Tusen takkGratulerer så mye
Å få baby etter å ha mistet ❤️
- Trådstarter Veivalsa
- Opprettet
Først fikk vi en gutt i 2014, herligste mennesket på jord! <3 I 2015 kom lillebror for tidlig 18+6, i 2016 mista vi 12+5 og i 2017 kom lillesøster som ligger ved siden av meg nå <3 Mista en gutt i år også, 19+6, men nå blir det ikke flere forsøk selv om det sikkert hadde gått bra neste gang igjen.
Så flott post [emoji173] Jeg mistet min datter i uke 20 sommeren 2016. Nesten et år etter, kom nydelige og vår elskede lillebror til verden. Han er nå 9 måneder, og vi er takknemlig hver eneste dag for at vi får være hans foreldre [emoji173] Jeg tror vi som har mistet kanskje tenker mer på dette med takknemlighet når det til slutt går bra - for vi vet at det ikke er en selvfølge. Vi tenker at skatten vi mistet sendte lillebror til oss - den vakreste og skjønneste sjel for oss - når hun selv ikke kunne være lengre hos oss.
Gode tanker til dere som har mistet og enda venter på å tørre å bli gravid igjen, ønsker å bli gravid igjen eller er gravid med mange bekymringer om det kommer til å gå bra [emoji173]
Gode tanker til dere som har mistet og enda venter på å tørre å bli gravid igjen, ønsker å bli gravid igjen eller er gravid med mange bekymringer om det kommer til å gå bra [emoji173]
Det er noe spesielt med å få barn igjen etter å ha mistet. Man får den vissheten om at alt kan gå galt.. Og blir så tekknemlig når det går bra. Mistet selv sønnen min i krybbedød i 2015, og gleden av å få hjerteplasteret mitt i 2016 kan ikke beskrives. Samtidig som man er så livredd for at noe skal skje..
Fikk en herlig sønn i 2014.
Spontanabort ca uke 7 i 2016. Tok dette veldig tungt, og velmenende, men bagatelliserende kommentarer var som salt i såret; "Det er vanlig å miste (det hjelper lite når man er full av hormoner) og "det var sikkert meningen" og "ikke levedyktig" osv. Jeg tenker derimot på hvem det kunne blitt. Hvem var han/hun?
Så ble jeg gravid igjen. Livredd for å miste hele svangerskapet og hysterisk for å gjøre noe feil. Men så kom lillesøster i februar i år, og det er utrolig fint å ha henne her og at alt gikk så fint
Spontanabort ca uke 7 i 2016. Tok dette veldig tungt, og velmenende, men bagatelliserende kommentarer var som salt i såret; "Det er vanlig å miste (det hjelper lite når man er full av hormoner) og "det var sikkert meningen" og "ikke levedyktig" osv. Jeg tenker derimot på hvem det kunne blitt. Hvem var han/hun?
Så ble jeg gravid igjen. Livredd for å miste hele svangerskapet og hysterisk for å gjøre noe feil. Men så kom lillesøster i februar i år, og det er utrolig fint å ha henne her og at alt gikk så fint
Mistet i uke 39 i fjor. Er gravid nå, ganske tidlig enda er bare 7 uker. Kan ikke helt se for meg enda å komme i mål denne gangen heller. Spesielt når vi var så nære forrige gang. Går rundt og er konstant redd. Blir nok ikke bedre jo lenger jeg kommer i svangerskapet. Håper så inderlig vi sitter med en sprell levende baby i juli!
Mistet i uke 38. Fått 2 barn etter det.
Første baby etter dødfødsel er så ekstra spesielt. Mitt lille hjerteplaster♡
Første baby etter dødfødsel er så ekstra spesielt. Mitt lille hjerteplaster♡
Det er dessverre nye som dukker opp i dette underforumet
Så ville bare dytte denne opp for å spre litt håp.
Klemmer
Takk
Dette er en tråd som gir håp for fremtiden i disse tunge dagene.
Kan fortelle at prevensjonen tydeligvis ikke funka, så her ligger jeg gravid igjen i uke 15+3 <3
Fant ut for to dager siden at jeg er gravid igjen. Mistet for snart 4 mnd siden vår kjære lille jente i uke 21+5. Nå sitter jeg her gravid 4+1 og følelsene er mange. Jeg savner jenta mi uendelig masse fremdeles, men på samme tid gir dette et nytt håp til det å skape seg en familie. Men det er vondt å tenke på alt vi aldri skal få oppleve med henne, og at dersom dette svangerskapet går bra vil denne babyen mangle storesøstra si. Jeg er redd, har aldri mistet i spontanabort før, men er så redd for å miste nå at hver gang jeg går på do så er jeg redd. Hver murring og stikk i korsryggen merker jeg meg. Håper at når TUL er gjort om ca 4 uker og forhåpentligvis får bekreftet liv at dette roer seg. Har så lyst at dette skal gå bra<3
Åh jeg er så glad på dine vegne, og jeg håper så innmari at jeg også kan følge etter innen få måneder
Det må være helt surrealistisk, og jeg kan bare forestille meg hvor mange tanker og følelser du har nå. Var du engstelig for sa forrige graviditet? Jeg var livredd for det, både med henne jeg mistet nå nylig og med sønnen jeg har. Var nervøs hvert dobesøk og torde omtrent ikke se på papiret da jeg var så redd for at det skulle komme blod. Tenkte jo at etter 12 uker var det ikke noe å engste seg for lenger, men sånn var det jo altså ikke. Tror derfor for min egen del at jeg kommer til å være like engstelig for sa de første 12 ukene, men i tillegg for feil hele resten av svangerskapet.
