Denne tråden gir litt håp etter at det nettopp ble oppdaget MA hos oss i uke 12+6. Etter nesten 3 mnd med ekstrem kvalme og bekkenløsning var det et sjokk å komme på ultralyd og se en liten baby uten hjerteslag i magen. Dessverre så var vi hos ei jordmor som i utgangspunktet var sur og ubehagelig å møte. Hun ble bare mer ubehagelig og stressa når det ble oppdaget MA, da ville hun bare ville at vi skulle gå snarest mulig. Vi satt der i sjokk og tårer, og hun sa at vi bare kunne dra nå.
Heldigvis ble vi godt mottatt av legen og sykepleierne på gynekologisk avdeling på sykehuset etterpå. Så det har hjulpet litt selv om det ikke gir oss babyen tilbake og vi allikevel måtte gjennom et medisinsk abort. Men det første sjokket og det å bli møtt som vi ble av den jordmora som tok ultralyden har satt sine spor hos oss begge. Jeg har hatt endel mareritt om det, og selv om jeg har lyst på et barn til, er jeg nå litt redd for å bli gravid igjen og tenker med skrekk på å skulle på ultralyd på sykehuset igjen.
Heldigvis ble vi godt mottatt av legen og sykepleierne på gynekologisk avdeling på sykehuset etterpå. Så det har hjulpet litt selv om det ikke gir oss babyen tilbake og vi allikevel måtte gjennom et medisinsk abort. Men det første sjokket og det å bli møtt som vi ble av den jordmora som tok ultralyden har satt sine spor hos oss begge. Jeg har hatt endel mareritt om det, og selv om jeg har lyst på et barn til, er jeg nå litt redd for å bli gravid igjen og tenker med skrekk på å skulle på ultralyd på sykehuset igjen.
