Drømmen om en til i familien♡ MA i uke 9+5

Uff, så vonde tanker å gå med :Heartred det skal vel litt til at embryoet har blitt påvirket av sykdommen?

Og jeg som har en mifegynetablett jeg ikke får brukt. Går kanskje ikke å gi den videre?

Aner ikke hva som har skjedd? Den kan ha vært syk? Kromosomfeil? Noe har iallefall gått galt :confused: Jooh, skulle gjerne gjort det, men trenger alle tablettene. Så må uansett på sykehuset på fredag! NÅ vil jeg bare bli ferdig og få det overstått❤️ Gleder meg til å bli kvitt kvalmen, og føle meg mer som meg selv igjen uten all hCG'en i kroppen. Tidligere har hCG'en blitt hurtig borte, men aldri mistet så sent før, så.

Hvordan går det med deg? Blør du fortsatt mye?❤️ For en uverdig behandling du har fått av A-hus, jeg er så sjokkert og lei meg på dine vegne- er så tragisk underbemannet atte:sorry: Påvirker jo hele driften og alt går på et minimum og kritisk slit på de ansatte. Og dessverre går det ut over oss, pasientene:Heartred:smiley-angry017
 
Så trist at du må gjennom dette :Heartred
Ville bare si at med min som ble født i 22 hadde jeg covid 2 ganger, og hun var helt frisk!

Har fått barn før, der jeg har vært syk med covid-19 også. Bare meg som tenker høyt og ønsker en forklaring; noe jeg aldri kommer til å få❤️
 
Uff, kjedelig å måtte gå gjennom det uansett...

Og ja, lettere uten lappen sentralt, ja. Buss og tog, og gangavstand.. Ikke noe å vurdere til senere, eller er det vanskelig å få til av diverse årsaker, kanskje..? Man blir jo dessverre veldig hemmet uten førerkortet, men det er jo heller ikke alle som kan få ordnet det heller av ulike årsaker..
Kan jo hende mer sentralt - på litt mindre områder og, ville hjulpet. Sentralt i Oslo, f.eks - mye tilgjengelig, men veldig dyrt å bo slik og litt for mye folk. Sentralt i en mindre by, derimot, er jo ikke like dyrt og heller ikke like folksomt og så mye rare greier.
Men å flytte fra der man bor er ikke så gøy heller... ><

Ja, det er ganske tøft både psykisk og fysisk med alle tegnene på graviditet og kvalme og føle seg dårlig, til absolutt ingen nytte.

Har PTSD, så skvetter av det minste og føles derfor ikke trygt jeg kjører❤️ Kan svette av vannsprut i frontruta, eller is som detter ned fra trærne på bilen og etc. Vil ikke utsette andre mennesker for fare. Ønsker ikke å bo i oslo by, men mer sentralt på et større tettsted. Hadde løst mye av logistikken vi sliter med nå, men er samtidig det vi "ofrer" for å bo her på bygda. Har greit og stort hus+ stor garasje med treningsrom og tvstue til de som har lyst, stor tomt og helt rå utsikt over Mjøsa. Så stortrives sånn sett❤️
 
Last edited:
Håper det ordner seg snart og at du og familien kan heller kose dere med jul og desember:santa eg har faktisk blad igjennom dagboken din for å finne jule bilder hos deg for det var noke så koselig med dem. Blei liksom så glad av det:rendeer:Heartred

Nåårh, takk for det, snille du❤️ Vet jeg nok skal komme gjennom detta her, på et vis. Må bare aborten unnagjort. Få hormoner ut av kroppen, føle meg sol meg selv igjen og bli kvitt denna drittkvalmen❤️

Vi koser oss masse i julen, er en så fantastisk og magisk tid:greet008 Det er julepyntet og alt ble tent den 1.november- skal få lagt ut bilder her, så snart jeg har ork til det❤️ Er så glad for at det kan glede noen av dere:santa
 
Er innom og følger med på oppdateringer og sender deg en stor klem :Heartbigred

Takk for omtanken og støtten❤️ Skal nok oppdatere når skjer noe. Håper og tror jeg får tatt mifegyne på fredag. Da skal det strupe progesteronet, og morkaken mister effekt, så begynner blødning. Var iallefall det som skjedde sist.
 
