heller. Dette er en helt vanlig konflikt som de aller fleste foreldre som har gått fra hverandre har.

Det er helt vanlig og ikke se barnet sitt den tiden de tilbringer med far, det er fars tid og at mor skal "blande seg" i den tiden kan ofte gjøre det vanskelig for barnet. Trenger du barnevakt fordi du har noe du må gjøre mens barnet er hos deg, er det ikke far du skal spørre. Far skal ikke brukes som barnevakt. Far har sin tid med barnet og utenfor denne tiden er han ikke pliktig til å tilbringe noe mer tid barnet. På samme måte som at du ikke er pliktig til å gjøre det samme. Spør han feks deg om du kan være barnevakt om han har ærender som må gjøres?
At han ikke ønsker å være med på å betale for nødvendig utstyr til barnet, er bare dårlig gjort av han. For det er jo ikke for din del, men barnets. Men det er dessverre ikke grunn nok til å få full omsorg. I tillegg kan det være at han selv har kjøpt inn dette utstyret og har liggende hos seg. Og da får du bare gjøre på samme viset. Trenger barnet noe hos deg, kjøper du det inn, og sier at du vil ha det med tilbake når barnet kommer til deg

Ikke - pliktig - til å tilbringe mer tid med barnet enn "sin uke"?? De fleste foreldre ønsker vel så mye tid som mulig sammen med barnet sitt, for meg høres det unaturlig ut å ikke spørre far/mor om å ha barnet/barna.. Men nå har ikke jeg vært i den situasjonen, så mulig jeg tenker annerledes enn hva en gjør når man står i det..

 

[Miss_30]

Hvordan er det mulig for foreldre/ekser og bli så uvenner at de ikke kan samarbeide når det gjelder barnet/barna? Blir helt oppgitt over historiene til flere her inne. Virker som folk bare finner noen å få unge med...

 

[MiaSofie]

Det jeg heller tenker på i denne saken er om en gutt som ikke har fylt 4 ennå, har godt av å ha en slik ordning. I den alderen (og forøvirg også) er man avhengig av trygghet, noe jeg personlig mener en 3-åring ikke har om han må bo annenhver uke hos mor og far. Trygghet her handler ikke om at han har kjærlige foreldre som elsker han (for det har han nok) eller et trygt sted å bo, klær å ha på seg, mat på bordet etc. Det handler heller om kontinuitet, at dagene hans er forutsigbare.

Personlig kunne jeg aldri ha hatt mitt barn 50 prosent av tiden i den alderen. Og det er også mannen enig i.

Uff, det synes jeg var i overkant arrogant. Har ikke 50-50 selv, men kjenner utrolig mange som har det, og de er på ingen måte noe mindre opptatt av å gi sitt barn trygghet enn det du er. Pris deg lykkelig for at du er i et godt forhold og kan dele på ansvar og utgifter. Så får vi håpe at det aldri oppstår situasjoner som tvinger deg til å flytte fra mannen din, og gjennomføre 50-50 på tvers av din overbevisning fordi du må ha tid til å jobbe mer for å gi barna dine nok mat, husrom og klær. En skal akte seg vel for å sette seg på sin høye hest. Min erfaring er at før eller senere kommer skjebnen og sparker en i rompa.

 

[Fantomet]

.

 

[Krösa Maja]

Oppdatering:

Har vært hos advokaten i dag, å det kan se ut til at det går min vei! Jeg har nå fått god tilbakemelding fra psykolog, sendt inn alle meldingene der far er ufin og nekter meg å ha kontakt med barnet, mens far ikke har mer å gå på. Advokaten hans sendte min advokat et forslag til rettsforlik deg vi fortsetter med 50/50, men nå kjører jeg løpet ut. Det har pågått i et helt år nå, og jeg er helt utslitt. Endelig snart over..!

Ønsker deg og barnet lykke til og håper det beste for barnet blir avgjørelsen!

 

[Fantomet]

.

 

[Kengu]

Lykke til

 

[VictoriaH]

Uff, det synes jeg var i overkant arrogant. Har ikke 50-50 selv, men kjenner utrolig mange som har det, og de er på ingen måte noe mindre opptatt av å gi sitt barn trygghet enn det du er. Pris deg lykkelig for at du er i et godt forhold og kan dele på ansvar og utgifter. Så får vi håpe at det aldri oppstår situasjoner som tvinger deg til å flytte fra mannen din, og gjennomføre 50-50 på tvers av din overbevisning fordi du må ha tid til å jobbe mer for å gi barna dine nok mat, husrom og klær. En skal akte seg vel for å sette seg på sin høye hest. Min erfaring er at før eller senere kommer skjebnen og sparker en i rompa.

Jaha? Arrogant? Jeg vil heller si du er arrogant som mener at det beste for en 3-åring er 50-50 hvorav fars tid er totalt uten kontakt med mor som han har vært vane med å se 24 timer i døgnet ellers.

Jeg har aldri sagt at de er mindre opptatt av å gi sine barn trygghet enn hva jeg er, men at 50-50 i de fleste tilfeller er egoisme fra foreldres side. Kjenner mange som har det jeg også, med både positiv og mindre positiv effekt. Er selv skilsmissebarn av 50-50 fra ung alder som endte i 90-10 tilslutt da jeg ikke taklet mangelen på stabilitet. For meg er det trygghet å ha stabilitet i hverdagen.

Og jeg vet ikke hva som skjer om 1 eller 10-20 år. For alt jeg vet kan jeg sitte der selv og må ta disse valgene for mine kommende barn, men da håper jeg at både jeg og barnefar er voksne nok til å sette barnas behov og beste foran vår egoisme/ønske om å ha barnet. Og å dra inn økonomiske problemer (jeg kan da gi mine barn det de trenger uten å være i forhold med barnefar og jobbe hele døgnet) ser jeg ikke på relevant i denne saken. Ei heller har trådstarter nevnt noe om at det vil bli økonomisk belastende for henne å ha barnet over 50-50.

Og hvis vi skal fortsette å bruke hverandre som eksempler så håper jeg for guds skyld dine barn aldri trenger å ta stilling til skilte foreldre. For du vet tydeligvis ikke hvordan det er for barn å ha to hjem - enten om de er 3 eller 15 år.

 

[VictoriaH]

Oppdatering:

Har vært hos advokaten i dag, å det kan se ut til at det går min vei! Jeg har nå fått god tilbakemelding fra psykolog, sendt inn alle meldingene der far er ufin og nekter meg å ha kontakt med barnet, mens far ikke har mer å gå på. Advokaten hans sendte min advokat et forslag til rettsforlik deg vi fortsetter med 50/50, men nå kjører jeg løpet ut. Det har pågått i et helt år nå, og jeg er helt utslitt. Endelig snart over..!

Håper virkelig noe positivt kommer ut av denne situasjonen Om ikke annen fordeling, så i hvert fall at far får opp øynene sine når det kommer til viktigheten av god kommunikasjon og barnets grunnleggende behov.