Å få baby etter å ha mistet ❤️

[LE83]

Denne tråden gir litt håp etter at det nettopp ble oppdaget MA hos oss i uke 12+6. Etter nesten 3 mnd med ekstrem kvalme og bekkenløsning var det et sjokk å komme på ultralyd og se en liten baby uten hjerteslag i magen. Dessverre så var vi hos ei jordmor som i utgangspunktet var sur og ubehagelig å møte. Hun ble bare mer ubehagelig og stressa når det ble oppdaget MA, da ville hun bare ville at vi skulle gå snarest mulig. Vi satt der i sjokk og tårer, og hun sa at vi bare kunne dra nå.
Heldigvis ble vi godt mottatt av legen og sykepleierne på gynekologisk avdeling på sykehuset etterpå. Så det har hjulpet litt selv om det ikke gir oss babyen tilbake og vi allikevel måtte gjennom et medisinsk abort. Men det første sjokket og det å bli møtt som vi ble av den jordmora som tok ultralyden har satt sine spor hos oss begge. Jeg har hatt endel mareritt om det, og selv om jeg har lyst på et barn til, er jeg nå litt redd for å bli gravid igjen og tenker med skrekk på å skulle på ultralyd på sykehuset igjen.

 

[Petrine90]

Denne tråden gir litt håp etter at det nettopp ble oppdaget MA hos oss i uke 12+6. Etter nesten 3 mnd med ekstrem kvalme og bekkenløsning var det et sjokk å komme på ultralyd og se en liten baby uten hjerteslag i magen. Dessverre så var vi hos ei jordmor som i utgangspunktet var sur og ubehagelig å møte. Hun ble bare mer ubehagelig og stressa når det ble oppdaget MA, da ville hun bare ville at vi skulle gå snarest mulig. Vi satt der i sjokk og tårer, og hun sa at vi bare kunne dra nå.
Heldigvis ble vi godt mottatt av legen og sykepleierne på gynekologisk avdeling på sykehuset etterpå. Så det har hjulpet litt selv om det ikke gir oss babyen tilbake og vi allikevel måtte gjennom et medisinsk abort. Men det første sjokket og det å bli møtt som vi ble av den jordmora som tok ultralyden har satt sine spor hos oss begge. Jeg har hatt endel mareritt om det, og selv om jeg har lyst på et barn til, er jeg nå litt redd for å bli gravid igjen og tenker med skrekk på å skulle på ultralyd på sykehuset igjen.

Viktig at dere vurderer å gi tilbakemelding om opplevelsen deres her, så det ikke gjentar seg. Vil anbefale å ha en samtale med sykehuset som kan lage en plan for neste ev svangerskap, det gjorde vi og har hatt veldig god oppfølging. Kan forhåpentligvis om noen få uker dele gode nyheter i tråden her, det er håp for alle!

 

[prøverigjen87]

Denne tråden gir litt håp etter at det nettopp ble oppdaget MA hos oss i uke 12+6. Etter nesten 3 mnd med ekstrem kvalme og bekkenløsning var det et sjokk å komme på ultralyd og se en liten baby uten hjerteslag i magen. Dessverre så var vi hos ei jordmor som i utgangspunktet var sur og ubehagelig å møte. Hun ble bare mer ubehagelig og stressa når det ble oppdaget MA, da ville hun bare ville at vi skulle gå snarest mulig. Vi satt der i sjokk og tårer, og hun sa at vi bare kunne dra nå.
Heldigvis ble vi godt mottatt av legen og sykepleierne på gynekologisk avdeling på sykehuset etterpå. Så det har hjulpet litt selv om det ikke gir oss babyen tilbake og vi allikevel måtte gjennom et medisinsk abort. Men det første sjokket og det å bli møtt som vi ble av den jordmora som tok ultralyden har satt sine spor hos oss begge. Jeg har hatt endel mareritt om det, og selv om jeg har lyst på et barn til, er jeg nå litt redd for å bli gravid igjen og tenker med skrekk på å skulle på ultralyd på sykehuset igjen.