Takk for omtanken og støtten❤️ Skal nok oppdatere når skjer noe. Håper og tror jeg får tatt mifegyne på fredag. Da skal det strupe progesteronet, og morkaken mister effekt, så begynner blødning. Var iallefall det som skjedde sist.
Ja det blir både vondt og godt å få det overstått, å gå sånn i limbo er ikke bra, blir liksom litt bedre når man kommet seg videre til ny EL og ny prøving, selv om det er fryktelig trist er det og godt å komme seg videre :Heartred
 
Ja, det er ganske tøft både psykisk og fysisk med alle tegnene på graviditet og kvalme og føle seg dårlig, til absolutt ingen nytte.

Har PTSD, så skvetter av det minste og føles derfor ikke trygt jeg kjører❤️ Kan svette av vannsprut i frontruta, eller is som detter ned fra trærne på bilen og etc. Vil ikke utsette andre mennesker for fare. Ønsker ikke å bo i oslo by, men mer sentralt på et større tettsted. Hadde løst mye av logistikken vi sliter med nå, men er samtidig det vi "ofrer" for å bo her på bygda. Har greit og stort hus+ stor garasje med treningsrom og tvstue til de som har lyst, stor tomt og helt rå utsikt over Mjøsa. Så stortrives sånn sett❤️
Føler på det samme med kjøring. Har ikkje lappen og følte meg ikkje komfortabel med å kjøre. Har alltid bodd på landet og er oppvokst på gård. Har også alltid hatt 1km å gå til busstoppet og lite tilgjengelig med bus så det blir veldig slitsomt men eg liker å bu landlig og ha eit koselig hus og stor hage. Men skulle gjerne budd nært nok tettområdet til å klare meg sjølv litt meir:hilarious:
 
Ja det blir både vondt og godt å få det overstått, å gå sånn i limbo er ikke bra, blir liksom litt bedre når man kommet seg videre til ny EL og ny prøving, selv om det er fryktelig trist er det og godt å komme seg videre :Heartred

Yup, ser veldig fram til å få aborten overstått, må lissom bare gjennom det, for å komme på andre siden. La kroppen resonnere/reflektere over det som har skjedd; også komme seg videre❤️
 
Føler på det samme med kjøring. Har ikkje lappen og følte meg ikkje komfortabel med å kjøre. Har alltid bodd på landet og er oppvokst på gård. Har også alltid hatt 1km å gå til busstoppet og lite tilgjengelig med bus så det blir veldig slitsomt men eg liker å bu landlig og ha eit koselig hus og stor hage. Men skulle gjerne budd nært nok tettområdet til å klare meg sjølv litt meir:hilarious:

Ja, og når en føler det slikt, så er det like greit å la være❤️ Ja, altså, vi har busstopp rett bortafor huset, men hjelper jo lite når bussen går morgen og kveld, 2 ganger om dagen:p Jeg og skulle gjerne bodd litt mere sentralt for selvstendigheten og logistikken sin skyld:hilarious:
 
Ja, det er ganske tøft både psykisk og fysisk med alle tegnene på graviditet og kvalme og føle seg dårlig, til absolutt ingen nytte.

Har PTSD, så skvetter av det minste og føles derfor ikke trygt jeg kjører❤️ Kan svette av vannsprut i frontruta, eller is som detter ned fra trærne på bilen og etc. Vil ikke utsette andre mennesker for fare. Ønsker ikke å bo i oslo by, men mer sentralt på et større tettsted. Hadde løst mye av logistikken vi sliter med nå, men er samtidig det vi "ofrer" for å bo her på bygda. Har greit og stort hus+ stor garasje med treningsrom og tvstue til de som har lyst, stor tomt og helt rå utsikt over Mjøsa. Så stortrives sånn sett❤️

Forstår jeg absolutt godt...!!

