Her kommer et litt rotete innlegg. Beklager lengden, hadde bare mye på hjertet.
Har en så emosjonell kveld. Har enda ikke fått temperaturstigning, men lh-testene var lave igjen i dag. Da er vell EL i dag sikkert. Får masse EL-slim i trusa og når jeg tørker meg, men når jeg kjenner etter inni der er det lotion. Livmortappen er høyt oppe, men lukket og ikke kjempemyk. Blir så forvirret.
Ligger med barnet jeg allerede har og er så takknemlig, men også redd han ikke får søsken. Vet det er ulogisk og irrasjonelt. Vil bare ikke det skal ta mange år. Ønsker to tette, og nå er han allerede 1,5.
Vil bare gråte. Lei meg for at jeg ikke får til. Hadde aldri trodd jeg kom til PP7 på andre barnet. Har jo alltid hørt det kom til å gå raskere, enklere. Redd jeg må få leterozol igjen for å få flere barn. Redd jeg må slutte å amme. Ammesorg over en reise som ikke er over enda.
Første barnet tok 10 mnd med prøving. De fire siste PP med leterozol. Hadde sannsynligvis nesten ikke EL før det, fikk ikke positive lh tester, tempet ikke. Denne gangen temper jeg, og har hatt EL hver PP, men uten resultat. 13-14 dager lutealfase. Vi er unge og det skal ikke være noe i veien.
Fortvilet, sint, lei, trist.
Utålmodig. Lengter sånn.