Kondolerer så masse! Har opplevd det samme (minus sur jordmor) og man vil alltid bære litt av den skrekken med seg. Heldigvis så slår lynet sjeldent ned samme sted, så håper og tror at neste gang sitter både spire og jordmor! Jeg var uheldig å måtte «føde» min MA ifjor på langfredag, mens jeg i år plutselig hadde en ukes gammel baby i armene på langfredagen. Så ikke mist håpet, de dårlige minnene kan fint bli erstattet med gode

 

[LE83]

Kondolerer så masse! Har opplevd det samme (minus sur jordmor) og man vil alltid bære litt av den skrekken med seg. Heldigvis så slår lynet sjeldent ned samme sted, så håper og tror at neste gang sitter både spire og jordmor! Jeg var uheldig å måtte «føde» min MA ifjor på langfredag, mens jeg i år plutselig hadde en ukes gammel baby i armene på langfredagen. Så ikke mist håpet, de dårlige minnene kan fint bli erstattet med gode

Takk, så godt å høre
Gratulerer med baby, kos deg og nyt tiden med babyen
Vi har heldigvis en 2-åring hjemme, så det hjelper litt på sorgen og vi vet at det kan gå bra. Jeg har lyst å prøve igjen med en gang og bli gravid, men er samtidig litt redd for å bli gravid igjen nå. Så det er veldig godt å høre at det har gått bra med andre i neste graviditet.

 

[Svartsol]

Denne tråden gir litt håp etter at det nettopp ble oppdaget MA hos oss i uke 12+6. Etter nesten 3 mnd med ekstrem kvalme og bekkenløsning var det et sjokk å komme på ultralyd og se en liten baby uten hjerteslag i magen. Dessverre så var vi hos ei jordmor som i utgangspunktet var sur og ubehagelig å møte. Hun ble bare mer ubehagelig og stressa når det ble oppdaget MA, da ville hun bare ville at vi skulle gå snarest mulig. Vi satt der i sjokk og tårer, og hun sa at vi bare kunne dra nå.
Heldigvis ble vi godt mottatt av legen og sykepleierne på gynekologisk avdeling på sykehuset etterpå. Så det har hjulpet litt selv om det ikke gir oss babyen tilbake og vi allikevel måtte gjennom et medisinsk abort. Men det første sjokket og det å bli møtt som vi ble av den jordmora som tok ultralyden har satt sine spor hos oss begge. Jeg har hatt endel mareritt om det, og selv om jeg har lyst på et barn til, er jeg nå litt redd for å bli gravid igjen og tenker med skrekk på å skulle på ultralyd på sykehuset igjen.

Det er ikke greit at jordmor møtte dere på den måten. Det bør dere si fra om, men skjønner godt om du ikke orker.

Har du råd til en privat ultralyd når du blir gravid igjen? Da kan du dra på det før sykehustimen, f.eks. private tilbydere er avhengige av kunder, og hvis du gjør litt research, finner du nok noen med omsorgsgenet i orden. Dessverre blir omsorgsjobber rutine for noen, og de glemmer at selv om abort er "normalt" for dem, statistisk sett, så oppleves det ofte ikke som normalt for den enkelte forelder. Det kan være en livskrise og en stor sorg.

Jeg hadde mange ultralyder i siste sv.skap, og opplevde heldigvis bare snille folk, så jeg håper den jordmora du møtte, var et unntak.

Glad for at denne tråden gir håp. Du har gått med smerter og kvalme i lsng tid, og då viser det seg å ikke gå veien. Det må være en ekstra sten på byrden. Jeg håper du blir raskt gravid igjen(hvis du vil), og at du da blir møtt med den omsorgen og omtanken du fortjener.

 

[LE83]

Det er ikke greit at jordmor møtte dere på den måten. Det bør dere si fra om, men skjønner godt om du ikke orker.

Har du råd til en privat ultralyd når du blir gravid igjen? Da kan du dra på det før sykehustimen, f.eks. private tilbydere er avhengige av kunder, og hvis du gjør litt research, finner du nok noen med omsorgsgenet i orden. Dessverre blir omsorgsjobber rutine for noen, og de glemmer at selv om abort er "normalt" for dem, statistisk sett, så oppleves det ofte ikke som normalt for den enkelte forelder. Det kan være en livskrise og en stor sorg.

Jeg hadde mange ultralyder i siste sv.skap, og opplevde heldigvis bare snille folk, så jeg håper den jordmora du møtte, var et unntak.