Og ja, jeg tenkte meg kanskje at det var det som gjorde det litt vanskelig for deg. Noe som er veldig forståelig. (Ikke for det, jeg skvetter til jeg og av sånne ting; tror jeg de fleste gjør; men neppe i samme grad, sikkert. Jeg skvetter jo til, men reagerer jo ikke voldsomt, liksom).

Ja, skjønner. Dessverre får man jo ikke i pose og sekk.. Sjeldent man finner drømmehuset til en grei penge som også er sentralt liksom. Spesielt ikke om man slenger med utsikt og ro i samme slengen. Noe må ofres, og da må man jo vurdere hvilke ting som er viktigst. Men utrolig kjedelig når man blir låst til en plass uansett... Selv om det er til dels selvvalgt, så er det jo en kjedelig utfordring sånn.
 
Ja, og når en føler det slikt, så er det like greit å la være❤️ Ja, altså, vi har busstopp rett bortafor huset, men hjelper jo lite når bussen går morgen og kveld, 2 ganger om dagen:p Jeg og skulle gjerne bodd litt mere sentralt for selvstendigheten og logistikken sin skyld:hilarious:
Var ein trøst at det ikkje bare er meg som har det slikt. Spesielt når du har mange barn, men det hjalp veldig også for meg som også ønsker mange barn :hilarious: :angelic: men dette er jo dumt å si men eg har alltid følt meg så mislykket av å ikkje kunne kjøre og ihvertfall når folk kommenterer på det som at alle skal kunne det.
 
Men bare i går så skulle eg gå litt tidligere fra skolen i byen og ta ein tidligere direkte buss hjem siden jente var sjuk og mannen måtte på jobb på kvelden. Men så kom ikkje bussen akkurat den dagen eg trengte den. Så då ente eg opp å grine på busstoppet fordi eg måtte no vente med eit sjukt barn i 3 timer på neste buss.
 
Aner ikke hva som har skjedd? Den kan ha vært syk? Kromosomfeil? Noe har iallefall gått galt :confused: Jooh, skulle gjerne gjort det, men trenger alle tablettene. Så må uansett på sykehuset på fredag! NÅ vil jeg bare bli ferdig og få det overstått❤️ Gleder meg til å bli kvitt kvalmen, og føle meg mer som meg selv igjen uten all hCG'en i kroppen. Tidligere har hCG'en blitt hurtig borte, men aldri mistet så sent før, så.

Hvordan går det med deg? Blør du fortsatt mye?❤️ For en uverdig behandling du har fått av A-hus, jeg er så sjokkert og lei meg på dine vegne- er så tragisk underbemannet atte:sorry: Påvirker jo hele driften og alt går på et minimum og kritisk slit på de ansatte. Og dessverre går det ut over oss, pasientene:Heartred:smiley-angry017
Ja, det å ikke vite er tøft. Jeg er også redd det er noe kromosomfeil og at det kan skje igjen. Derfor vi vil ta utredningen, kan jo være sperm kvaliteten som påvirker og. Føles så tomt ut å ikke bare fortsette med prøvingen, det gjorde det lettere sist. Skjønner godt at du bare vil bli ferdig og slippe symptomene. Legen på sykehuset sa at det er vanlig at morkaken fortsetter å produsere hcg. Han sa også at hjertet ofte slutter å slå som kroppens respons på at dannelsen av de store organene går feil. Fint

Blødningen stoppet nesten opp i går, men har økt på igjen i dag. Det går veldig opp og ned, litt dårligere dag psykisk i dag. Skulle så gjerne hatt en sjekk for å se om foster og morkake er ute. Må ta paralgin forte og ibux fortsatt. Prøver å finne noe å glede meg til. Ingen ledig valp eller svar på planlagt kull. Håper formen er bra nok til hundemesse i helgen, så jeg kan få snakket med noen oppdrettere
 