Har ingen gode tips, men forstår absolutt bekymringene dine. Dette må bare gå bra, Amalje
Åh jeg er så glad på dine vegne, og jeg håper så innmari at jeg også kan følge etter innen få måneder
Var du engstelig for sa forrige graviditet? Jeg var livredd for det, både med henne jeg mistet nå nylig og med sønnen jeg har. Var nervøs hvert dobesøk og torde omtrent ikke se på papiret da jeg var så redd for at det skulle komme blod. Tenkte jo at etter 12 uker var det ikke noe å engste seg for lenger, men sånn var det jo altså ikke. Tror derfor for min egen del at jeg kommer til å være like engstelig for sa de første 12 ukene, men i tillegg for feil hele resten av svangerskapet.
Har ingen gode tips, men forstår absolutt bekymringene dine. Dette må bare gå bra, Amalje
Det er helt surrealistisk, det er mange følelser for å si det mildt. Forrige gang var jeg overhode ikke engstelig for SA, tenkte ikke over det en gang, selv om jeg har lest at det var vanlig, så dytta jeg bare det bort og tenkte ikke over det.
Nå er jeg nervøs hver gang jeg er på do, jeg tørr ikke drikke lettbrus fordi jeg leste at det kan føre til prematur fødsel, så like greit å kutte ut med en gang, i går måtte jeg gå mellom min hund da den ble angrepet og jeg måtte løfte henne opp, jeg ble selvsagt redd for hunden, men var redd for at det løftet og den påkjenningen/stresset skulle gjøre at jeg mista. Var ikke forberedt på at noe slikt skulle sette meg helt ut av spill. Jeg måtte bare gå hjem og gråte fordi jeg ble så redd. Så jeg tror ukene kommer til å snike seg fremover i sneglefart. Dette blir nok et veldig annerledes svangerskap, jeg koste meg så utrolig i forrige, så tror nok tiden kommer til å gå sakte, samtidig har jeg mye spennende jobb for tiden, som er ganske fleksibel, så mye av den kan jeg gjøre hjemmefra om jeg kjenner på behovet for å ligge på sofaen. Men jeg er redd, og gleder og gruer meg til TUL i uke 8.
Takk for fin melding kjære deg. Jeg heier så på deg og håper snart deres lille spire sitter<3
I februar fikk vi datteren vår etter 9 år som ufrivillig barnløse. Jeg har mistet 4 ganger, fjernet en eggleder, hatt tre negative IVF-forsøk, fjernet polypp i livmor og hadde egentlig slått meg til ro med at det igjen kom til å gå.
Så ikke gi opp håpet du som leser dette. Ikke gi opp!
Så ikke gi opp håpet du som leser dette. Ikke gi opp!
Deler gjerne min historie også. Den er lang, men jeg prøver å gjøre den kort. Fikk to barn på rappen i 2006 og 2007. Da vi begynte å prøve på tredjemann på slutten gikk det ikke fullt så greit. Kort oppsummert:
SA uke 7, mars 2010
MA uke 17, juli 2010
MA uke 14, januar 2011
MA uke 13, juni 2011
MA uke 8, januar 2012
Flere SA uke 4-5 i løpet av 2012
Så kom hjerteplasteret vårt helt på slutten av 2013, og vi var egentlig ferdige. Men skjebnen ville det annerledes, og jeg kan nå legge på:
MA uke 14/15, desember 2015
SA uke 6, 2016
SA uke 11, november 2017
Og nå sitter jeg her, gravid igjen, 20+2. Uten å vite fasiten enda, men jeg har i alle fall kommet lenger enn de vi har mistet før.
SA uke 7, mars 2010
MA uke 17, juli 2010
MA uke 14, januar 2011
MA uke 13, juni 2011
MA uke 8, januar 2012
Flere SA uke 4-5 i løpet av 2012
Så kom hjerteplasteret vårt helt på slutten av 2013, og vi var egentlig ferdige. Men skjebnen ville det annerledes, og jeg kan nå legge på:
MA uke 14/15, desember 2015
SA uke 6, 2016
SA uke 11, november 2017
Og nå sitter jeg her, gravid igjen, 20+2. Uten å vite fasiten enda, men jeg har i alle fall kommet lenger enn de vi har mistet før.
Takk for at du deler. Dette må ha vært ufattelig tøft. Håper det går bra resten av svangerskapet nå
Takk for at du deler. Dette må ha vært ufattelig tøft. Håper det går bra resten av svangerskapet nå
Tusen takk! Og mange gode tanker til deg.