Å få baby etter å ha mistet ❤️

Denne tråden gir litt håp etter at det nettopp ble oppdaget MA hos oss i uke 12+6. Etter nesten 3 mnd med ekstrem kvalme og bekkenløsning var det et sjokk å komme på ultralyd og se en liten baby uten hjerteslag i magen. Dessverre så var vi hos ei jordmor som i utgangspunktet var sur og ubehagelig å møte. Hun ble bare mer ubehagelig og stressa når det ble oppdaget MA, da ville hun bare ville at vi skulle gå snarest mulig. Vi satt der i sjokk og tårer, og hun sa at vi bare kunne dra nå.
Heldigvis ble vi godt mottatt av legen og sykepleierne på gynekologisk avdeling på sykehuset etterpå. Så det har hjulpet litt selv om det ikke gir oss babyen tilbake og vi allikevel måtte gjennom et medisinsk abort. Men det første sjokket og det å bli møtt som vi ble av den jordmora som tok ultralyden har satt sine spor hos oss begge. Jeg har hatt endel mareritt om det, og selv om jeg har lyst på et barn til, er jeg nå litt redd for å bli gravid igjen og tenker med skrekk på å skulle på ultralyd på sykehuset igjen.
 
Denne tråden gir litt håp etter at det nettopp ble oppdaget MA hos oss i uke 12+6. Etter nesten 3 mnd med ekstrem kvalme og bekkenløsning var det et sjokk å komme på ultralyd og se en liten baby uten hjerteslag i magen. Dessverre så var vi hos ei jordmor som i utgangspunktet var sur og ubehagelig å møte. Hun ble bare mer ubehagelig og stressa når det ble oppdaget MA, da ville hun bare ville at vi skulle gå snarest mulig. Vi satt der i sjokk og tårer, og hun sa at vi bare kunne dra nå.
Heldigvis ble vi godt mottatt av legen og sykepleierne på gynekologisk avdeling på sykehuset etterpå. Så det har hjulpet litt selv om det ikke gir oss babyen tilbake og vi allikevel måtte gjennom et medisinsk abort. Men det første sjokket og det å bli møtt som vi ble av den jordmora som tok ultralyden har satt sine spor hos oss begge. Jeg har hatt endel mareritt om det, og selv om jeg har lyst på et barn til, er jeg nå litt redd for å bli gravid igjen og tenker med skrekk på å skulle på ultralyd på sykehuset igjen.

Viktig at dere vurderer å gi tilbakemelding om opplevelsen deres her, så det ikke gjentar seg. Vil anbefale å ha en samtale med sykehuset som kan lage en plan for neste ev svangerskap, det gjorde vi og har hatt veldig god oppfølging. Kan forhåpentligvis om noen få uker dele gode nyheter i tråden her, det er håp for alle! :)
 
Last edited:
Denne tråden gir litt håp etter at det nettopp ble oppdaget MA hos oss i uke 12+6. Etter nesten 3 mnd med ekstrem kvalme og bekkenløsning var det et sjokk å komme på ultralyd og se en liten baby uten hjerteslag i magen. Dessverre så var vi hos ei jordmor som i utgangspunktet var sur og ubehagelig å møte. Hun ble bare mer ubehagelig og stressa når det ble oppdaget MA, da ville hun bare ville at vi skulle gå snarest mulig. Vi satt der i sjokk og tårer, og hun sa at vi bare kunne dra nå.
Heldigvis ble vi godt mottatt av legen og sykepleierne på gynekologisk avdeling på sykehuset etterpå. Så det har hjulpet litt selv om det ikke gir oss babyen tilbake og vi allikevel måtte gjennom et medisinsk abort. Men det første sjokket og det å bli møtt som vi ble av den jordmora som tok ultralyden har satt sine spor hos oss begge. Jeg har hatt endel mareritt om det, og selv om jeg har lyst på et barn til, er jeg nå litt redd for å bli gravid igjen og tenker med skrekk på å skulle på ultralyd på sykehuset igjen.
Kondolerer så masse! Har opplevd det samme (minus sur jordmor) og man vil alltid bære litt av den skrekken med seg. Heldigvis så slår lynet sjeldent ned samme sted, så håper og tror at neste gang sitter både spire og jordmor! Jeg var uheldig å måtte «føde» min MA ifjor på langfredag, mens jeg i år plutselig hadde en ukes gammel baby i armene på langfredagen. Så ikke mist håpet, de dårlige minnene kan fint bli erstattet med gode :)
 