Ja, det å ikke vite er tøft. Jeg er også redd det er noe kromosomfeil og at det kan skje igjen. Derfor vi vil ta utredningen, kan jo være sperm kvaliteten som påvirker og. Føles så tomt ut å ikke bare fortsette med prøvingen, det gjorde det lettere sist. Skjønner godt at du bare vil bli ferdig og slippe symptomene. Legen på sykehuset sa at det er vanlig at morkaken fortsetter å produsere hcg. Han sa også at hjertet ofte slutter å slå som kroppens respons på at dannelsen av de store organene går feil. Fint

Blødningen stoppet nesten opp i går, men har økt på igjen i dag. Det går veldig opp og ned, litt dårligere dag psykisk i dag. Skulle så gjerne hatt en sjekk for å se om foster og morkake er ute. Må ta paralgin forte og ibux fortsatt. Prøver å finne noe å glede meg til. Ingen ledig valp eller svar på planlagt kull. Håper formen er bra nok til hundemesse i helgen, så jeg kan få snakket med noen oppdrettere

Er jo ett eller annet som er gått galt, og leste man har større sjans for at det skjer igjen om man har hatt en spontanabort fra før:sorry: men altså, when life gives you lemons, you make lemonade❤️ Må bare stå i det, selvom det selvsagt er tøft. En har jo ikke så mange valg heller? Og vil man ha bebis, ja, da må en fortsette å prøve. Noen vil kanskje vente noen mnd, men andre bare vil inn i gamet igjen❤️

Synes det er lurt å ta en sånn par-undersøkelse- så får en svar:) Og får noe håndfast å forholde seg til❤️

Vi fikk brått tilbud om valp i torsdags, samme dag jeg fant ut av MA'n, så takket ned. Passer bedre med valp om et års tid for oss. Vi skal ha langhåret dverg/kanin Dachs❤️ Dere søker chi chi's( Chihuahua)?

Kjenner at jeg har mye hCG fortsatt, og sist var den på 67.000. Finner ut ståa imorgen, ser sikkert helt likt ut, for kjenner ingen mensenkramper eller noe vondt. Bare redd livmorenhulen har vokst igjen, for det hadde den sist også- kroppen tror jo jeg er gravid og lille lever.. æsj, altså. Nå vil jeg bare bli ferdig. Ser fram til å bli ferdig med aborten nå❤️


Kommer det mye koagler? Mye rennende blod? Jeg er vant med å blø kraftig hver mens med mye koagler. Og ved siste abort så var det også et blodbad, så vet hva som venter meg. Men fikk renset alt ut, satser på det samme denne gangen. Lei meg for å høre du har så vondt. Har gjerne selv rier til mensensmerter, så har paralgin forte liggende.
 
Er jo ett eller annet som er gått galt, og leste man har større sjans for at det skjer igjen om man har hatt en spontanabort fra før:sorry: men altså, when life gives you lemons, you make lemonade❤️ Må bare stå i det, selvom det selvsagt er tøft. En har jo ikke så mange valg heller? Og vil man ha bebis, ja, da må en fortsette å prøve. Noen vil kanskje vente noen mnd, men andre bare vil inn i gamet igjen❤️

Synes det er lurt å ta en sånn par-undersøkelse- så får en svar:) Og får noe håndfast å forholde seg til❤️

Vi fikk brått tilbud om valp i torsdags, samme dag jeg fant ut av MA'n, så takket ned. Passer bedre med valp om et års tid for oss. Vi skal ha langhåret dverg/kanin Dachs❤️ Dere søker chi chi's( Chihuahua)?