Glad for at denne tråden gir håp. Du har gått med smerter og kvalme i lsng tid, og då viser det seg å ikke gå veien. Det må være en ekstra sten på byrden. Jeg håper du blir raskt gravid igjen(hvis du vil), og at du da blir møtt med den omsorgen og omtanken du fortjener.

Takk

Vi har alt blitt enige om at vi skal ta ultralyd privat i neste svangerskap, hvis vi lykkes, vi har råd til det.

Vi får heldigvis god oppfølging nå, både fra sykehuset, jordmor i kommunen og fastlegen. Vi har fått beskjed om at vi får så mye oppfølgingen vi ønsker hvis vi lykkes med å bli gravide igjen. Vi har til og med fått tilbud om at jordmor i kommunen kan følge oss opp mens vi prøver, hvis vi ønsker det. Så vi skal prøve igjen, men vi må bli ferdig med kontrollene og oppfølgingen på sykehuset først.
Vi har heldigvis også blitt lova å aldri måtte gå til akkurat den jordmora på sykehuset igjen, vi er vist ikke de eneste som har opplevd henne som sur og ubehagelig.

 

[Svartsol]

Takk

Vi har alt blitt enige om at vi skal ta ultralyd privat i neste svangerskap, hvis vi lykkes, vi har råd til det.

Vi får heldigvis god oppfølging nå, både fra sykehuset, jordmor i kommunen og fastlegen. Vi har fått beskjed om at vi får så mye oppfølgingen vi ønsker hvis vi lykkes med å bli gravide igjen. Vi har til og med fått tilbud om at jordmor i kommunen kan følge oss opp mens vi prøver, hvis vi ønsker det. Så vi skal prøve igjen, men vi må bli ferdig med kontrollene og oppfølgingen på sykehuset først.
Vi har heldigvis også blitt lova å aldri måtte gå til akkurat den jordmora på sykehuset igjen, vi er vist ikke de eneste som har opplevd henne som sur og ubehagelig.

Det var utrolig fint å lese at dere blir ivaretatt og betrygget på denne måten. Ønsker dere lykke til.

 

[prøverigjen87]

Takk, så godt å høre
Gratulerer med baby, kos deg og nyt tiden med babyen
Vi har heldigvis en 2-åring hjemme, så det hjelper litt på sorgen og vi vet at det kan gå bra. Jeg har lyst å prøve igjen med en gang og bli gravid, men er samtidig litt redd for å bli gravid igjen nå. Så det er veldig godt å høre at det har gått bra med andre i neste graviditet.

Tusen takk! Herlig med full fyr og flamme hjemme da, blir man litt distrahert i det minste! Vi tok en liten time out i 3 mnd for å nyte sommeren. Fokuserte på oss selv og ikke minst stresset ned, fordøyde sjokket og fikk smålig kontroll på syklusen igjen. Til våre store overraskelse satt han på første forsøk, så har stor tro på at siden vi ikke stresset eller trodde det skulle skje, så skjedde det
Jeg var selvsagt livredd denne gang da vår MA ble oppdaget på toul, så slappet ikke av før jeg kjente spark hver eneste dag. Så helt normalt å føle det som du gjør, men jeg håper du tørr å prøve på nytt!

 

[Bkno7561870]

Denne tråden gir håp. Venter på syklus etter dødfødsel

Hvordan gikk det med deg? <3 Senabort i uke 14 og venter på syklus. Veldig utålmodig og trist hver eneste dag. Håper alt er bedre for deg nå <3

 

[Bkno7561870]

Kvinne 33 år. Ingen barn.

Senabort for 4 uker siden i uke 14. Livet gir ikke mening og jeg er trist og nedstemt hver eneste dag. Venter på syklus fortsatt. Har noen historier om når de ble gravide etter senabort?

Blitt gravid tre ganger ved første forsøk, to tidligere frivillige aborter. Tredje graviditet var ønsket, som endte i senabort. Legene mener dette er positivt, for det kan tyde på at vi vil bli gravide raskt igjen.

 

[Kinakål]

Kvinne 33 år. Ingen barn.

Senabort for 4 uker siden i uke 14. Livet gir ikke mening og jeg er trist og nedstemt hver eneste dag. Venter på syklus fortsatt. Har noen historier om når de ble gravide etter senabort?

Blitt gravid tre ganger ved første forsøk, to tidligere frivillige aborter. Tredje graviditet var ønsket, som endte i senabort. Legene mener dette er positivt, for det kan tyde på at vi vil bli gravide raskt igjen.

