Jeg håper virkelig på å bli gravid igjen, og helst snart. Mistet sønnen vår 20 timer etter han ble født for litt over en uke siden. Han ble født i uke 24+3. Jeg er nervøs for å bli gravid igjen, men samtidlig så vil jeg så gjerne at han skal få seg en lillesøster eller lillebror. Jeg er også redd for å ikke bli gravid igjen, det er så skummelt!
Å få baby etter å ha mistet ❤️
- Trådstarter Veivalsa
- Opprettet
Stor klem til deg, så vondt at dere mistet gutten deres
Jeg var både desperat etter og redd for å bli gravid i tiden etter å ha mistet, så jeg kjenner godt igjen de følelsene.
Stor klem til deg, så vondt at dere mistet gutten deres
Jeg var både desperat etter og redd for å bli gravid i tiden etter å ha mistet, så jeg kjenner godt igjen de følelsene.
Takk for det <3 Det er så utrolig skummelt, men jeg håper vi kan få det til så snart som overhodet mulig. Det gjør så vondt at vi ikke får en 2019-baby å ta med hjem i august, men vi har en 2019-baby født i mai som alltid vil være i hjertene våre.
Det er sant, han kommer dere aldri til å glemme og han vil alltid ha sin egen plass i hjertene deres
Endelig kan jeg skrive her, jeg har fått min etterlengtede baby, alt gikk bra!
Startet å prøve på baby januar 2018, etter noen måneder satt spiren og alt så fint ut på tidlig ultralyd.
Sjokket var derfor stort da de på oul så at noe var veldig galt. Det var nesten ikke noe fostervann og fosteret lå helt sammenkrøket og urørlig, bare hjertet som slo.
En uke med venting, morkakeprøve og flere ultralyder, og så ble det avgjort at vi skulle søke om svangerskapsavbrudd. Det var ikke liv laga, og jeg ville aldri gått til termin allikevel.
Senaborten ble utført i november 2018.
Startet prøvingen igjen så fort det gikk på nyåret 2019, hadde en streifer, altså kjemisk, i februar.
I april ble jeg gravid igjen, og nå i januar fødte jeg endelig ei herlig, frisk og sunn jente. Jeg er verdens heldigste.
Startet å prøve på baby januar 2018, etter noen måneder satt spiren og alt så fint ut på tidlig ultralyd.
Sjokket var derfor stort da de på oul så at noe var veldig galt. Det var nesten ikke noe fostervann og fosteret lå helt sammenkrøket og urørlig, bare hjertet som slo.
En uke med venting, morkakeprøve og flere ultralyder, og så ble det avgjort at vi skulle søke om svangerskapsavbrudd. Det var ikke liv laga, og jeg ville aldri gått til termin allikevel.
Senaborten ble utført i november 2018.
Startet prøvingen igjen så fort det gikk på nyåret 2019, hadde en streifer, altså kjemisk, i februar.
I april ble jeg gravid igjen, og nå i januar fødte jeg endelig ei herlig, frisk og sunn jente. Jeg er verdens heldigste.
Håper så indelig det snart blir min tur å få et levende etterlengtet barn 
Bkno5230182
Betatt av forumet
Det er veldig trist å lese deres erfaringer med å miste på denne måten. Sitter i sofaen med tårer i øynene og tenker på dere alle sammen.
Jeg har opplevd Exu, og SA. Men dette var før uke 12. Var jo litt sårt det, men kan ikke tenke meg hvor vondt det gjør å miste på slutten av graviditeten.
Eller oppleve det værste marerittet med dødfødsel eller lignene. Det må være helt forferdelig ❤❤❤
Jeg har en sønn på 19mnd og gravid nå i uke 34. Jeg er redd for å oppleve det som mange har opplevd. Og det samme tenkte jeg på da jeg gikk gravid med guttungen.
Er dette noe bare som skjer uten noen forklaring på det, eller er det en slags genfeil eller noe som får dette til å skje? Er det slik som i starten av svangerskapet, de 12 første ukene? Med feks en svikt i organer osv med at SA skjer. Jeg har så mange spm og vet det er et sårt tema. Men om dette skjer meg eller at jeg opplever det, kansje jeg får en forståelse på at det var en grunn til at det skjedde eller om det bare skjedde.
Får så vondt av å lese at så mange har opplevd slike ting ❤❤ Skulle aldri ha skjedd noen. Man skal ikke begrave barna sine. Det burde vært omvent når man blir gammel. Altså den normale veien i livet da. Sender mange gode varme klemmer.