Kjenner at jeg har mye hCG fortsatt, og sist var den på 67.000. Finner ut ståa imorgen, ser sikkert helt likt ut, for kjenner ingen mensenkramper eller noe vondt. Bare redd livmorenhulen har vokst igjen, for det hadde den sist også- kroppen tror jo jeg er gravid og lille lever.. æsj, altså. Nå vil jeg bare bli ferdig. Ser fram til å bli ferdig med aborten nå❤️


Kommer det mye koagler? Mye rennende blod? Jeg er vant med å blø kraftig hver mens med mye koagler. Og ved siste abort så var det også et blodbad, så vet hva som venter meg. Men fikk renset alt ut, satser på det samme denne gangen. Lei meg for å høre du har så vondt. Har gjerne selv rier til mensensmerter, så har paralgin forte liggende.
Ja, det er noe med det. Kjenner ønsket om større familie er så stort og redd for å bli bitter hvis det ikke blir sånn. Tenker dere å prøve i første syklus? Må jo være noen gullegg blandt de dårlige.

Kan jo være undersøkelsen kan trigge noe. Fikk veldig vondt da han undersøkte livmorhalsen og div og så startet det kort tid etterpå. Lov å håpe at det kan skje hos deg og. Livmorhalsen var høy, fast og lukket. Håper sånn at det starter snart for deg, er så dritt følelse å gå og vente. Kvalmen har ikke roet seg noe særlig her, men mindre ømme pupper

Ja, langhåret Chihuahua tispe vi ønsker. Ser det er hannhund valper ledige, men blir dumt når vi har tispe fra før
 
Aner ikke hva som har skjedd? Den kan ha vært syk? Kromosomfeil? Noe har iallefall gått galt :confused: Jooh, skulle gjerne gjort det, men trenger alle tablettene. Så må uansett på sykehuset på fredag! NÅ vil jeg bare bli ferdig og få det overstått❤️ Gleder meg til å bli kvitt kvalmen, og føle meg mer som meg selv igjen uten all hCG'en i kroppen. Tidligere har hCG'en blitt hurtig borte, men aldri mistet så sent før, så.

Hvordan går det med deg? Blør du fortsatt mye?❤️ For en uverdig behandling du har fått av A-hus, jeg er så sjokkert og lei meg på dine vegne- er så tragisk underbemannet atte:sorry: Påvirker jo hele driften og alt går på et minimum og kritisk slit på de ansatte. Og dessverre går det ut over oss, pasientene:Heartred:smiley-angry017
Akkurat i det tidsrommet skal matkilden endre seg i magen. Min var jo 8+5 og klarte ikke den overgangen. Fikk konstantert at myomet var den skyldige pga morkaken var festet mot myomet, og myomet har annerledes blodforsyning. Kanskje du var kjempe uheldig med plasseringen av morkaken du også? At den havnet akkurat i noe arrvev fra keisersnitt? Tenker i så fall at den sannsynligvis ikke vil feste seg akkurat samme plassen neste gang og at det er et veldig veldig uheldig engangstilfelle :(

Blødde ikke egentlig så mye selv. Det la seg sånne propper/koagler som blokkerte. De kom ut på dag 2 og dag 4 etter abort sammen med masse blod. Utenom de to doturene der samt natten med abort så byttet jeg bare bind pga jeg ikke liker å gå med bind for lenge. De fylte seg ikke en gang opp. Men fikk veldig ubehag i magen igjen rett før de proppene holdt på å slippe, så merket godt når de kom.
 
Ja, det er noe med det. Kjenner ønsket om større familie er så stort og redd for å bli bitter hvis det ikke blir sånn. Tenker dere å prøve i første syklus? Må jo være noen gullegg blandt de dårlige.