Kondolerer så masse! Har opplevd det samme (minus sur jordmor) og man vil alltid bære litt av den skrekken med seg. Heldigvis så slår lynet sjeldent ned samme sted, så håper og tror at neste gang sitter både spire og jordmor! Jeg var uheldig å måtte «føde» min MA ifjor på langfredag, mens jeg i år plutselig hadde en ukes gammel baby i armene på langfredagen. Så ikke mist håpet, de dårlige minnene kan fint bli erstattet med gode :)
Takk, så godt å høre:)
Gratulerer med baby, kos deg og nyt tiden med babyen :D:Heartred
Vi har heldigvis en 2-åring hjemme, så det hjelper litt på sorgen og vi vet at det kan gå bra. Jeg har lyst å prøve igjen med en gang og bli gravid, men er samtidig litt redd for å bli gravid igjen nå. Så det er veldig godt å høre at det har gått bra med andre i neste graviditet.
 
Denne tråden gir litt håp etter at det nettopp ble oppdaget MA hos oss i uke 12+6. Etter nesten 3 mnd med ekstrem kvalme og bekkenløsning var det et sjokk å komme på ultralyd og se en liten baby uten hjerteslag i magen. Dessverre så var vi hos ei jordmor som i utgangspunktet var sur og ubehagelig å møte. Hun ble bare mer ubehagelig og stressa når det ble oppdaget MA, da ville hun bare ville at vi skulle gå snarest mulig. Vi satt der i sjokk og tårer, og hun sa at vi bare kunne dra nå.
Heldigvis ble vi godt mottatt av legen og sykepleierne på gynekologisk avdeling på sykehuset etterpå. Så det har hjulpet litt selv om det ikke gir oss babyen tilbake og vi allikevel måtte gjennom et medisinsk abort. Men det første sjokket og det å bli møtt som vi ble av den jordmora som tok ultralyden har satt sine spor hos oss begge. Jeg har hatt endel mareritt om det, og selv om jeg har lyst på et barn til, er jeg nå litt redd for å bli gravid igjen og tenker med skrekk på å skulle på ultralyd på sykehuset igjen.
Det er ikke greit at jordmor møtte dere på den måten. Det bør dere si fra om, men skjønner godt om du ikke orker.

Har du råd til en privat ultralyd når du blir gravid igjen? Da kan du dra på det før sykehustimen, f.eks. private tilbydere er avhengige av kunder, og hvis du gjør litt research, finner du nok noen med omsorgsgenet i orden. Dessverre blir omsorgsjobber rutine for noen, og de glemmer at selv om abort er "normalt" for dem, statistisk sett, så oppleves det ofte ikke som normalt for den enkelte forelder. Det kan være en livskrise og en stor sorg.

Jeg hadde mange ultralyder i siste sv.skap, og opplevde heldigvis bare snille folk, så jeg håper den jordmora du møtte, var et unntak.

Glad for at denne tråden gir håp. Du har gått med smerter og kvalme i lsng tid, og då viser det seg å ikke gå veien. Det må være en ekstra sten på byrden. Jeg håper du blir raskt gravid igjen(hvis du vil), og at du da blir møtt med den omsorgen og omtanken du fortjener.
 
Det er ikke greit at jordmor møtte dere på den måten. Det bør dere si fra om, men skjønner godt om du ikke orker.

Har du råd til en privat ultralyd når du blir gravid igjen? Da kan du dra på det før sykehustimen, f.eks. private tilbydere er avhengige av kunder, og hvis du gjør litt research, finner du nok noen med omsorgsgenet i orden. Dessverre blir omsorgsjobber rutine for noen, og de glemmer at selv om abort er "normalt" for dem, statistisk sett, så oppleves det ofte ikke som normalt for den enkelte forelder. Det kan være en livskrise og en stor sorg.

Jeg hadde mange ultralyder i siste sv.skap, og opplevde heldigvis bare snille folk, så jeg håper den jordmora du møtte, var et unntak.