Ps; håper ikke jeg trøkker over streken på spm mine. Ønsker ikke såre noen eller trøkke på noen eller at man skal føle seg uvel på noen måte.
Jeg har opplevd Exu, og SA. Men dette var før uke 12. Var jo litt sårt det, men kan ikke tenke meg hvor vondt det gjør å miste på slutten av graviditeten.
Eller oppleve det værste marerittet med dødfødsel eller lignene. Det må være helt forferdelig ❤❤❤
Jeg har en sønn på 19mnd og gravid nå i uke 34. Jeg er redd for å oppleve det som mange har opplevd. Og det samme tenkte jeg på da jeg gikk gravid med guttungen.
Er dette noe bare som skjer uten noen forklaring på det, eller er det en slags genfeil eller noe som får dette til å skje? Er det slik som i starten av svangerskapet, de 12 første ukene? Med feks en svikt i organer osv med at SA skjer. Jeg har så mange spm og vet det er et sårt tema. Men om dette skjer meg eller at jeg opplever det, kansje jeg får en forståelse på at det var en grunn til at det skjedde eller om det bare skjedde.
Får så vondt av å lese at så mange har opplevd slike ting ❤❤ Skulle aldri ha skjedd noen. Man skal ikke begrave barna sine. Det burde vært omvent når man blir gammel. Altså den normale veien i livet da. Sender mange gode varme klemmer.
Ps; håper ikke jeg trøkker over streken på spm mine. Ønsker ikke såre noen eller trøkke på noen eller at man skal føle seg uvel på noen måte.
Å miste et barn etter uke 12 kan være sikkert av 200 grunner.
Fødsel kan starte for tidlig, Morskakesvikt, andre ting som skjer med morkaken, man kan miste fostervannet sitt. Mange kan finne ut på OUL at noe er alvorlig galt mens andre ganger dør barnet uventet i mors liv. Ikke alltid vet vi hvorfor disse tingene skjer, selv med obduksjon finner de slettes ikke årsaken til hvorfor svangerskapet ikke kunne fullføres med et levende barn som resultat.
Når du er kommet til uke 34, er det statistisk sett enorm sjanse for at det går bra, du er og innenfor en svært trygg grense der å føde nå å akutt måtte forløse barnet vil gå mest sannsynlig helt fint
Lykke til med siste ukene
Bkno5230182
Betatt av forumet
Å miste et barn etter uke 12 kan være sikkert av 200 grunner.
Fødsel kan starte for tidlig, Morskakesvikt, andre ting som skjer med morkaken, man kan miste fostervannet sitt. Mange kan finne ut på OUL at noe er alvorlig galt mens andre ganger dør barnet uventet i mors liv. Ikke alltid vet vi hvorfor disse tingene skjer, selv med obduksjon finner de slettes ikke årsaken til hvorfor svangerskapet ikke kunne fullføres med et levende barn som resultat.
Når du er kommet til uke 34, er det statistisk sett enorm sjanse for at det går bra, du er og innenfor en svært trygg grense der å føde nå å akutt måtte forløse barnet vil gå mest sannsynlig helt fint
Lykke til med siste ukene
Tusen takk for godt svar ❤ Må være forferdelig å miste etter uke 12. Føler med alle sammen ❤❤ Har stor respekt til dere ❤❤❤
Her har jeg vært heldig annenhver gang
2007 fikk jeg ei nydelig jente
2010 ble jeg gravid, ul i uke 17 viste at jeg ikke hadde fostervann og svangerskapet ble avbrutt i uke 18.
2014 fødte jeg en fantastisk liten gutt.
2019 fikk jeg rier på natten i uke 15 og fødte en liten gutt på sykehuset en time etter.
Og nå er jeg gravid igjen. Uke 16 nå. Krysser alt
2007 fikk jeg ei nydelig jente
2010 ble jeg gravid, ul i uke 17 viste at jeg ikke hadde fostervann og svangerskapet ble avbrutt i uke 18.
2014 fødte jeg en fantastisk liten gutt.
2019 fikk jeg rier på natten i uke 15 og fødte en liten gutt på sykehuset en time etter.