Så utrolig leit å høre at dere mistet babyen deres.

Vi mistet i februar og ble gravid igjen i juli. Krysser alt jeg har for at du blir gravid igjen snart.

 

[VFH]

Hei dere. Ny i denne gruppa. Fødte vår bittelille datter på søndag. Kroppen min trodde det var svangerskapsuke 20. Men, i uke 19 på ordinær UL var hjertet sluttet å slå. Akkurat nå er alt veldig mørk. Hadde en SA i uke 9 høsten 2024. Og har hatt endel kjemiske. Mellom da og denne graviditeten. Så gravide det blir vi. Men, er nok kvaliteten på eggene etc. som ikke er helt topp. Jeg er 41 og samboer 45. Vi bestemte oss altså for å prøve på nr 3 når jeg var 39. Og her sitter man mange kjemiske, en ganske tidlig SA og en senabort etter. Og, lurer på om man bare skal nyte at man har to flotte friske barn. Det kaaaaaan jo i teorien klaffe for oss. Hvis vi treffer riktig egg og sædcelle. Har vært henvist til gynekolog av fastlegen. Og både hun og Hausken (der vi var på en fertilitetsjekk) sier at "dere kan bli gravide hvis dere vil" det handler bare om å treffe. Er ikke noen garanti, men er heller ikke umulig. Kan jo ha endret seg nå da. Var rett før sommeren dette.. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Litt forvirret oppi hodet. Hun var så fryktelig ønsker hun bitte lille som jeg fikk treffe så alt for tidlig på søndag...

 

[Regnbuebarnnr2]

Hei dere. Ny i denne gruppa. Fødte vår bittelille datter på søndag. Kroppen min trodde det var svangerskapsuke 20. Men, i uke 19 på ordinær UL var hjertet sluttet å slå. Akkurat nå er alt veldig mørk. Hadde en SA i uke 9 høsten 2024. Og har hatt endel kjemiske. Mellom da og denne graviditeten. Så gravide det blir vi. Men, er nok kvaliteten på eggene etc. som ikke er helt topp. Jeg er 41 og samboer 45. Vi bestemte oss altså for å prøve på nr 3 når jeg var 39. Og her sitter man mange kjemiske, en ganske tidlig SA og en senabort etter. Og, lurer på om man bare skal nyte at man har to flotte friske barn. Det kaaaaaan jo i teorien klaffe for oss. Hvis vi treffer riktig egg og sædcelle. Har vært henvist til gynekolog av fastlegen. Og både hun og Hausken (der vi var på en fertilitetsjekk) sier at "dere kan bli gravide hvis dere vil" det handler bare om å treffe. Er ikke noen garanti, men er heller ikke umulig. Kan jo ha endret seg nå da. Var rett før sommeren dette.. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Litt forvirret oppi hodet. Hun var så fryktelig ønsker hun bitte lille som jeg fikk treffe så alt for tidlig på søndag...

Det er vanskelig tid du står i nå, og alle tanker spinner i 140..
vi begynte å prøve med en gang vi kunne, favnen var så veldig tom. Vi hadde ikke noen barn fra før.
Stor klem

 

[Svartsol]

Kvinne 33 år. Ingen barn.

Senabort for 4 uker siden i uke 14. Livet gir ikke mening og jeg er trist og nedstemt hver eneste dag. Venter på syklus fortsatt. Har noen historier om når de ble gravide etter senabort?

Blitt gravid tre ganger ved første forsøk, to tidligere frivillige aborter. Tredje graviditet var ønsket, som endte i senabort. Legene mener dette er positivt, for det kan tyde på at vi vil bli gravide raskt igjen.

Kondolerer. Jeg var 17 uker på vei da jeg mistet. Ble gravid 2 mnd etterpå. Han er ett år gammel akkurat i dag, faktisk.