Kan jo være undersøkelsen kan trigge noe. Fikk veldig vondt da han undersøkte livmorhalsen og div og så startet det kort tid etterpå. Lov å håpe at det kan skje hos deg og. Livmorhalsen var høy, fast og lukket. Håper sånn at det starter snart for deg, er så dritt følelse å gå og vente. Kvalmen har ikke roet seg noe særlig her, men mindre ømme pupper

Ja, langhåret Chihuahua tispe vi ønsker. Ser det er hannhund valper ledige, men blir dumt når vi har tispe fra før

Jeg føler meg bare så forvirret om dagen. Vet ikke helt hva jeg vil lengere!?:angelic: Føler lissom tiden går litt fra meg nå, dessverre. Blir 41 år i mars. Så vet ikke helt. Kjenner det begynner å demre litt for meg at jeg tross alt ikke er 25 år lengere:smiley-ashamed004 Hadde egentlig tenkt å kjøre på med prøvingen og ikke vente, men!

Tror ikke det skjer en døyt uansett, har nå gått i 6 dager og ikke skjedd noe som helt til nå. Har jo ikke hatt blødninger heller, så. Ja, nå vil jeg lissom bare igang med aborten og få det overstått. Føler meg klar❤️

Synes gjerne det er guttevalper ledige, verre med hunhunder❤️
 
Jeg føler meg bare så forvirret om dagen. Vet ikke helt hva jeg vil lengere!?:angelic: Føler lissom tiden går litt fra meg nå, dessverre. Blir 41 år i mars. Så vet ikke helt. Kjenner det begynner å demre litt for meg at jeg tross alt ikke er 25 år lengere:smiley-ashamed004 Hadde egentlig tenkt å kjøre på med prøvingen og ikke vente, men!

Tror ikke det skjer en døyt uansett, har nå gått i 6 dager og ikke skjedd noe som helt til nå. Har jo ikke hatt blødninger heller, så. Ja, nå vil jeg lissom bare igang med aborten og få det overstått. Føler meg klar❤️

Synes gjerne det er guttevalper ledige, verre med hunhunder❤️
Ja, er nettopp det som stresser meg og, blir 41 i februar. Føler det snart ikke er tid igjen.

Var det i morgen du skulle til gynekologen?
 
Akkurat i det tidsrommet skal matkilden endre seg i magen. Min var jo 8+5 og klarte ikke den overgangen. Fikk konstantert at myomet var den skyldige pga morkaken var festet mot myomet, og myomet har annerledes blodforsyning. Kanskje du var kjempe uheldig med plasseringen av morkaken du også? At den havnet akkurat i noe arrvev fra keisersnitt? Tenker i så fall at den sannsynligvis ikke vil feste seg akkurat samme plassen neste gang og at det er et veldig veldig uheldig engangstilfelle :(

Blødde ikke egentlig så mye selv. Det la seg sånne propper/koagler som blokkerte. De kom ut på dag 2 og dag 4 etter abort sammen med masse blod. Utenom de to doturene der samt natten med abort så byttet jeg bare bind pga jeg ikke liker å gå med bind for lenge. De fylte seg ikke en gang opp. Men fikk veldig ubehag i magen igjen rett før de proppene holdt på å slippe, så merket godt når de kom.

Kan godt hende, men gynekologen nevnte ikke noe om at det var festet feil plass? Uansett får en aldri vite. Leste at det gjerne kan være en tilfeldig genfeil som oppstår, men som ikke er arvelig, så det skjer ikke igjen❤️ Jeg blør voldsomt til vanlig ved mens med store koagler og mye rennende blod( såpass at jeg har jernmangelanemi) så nå at ferritin lå på 15 igjen når jeg tok blodprøver.. må stå fast på 100mg jern daglig, ellers får jeg jernmangelanemi.. så ikke redd for blødningen og har tatt abort før, så vet heldigvis hva jeg går til. Og har paralgin forte mot mensensmerter, så har det liggende i skapet. Er heller det psykiske. Slitsomt når jeg går med er dødt embryo inni meg og har alle gravidsymtomer som kvalme osv❤️ Gleder meg til å bli ferdig nå❤️ Takk for at du deler din erfaring med med, søta❤️
 
Back
Topp