Og nå er jeg gravid igjen. Uke 16 nå. Krysser alt
Første svangerskap gikk jeg til uke 15, da hadde fostret ligget dødt 1 uke i magen min. Så ble jeg gravid 3 mnd senere, og fikk verdens mest velskapte baby gutt høsten 2019. Og nå r d en liten en på vei igjen, men må innrømme at angsten fortsatt r der for at d skal gå galt r 7 uker på vei, og kommer nok til å være like nervøs før jeg har denne babyen i armene mine
Føler sånn med deg, måtte velge vekk jenten min ca samme tid som du måtte føde gutten din. Har et barn fra før, og nå gravid i uke 4, tiden står stille og følelsene er alt for sterke. Så redd for å måtte gå igjennom noe sånt igjenFørste svangerskap gikk jeg til uke 15, da hadde fostret ligget dødt 1 uke i magen min. Så ble jeg gravid 3 mnd senere, og fikk verdens mest velskapte baby gutt høsten 2019. Og nå r d en liten en på vei igjen, men må innrømme at angsten fortsatt r der for at d skal gå galt r 7 uker på vei, og kommer nok til å være like nervøs før jeg har denne babyen i armene mine
Noen som har fått noen råd om hvor lenge man bør vente med å prøve på ny? Jeg mistet en av tvillingene mine, men har alltid ønsket tette barn. Da tvillingene nå egentlig skulle være siste og vi ble en familie på fem, så skulle vi ikke ha flere. Men kjenner at jeg gjerne vil ha en til.
Nå sitter jeg her på nyfødtinsentiven med broren og er bare 3 uker siden dødsfallet. Født i uke 30.
googlet litt og så who anbefalte å vente To år!! Det var for lenge for meg. Hva har dere fått beskjed om?
Nå sitter jeg her på nyfødtinsentiven med broren og er bare 3 uker siden dødsfallet. Født i uke 30.
googlet litt og så who anbefalte å vente To år!! Det var for lenge for meg. Hva har dere fått beskjed om?
Oi, det var ekstremt lenge å vente. Skulle det ha stått 2 måneder kanskje? For det er vanlig å råde kvinnen til å ha en eller to sykluser før hun blir gravid igjen. Det kommer kanskje og litt an på hva det var som var årsaken til at det gikk galt. Jeg har lest litt av din historie, og som jeg skjønner så var det ikke noe galt med deg eller barna som gjorde at det gikk galt, men komplikasjoner etter operasjonen? Og den var jo kun nødvendig siden det var tvillinger og det som kom ekstra, så jeg kan ikke se for meg at det skulle være noen grunn til at du skal måtte vente. Med mindre det er snakk om ks da, eller at operasjonen gjør at du bør avvente graviditet? Jeg mener å ha hørt at noen har blitt anbefalt å vente i et år etter ks i alle fall.
Det er så tragisk å miste en tvilling
Hvordan går det med den lille på nyfødtintensiven?
Ingenting annet enn vannavgang etter operasjon av morkaken. Skal på samtale med kvinneklinikken i Bergen nå om 2,5uker. Så skal spørre litt da.Oi, det var ekstremt lenge å vente. Skulle det ha stått 2 måneder kanskje? For det er vanlig å råde kvinnen til å ha en eller to sykluser før hun blir gravid igjen. Det kommer kanskje og litt an på hva det var som var årsaken til at det gikk galt. Jeg har lest litt av din historie, og som jeg skjønner så var det ikke noe galt med deg eller barna som gjorde at det gikk galt, men komplikasjoner etter operasjonen? Og den var jo kun nødvendig siden det var tvillinger og det som kom ekstra, så jeg kan ikke se for meg at det skulle være noen grunn til at du skal måtte vente. Med mindre det er snakk om ks da, eller at operasjonen gjør at du bør avvente graviditet? Jeg mener å ha hørt at noen har blitt anbefalt å vente i et år etter ks i alle fall.
Det er så tragisk å miste en tvilling
lille gutten min var levendefødt men lungene var ikke rustet til å puste dessverre.
Jeg hadde helt vanlig kjempe fin Vaginal fødsel, ingen komplikasjoner egentlig.
Det går veldig fint med lille gutt. Alt bra etter forholdene. Heldigvis, tror ikke jeg hadde taklet om det gikk dårlig med han og.
Planen er ikke gå bli gravid sånn med en gang, men kanskje til neste vår.
Så utrolig vondt å se at du mistet ene tvillingen din
Tenker du de anbefaler 2 år med tanke på korona eller med tanke på å bli gravid igjen etter å ha mistet en baby?