 

[HereWeGoAgainx4]

Sniker inn her da jeg kjenner dagene er ekstremt tunge…har 3 sønner og i oktober 2025 mistet vi datteren vår i uke 17. var egentlig et veldig slitsomt svangerskap med blødninger og x antall besøk på sykehus. Ved privat ul for å få vite kjønn ble baby målt liten (ble målt lengre og lengre bak utvikling ved hver ul) og unormalt stor morkake, så vi ble henvist til Haukeland og skulle reise dit mandagen uken etter (ultralyden var torsdagen). Men jeg begynte å styrtblø nok en gang fredagen eller lørdagen og ringte derfor sykehuset og informerte om at viss jeg nå mister så vil jeg ikke reise hele veien til Haukeland for å få det slaget i trynet. Fikk komme opp på mitt lokale sykehus med en gang og fikk konstantert at det ikke var liv fikk tabletter og valget om innleggelse eller å komme tilbake. Var i sjokk og valgte komme tilbake. Det er det verste jeg har vert med på, og etter noen timer med smerter kom en perfekt liten skapning til verden, 10 fingre og 10 tær alle genprøver av både henne, meg og far kom tilbake helt fine. Å få svaret at det bare var maks uflaks og at slike ting av og til bare skjer, det har vert veldig vanskelig å akseptere

Det har vert veldig tungt i tiden etter og vi var begge innstilt på ny graviditet..nå er jeg blitt gravid igjen og har det helt jæv…spotter og føler jo denne graviditeten også vil mislykkes..det er så vanskelig å sitte inne med slike følelser og uro..dette frøet i magen er så ønsket og jeg ber om at det skal gå fint…

 

[SDK]

Hei,
Jeg mistet i uke 12 til en MA hvor fosteret hadde stoppet å utvikle seg i uke 8+1, dette var i juli 2025. I august ble jeg gravid igjen, men fikk påvist trisomi 18 av lille baby, og hadde en senabort i desember. Nå er jeg gravid igjen, fortsatt veldig tidlig, uke 5+0 i dag? Og er redd! På en måte er jeg rolig, for vet jo at det ikke spiller noen rolle hva jeg gjør og ikke gjør, men har bare IKKE lys å stå i dette en gang til.
På toppen av alt gjør jeg dette alene, så det gjør at det føles så sårbart, for ingen andre som kjenner på redselen og sorgen.
Men håper alle gode ting er 3 og at jeg forholde en frisk liten baby i desember i år!

 

[Regnbuebarnnr2]

I dag ble jeg lagt inn i mitt første svangerskapet (24+1)
Istedenfor å ligge på sykehus i prematur fødsel i dag, er enda gutten i magen trygg der han er og jeg kunne bysse jenta mi som våknet nå…

Det er både vondt og godt, glad for de jeg enda har muligheten til å få. Trist for det vi aldri kommer til å få

 

[Kinakål]

Hei,
Jeg mistet i uke 12 til en MA hvor fosteret hadde stoppet å utvikle seg i uke 8+1, dette var i juli 2025. I august ble jeg gravid igjen, men fikk påvist trisomi 18 av lille baby, og hadde en senabort i desember. Nå er jeg gravid igjen, fortsatt veldig tidlig, uke 5+0 i dag? Og er redd! På en måte er jeg rolig, for vet jo at det ikke spiller noen rolle hva jeg gjør og ikke gjør, men har bare IKKE lys å stå i dette en gang til.
På toppen av alt gjør jeg dette alene, så det gjør at det føles så sårbart, for ingen andre som kjenner på redselen og sorgen.
Men håper alle gode ting er 3 og at jeg forholde en frisk liten baby i desember i år!

Veldig, veldig forståelig at du er redd! Utrolig trist å lese om de to tapene dine. Hvordan har du det nå?

 

[SDK]

Veldig, veldig forståelig at du er redd! Utrolig trist å lese om de to tapene dine. Hvordan har du det nå?

Det går litt opp og ned. Jeg er i uke 11+0 i dag og har ultralyd og nipt på mandag, så gruer meg veldig til det. I dag ble jeg super svimmel og ble super bekymret, så nervene sitter litt utenpå kroppen, men samtidig har jeg symptomer og finner jo trøst i at da baby har det bra

 

[Kinakål]

Det går litt opp og ned. Jeg er i uke 11+0 i dag og har ultralyd og nipt på mandag, så gruer meg veldig til det. I dag ble jeg super svimmel og ble super bekymret, så nervene sitter litt utenpå kroppen, men samtidig har jeg symptomer og finner jo trøst i at da baby har det bra

Veldig forståelig at det går opp og ned og at det er mye nerver! Krysser alt for at både nipt og ultralyd ser fint ut.