Glad for at denne tråden gir håp. Du har gått med smerter og kvalme i lsng tid, og då viser det seg å ikke gå veien. Det må være en ekstra sten på byrden. Jeg håper du blir raskt gravid igjen(hvis du vil), og at du da blir møtt med den omsorgen og omtanken du fortjener.
Takk:):Heartred

Vi har alt blitt enige om at vi skal ta ultralyd privat i neste svangerskap, hvis vi lykkes, vi har råd til det.

Vi får heldigvis god oppfølging nå, både fra sykehuset, jordmor i kommunen og fastlegen. Vi har fått beskjed om at vi får så mye oppfølgingen vi ønsker hvis vi lykkes med å bli gravide igjen. Vi har til og med fått tilbud om at jordmor i kommunen kan følge oss opp mens vi prøver, hvis vi ønsker det. Så vi skal prøve igjen, men vi må bli ferdig med kontrollene og oppfølgingen på sykehuset først.
Vi har heldigvis også blitt lova å aldri måtte gå til akkurat den jordmora på sykehuset igjen, vi er vist ikke de eneste som har opplevd henne som sur og ubehagelig.
 
Takk:):Heartred

Vi har alt blitt enige om at vi skal ta ultralyd privat i neste svangerskap, hvis vi lykkes, vi har råd til det.

Vi får heldigvis god oppfølging nå, både fra sykehuset, jordmor i kommunen og fastlegen. Vi har fått beskjed om at vi får så mye oppfølgingen vi ønsker hvis vi lykkes med å bli gravide igjen. Vi har til og med fått tilbud om at jordmor i kommunen kan følge oss opp mens vi prøver, hvis vi ønsker det. Så vi skal prøve igjen, men vi må bli ferdig med kontrollene og oppfølgingen på sykehuset først.
Vi har heldigvis også blitt lova å aldri måtte gå til akkurat den jordmora på sykehuset igjen, vi er vist ikke de eneste som har opplevd henne som sur og ubehagelig.
Det var utrolig fint å lese at dere blir ivaretatt og betrygget på denne måten. Ønsker dere lykke til. :Heartred
 
Takk, så godt å høre:)
Gratulerer med baby, kos deg og nyt tiden med babyen :D:Heartred
Vi har heldigvis en 2-åring hjemme, så det hjelper litt på sorgen og vi vet at det kan gå bra. Jeg har lyst å prøve igjen med en gang og bli gravid, men er samtidig litt redd for å bli gravid igjen nå. Så det er veldig godt å høre at det har gått bra med andre i neste graviditet.
Tusen takk! :) Herlig med full fyr og flamme hjemme da, blir man litt distrahert i det minste! Vi tok en liten time out i 3 mnd for å nyte sommeren. Fokuserte på oss selv og ikke minst stresset ned, fordøyde sjokket og fikk smålig kontroll på syklusen igjen. Til våre store overraskelse satt han på første forsøk, så har stor tro på at siden vi ikke stresset eller trodde det skulle skje, så skjedde det :)
Jeg var selvsagt livredd denne gang da vår MA ble oppdaget på toul, så slappet ikke av før jeg kjente spark hver eneste dag. Så helt normalt å føle det som du gjør, men jeg håper du tørr å prøve på nytt! :Heartred
 
Kvinne 33 år. Ingen barn.

Senabort for 4 uker siden i uke 14. Livet gir ikke mening og jeg er trist og nedstemt hver eneste dag. Venter på syklus fortsatt. Har noen historier om når de ble gravide etter senabort?

Blitt gravid tre ganger ved første forsøk, to tidligere frivillige aborter. Tredje graviditet var ønsket, som endte i senabort. Legene mener dette er positivt, for det kan tyde på at vi vil bli gravide raskt igjen.
 
Kvinne 33 år. Ingen barn.

Senabort for 4 uker siden i uke 14. Livet gir ikke mening og jeg er trist og nedstemt hver eneste dag. Venter på syklus fortsatt. Har noen historier om når de ble gravide etter senabort?

Blitt gravid tre ganger ved første forsøk, to tidligere frivillige aborter. Tredje graviditet var ønsket, som endte i senabort. Legene mener dette er positivt, for det kan tyde på at vi vil bli gravide raskt igjen.
Så utrolig leit å høre at dere mistet babyen deres. :(

Vi mistet i februar og ble gravid igjen i juli. Krysser alt jeg har for at du blir gravid igjen snart. :Heartpink
 
Back
Topp