Når det gjelder korona vil jeg ikke uttale meg for bastant, men viktig å huske at anbefalingene gjelder mange land, også dem som har en annen kapasitet på helsevesen enn det vi har i Norge.
Hvis 2 år gjelder å bli gravid igjen generelt etter et svangerskap, er det hvertfall ikke anbefalingene jeg fikk etter å ha mistet min baby. Der fikk jeg beskjed om å vente til etter èn menstruasjon og etter å ha tatt noen blodprøver som en del av utredning fordi jeg mistet babyen min på grunn av morkakesvikt. Jeg fødte en død jente i uke 27 i februar, ble gravid igjen i april/mai og fødte en frisk levende gutt i januar, altså under ett år etter første fødsel.
Dette er fra lub.no sine sider om å bli gravid igjen. Der er det også noen sterke artikler/historier om par som har mistet en tvilling om du vil lese.
"Både fysiske og psykiske forhold spiller inn på muligheten for å bli gravid igjen. Mange strever med dette og både alder, fertilitetsproblemer og fysisk plager kan spille inn. Det finnes ingen klare medisinske råd for når man bør planlegge et nytt svangerskap foruten balanse i kvinnens hormonelle syklus. Dette er avhengig av parets ønsker, behov og muligheter. Vi vet imidlertid at ambivalens, psykisk ubalanse og angst for å ikke bli gravid igjen påvirker evnen til å bli gravid. Derfor er det viktig å snakke sammen om dette, slik at man er kjent med sin partners tanker, følelser og behov."
https://www.lub.no/sorg/a-fa-barn-i...ngerskapsomsorgen-ivaretakelse-av-kliniske-og
https://www.lub.no/sorg/a-miste-en-tvilling-eller-flerling
Jeg er tante til premature tvillinger selv. Det er tungt for foreldrene! Jeg ønsker dere all lykke framover. Jeg har tenkt mye på deg etter at jeg hørte hvordan det gikk <3 (Jeg leser over alt men gir sjeldent lyd fra meg så ingen merker meg, men dere er alle med meg i tankene).
Mente det stod generelt etter å ha mistet ett barnSå utrolig vondt å se at du mistet ene tvillingen din
Tenker du de anbefaler 2 år med tanke på korona eller med tanke på å bli gravid igjen etter å ha mistet en baby?
Når det gjelder korona vil jeg ikke uttale meg for bastant, men viktig å huske at anbefalingene gjelder mange land, også dem som har en annen kapasitet på helsevesen enn det vi har i Norge.
Hvis 2 år gjelder å bli gravid igjen generelt etter et svangerskap, er det hvertfall ikke anbefalingene jeg fikk etter å ha mistet min baby. Der fikk jeg beskjed om å vente til etter èn menstruasjon og etter å ha tatt noen blodprøver som en del av utredning fordi jeg mistet babyen min på grunn av morkakesvikt. Jeg fødte en død jente i uke 27 i februar, ble gravid igjen i april/mai og fødte en frisk levende gutt i januar, altså under ett år etter første fødsel.
Dette er fra lub.no sine sider om å bli gravid igjen. Der er det også noen sterke artikler/historier om par som har mistet en tvilling om du vil lese.
"Både fysiske og psykiske forhold spiller inn på muligheten for å bli gravid igjen. Mange strever med dette og både alder, fertilitetsproblemer og fysisk plager kan spille inn. Det finnes ingen klare medisinske råd for når man bør planlegge et nytt svangerskap foruten balanse i kvinnens hormonelle syklus. Dette er avhengig av parets ønsker, behov og muligheter. Vi vet imidlertid at ambivalens, psykisk ubalanse og angst for å ikke bli gravid igjen påvirker evnen til å bli gravid. Derfor er det viktig å snakke sammen om dette, slik at man er kjent med sin partners tanker, følelser og behov."
https://www.lub.no/sorg/a-fa-barn-i...ngerskapsomsorgen-ivaretakelse-av-kliniske-og
https://www.lub.no/sorg/a-miste-en-tvilling-eller-flerling
Håper samtalene med legene kan gi litt klarhet og. Må jo passe på å kose meg litt med min lille gutt nå og
Mente det stod generelt etter å ha mistet ett barn
Du får helt sikkert en individuell vurdering av lege, men jeg kan absolutt ikke tro at du må vente et helt år. Be om en anbefaling og en plan for neste svangerskap om du kjenner du vil trenge litt tettere oppfølging. Klem til deg